Hva skjer dersom krisen rammer norske banker?

De siste ukene har bankkollapser i USA og Sveits preget nyhetsbildet. I USA valgte myndighetene å garantere for alle kundeinnskudd i Silicon Valley Bank, men aksjonærene og enkelte långivere satt igjen med tap. Credit Suisse fikk et nødlån fra sentralbanken i Sveits, men blir nå overtatt av UBS. I den forbindelse har den sveitsiske tilsynsmyndigheten besluttet at såkalte fondsobligasjoner skal nedskrives i sin helhet, mens aksjeeierne i Credit Suisse får noen aksjer i UBS. Kunne det samme skjedd i en kriserammet norsk bank?

Bail-in innebærer at både ansvarlig lån, fondsobligasjoner og annen ordinær gjeld nedskrives og konverteres til egenkapital

Hilde L. Høksnes. Foto: Sebastian S. Bjerkvik

Etter den internasjonale bankkrisen i 2008 vedtok EU et krisehåndteringsdirektiv med formål å unngå at staten må redde bankene med skattebetalernes penger. Direktivet, som også er gjennomført i Norge, skal legge til rette for at banker kan krisehåndteres uten at den finansielle stabiliteten trues. Viktige hensyn er at kritiske funksjoner, som for eksempel betalingsformidling og tilgang til innskudd, kan videreføres, og at tap bæres av eiere og kreditorer.

Dersom en bank blir kriserammet, for eksempel fordi den ikke er i stand til å betale gjeld eller andre forpliktelser eller verdien av eiendelene er lavere enn verdien av forpliktelsene, kan banken settes under krisehåndtering eller offentlig administrasjon. Større banker vil normalt bli krisehåndtert av hensyn til allmenne interesser, mens mindre banker blir avviklet under offentlig administrasjon.

Les også

UBS' redning av Credit Suisse: Kan ende med at begge aksjene drukner

I en krisehåndtering kan ett eller flere av følgende krisetiltak iverksettes:

• Overdragelse av virksomhet til en annen bank.
• Overdragelse av virksomhet til et broforetak, som skal være helt eller delvis eid av staten for blant annet å opprettholde viktige funksjoner i banken.
• Overdragelse av eiendeler og forpliktelser til et forvaltningsforetak, som er helt eller delvis eid av staten for å forvalte eiendelene med sikte på best mulig resultat ved senere salg eller avvikling.
• Intern oppkapitalisering, også kalt «bail-in».

Bail-in innebærer at både ansvarlig lån, fondsobligasjoner og annen ordinær gjeld nedskrives og konverteres til egenkapital. Bail-in kan benyttes for to formål. Det ene kan være å oppkapitalisere banken for å kunne videreføre virksomheten. Det andre formålet kan være å legge til rette for bruk av de andre krisetiltakene, for eksempel overdragelse av virksomheten til en annen bank eller til et broforetak. Nedskrivningen kan da redusere gjelden som overtas av banken eller broforetaket eller dette kan oppkapitaliseres ved at gjelden konverteres til egenkapital.

Reglene fastsetter en såkalt prioritetsrekkefølge for dekning av krav og nedskrivning ved krisehåndtering og avvikling ved offentlig administrasjon. Eiere av aksjer i banken må ta tap før alle andre kreditorer, også før eiere av utstedte fondsobligasjoner. Innskudd er krav med best prioritet og skal dekkes først. I Norge er også innskudd opp til 2 millioner kroner garantert av Bankenes sikringsfond.

Reglene åpner også for bruk av statlige tiltak for å unngå vesentlige forstyrrelser i finanssystemet, men det forutsetter blant annet at både eiere og kreditorer har bidratt til å dekke tap og oppkapitalisere banken. Med en klar prioritetsrekkefølge og fastsatte krisetiltak til disposisjon, skal det ikke være mulig å velte størstedelen av tapene over på en gruppe av kreditorene, uten at aksjeeierne samtidig er med på å dekke tap.

Hilde L. Høksnes

Partner i Advokatfirmaet Selmer