<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Europa er smittet

Finansgiganter som Deutsche Bank, Societe Generale og UBS fikk fredag kursfall på 5-10 prosent, og risikoen i kredittmarkedet stiger raskt.

    Publisert 24. mars 2023 kl. 16.17
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 396 ord
    I DÅRLIG FORM: En firedel av Deutsche Banks børsverdi har forduftet på mindre enn en måned. Foto: Bloomberg

    I 2007 hevdet myndighetene og analytikerne at de gryende problemene i USAs banksektor utelukkende dreide seg om så kalte «subprime»-lån, de mest risikable boliglånene. Banksystemet generelt var angivelig i toppform. Dette viste seg raskt å være en altfor sanguin tolkning av situasjonen, og det endte med en brutal og verdensomspennende finanskrise.

    Nå gjentar historien seg. Sillicon Valley Banks kollaps skyldtes «slett bankhåndverk», sies det. Og Credit Suisse var «dårlig drevet». «Tvangssalget» av den sveitsiske banken til rivalen UBS viste imidlertid at aksjonærene og til og med kreditorer i problematiske banker svært hurtig kan miste alt eller nesten alt. Det skaper ikke tillit i markedet, og det var bare et tidsspørsmål før også andre skakkjørte banker ville bli knust.

    Fredag ettermiddag var det tegn på en slik utvikling i Europa, der blant andre Deutsche Bank, Societe Generale, BNP Paribas og Standard Chartered fikk kursfall på 5-10 prosent. Selv UBS, som ifølge enkelte analytikere gjorde et røverkjøp med Credit Suisse, stupte 5 prosent. Bankens aksjekurs er nå lavere enn før transaksjonen ble offentliggjort.

    I USA har Federal Reserves eiendeler i de seneste to ukene økt med 400 milliarder dollar, hovedsakelig fordi banker låner direkte fra sentralbanken. Dette er en urovekkende trend, ettersom Fed skal fungere som «en siste utvei» for banker som trenger finansiering. Normalt, når bankene har høy tillit seg i mellom, låner de til og fra hverandre. Mange banker som i praksis er insolvente benytter seg nå av Feds nye kriseordningen, som lar dem låne 100 prosent av pålydende mot statsobligasjoner som kanskje bare er verdt 60-70 prosent.

    Likviditetsproblemer kan i seg selv skape kredittproblemer, idet långivere har mindre penger å rutte med og blir forsiktigere med å gi og refinansiere lån. I både det amerikanske og europeiske markedet har rentepåslaget på risikabel gjeld følgelig økt kraftig i den seneste tiden. I vår del av verden er det i snitt opp med 0,9 prosentpoeng på 15 dager, mens økningen i USA er 1,0 prosentpoeng. For B-ratede obligasjoner er tallet enda høyere, 1,2 prosentpoeng.

    Sentralbankene og myndighetene har for fått med seg alt dette, og at vi kommer til å få stadig større «redningsaksjoner» og pengeinnsprøytninger er åpenbart. I tillegg er investorene blitt uvanlig pessimistiske, noe som kan bety at det snart kan være på tide å laste opp med aksjer. Den seneste spørreundersøkelsen fra amerikanske AAII viser at 48,9 prosent nå venter børsfall, mens det historiske snittet bare er 31 prosent.