Goldman Sachs har gått med på å betale 215 millioner dollar for å forlike et årelangt gruppesøksmål som hevdet systematisk underbetaling av kvinner, skriver internasjonale medier som Bloomberg og Reuters – og viser til en felles pressemelding fra banken og saksøkernes advokater.
215 millioner dollar tilsvarer over 2,2 milliarder kroner på dagens kurser.
Saksøkerne er tidligere Goldman-ansatte som også hevdet at kvinners prestasjoner ble snakket ned for å hemme muligheter for opprykk.
– Styrker likestillingen
Forliket dekker ifølge meldingen rundt 2.800 kvinnelige medarbeidere og direktører som har vært ansatt i investeringsbank-, forvaltnings- og verdipapirdivisjonene. Som en del av forliket vil Goldman Sachs over en 3-årsperiode også hyre inn uavhengige eksperter for ytterligere å analysere tilbakemeldinger til ansatte og lønnsforskjeller mellom kjønnene.
«Etter over et tiår med omfattende prosedyre, har begge parter blitt enige om å løse denne saken. Vi vil fortsette å fokusere på våre ansatte, klienter og virksomheter», sier Goldmans globale HR-sjef Jacqueline Arthur i en kommentar.
En av saksøkernes advokater, Kelly Dermody i Lieff Cabraser Heimann & Bernstein, mener forliket «gir betydelige, sikre erstatninger og styrker likestillingen i Goldman.»
Ble saksøkt i 2010
Bloomberg, som tidligere har omtalt selve forliket, anslår at rundt en tredjedel av den oppgitte summen vil gå til å dekke advokathonorarer.
Med forliket avverger Goldman Sachs rettssaken som skulle ha startet i New York i juni, en rettssak som ville ha blitt et sjeldent offentlig forum for vitnemål om ulikheter i finansbransjen – hvor fem av de seks største bankene bare har hatt mannlige konsernsjefer.
Initiativtakeren til Goldman-søksmålet var ifølge nyhetsbyrået Cristina Chen-Oster, som ble ansatt i 1997 og meglet konvertible obligasjoner. I juli 2005 klaget hun banken inn for den amerikanske Equal Employment Opportunity Commission, før hun saksøkte i 2010.
Boom Boom Room
Anklagene om kjønnsdiskriminering på Wall Street er ikke noe nytt. Tvistene har vært mange og går flere tiår tilbake i tid – men bankene har holdt dem borte fra søkelyset med voldgift, taushetsbelagte avtaler og forlik.
I 1997 forliket eksempelvis Smith Barney i det såkalte «Boom Boom Room»-søksmålet ved å betale over 100 millioner dollar til en gruppe kvinnelige ansatte som hevdet at avdelingsledere hadde bedt dem om å ta av seg på overkroppen for å «underholde» klienter.
Samme selskap måtte for øvrig betale ytterligere 33 millioner dollar i 2008 i et forlik med mer enn 2.500 kvinnelige meglere som hevdet seg snytt for likelønn, tilgang til nye konti, opprykk og videreutdanning.
