Fredagens gladnyhet var at politikerne var nær en avtale for å heve USAs gjeldstak. I bytte mot sin støtte får republikanerne løfter om at myndighetenes pengebruk blir noe mer disiplinert i 2024 enn det demokratene hadde ønsket. Dessuten blir skatteetaten tildeling på 80 milliarder dollar redusert.
Nye inflasjonstall fra USA var mindre oppløftende. En prisindeks basert på forbrukernes faktiske kjøp (PCE), ekskludert matvarer og drivstoff, steg med 0,4 prosent fra mars til april, mens en økning på 0,3 prosent var ventet. Også den årlige kjerneinflasjonen på 4,7 prosent oversteg økonomenes snittestimat med 0,1 prosentpoeng. Nivået tilsvarte det høyeste siden november.
Annen amerikansk statistikk viste at bestillinger av varige varer økte med 1,0 prosent fra mars til april, mens det her var spådd et like stort fall. En «kjerne»-versjon, som ekskluderer transportrelaterte produkter, sank imidlertid med 0,2 prosent, dobbelt så mye som konsensusestimatet.
Høy inflasjon og grei økonomisk vekst motiverer vanligvis til pengepolitiske innstramninger, og dette var fredag ettermiddag reflektert i prisene på rentederivater. Markedet regner det nå som 63 prosent sannsynlig at USAs styringsrente ved utgangen av september er minst 5,25 prosent, et kvart prosentpoeng mer enn i dag. Dette er opp fra 13 og 3 prosent for henholdsvis en uke og en måned siden.
Mange aksjer gjorde det uansett bra. Fredag ettermiddag hadde Gaps aksjekurs steget 12 prosent, etter at den amerikanske kleskjeden publiserte sitt regnskap for tremånedersperioden frem til 29. april. Omsetningen krympet 6 prosent på et år, og bunnlinjen var rød, men bruttomarginen ble bedre enn analytikerne hadde sett for seg. Færre avslag og billigere frakt var forklaringen.
Amerikanske regionale bankaksjer er mindre i fokus enn for noen uker siden, men sektoren sliter fremdeles. Selv etter en kraftig rekyl, er blant andre Comerica, PNC, PacWest og Western Alliance ned med 5-40 prosent på en måned.
