Av Christian Lie, sjefstrateg Formue
Under følger en oppsummering av mine inntrykk etter noen dager med presentasjoner og diskusjoner i den britiske hovedstaden.
Hva kan man lære?
Etter noen år i bransjen har man vært på mange konferanser, presentasjoner og møter med noen av de største investeringsbankene og forvaltningshusene i verden. Kjennetegnet er gjerne omfattende organisasjoner med enorme ressurser. De har imponerende CV-er med akademisk og praktisk erfaring, betydelig forvaltningskapital, samt en nærmest uendelig mengde analyser og anbefalinger.
Min erfaring er likevel at markedssynene kan avvike betydelig mellom aktørene. Som jeg har skrevet mye om de siste årene er det ingen som klarer å spå fremtiden med god kontinuitet. Dessuten, om noen klarer å spå et korrekt økonomisk utfall, vet de likevel ikke hvordan finansmarkedene vil reagere.
Dette siste poenget ble interessant nok fremhevet av en aksjefondsforvalter hos Fidelity, som brukte lite tid på økonomiske analyser, rett og slett fordi man aldri kunne vite hvordan investorene ville reagere på det makroøkonomiske utfallet. Han likte bedre å finne frem til gode selskaper som kunne levere og overleve gjennom både gode og dårlige tider i økonomien.
Hva koker det ned til?
Selv de flinkeste analytikere og strategene i verden er opptatt av de samme spørsmålene som oss. Er vi på vei mot resesjon eller ei, skal Fed gjøre livet lettere for næringsliv og husholdninger ved å kutte renten snart, eller vil inflasjonen bidra til å holde renten høy over lenger tid? Også de er opptatt av hvordan langsiktige trender knyttet til demografi og produktivitet vil påvirke verdensøkonomiens fremtidige vekstpotensial.
Kunstig intelligens sto høyt på agendaen, og selv om det var liten tvil om at dette etter hvert vil påvirke alle kriker og kroker av næringsliv og offentlig sektor, hadde de få svar på hva AI egentlig vil bety for verdenssamfunnet.
Ekspertene hos Morgan Stanley virket heldigvis overbevist om at AI kombinert med investeringer knyttet til teknologi, energitransisjon og klimateknologi vil løfte produktivitet og dermed de økonomiske vekstmulighetene. En interessant uttalelse var at utviklingen går i et så rivende tempo at vi om et år trolig har «glemt» ChatGPT.
Alle aktørene var skeptiske til makroutviklingen i 2023 og 2024, spesielt hvis inflasjonen ikke faller nok og renten holdes høy. Ingen spådde dyp resesjon, men mer en moderat oppbremsing.
Utsikter for investeringer
Miljøene vi møtte er alle pengeforvaltere. Dermed vil man aldri høre at utsiktene for avkastning er håpløse, noe de sant nok aldri er. Det er likevel vrient å være uenig i at kursfallene og renteoppgangen gjennom 2022 har bidratt til å gjøre både aksjer og obligasjoner mer attraktive enn ved inngangen til 2022. Det fremsto som en felles oppfatning at renteplasseringer er mer attraktive enn aksjer.
Innenfor alternative investeringer som private equity ble det påpekt at investorene har blitt mer forsiktige med ytterligere investeringer. En årsak var at aksjer og obligasjoner falt mer i verdi enn de alternative i 2022, noe som førte til at investorenes porteføljer fikk en forholdsmessig høy andel alternativer relativt til tradisjonelle investeringer.
Fordi investeringer som PE og eiendom er mindre likvide, er det vanskelig å rebalansere på kort sikt. Redusert etterspørsel kan gi lavere konkurranse, rimeligere verdsettelse og økte avkastningsmuligheter. Alle private equity-ekspertene i en paneldebatt ønsket å være mulighetsorienterte framfor overdrevent forsiktige. Økende kapitalkostnader for selskapene vil likevel gi større forskjeller mellom forvaltere innen alternative investeringer de neste årene.
Defensiv kortsiktig markedstilnærming et fellestrekk
De fleste aktørene vi møtte hadde mindre penger i aksjer enn normalt, med andre ord undervekt i aksjer. Årsaken var skepsis til utsiktene for omsetning, fortjenestemarginer og lønnsomhet, ikke minst sammenlignet med det som er konsensus forventning blant aksjeanalytikere.
Morgan Stanley sin defensive markedsholdning var blant annet begrunnet med at markedene i øyeblikket priser inn positive utfall på tre problemstillinger, nemlig gjeldstaket i USA, at inflasjonen skal falle videre og at Fed skal kutte renten i høst. De var mer usikre enn markedet spesielt med hensyn til inflasjon og renter.
De pekte på at USA i tillegg kan oppleve en «trippel-innstramming» i markedslikviditeten, ved at Fed igjen skal slanke balansen etter bankuroen, at «banksikringsfondet» må selge verdipapirer de kjøpte fra banker i mars og at hvis gjeldstaket faktisk heves, så vil staten gå ut i markedet å ta opp nye lån. Dette vil føre til at penger som nå befinner seg i økonomien og/eller i finansmarkedene, flyttes inn i statskassen.
Økte avkastningsmuligheter på sikt?
En av de mest interessante diskusjonene var med teamet som utarbeider langsiktige avkastningsprognoser i J.P. Morgan. Deres årlige rapport heter «Long Term Capital Market Assumptions» og byr på prognoser for avkastning i ulike investeringsformer de neste 10-15 årene. De hadde tro på at sentralbankene ville lykkes i sin kamp mot inflasjonen, og at utsiktene for både avkastning og risikospredning i en tradisjonell portefølje bestående av aksjer og renter var bedre enn på lenge.
Avkastningsprognosene økte fra 2022 til 2023 i hovedsak fordi prisingen av aksjer falt og renteavkastningen i obligasjoner steg. De har allerede begynt prosessen med 2024-rapporten som forventes å komme til høsten.
Morgan Stanley hadde derimot en forventning om at inflasjonen ville holde seg høy og at obligasjoner vil kunne utfordres på nytt. De oppfordret investorer til å søke andre kilder til avkastning og risikospredning via alternative investeringer. En nederlandsk investeringsdirektør i et panel pekte på at trøbbelet i banksektoren nå bidrar til at avkastningsmulighetene innen private credit (unoterte lån) var «ekstremt gode».
Hva om Fed ikke kutter renten likevel?
Fondskjempen Fidelity var tydelige i sitt syn på den amerikanske sentralbanken snart vil kutte i styringsrenten. Sjefstrategen pekte på at Fed hadde mistet tilliten til økonomiske indikatorer og var mer opptatt av å se på inflasjonstall og data fra arbeidsmarkedene. Begge disse er «forsinkede indikatorer», dvs. at tallene reflekterer det som har allerede har skjedd, ikke hva som er i ferd med å skje. Han mente derfor at når Fed observerer at ledighetsraten stiger, vil det reflektere en allerede pågående svekkelse i arbeidsmarkedet som må møtes med rentekutt.
Flere av analytikerne hos Morgan Stanley hadde motsatt syn, og ventet at styringsrenten vil holdes høy inn i 2024. Fidelity var i redd for hva som kunne bli konsekvensene av et slik scenario, ettersom bedrifter og husholdninger i større grad vil tvinges til å refinansiere sine lån i 2024. Skjer dette til fortsatt høye renter løftes også risikoen for resesjon.
Hva sitter jeg igjen med?
Annet enn at London er en fantastisk spennende by for de med litt historie- og arkitekturinteresse, er det faglige inntrykket at de økonomiske utsiktene vil fortsette å være utfordrende, noe som kan føre til urolige markedsforhold. Det er likevel ingenting som tyder på at investorer bør trekke inn årene.
Selv om det kan bli mer krevende å finne gode investeringsmuligheter, er en bred portefølje med ulike byggeklosser det viktigste verktøyet for å begrense risiko og underbygge verdiutvikling. Glem heller ikke at obligasjoner gir en høy rente fordi inflasjonen er høy. God langsiktig (real)avkastning som kompenserer for prisvekst vil fortsatt forutsette investeringer også i andre typer investeringer.
