Forsvarsrelaterte aksjer har gjort det bra siden Russlands president Vladimir Putin gikk inn i Ukraina i fjor, men mandag fikk de seg en knekk.
Lockheed Martin, Northrop Grumman, Raytheon Technologies og General Dynamics falt alle 1-2 prosent i USA. Utslagene var større i Europa, hvor italienske Leonardo, svenske Saab og tyske Rheinmetall endte ned 4-5 prosent. Franske Dassault Aviation og Thales falt henholdsvis 3,6 og 2,6 prosent, mens BAE Systems – Europas største forsvarsselskap – falt over 2 prosent. Her hjemme falt Kongsberg Gruppen nesten 3 prosent.
Tirsdag formiddag var de samme aksjene omtrent uendret.
Tviler på et trendbrudd
Analytikere antyder overfor Financial Times at mandagens kursfall handlet om gevinstsikring og en tro hos investorer på at politisk uro i Russland kan hemme Putins regime og forkorte Ukraina-krigen.
Leiesoldat-gruppen Wagners væpnede konvoi mot Moskva utløste i helgen frykt for borgerkrigslignende tilstander i Russland. Med opprørerne mindre enn 200 kilometer fra hovedstaden bekreftet Kreml lørdag kveld en avtale om å avbryte fremrykningen.
Samtidig tror verken analytikere og direktører i selskaper som leverer våpen og forsvarsutstyr at mandagens kursfall er starten på en lengre trend. Synet er at Ukraina-krigen permanent har endret vestlige regjeringers holdninger til sektoren og at de vil fortsette å øke sine forsvarsinvesteringer.
«Selv om det skulle bli våpenhvile i Ukraina i 2024-25, kan Russland fortsatt bli ansett som en militær trussel og Ukraina vil måtte gjenoppbygge sitt forsvar med hjelp fra Europa og USA. På samme måte som vi ikke ser at hendelsene de siste dagene endrer USAs forsvarsinvesteringer, tror vi heller ikke at de endrer europeiske investeringer», skriver Byron Callan i analyseselskapet Capital Alpha Partners ifølge avisen i et notat.
– Putin ikke på randen
I et intervju med CNBC mandag erkjente direktør Ian Bremmer i analyseselskapet Eurasia Group at helgens opprør viste svakhetstegn hos Putin på et nivå verden ikke har sett før.
– Men samtidig som Putin ble testet mer enn noensinne, fikk vi ikke se en eneste avhopper blant verken høytstående russiske militære, regjeringsmedlemmer eller oligarker. Så enhver som tror Putin nå står på randen av å måtte gi fra seg makten, må også anerkjenne at vi ikke er der nå, sa han.
Helgens opprør kom etter en eskalering av feiden mellom Wagner-gründer Jevgenij Prigozjin og Russlands militære ledelse de seneste ukene. Kreml ville ha alle private leiesoldat-grupper til å signere kontrakter med det russiske forsvarsdepartementet innen 1. juli, noe Prigozjin nektet.
Seniorforsker Tatjana Stanovaya hos Carnegie Russia Eurasia Center skrev i et Twitter-innlegg i helgen at Wagner-gruppens marsj mot Moskva «var et desperat forsøk på å redde virksomheten» og at Prigozjin ikke var ute etter å styrte regjeringen – noe hovedpersonen selv bekreftet mandag.
