<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Det tyske økonomiske lokomotivet sakker akterut

Konsekvensene av Ukraina-krigen har rammet Tyskland hardt. Tysk økonomi, som lenge var verdensledende, står i år i fare for å krympe.

    Publisert 21. sep. 2023 kl. 07.14
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 803 ord
    KRYMPER: Administrerende direktør Christian Kullmann i Evonik Industries AG er kritisk til tyske myndigheters håndtering av den økonomiske situasjonen. Han mener at Tyskland risikerer «avindustrialisering» som følge av høye energikostnader.  Foto: AP

    Tysklands økonomi var lenge en global suksesshistorie og et ideal i dette århundret. Landet oppnådde den ene økonomiske suksessen etter den andre: Tyskerne dominerte det globale markedet for avanserte produkter som luksusbiler og industrimaskiner, og solgte så mye til resten av verden at halve økonomien ble drevet på eksport.

    Det var rikelig med arbeidsplasser, og statens finanskasser vokste, mens andre europeiske land druknet i gjeld. Det ble skrevet bøker om hva andre land kunne lære av Tyskland.

    Slik er det ikke lenger. Industriproduksjonen i Tyskland falt i juli for tredje måned på rad. Tallene underbygger frykten for at Europas største økonomi er inne i en lengre nedgangstid.

    Tysklands industrisektor har de siste månedene møtt sterk motvind i form av høy inflasjon, økende energipriser og lavere etterspørsel.

    Det internasjonale pengefondet og EU anslår at Tyskland vil bli det eneste av de store landene med negativ vekst i 2023.

    Et stort sjokk

    Russlands invasjon av Ukraina og tapet av russisk billig naturgass har vært et stort sjokk og en katastrofe for den tyske energiintensive industrien, lenge ansett som Europas produksjonskraftverk.

    Det tyske forskningsinstituttet DIW beregnet i februar i år at krigen da hadde kostet tysk økonomi rundt 100 milliarder euro, eller rundt 2,5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

    Tyskland vil trolig måtte redusere kraftig eller til og med stenge ned industrikapasiteten hvis tilførselen av russisk gass stanser neste år.

    Den økonomiske oppbremsingen har utløst en bølge av kritikk for politikken som har vært ført – og debatt om hvordan man skal komme seg ut av uføret.

    Sjeføkonom Holger Schmieding i Berenberg Bank mener Tyskland ble for selvtilfreds under «det gylne tiåret» med økonomisk vekst i 2010–2020.

    – Oppfatningen av at Tysklands økonomi var så sterk kan også ha bidratt til de feilaktige beslutningene om å avslutte kjernekraft, forby fracking av naturgass og satse på store naturgassforsyninger fra Russland, sier Schmieding. Han mener at Tyskland i dag betaler prisen for denne feilaktige politikken.

    Fracking går ut på å pumpe vann, sand og kjemikalier ned i bakken under høyt trykk for å hente opp olje og gass fra skiferformasjoner i bakken.

    Risikerer «avindustrialisering»

    Christian Kullmann er administrerende direktør i Evonik Industries AG, som er det nest største kjemiselskapet i Tyskland og et av de største spesialkjemiselskapene i verden. Kullman mener at Tyskland risikerer «avindustrialisering» som følge av høye energikostnader og manglende politisk handling fra myndighetene. Han frykter at fabrikker og ekspertise vil søke seg ut av Tyskland.

    – Tapet av billig russisk naturgass førte til smertelige tap for forretningsmodellen til den tyske økonomien, sier Kullmann til nyhetsbyrået AP.

    – Vi befinner oss nå i en situasjon der vi er sterkt påvirket – og skadet – av eksterne faktorer, legger han til.

    Da Russland kuttet mesteparten av gassen til EU, førte det til en energikrise for unionens til sammen 27 nasjoner som hadde fått 40 prosent av gassleveransene fra Russland. I Tyskland ba regjeringen Evonik om å holde sitt kullkraftverk fra 1960-tallet i drift noen måneder lenger enn opprinnelig planlagt.

    Selskapet skal fase ut kullkraft og gå over til to gassfyrte generatorer som senere kan gå på hydrogen – som en del av planene om å bli karbonnøytrale innen 2030.

    Men prisen på gass er omtrent det dobbelte av hva den var i 2021, og det har fatale konsekvenser for landets store kraftkrevende industri.

    Kinesisk brems

    På toppen har Tyskland også fått merke at Kina, deres viktigste handelspartner, opplever en nedgang etter flere tiår med sterk økonomisk vekst.

    Konsekvensene av de endrede, ytre forholdene har avslørt sprekker i den tyske økonomiens grunnmur, som manglende investeringer i veier, jernbanenettet og høyhastighetsinternett på landsbygda.

    Andre problemer er at tyske bedrifter i dag har en alvorlig mangel på kvalifisert arbeidskraft – det er i underkant av to millioner ledige stillinger.

    Prosjekter som skal sørge for overgangen til ren energi, forsinkes dessuten av omfattende byråkrati og folkelig motstand mot anlegg i nærområdet.

    Tyske næringsdrivende ser nå med lange øyne mot USA, der president Joe Bidens administrasjon tilbyr selskaper som investerer i ren energi, store subsidier.

    – Vi ser at det utspiller seg en verdensomspennende konkurranse om fremtidens mest attraktive teknologier, altså de som er mest lønnsomme og som styrker veksten, påpeker Kullmann.

    Han viser til Evoniks beslutning om å bygge et produksjonsanlegg til 220 millioner dollar i byen Lafayette i USA.

    – En rask godkjenningsprosess og inntil 150 millioner dollar i amerikanske subsidier utgjorde den store forskjellen. Våre myndigheter viste liten interesse, legger han til.

    Det fører til frykt for at Tyskland nå blir hengende etter.

    Til tross for mange problemer mener Holger Schmieding likevel ikke at situasjonen er helsvart. Årsaken er at landet har lav arbeidsledighet og gode statsfinanser. Det gir Tyskland handlingsrom – men reduserer også presset for å gjøre endringer, legger Schmieding til.

    Han mener det viktigste grepet ville være å få slutt på usikkerheten rundt prisen på energi gjennom pristak. Dette for å hjelpe både store og mindre selskaper. Han understreker at det også er viktig at regjeringen gir klare politiske signaler for framtiden slik at selskapene får god forutsigbarhet.

    NTB