Styrtrike eiere. Rekordbeløp i overgangsvinduet. Skyhøye TV-rettigheter. Vanvittige spillerlønninger. Stigende billettpriser. Pengegaloppen fortsetter uforminsket i den internasjonale fotballen. Kan dette også gi seg utslag i spennende aksjeinvesteringer i fotballklubber?
Litt bakgrunn: Det er omkring 20 børsnoterte fotballklubber i Europa. Flest børsnoterte klubber finner man i Danmark (5) og Tyrkia (4). I Storbritannia er Manchester United og Celtic børsnotert mens Roma, Lazio og Juventus er notert i Italia. Ingen norske klubber er børsnotert.
Det er omkring 20 børsnoterte fotballklubber i Europa.
Ifølge analysen Deloitte Football Money League 2023 fikk de 20 største klubbene i Europa en samlet omsetning på 9,2 milliarder euro i 20/21-sesongen, en fremgang på 13 prosent fra året før. 15 prosent av omsetningen var knyttet til kampdager (billetter og salg på stadion), 44 prosent fra TV-rettigheter og 41 prosent fra andre kommersielle aktiviteter. Kjøp og salg av spillere er ikke medregnet.
Spillerlønningene løper løpsk
Dessverre er en god vekst i inntektene ikke nok til at fotballklubber kan skape overskudd. Spillerlønninger spiser mer og mer av inntektene. Ser man på regnskapet til Manchester United for 2022, utgjør personalkostnader 66 prosent av omsetningen. Lønningene gikk opp 19 prosent fra året før, grunnet innkjøp av høyt betalte spillere.
Man kan absolutt finne fotballaksjer som gjør det bra i perioder, men det er langt imellom høydepunktene
Det var også engangskostnader på hele 24,9 millioner pund knyttet til sluttpakker til trenerstab og spillere. Samlet gikk Manchester United med 87,4 millioner pund i underskudd. Andre klubber har betydelig høyere andel av lønninger i prosent av omsetningen enn United.
Man kan absolutt finne fotballaksjer som gjør det bra i perioder, men det er langt imellom høydepunktene. I nabolandet Danmark har AGF fra Århus på fem år gitt en samlet avkastning på 147 prosent, nesten det dobbelte av C25-indeksen (de 25 mest omsatte, børsnoterte aksjene) i København. FC København er i gruppespillet i Champions League. I år har aksjekursen (selskapet bak heter Parken Sport & Entertainment) steget med nesten 70 prosent. Aksjekursen til skotske Celtic, som også er i gruppespillet, har steget nesten 20 prosent i år. Stang inn og gode overskudd på kjøp og salg av spillere er avgjørende for klubbene i det europeiske mellomsjiktet.
Danske Brøndby, som var den andre fotballaksjen i Europa som ble børsnotert, viser til gjengjeld en avkastning på minus 48 prosent på fem år og AAB fra Ålborg har falt med 62 prosent. Felles for de to klubbene har vært relativt skuffende sportslige resultater kombinert med manglende dyktighet på overgangsmarkedet.
I Nederland har Ajax, som sportslig ikke har gjort det bra i det siste, falt med nesten 20 prosent på fem år. Italienske Juventus har tapt 63 prosent av verdien i samme periode og Manchester United 24 prosent.
Fotballaksjene har en annerledes risikoprofil enn «vanlige» aksjer.
Risiko og avkastning
Selv om fotball er big business, så lever fotballaksjene sitt eget liv. Mange investerer med hjertet, og ikke med vanlig finansiell kløkt. Investeringsselskapet Robeco har laget en spennende analyse av 26 utvalgte fotballaksjer i Europa. Her konkluderer de at fotballaksjene har en annerledes risikoprofil enn «vanlige» aksjer. Med høy volatilitet viser aksjene i analysen kraftige svingninger. Til gjengjeld er beta lav, hvilket betyr at aksjene ikke beveger seg med markedet ellers.
Når det gjelder samlet avkastning, er analysen klar. Fotballaksjene gir langt lavere gjennomsnittlig årlig avkastning enn MSCI Europe, som er indeksen det sammenlignes med. Kun i ni av 27 år gjør fotballaksjene det bedre, og de returnerer 6 prosent lavere årlig avkastning over hele denne perioden.
TV-avtaler under press?
Fotball er for mange spektakulær underholdning, ikke minst på TV. Klubbene, spesielt i Premier League, har fått enorme inntekter fra TV-avtaler. Spørsmålet er om TV-selskapene kan betale like mye fremover.
Viaplays kollaps skyldtes i stor grad manglende abonnenter til de dyre TV-pakkene hvor fotballkampene vises. Grensen er nådd for hva fotballfolket kan eller vil betale. Kanskje blir også produktet dårligere, nå som mange fotballstjerner er forsvunnet til Saudi Arabia og USA. Inntjeningsevnen til klubbene kan derfor være truet, og det har ikke vært vilje blant de store klubbene til å moderere spillerlønningene. Det er derfor ikke utsikt til snarlig forbedret inntjeningsevne i klubbene.
Aksjer, i en ulønnsom industri, som avhenger av stang inn eller store spillersalg er ikke min greie. Statistikken viser også at pengene er bedre plassert andre steder. Populariteten og fascinasjonen til tross.
