Ikke la deg lure av fondene dine

Renteplasseringer har gått fra «not» i 2022 til «hot» i 2023. Et høyt rentenivå og forventninger om at rentene kan forbli høye har løftet utsiktene til avkastning. Obligasjonsfond kan likevel være noen lumske dyr som kan vippe deg av pinnen. Med litt enkel mekanisk forståelse for hva som påvirker avkastningen og ved å bestemme deg for hva slags type investor du ønsker å være, blir du godt rustet.

Hvorfor kan obligasjonsfond være lumske?

Obligasjoner er lån som omsettes på børsene. En handel forutsetter at en kjøper og en selger blir enige om hvilken kurs obligasjonen skal omsettes på. Eksempelvis kan vi se for oss en obligasjon med en løpetid på fire år og en fast årlig rente på fire prosent. Da obligasjonen ble utstedt skjedde dette til kurs/pris 100. Når obligasjonen forfaller og lånet skal betales tilbake skal også det skje til kurs 100. Det er underveis ting kan gå i ulike retninger, og som kan forstyrre en ellers god investeringsplan.

For det kan skje ting i økonomien, med inflasjonen eller med signalene fra sentralbankene, som påvirker både rentenivået i dag og hvor det forventes å gå frem i tid.

Hvis renten eller forventet fremtidig rentenivå skulle stige utover dagens fire prosent, da vil obligasjonen som gir fire prosent rente i fire år, bli relativt sett mindre attraktiv, ikke sant? Faller renteforventningene under fire prosent, vil obligasjonen bli mer attraktiv. Altså vil stigende renteforventninger føre til at obligasjonskursen faller, og omvendt.

At obligasjonskursene kan svinge fra dag til dag avhengig av finansmarkedenes spekulasjoner om fremtidig rentenivå, har ved flere anledninger vippet mange investorer ut av godstolen. Årsaken er selvsagt at rentefond forventes å være trygt, og man er kanskje ikke forberedt på periodevis negativ avkastning. Det finnes heldigvis en trøst som er helt i hundre!

Kursfall vil normalt være midlertidige

Hvis man har kjøpt vår kjære eksempel-obligasjon med fire prosent rente i fire år, og ser kursen falle, har man to valg. Obligasjonen kan selges i skuffelsens affekt, men det vil føre til at du faktisk realiserer tapet. En mye bedre løsning er at du har is i magen og venter til obligasjonen forfaller. Ettersom dette skjer til kurs hundre, vil du ha innkassert de fire prosentene i avkastning per år. I etterpåklokskapens lys vil du være svært fornøyd dersom rentenivået ble lavere gjennom perioden. Du vil kanskje være sånn passe happy hvis rentenivået gradvis ble høyere, men veldig trist blir du nok ikke.

Selv om obligasjonsfondene inneholder et stort antall individuelle obligasjonslån, er mekanikken den samme. Hvis markedsrentene stiger, vil fondene kunne falle i kurs en periode. Men, fordi fondene har obligasjoner som hele tiden forfaller (til kurs 100), vil inntekten fondene får fra disse obligasjonene benyttes til å kjøpe nye obligasjoner, som da har det «nye» høyere rentenivået. Dette løfter gradvis renteavkastningen i fondene og det midlertidige kursfallet hentes raskere tilbake. I perioder der markedsrentene faller, som vi har sett den siste uken, blir effekten motsatt med tilhørende midlertidig kursoppgang, men med lavere renteavkastning på obligasjonene som etter hvert kjøpes inn i fondene.

Om man ikke skulle ende opp med den opprinnelige renteavkastningen til slutt, vil det kunne skyldes at man som nevnt kastet kortene underveis, eller at flere utstedere enn forventet ikke betalte tilbake lånene sine ved forfall. Sannsynligheten for at mislighold kan redusere avkastningen er større i høyrentefond (high yield) enn i obligasjonsfond med høy kredittkvalitet (investment grade). Mens globale høyrenteobligasjoner hadde en misligholdsrate på ti prosent under finanskrisen, var den 1,7 prosent i 2021 og har steget opp mot 3-4 prosent i september. For obligasjoner med høy kredittkvalitet var misligholdsraten mindre enn en prosent selv under finanskrisen. Misligholdsraten blant utstedere med høy kredittkvalitet globalt var faktisk null prosent i 14 av de 22 årene mellom 2001 til og med 2022.

Dagens høye rentenivå i obligasjonsfond gir mye bedre beskyttelse mot negative kurseffekter, enn da rentenivået var lavt. Terskelen for å oppleve negativ avkastning over lenger perioder er betydelig redusert sammenlignet med om man investerte i slike fond eksempelvis i 2021.

Er du en taktisk eller strategisk investor i obligasjonsfond?

Mange investorer øker investeringene i obligasjoner dersom de tror markedsrentene vil falle, ettersom dette kan gi kursgevinster. Jo lenger løpetid på obligasjonene, desto større følsomhet for endringer i markedsrentene. Aktører som spekulerer i renteutviklingen, kan kalles taktiske investorer.

Er man derimot mer langsiktig, og ønsker å investere i obligasjonsfond med hensikt å dra nytte av dagens rentenivå, kan man sitte rolig til obligasjonene (i fondene) forfaller. Uavhengig kursendringer underveis, vil man få den renteavkastningen som var da man investerte gitt forutsetningene nevnt over. Er man innstilt på å sitte til forfall, er man en mer strategisk investor.

Ja, men bankrenten er også høy nå

Det er sant, men hvis inflasjonen avtar og sentralbankene senker rentene, vil bankrenten også falle. Banksparing vil derfor ofte gi lav eller negativ realavkastning. I obligasjonsfond med høy kredittkvalitet kan man derimot «låse inn» dagens rentenivå i 4-6 år med begrenset risiko. Avtar inflasjonen, vil realavkastningen stige. Å vente til bankrenten faller før man bytter til obligasjonsfond vil fungere dårlig. Årsaken er at markedsrentene som påvirker obligasjonsavkastningen normalt faller i god tid før bankrenten. Dermed vil et slik bytte føre til at renteavkastningen i obligasjonsfondene også blir lavere enn før bankrenten falt.

Litt mer mekanikk og et par spesifiseringer

De fleste obligasjonsfond med høy kredittkvalitet inneholder en stor andel selskapsobligasjoner.

Avkastningen i fondene bestemmes i hovedsak av fire ting.

• Den løpende renteavkastningen, som er summen av markedsrenten pluss risikopåslaget.
• Kursutviklingen underveis påvirkes av endringer i markedsrentene. Obligasjoner med fast rente i løpetiden vil ha høyest følsomhet for endringer, mens obligasjoner med flytende rente påvirkes lite. Fallende markedsrenter gir kursoppgang og omvendt.
• Kursutviklingen påvirkes av endringer i risikopåslagene, som på godt norsk er investorenes forventninger til gjeldsbetjeningsevnen til selskapene som har utstedt obligasjonene. Fallende risikopåslag gir kursgevinster og omvendt.
• Obligasjonsfond har en forvaltningskostnad som må trekkes fra den løpende renteavkastningen, men normalt oppgis renteavkastning etter kostnader.