Som tidligere kritiker av Oslo Børs og Finanstilsynets passivitet, står det klart for meg at de nok en gang ser ut til å ha tatt tidlig juleferie når det gjelder å beskytte minoritetsaksjonærers rettigheter. Seneste eksempel er Solstad Offshore-saken, hvor det ser ut til at de regulatoriske myndighetene nok en gang har abdisert sitt ansvar, og latt majoritetsaksjonærer diktere vilkårene.
Min tidligere kritikk, spesielt i forbindelse med Höegh LNG-saken, avspeiler et mønster som vi igjen ser i Solstad Offshore-saken. Tidligere har jeg påpekt hvordan majoritetsaksjonærer, med en urovekkende regelmessighet, overkjører rettighetene til minoritetsaksjonærer, uten at det ser ut til at våre såkalte «vaktbikkjer» – Oslo Børs og Finanstilsynet – griper inn. Dette gjentagende mønsteret av passivitet undergraver tilliten til vårt finansmarked og stiller spørsmål ved effektiviteten av de eksisterende reguleringene for å beskytte minoritetsaksjonærer.
Denne gangen er det Christen Sveaas som har tatt på seg rollen som den lille manns forsvarer i kampen mot majoritetsaksjonærenes dominans. Hans innsats i Solstad Offshore-saken er et lysende eksempel på hvor viktig det er å ha sterke stemmer som kan utfordre etablerte maktstrukturer. Det er på høy tid at andre minoritetsaksjonærer følger hans eksempel, står sammen og aktivt bruker sine stemmer på generalforsamlinger for å beskytte sine interesser.
I lys av den nylige utviklingen, blir det klart at minoritetsaksjonærer ikke lenger kan være passive tilskuere. Vi må påvirke og delta aktivt i finansmarkedet. Det er essensielt at vi står samlet og utøver våre stemmerettigheter, enten direkte eller gjennom fullmakter til betrodde representanter som Sveaas. Dette vil ikke bare styrke vår posisjon, men også sende et kraftig signal til både selskapsledelser og regulatorer om at tiden for endring er her.
Pål Vaage Martinsen
Hobbyinvestor og minoritetsaksjonær i Solstad Offshore
