<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Overreagerte børsmarkedet på lakseskatten?

Teorien om et velfungerende eller effisient marked bygger på at prisene straks endres i takt med ny informasjon og innsikt. Men gjør de alltid det, spør associate professor ved NHH, Finn Kinserdal. 

    Publisert 16. jan. 2024 kl. 17.56
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 605 ord
    Finn Kinserdal, NHH NHH

    Gjestekommentar: Finn Kinserdal, associate professor, NHH

    Når markedet er såkalt velfungerende, kan det være naturlig å ta utgangspunkt i børskurs ved verdsettelse av et selskap. Et marked er velfungerende eller såkalt effisient hvis all tilgjengelig informasjon er innebygd i prisene (Fama 1970). Teorien sier imidlertid ikke at prisen er riktig, men at man ikke systematisk kan tjene penger på å analysere tilgjengelig informasjon. Videre bygger teorien om et velfungerende eller effisient marked på at prisene straks endres i takt med ny informasjon og innsikt. Men gjør de alltid det?

    Regjeringen annonserte lakseskatten 28. september 2022. Dette var en overraskende nyhet og kan sees på som et informasjonssjokk. Lakseaksjene falt med i gjennomsnitt 23 prosent den 28. september, og 29 prosent i løpet av en uke. Oslo Børs samlet (OSEBX; gul kurve i figuren) og lakse(forward-)prisene hadde i samme periode en nokså flat utvikling. Dette tyder på at aksjefallet skyldtes informasjonen om lakseskatten.

    Tilsvarte børsfallet nåverdi av forventet lakseskatt?

    De fire lakseaksjene falt i verdi med rundt 64 milliarder kroner i løpet av siste uke i september. Mine beregninger (understøttet av flere master- og bacheloroppgaver) viser at forventet, realistisk nåverdi av lakseskatten – dersom den ble vedtatt slik utkastet tilsa – ville være på cirka 50 milliarder kroner for de fire lakseselskapene. (Beløpet er høyere enn det som tilsvarer departementets anslag, og lavere enn for eksempel Mowis anslag). Men dette må jo oppfattes som et verst tenkelig scenario, da reaksjonene fra de aller fleste hold var massive og negative. Som vi alle vet endte jo lakseskatten opp med vesentlig lavere satser enn opprinnelig foreslått, 25 mot opprinnelig 40 prosent. I tillegg viser det seg at det er en rekke tilpasninger de store selskapene kan gjøre for å redusere lakseskatteeffekten. En rasjonell investor ville derfor regne inn vesentlig lavere effekt enn 50 milliarder av lakseskatten. Markedene overreagerte derfor trolig, noe som også vises av at aksjekursene nærmest sklir oppover igjen når markedet har fått summet seg og regnet litt nøyere.

    En annen indikasjon på at aksjemarkedet overreagerte, er at Bakkafrost-aksjen også falt betydelig denne dagen, med rundt 18 prosent. Dette til tross for at Bakkafrost ikke har lakseproduksjon i Norge, men på Færøyene, og følgelig ikke blir rammet av den nye lakseskatten! Ut fra den positive kursutviklingen den påfølgende perioden ser man tydelig at aksjemarkedet etter hvert tar inn over seg at Bakkafrost ikke kommer til å bli berørt.

    Unike bevegelser? 

    Alt tyder på at markedet overreagerte da lakseskatten ble annonsert. Er dette unikt? Det er en omfattende empirisk forskning rundt temaet. Et funn er at hvor stort og hvor lenge sjokket varer avhenger av kompleksitet eller usikkerhet knyttet til informasjonen (Daniel et al. [1998] og Bahcivan et al. [2023] er eksempler). Lakseskatten var utvilsomt komplisert, og endelig utfall usikkert. Det er en rekke studier rundt såkalte bobler og etterfølgende børskrakk: Chorida et al. (2008), Fabozzi et al. (2023), Folkinshteyn et al. (2015) analyserte alle flere krakk, herunder dotcom-krakket og finanskrisen. Alle fant at markedet overreagerte negativt ved slike krakk. Hong et al. (2021) og Navratil et al. (2021) fant at det amerikanske aksjemarkedet overreagerte da coronaepidemien brøt ut.

    Litteraturen har mange forklaringer på hvorfor markedet overreagerer. Mange av disse kommer fra den såkalte behavioral finance-litteraturen. Tversky og Kahneman (1974) beskriver flere ulike biaser eller skjevheter som investorer kan ha og dermed påføre markedet irrasjonell prising. Én er at folk har en tendens til å overreagere relativt til en rasjonell reaksjon fordi man ser bort fra tidligere sannsynlighetsvurderinger, men vektlegger de nære observasjonene for mye.

    Grafikk: NHH