<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Lånekassen doblet renteinntektene i fjor

I 2023 hadde Lånekassen renteinntekter på 9,1 milliarder kroner, opp fra 4,3 milliarder i 2022.

    Publisert 23. jan. 2024 kl. 08.24
    Lesetid: 1 minutt
    Artikkellengde er 234 ord
    Adm. direktør i Lånekassen, Kjetil Moen. Foto: NTB

    Dermed har renteinntektene mer enn doblet seg, viser tall E24 har fått fra Lånekassen. Disse milliardene går tilbake til statskassen.

    Samtidig øker antallet purringer, og flere får lånet sitt sagt opp og overført til Statens innkrevingssentral, meldte Lånekassen i desember. De aller fleste har flytende rente på studielånet sitt – av 792.000 som betaler tilbake, er det kun 15.400 som har fast rente.

    Den flytende renten er nå på 4,77 prosent, og fra 1. mai vil den stige til 5,03 prosent. Ikke siden juni 2009 har renten vært høyere, da den var på 5,9 prosent.

    – Ved inngangen av 2023 så vi en betydelig økning i purringer, og vi har gjennom året vært opptatt av å få frem informasjon som kan hjelpe kunder med betalingsproblemer, sier kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke til E24.

    Inkasso-økning

    I fjor gikk 22.300 studielån til inkasso, mot 17.300 året før.

    – Andelen er fortsatt ganske lav og ligger omtrent på samme nivå som før coronapandemien. Vi vil fortsette å holde øye med utviklingen, men det ser altså litt bedre ut enn fryktet, sier Bjerke.

    I tillegg har 200.000 kunder valgt å benytte seg av muligheten til å utsette betalingen, noe man kan gjøre 36 ganger.

    Lånekassen fikk inn 103,7 millioner kroner i purregebyr i fjor, noe som er 24,9 millioner mer enn i 2022.

    Rentene i Lånekassen er markedsstyrte, og fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittet av de fem beste boliglånsrentene. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.