Nytt år, nye raterekorder
For 2024 forventer ABG Sundal Collier at etterspørselsveksten både for flytere og jackups fortsetter. Det gir i neste omgang rom for nye kursoppganger, mener meglerhusets rigganalytiker Stian Wibstad.

Gjestekommentar: Stian Wibstad, analytiker ABG Sundal Collier
2023 var nok et år med positiv utvikling for de fleste nøkkeltallene vi følger innenfor riggmarkedet. For flyterigger steg utnyttelsesgraden for markedsførte enheter – det vil si enheter riggselskapene aktivt byr inn i konkrete anbud – til 86 prosent, målt fra 2022. Ratene var i snitt opp 20 prosent, gjennomsnittlig kontraktslengde steg med 20 prosent til 300 dager pr. kontrakt, og tiden fra kontrakten ble gitt til riggen startet å jobbe, steg med 25 prosent, i snitt.
De to sistnevnte tallene er ofte viktige indikasjoner på hvordan oljeselskapene ser for seg at riggmarkedet blir – om det blir stramt, ønsker de å sikre riggene på lengre kontrakter og på kontrakter som starter lenger ut i fremtiden i “frykt” for at ratene vil stige mer. Det er hovedsakelig områdene rundt Brasil, Vest-Afrika og britisk sokkel som har drevet etterspørselsveksten for flytere, mens de andre regionene (inkludert Mexico-gulfen, som er den nest største målt opp mot antall flytere), hadde en flat utvikling.
For jackups var utnyttelsesgraden (igjen, markedsførte enheter) opp tre prosentpoeng til 93 prosent, ratene var opp rundt 19 prosent, mens kontraktslengden og tid til kontraktsstart (ekskludert Saudi-Arabia) var opp henholdsvis atten og fem prosent. Her er det Midtøsten og Saudi-Arabia som står for omtrent hele etterspørselsveksten, og her jobber det nå 171 jackups, mot i snitt 138 i 2022, og totalt 397 i verden.
India melder seg på
For 2024 forventer ABG Sundal Collier at etterspørselsveksten både for flytere og jackups fortsetter. For flytere tror vi at de samme regionene vil stå for mesteparten av veksten (Brasil og Vest-Afrika), men også noe økende aktivitet i Norge og på britisk sokkel, hvor det har vært veldig stille de siste årene. Dog er en stor andel av boreprogrammene som er planlagt for 2024 først ventet å starte i andre halvår, noe som – kombinert med at flere rigger ruller av kontrakt i starten av året – gjør at vi sannsynligvis for første gang i denne syklusen vil få en liten periode med fall i utnyttelsesgraden.
Dette har vært det store fokusområdet i det siste, og skapt noe usikkerhet i markedet. Likevel tror vi ikke på noe stort aktivitetsfall, men ser at utnyttelsesgraden for boreskip (igjen, målt ved markedsførte enheter) vil være godt opp på 90-tallet mot slutten av 2024. Vi er overbevist om at et lite fall i utnyttelsesgraden i første halvår i 2024 virker å være som følge av at oljeselskapene baker inn kortere jobber i lengre boreprogrammer som starter mot slutten av året – samt levering av noen nybygg bestilt under forrige syklus.
Videre forventer vi at ratene for de avanserte flyterenhetene vil fortsette å snitte på midt/høyere ende av 400.000 dollar-tallet, varierende basert på kontraktslengde, region, oppstart og spesifikasjonskrav. Vi tror kontraktsforlengelser i Golden Triangle (Den mexicanske gulf, Vest-Afrika og Sør-Amerika) vil ligge på den høye enden av 400.000-tallet og at vi vil se 500.000-tallet på enkelte slutninger, mens vi vil se rater rundt 400.000 dollar pr. dag for enkelte lengre kontrakter som krever flytting av rigger eller reaktivering. Det blir spennende å følge hvor man vil se slike reaktiveringer, da rigger i opplag til en viss grad legger et tak på hvor høyt ratene kan gå.
For jackups ligger de høyeste ratene på midten av 160.000 dollar-tallet. Men vi forventer at dette gradvis vil øke til over 170.000 dollar pr. dag drevet av vedvarende høy aktivitet i Midtøsten, og økende etterspørsel spesielt i India og Sørøst-Asia som vil dra utnyttelsesgraden (igjen, for markedsførte enheter) videre fra 93 prosent.
Verdsettelsesstøtte
Tross en oppgang på mellom 50 og 60 prosent for de fleste riggaksjene det siste året, så tror vi det er mer å gå på for alle de selskapene vi har analysedekning på. Noen riggselskaper sliter riktignok fortsatt med legacy-kontrakter (kontrakter inngått for en god stund siden, red.anm.), samtidig som de for inneværende år må igjennom en periode med unormalt høy kapitalbruk grunnet klassing. Så etter hvert som vi nærmer oss 2025 og 2026 der de fleste riggene ruller over på markedsrater og man da er ferdig med fasen med høye kapitalkostnader, tror vi på et sterkt løft i deres respektive inntjening og kontantstrøm. Disse perspektivene mener vi ikke reflekteres i nåværende verdsettelse, da de fleste boreskip handles til rundt 4,0–2,5x ’25-26e EBITDA, og en implisert verdi pr. boreskip på rundt 300 millioner dollar.