<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Den eneste gratis lunsjen i finans

Å ha alle pengene i et indeksfond eller aksjer generelt, betyr at du må være forberedt på å se kursene falle 40-60 prosent. Jo lenger tidshorisont, desto større sannsynlighet er det for at du vil oppleve store og skremmende kursfall.

    Publisert 10. feb. 2024 kl. 15.37
    Lesetid: 6 minutter
    Artikkellengde er 1416 ord
    SPRE RISIKOEN: Anbefaler sjefstrateg Christian Lie i Formue. Foto: Danske Bank

    Av Christian Lie, sjefstrateg i Formue

    Aksjemarkedet har vært en fantastisk pengemaskin over lange tidsperioder. Det har også vært korte og lengre perioder med negativ avkastning, og store forskjeller mellom ulike regioner og markeder. Å investere i et globalt indeksfond har vært et meget godt valg i mange år, og bør fortsatt inkluderes i porteføljen. Men er indeksfond egentlig den «one size fits all»-løsningen man kan få inntrykk av?

    Hva er en indeks?

    Indeksfond skal kopiere en markedsindeks. Markedsindekser er laget for å reflektere sammensetningen av et gitt finansielt marked. I aksjemarkedet er de mest kjente indeksene basert på markedsverdien av selskapene som er børsnotert i det respektive markedet. Dette prinsippet fører til at aksjene som har best kursutvikling over tid, etter hvert får størst påvirkning på avkastningen i indeksfondene. Jo mer penger som går inn i indeksfond, desto mer må kjøpes i de største selskapene relativt til de små. Dette kan drive gigantenes aksjekurser videre opp, uavhengig av om deres fremtidsutsikter bedres eller svekkes.

    Det finnes indekser for aksjer, renter, obligasjoner, råvarer og valuta. I tillegg finnes det indekser for investeringer som eiendom, private equity, infrastruktur og hedgefond. Det finnes et stort antall selskaper som lager indekser. Et av de mest kjente er Morgan Stanley Capital International, bedre kjent som MSCI. Dette selskapet har alene over 160.000 indekser. Mange globale aksjeindeksfond kopierer MSCI World All-Countries, som består av 2.920 børsnoterte selskaper globalt. Noen bruker MSCI World, som består av 1.480 selskaper i utviklede økonomier, altså uten emerging markets.

    Hvorfor er indeksfond bra?

    Avkastningen i en markedsindeks gjenspeiler den gjennomsnittlige avkastningen som oppnås i en bestemt periode av alle investorene i det markedet. Det sier seg selv at ikke alle investorer kan være bedre enn «markedet» samtidig. Den gjennomsnittlige investor vil oppnå indeksavkastningen minus kostnadene hun har for investeringene i perioden. Den samme matematikken gjelder for aktive aksjefond, og historisk har det vært veldig få av disse som kontinuerlig har skapt høyere avkastning enn indeksen. Dette skyldes ikke nødvendigvis dårlig håndverk, men i hovedsak at jobben aktive forvaltere gjør for å prøve å slå indeksen hvert år, er ressurskrevende. Et aktivt fond må slå indeksen så mye at det kompenserer for kundenes kostnader og gjenta dette år etter år. Et indeksfond kan i prinsippet styres av en datamaskin som bare trenger litt strøm og en god programmerer. Det billigste børsnoterte indeksfondet i USA har en årlig forvaltningskostnad på 0,03 prosent.

    Fordi det kan være store forskjeller mellom ulike markeder og regioner, er det beste for de fleste å kjøpe et bredt globalt indeksfond med så lave kostnader som mulig. Man kan da være rimelig sikker på at man får aksjemarkedets avkastning minus kostnader, og hverken særlig mer eller mindre.

    Er det noen mulige ulemper med aksjeindeksfond?

    Et globalt aksjeindeksfond som kopierer MSCI World All-Countries har i dag 2.920 aksjer. 64 prosent av aksjene er amerikanske, de ti største selskapene i indeksen er amerikanske og utgjør 19 prosent av indeksen. Nest største land i indeksen er Japan med 5,5 prosent. I det amerikanske aksjemarkedet utgjør de ti største selskapene nær 1/3 av indeksen, mens de syv største alene står for 28 prosent av markedsverdien og 22 prosent av inntjeningen.

    Personlig vet jeg ikke om Microsoft, Apple, Nvidia, Amazon, Meta, Alphabet eller Tesla vil beholde sin dominerende markedsposisjon de neste 5-10 årene. De prises som gruppe vesentlig lavere enn de hotteste aksjene under IT-boblen og har både høyere omsetnings- og inntjeningsvekst enn de 493 andre i indeksen. De har gjennomgående store ressurser, noen av de flinkeste menneskene og er godt posisjonert innenfor områder som eksempelvis kunstig intelligens. Skulle det likevel vise seg at flere av gigantene ikke leverer den veksten investorene forventer og priser inn, vil kursfall for selskaper som dette kunne tynge amerikanske og globale indekser uforholdsmessig mye.

    Bidrar indeksfond til at de største selskapene ikke prises «riktig»?

    Noen mener at fordi stadig mer penger investeres i indeksløsninger, så flyter kapitalen til de med best aksjekursutvikling, fremfor til de selskapene med best forutsetninger for lønnsomhetsutvikling. En fersk studie fra National Bureau of Economic Research i USA, indikerer at selskapene som inngår i S&P 500-indeksen blir mindre påvirket av ny informasjon, enn de aksjene som er utenfor indeksen. Dette kan tyde på at prisingen av de de mest omsatte aksjene blir mindre «riktig» som følge av den voldsomme veksten for indeksprodukter. At prisingen er mindre «riktig» kan gi de flinkeste aktive forvalterne bedre forutsetninger for å levere meravkastning over tid.

    Er det flere ting som taler for aktive aksjefond?

    Aktive aksjefond bør være virkelig «aktive» i den forstand at deres porteføljesammensetning avviker markant fra den indeksen de måler seg mot. Aktive fond som ligger tett på indeksen, men koster mye mer enn indeksfond, kalles «skap-indeksfond». Slike bør unngås. Finner man derimot aktive fond med lang historikk, en veldokumentert investeringsprosess, gjennomgående gode resultater og med en høy «aktiv andel», kan disse ha nytteverdi. Ikke minst fordi slike fond normalt har mindre penger investert i gigantselskapene enn indeksene har. Skulle gigantene skuffe, vil gode aktive fond gi verdifull risikospredning. Men velg aktive fond med omhu, det finnes titusenvis av alternativer.

    Bank of America peker på at forutsetningene for aktiv forvaltning i det amerikanske aksjemarkedet er bedre enn på lenge. Før jeg kommer til argumentasjonen, minner jeg om at ikke alle aktive aksjefond kan slå «markedet» samtidig. Derfor bør man gjerne ha et globalt indeksfond som grunnstamme i aksjefondsporteføljen. 

    Bank of America påpeker at

    • Gjennomsnittlig aktiv andel i amerikanske aksjefond har falt fra toppen i 2017 og er i dag nær laveste nivå siden 2012. Dette kan bidra til at andre selskaper enn de som preger indeksene har et høyere avkastningspotensial, til fordel for forvaltere med høy aktiv andel.
    • Gjennomsnittlig forvaltningskostnad i aktive aksjefond har blitt halvert siden 2003, noe som kan bidra til at flere aktive fond kan slå sine indekser etter kostnader.
    • Antall aksjeanalytikere som følger selskapene i S&P 500 har falt med 15 prosent siden 1990. Færre øyne som følger aksjene kan bidra til mer feilprising av aksjer, noe aktive fond er avhengige av for å levere meravkastning mot indeksen.
    • Antallet aktive aksjefond i USA som investerer i store selskaper har falt med 40 prosent siden 2013. Igjen, dette kan teoretisk sett bedre mulighetene for de gjenværende forvalterne.
    • Kurssvingningene i aksjemarkedet – ifølge deres egne forventninger – vil stige, eksempelvis inn mot presidentvalget i USA. Dette kan gi større forskjeller mellom ulike aksjer, noe de fremste aktive fondene kan tjene på.

    Mer krevende markedsforhold en fordel for de aktive?

    I hypotesen om en «ny økonomisk æra» spår jeg at de neste årene vil by på mer urolig inflasjon og et mer uforutsigbart markedsklima. Økte kapitalkostnader for bedrifter vil bidra til at klinten i større grad enn før skilles fra hveten. Forutsetter vi at det blir større forskjeller mellom vinnere og tapere i næringslivet og i finansmarkedene, bør det også bli større mulighet for aktive forvaltere til å kapitalisere på kunnskap, nettverk og erfaring ved å identifisere investeringene med høyest fremtidspotensial. Bank of America har argumentert for at vi er på vei «from indexing to outdexing».

    Bør du ha hele formuen i aksjemarkedet?

    Vel, det kommer an på. Har du 40-50 års tidshorisont og er immun mot følelsesmessige reaksjoner, så ja, kanskje. De fleste av oss klarer likevel ikke å tenke rasjonelt så langt frem i tid. Psykologiske studier har vist at jo lenger frem i tid vi skal høste verdier, desto høyere mental diskonteringsrente bruker vi for å beregne oppfattet nåverdi av pengene. Oversatt til norsk, jo lenger investeringshorisonten er, desto mindre mental verdi har disse pengene for oss i dag. Dette fører til at vi kan ha utfordringer med å holde oss til en langsiktig strategi hvis verdisvingningene er store underveis. Å ha alle pengene i et indeksfond eller aksjemarkedet generelt, betyr at du må være forberedt på å oppleve kursfall på kanskje 40-60 prosent. Og, jo lenger tidshorisonten er, desto større blir sannsynligheten for at du vil oppleve store og skremmende kursfall. Kikket du på verdien av det globale indeksfondet ditt på toppen før finanskrisen i 2007, var det tapte hentet inn først i 2013. Det er lang tid uten rentesrenteeffekt.

    Risikospredning sies å være den eneste gratis lunsjen i finansmarkedene

    Ved å bygge en investeringsportefølje med aksjefond, rentefond og eventuelt alternative investeringer, kan verdisvingningene dempes selv under kriseperioder. Indeksfond kan fint kombineres med virkelig aktive fond for risikospredningenes skyld. Å bygge en god, langsiktig portefølje som du kan holde deg til over tid, vil være nøkkelen til å bli en komfortabel og fornøyd investor. For de aller fleste vil et samarbeid med en god rådgiver være hensiktsmessig.