<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Bankenes kapitalkrav kan heves

Markedsovervåkerne i ESB følger næringseiendom med argusøyne. Nå meldes det om at ESB muligens vil heve kapitalkravene sine.

Publisert 14:55 12. feb. 2024
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 318 ord
Bankenes kapitalkrav kan strammes enda mer til, dersom riskoen knyttet til næringseiendom skulle stige. Her skyline i Frankfürt. Foto: Bloomberg

Nå signaliserer Den europeiske sentralbanken (ESB) at bankene kan bli stilt overfor høyere kapitalkrav dersom de mister kontrollen på risikoen fra næringseiendom, ifølge Bloombergs kilder.

Kapitalkravene sier noe om hvor mye likvid kapital bankene må sitte på, som en andel av sine utlån.

De europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har over tid kritisert bankenes utlånspraksis, ved at det bankene tar for høy risiko, og overvurderer verdiene av eiendelene de stiller i sikkerhet.

Likvide obligasjoner er vanlig å stille som sikkerhet. Problemet er at verdiene på obligasjonene faller når rentene stiger. Dersom obligasjonene må selges før de er modne (og hele det pålydende lånebeløpet tilbakebetales) vil de høyere rentene ha senket obligasjonsverdiene, og bankene vil gå på et tap.

De fallende obligasjonsverdiene har gått ut over kapitaldekningen i bankene.

Krisen sprer seg fra USA til Europa

Rentehevinger og lavere etterspørsel etter kontorplasser er blant grunnene til at markedet for næringseiendom har svekket seg kraftig.

Det har skapt uro i bankene som er eksponert mot sektoren. Når verdien på eiendommene faller, øker risikoen ved lån til sektoren. Tidligere i februar meldte blant annet New York Community Bank om økt risiko knyttet til sine utlån.

Forrige uke spredte uroen seg til tyske Deutsche Pfandbriefbank, etter økt frykt for bankens eksponering mot amerikansk næringseiendom.

– Den amerikanske krisen innen næringseiendom når Europa, skriver Pål Ringholm på X mandag.

I Europa er det bankene i Frankrike og Tyskland som har høyest total eksponering overfor næringseiendom, med utlån på rundt 285 milliarder euro i hvert av landene, ifølge tall fra EBA.

For eierne av næringseiendommene er det også store kostnader knyttet blant annet å bytte leietagere i kontorbygg, dersom de gamle skulle si opp kontrakten.

«Å bytte leietager i de dyreste kontorområdene kan koste helt opp mot tre–fire års leie, mellom 15.000 og 20.000 kroner pr. kvadratmeter. Å fornye med en eksisterende, koster det halve i ombygging og tilpasninger», sa Thomas Ramcilovic i DNB Næringsmegling til Finansavisen tidligere i februar: