<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Avviser å betale skatt som vanlige folk

– Vil finansministeren bidra til å utjevne fattige og rike ved å betale formuesskatt for sin landbrukseiendom, spurte Venstre. Det ville ikke Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Publisert 6. mars
Oppdatert 9. mars
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 563 ord
AVVISER LIK SKATT: – Denne viljen fra Venstre, Høyre og FrP til å innføre nye avgifter til enhver tid for landbruksnæringen synes jeg er veldig artig, sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Han ønsker ikke det. Foto: NTB

Venstres Alfred Jens Bjørlo stilte for to uker siden skriftlig spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum om formuesskatt og verdsettelse av landbrukseiendommer. Bjørlo tok utgangspunkt i Vedums intervju med VG 7. februar, der han sa synspunkter om å fjerne formuesskatt var «unorsk» og «gift for den norske modellen».

Finansavisen skrev 15. februar at Slagsvold Vedum selv aldri hadde betalt formuesskatt, til tross for at han eier en storgård på Stange med stort hovedhus og driftsbygninger, i tillegg til en ekstra enebolig og en hytte til 4 millioner.

«Vil finansministeren vurdere å utvide grunnlaget for formuesskatt for landbrukseiendom, slik at også finansministeren gjennom sin betydelige formuesplassering i landbrukseiendom, som han i dag ikke betaler formuesskatt på, får mulighet til å være med og styrke den norske modellen og utjevne forskjellene mellom fattige og rike enda mer?»

HAR STILT SPØRSMÅL: Alfred Bjørlo i Venstre vil vite om Trygve Slagsvold Vedum, som i dag ikke betaler formuesskatt, er interessert i å bidra til å utjevne forskjellen mellom fattige og rike ved at også eiere av landbrukseiendom skal betale formuesskatt. Foto: Anders Horntvedt

Gjentok spørsmål til Vedum

Spørsmålet sto onsdag formiddag fortsatt ubesvart på Stortinget.

I mellomtiden har Finansavisen sammenlignet formuesverdiene på 20 av de dyreste landbrukseiendommene som ligger til salgs på Finn med prisantydningene på de samme gårdene. Artikkelen viste at verdsettelsesrabatten på landbrukseiendommer var på rundt 95 prosent.

Mens boligeiendommer verdsettes til 25 prosent av virkelig verdi, verdsettes landbrukseiendommer til rundt 5 prosent av virkelig verdi. Næringseiendom verdsettes til 80 prosent, mens sekundærboliger verdsettes til 100 prosent av virkelig verdi.

Finansavisen omtalte deretter at verdsettelsen er kuttet ytterligere ved at verdsettelsesrabatten på landbrukseiendommer er økt fra 1. januar 2024.

Onsdag hadde Trygve Slagsvold Vedum vakt som regjeringens representant under spørretimen på Stortinget. Da benyttet Venstres finanspolitiske talsmann, Sveinung Rotevatn, muligheten til å stille Vedum det samme spørsmålet muntlig.

STILTE SPØRSMÅL: Venstres finanspolitiske talsmann, Sveinung Rotevatn, ville vite hvorfor eiere av landbrukseiendom ikke skal betale formuesskatt. Foto: NTB

Avviste høyere verdsettelse

– Til VG sa Vedum at det er noe unorsk å fjerne formuesskatt. Regjeringen har forsterket rabatten for de som eier landbrukseiendom slik at disse, som Vedum, skal betale ingen eller nær ingen formuesskatt sammenlignet med å eie i andre bedrifter, sa Rotevatn.

Vedum var ikke villig til å øke verdsettelsen av landbrukseiendommer på nivå med boligeiendommer eller næringseiendommer.

– Denne viljen fra Venstre, Høyre og FrP til å innføre nye avgifter til enhver tid for landbruksnæringen synes jeg er veldig artig. Hovedgreia er at norske boligeiere har rabatt på sine formuesgrunnlag. Sånn er det også med norske landbrukseiendommer. Så har vi gjort et grep for å redusere verdsettelse av driftsmidler, for det er bra med selvstendig næringsdrivende, slik at de skal likebehandles med aksjeeiere, svarte Vedum.

Onsdag ettermiddag kom også svar på Bjørlos spørsmål til Vedum. Svaret lød slik:
«Formuesverdien av jordbrukseiendom er om lag verdsatt på samme måte som da Venstre satt i Regjering. De verdsettes under ett for bygninger og rettigheter som hører til eiendommen inkludert driftsbygninger, våningshus, kårbolig, jord og grunn. Den potensielle inntjeningsverdien er ofte lav. Formuesverdien på våningshus skal maksimalt utgjøre 25 prosent av markedsverdien, på samme måte som for annen primærbolig. Skattemessig formuesverdi av jordbrukseiendom skal ifølge Skattedirektoratets takseringsregler ikke utgjøre mer enn 80 prosent av markedsverdi eller kostpris inkludert grunn. I mange tilfeller vil formuesverdien av jordbrukseiendom ta utgangspunkt i historisk kostpris for bygninger og grunn.
Formuesverdien av skogbrukseiendom settes til den avkastningsverdien/bruksverdien skogen har på lengre sikt».