<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vurderingen fra ratingbyrået er ingen fasit

Aksjer får alltid mye oppmerksomhet, men vi med forkjærlighet for obligasjoner vet at det er gjeldsfinansiering som får selskapenes økonomi til å gå rundt. For å treffe med gjeld er det noen viktige ting du må huske, skriver Mille Opdahl Müller i Danske Bank.

    Publisert 8. mars 2024 kl. 14.28
    Oppdatert 8. mars 2024 klokken 14.33
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 692 ord
    Mille Opdahl Müller, Senior Credit Analyst, Danske Bank Credit Research Foto: Sturlason AS Polyfoto

    Gjestekommentar: Mille Opdahl Müller, senior kredittanalytiker i Danske Bank

    Selskapsspesifikke nyheter og endringer i makrobildet påvirker både aksje- og obligasjonskurser. Selskapsanalyse må til uansett. Men en obligasjonsinvestor må i tillegg ha kontroll på kredittrisiko, gjeldshierarki og forholdet mellom pris og renter. Ratingbyråene forsøker å hjelpe tidspressede investorer med en upartisk second opinion på kredittkvaliteten. En rating på IG-nivå (investment grade) blir gjerne et “stamp of approval” for investorer som følger retningslinjer for obligasjonsfond fra Verdipapirfondenes Forening (VFF). Med offisielt “stamp of approval” har investorene ryggen fri. Hva kan gå galt?

    Ganske mye, faktisk!

    Går ratingen under IG-nivå, vil nye obligasjoner fra selskapet falle utenfor mandat. Det svekker nåværende obligasjoner. Selskaper i grenseland IG/non-IG higer etter et “stamp of approval”. Og har de først fått godkjennelse, vil de nødig miste den igjen. Men du kan ikke vite hvor mange ratingbyråer selskapet har vært i kontakt med før en rating publiseres. Du vet heller ikke hvor mange selskaper som avslutter avtalen før ferdigstillelse grunnet “for lav” rating. I tillegg betales ratingtjenestene av selskapene selv. Det er et klart skille mellom analyse og det kommersielle i et ratingbyrå, men investorer er alltid redd for såkalt ratingshopping. Generell tap av tillit til ratingen kan svekke tilliten til obligasjonen. Jeg har selv vært ratinganalytiker, og har opplevd press fra selskaper. Integritet er avgjørende. Troverdighet er viktigere enn kontrakter.

    Nedgradering kan ta tid

    Ratingbyråenes intensjon er å se igjennom syklusene så ratingene ikke fluktuerer unødig. Derfor kan byråene virke trege. Raskt stigende markedsrenter og inflasjon har resultert i svekkede nøkkeltall for mange selskaper. Mange nøkkeltall er også svakere enn byråenes “rating thresholds” (byråene definerer kvantitative og kvalitative selskapsspesifikke krav for å opprettholde ratingen).

    Selv om ratingbyråer ofte bruker tid før de nedgraderer, kan frykten for nedgradering være nok til å svekke obligasjonen. Renten på en obligasjon bør reflektere både risikoen knyttet til å låne selskapet penger, og sannsynligheten for at det er penger igjen til deg om selskapet går konkurs. Undervurderer du risikoen og din plass i gjeldshierarkiet, får du for lav rente. Skal du selge obligasjonen igjen, vil en mer opplyst investor kreve en høyere rente. Renten fastsettes ved obligasjonsutstedelse, og utbetalingen er vanligvis lik gjennom lånets løpetid. Derfor er det prisen på obligasjonen som justeres i annenhåndsmarkedet.

    Ser man på svenske SBB i Norden, så falt obligasjonsprisene fra BBB-(IG) nivå til B+ nivå fra høsten 2021 til våren 2022. Det var ikke før ett år senere at ratingen faktisk ble nedgradert fra IG-nivå – og da gikk det raskt ned til CCC+.

    Obligasjonsmarkedet var tidlig bekymret for kredittkvaliteten i SBB i Norden, og obligasjonsprisene falt jevnt fra høsten 2021 til våren 2022. Selskapet ble nedgradert fra IG-nivå mai 2023. Kilde: Bloomberg, Danske Bank Credit Research

    Proaktive investorer

    Dyktige investorer er proaktive dersom de frykter for kredittkvaliteten gjennom obligasjonens løpetid, for eksempel ved bruk av “ratingtriggere”. Obligasjonseiere i Nordic Semiconductor (BBB-, BBB ved utstedelsestidspunktet 27. november 2023) får et rentepåslag på ett prosentpoeng om ratingen går ned til non-IG. Det fungerer som en støtdemper på prisen og beskytter investorene. Men noen obligasjoner har ratingtriggere kun på selskapets ratingnivå – selv om selskapet også har rating på obligasjonsnivå. Grunnet gjeldshierarkiet finnes det alltid en risiko for at en obligasjon kan bli nedgradert selv om selskapsratingen består. Ratingbyråene publiserer ratinger både på selskaps- og obligasjonsnivå, og sistnevnte skal brukes der denne finnes ifølge VFF. Følger du ikke med i timen, risikerer du å eie papirer uten “stamp of approval”, uten at du får rentepåslaget.

    Analyse forutsettes

    Vi som tror at toppen av rentekurven er nådd, forventer at flere utstedere nå returnerer til obligasjonsmarkedet. Da vil det kunstig stramme obligasjonsmarkedet normaliseres med økt tilbud. Men før du åpner lommeboken, bør du gjøre en grundig analyse av selskapets kredittkvalitet, gjeldshierarki og hva du må ha betalt for å låne selskapet penger. Vurderingen fra ratingbyråene er til god hjelp, men er kun en vurdering. Den fritar deg ikke fra å tenke selv.