<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Kan vi ta over fintech-tronen fra svenskene?

Det butter litt for landet som fostret Klarna, fintech-selskapenes svar på Björn Borg. Er dette en gyllen sjanse for Norge, spør Sebastian Martens Harung i Kameo.

    Publisert 19. mars 2024 kl. 15.01
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 668 ord
    ETTERLYSER LIBERALISERINGER: Den etablerte finanssektoren setter opp barrierer for nye aktører, hevder Sebastian Martens Harung. Foto: Eivind Yggeseth

    Debattinnlegg: Sebastian Martens Harung, adm. direktør og grunnlegger av Kameo

    I en kommentar i Finansavisen i fjor høst, oppfordret næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) selskaper til å tenke stort. La oss ta ham på ordet. Vi har allerede oppnådd det som for få år siden virket utenkelig: å gå forbi Sverige i fotball, golf, og tennis. Nå skal også nordmenn representere Sverige i Eurovision på hjemmebane. Står fintech for tur?

    Det er lov å håpe, for nå er Vestres departement i gang med å utarbeide en stortingsmelding fokusert på gründere og oppstartsbedrifter, hvor målet er å gjøre Norge til et av de fremste landene i verden for å etablere og drive virksomhet. Hvis Vestre tar seg selv på ordet om å tenke stort, burde tronen som Nordens fintech-hub være innen rekkevidde.

    Tankeeksperimentet blir enda mer aktuelt når man leser den nylig publiserte fintech-rapporten fra Swedish Fintech Association. Den tegner et heller dystert bilde av fremtiden for Sverige, til nå ansett som Nordens ledende fintech-hub. Det butter litt for landet som fostret Klarna, fintech-selskapenes svar på Björn Borg. Er dette en gyllen sjanse for Norge til å ta over stafettpinnen?

    Til tross for at svenske myndigheter har vært, og er fremdeles flinke på å legge til rette for fintech-bedrifter, viser rapporten det blir stadig vanskeligere for de svenske fintech-selskapene å skaffe kapital. Over halvparten (59 prosent) opplevde det som vanskeligere å skaffe kapital det siste året, en liten økning fra 56 prosent i 2022.

    Trenden i Sverige følger en global trend hvor høye renter, inflasjon, konflikter og nedgang i verdsetting har ført til at fintech-investorer er blitt mer forsiktige. Dette har resultert i en reduksjon av investeringene i fintech og en betydelig avtagende tilgang til kapital i Europa.

    Ifølge KPMGs nylig publiserte Pulse of Fintech-rapport, sank de globale investeringene i fintech med 42 prosent i løpet av 2023. Den samme rapporten viser imidlertid økende investeringer i fintech-selskaper som fokuserer på proptech og kunstig intelligens (AI), da på bekostning av fintech.

    I Norge er det mye kapital, men den finner ikke veien til gründerne

    Rapporten «Fintech 2023» fra Finansforbundet bekrefter den samme trenden for Norge. Investeringene daler, med unntak av for selskaper der AI spiller en sentral rolle i verdiforslaget. Den forteller også om et marked hvor reguleringer og konkurranse er de største barrierene for skalering, og at den etablerte finanssektoren, med sitt utviklede marked, og med sine ressurser til å håndtere et strengt regelverk, setter opp barrierer for nye aktører.

    Det er allikevel ingenting i veien for at Norge også kan ta over tronen og fostre selskaper som Klarna, iZettle og Trustly. Men for å få til det, må det satses fra myndighetenes side. De må gi rammebetingelser som senker barrierene og gjør det enklere for fintech-bransjen å hente kapital, bli lønnsom, skalere og tiltrekke seg flere talenter. De må også sørge for at norske reguleringer harmonerer med EU-reguleringer, slik at vi har samme spilleregler i Norge som i resten av Europa, og ikke minst Sverige.

    For alle fintech-virksomheter som ikke har rike banker i ryggen, som Vipps eller Bulder Bank, er tilgangen til kapital eksistensielt. I Norge er det mye kapital, men den finner ikke veien til gründerne. Skal Norge bli et av de fremste landene i verden for å etablere og drive virksomhet, og gjøre det samme for fintech som vi har gjort med fotball, golf og tennis, må det bli langt enklere å hente risikovillig kapital gjennom alternative finansieringskilder i oppstarts eller i vekst- og skaleringsfasen. Men da må både bankenes utlånsmonopol og begrensningene som er satt for alternativ finansiering skrotes. For i Norge er det for lengst påvist at bankene ikke alene klarer å finansiere oppstarts- og vekstselskapene. Vi må også forbedre og forenkle skattemodellen for kvalifiserte personalopsjoner i norske oppstartsbedrifter, tilnærmet til hva Sverige har, slik at vi også her kan tilby konkurransedyktige vilkår for å tiltrekke og beholde nøkkelkompetanse.

    Vi ønsker uansett tiltaket fra Næringsdepartementet velkommen. Og mens vi venter på tiltakene, stemmer vi i år på Sverige under årets Eurovision-finale.

    Sebastian Martens Harung

    Adm. direktør og grunnlegger av Kameo