Knut Brundtland: Om makten, moren og meglerlivet

Han er eldste sønn av selveste landsmoderen fra Ap, mens hans far var NUPI-forsker og Høyre-mann. Selv er Knut Brundtland blitt en sentral aktør i finans-Norge, venn med landets aller mektigste og en forkjemper for det gode liv.

Publisert 21. mar. 2024 | Oppdatert 16. juni
Article lead
+ mer
lead
Liebhaber: Arbeidende styreleder Knut Brundtland i ABG Sundal Collier er over snittet opptatt av mat, vin og kunst. Her foran et av Jan Petter Colliers mange verker av Olav Christopher Jenssen.  Foto: Thomas Bjørnflaten
Liebhaber: Arbeidende styreleder Knut Brundtland i ABG Sundal Collier er over snittet opptatt av mat, vin og kunst. Her foran et av Jan Petter Colliers mange verker av Olav Christopher Jenssen.  Foto: Thomas Bjørnflaten

Denne saken ble først publisert i Kapital 21. mars 2024.

I dag er Brundtland arbeidende styreleder i det børsnoterte meglerhuset ABG Sundal Collier og har en finger med i mye av spillet som rører seg i børsens kriker og kroker. Navnet hans har en tendens til å dukke opp i mange ulike sammenhenger. I vinter vitnet han i tingretten i en av de største familiefeidene i moderne norsk historie. Det skjedde i den betente konflikten mellom rederarvingen Thomas Wilhelmsen, som Brundtland er personlig rådgiver for, og den såkalte M-gruppen i rederiet Wilh. Wilhelmsen, hvor det krangles om styringen av milliardverdier.

Jeg er heldig som har en personlig partner i kunsten som arbeider 24/7 med hobbyen min.

I januar for to år siden måtte Brundtland stå til rette for pressen. Pågående journalister ville vite om Nato-sjef Jens Stoltenberg var blitt nevnt som kandidat til jobben som sentralbanksjef i middager hjemme hos Brundtland. Statsminister Jonas Gahr Støre, Brundtlands beste venn, og oljefondssjef Nicolai Tangen, var nemlig blant gjestene i to forskjellige middager hos Brundtland i Biskop Grimelunds vei på Vinderen.

Makt og maktspill er selvfølgelig ikke noe nytt for Knut Brundtland. Som eldste sønn av Gro Harlem Brundtland fikk han tidlig innblikk i posisjonering, og hva det kan føre med seg. Knut var 13 år da Gro ble miljøvernminister og en yngling på 18 da hun ble statsminister, landets første kvinnelige sådan. I likhet med resten av Norge har Knut sittet klistret til TV-skjermen for å få med seg NRK-serien “Makta”. I motsetning til de fleste andre vet han svaret på hva som er “løgn, sannhet og dårlig hukommelse”, stikkordene som produsenten av intrigene i Arbeiderpartiet har frontet serien med.

Fikk råd til nok vin

En skulle kanskje tro at en person med en sosialdemokratisk mor på 60- og 70-tallet, som tidlig måtte trå til på kjøkkenet og tilbragte utallige helger og ferier på hytte i Nordmarka, ville ha endt opp med en asketisk livsstil. Men det var andre krefter som dro sterkere i unge Knut på Bygdøy i Oslo: Business – og det gode liv.

– Det var aldri aktuelt med noe annet enn slik det har blitt sammen med min kjære Cecilie, våre tre barn, familie og svigerfamilie i skjønn forening, forteller Knut Brundtland, som er over snittet opptatt av mat, vin og kunst.

Kliner til: – Det har alltid vært slik at hvis jeg har hatt noen penger som har kommet lett, har jeg kjøpt de tingene jeg ellers ikke ville ha turt eller orket å bruke så mye penger på, sier Knut Brundtland. Foto: Thomas Bjørnflaten

Sammen med sin kunsthistorikerkone har han bygget opp en ikke ubetydelig kunstsamling. Cecilie Malm Brundtland er representant for Sotheby’s i Norge sammen med Anette Krosby. De to driver også kunstrådgivningsfirmaet Brundtland & Krosby.

– Jeg er heldig som har en personlig partner i kunsten som arbeider 24/7 med hobbyen min, sier Knut.

Paret møttes som 18-åringer da Brundtland gikk på Oslo Handelsgym og var president for blårussen.

Kjøpte nesten en halv auksjon

Med liebhaber-interessene er det godt at karrieren til juristen har kastet såpass godt av seg at han har kunnet betjene det hele. I fjor havnet Brundtland på 22. plass av de 100 best betalte i den norske meglerbransjen, ifølge Finansavisen, med en ligningsinntekt på 13,6 millioner og formue på 25,3 millioner kroner. De gangene han har høstet gevinster, har pengene fått ben å gå på.

– Det har alltid vært slik at hvis jeg har hatt noen penger som har kommet lett, har jeg kjøpt de tingene jeg ellers ikke ville ha turt eller orket å bruke så mye penger på. Den dagen vi fikk solgt Voss til Kina, fikk vi en god del penger, hvor mye er vanskelig å beregne etter så mange år med investeringer. Jeg tror jeg kjøpte 40 prosent hos Blomqvist den kvelden.

– Av bildene eller verdien?

– Verdien, selvfølgelig.

I 2016 betalte kinesiske Reignwood rundt én milliard kroner for knapt 60 prosent av aksjene og kontroll i det norske flaskevannselskapet Voss, som ble startet opp av Ole Christian Sandberg og Christopher Harlem, Brundtlands fetter. Brundtland overtok som selskapets ansikt utad og fikk til slutt, på mirakuløst vis mente enkelte, solgt firmaet. Siden har pengene rent ut av Voss. Det akkumulerte tapet før skatt i perioden 2016 til 2021 er på over 1,3 milliarder kroner, ifølge Dagens Næringsliv.

– Men rett skal være rett, det er få, om noen, norske merkevarer som har oppnådd en slik global posisjon som Voss, sier Brundtland. 

Skilt ved fødselen: Knut Brundtland kunne vært broren til skuespiller Jack Nicholson. Foto: Thomas Bjørnflaten

Headhuntet til ABG

Kapital er invitert til meglerhusets kontorer i det nye kontor- og kjøpesenteret Via Vika i Oslo, hvor klimaet er preget av noteringstørke og kundeflukt til Sveits. ABG Sundal Collier, kalt ABG, har et av de fineste og mest påkostede lokalene i byen. Det hele er toppet av kunsten til medgründer og største aksjonær i det børsnoterte selskapet, Jan Petter Collier.

– Er det et kriterium å samle på kunst for å få jobb i ABG?

– Hehe, selvsagt ikke! Men noen blir jo litt interessert etter hvert som de opplever kunsten til Jan Petter. Den henger på alle kontorene våre i både inn- og utland, forteller Brundtland.

Jeg er veldig glad i kundekontakt.

Det har gått 15 år siden Brundtland ble headhuntet til rollen som daglig leder i ABG. Og da styreleder Judy Bollinger ikke ville ta gjenvalg i 2019, rykket Brundtland opp som arbeidende styreleder. For dette mottar han styrehonorar på 900.000 kroner i året. Han har også en bonus som beregnes av ledelsen basert på inntektsbidraget hans til firmaet. Det kan variere fra null til noen millioner kroner i året.

Nå bruker Brundtland tiden på strategiarbeid, nye forretningsinitativer, pleie av store kunder og representasjon av firmaet overfor myndigheter og annen offentlighet.

– Jeg er også med i noen skreddersydde oppdragsprosesser og følger opp styret og ledelsesarbeidet i konsernet. Jeg er veldig glad i kundekontakt og deltar i oppdragene som løses av ABG-teamene for kunder jeg har særlig god kontakt med. Hver morgen sjekker jeg omsetningen vår og tar direkte kontakt med ledere som kanskje fortjener en telefon.

– Du er ganske på?

– Ja, og det er nok på godt og vondt.

Bedring i sikte for noteringer

ABG fikk et resultat før skatt på nærmere 131 millioner kroner i fjerde kvartal, en bedring fra samme periode året før.

– De gode tallene i Norge og hele fjoråret er et viktig trekk. Det har vært tyngre generelt i Sverige i 2023. Men vi har fordelen av å være godt diversifisert på produkt og geografi, så totalen blir så godt som alltid akseptabel, sier han.

Brundtland påpeker at det er store kostnader til valutasvekket krone, produkt, compliance og nysatsninger.

– Det er vanskelig å vokse på bunnlinjen i slike perioder. Men vi danner stadig bedre grunnlag for å være en formidabel konkurrent i markedet, og skape ny vekst fremover.

Det er vanskelig å vokse på bunnlinjen i slike perioder.

– Når vil noteringstørken gli over?

– Det skjer normalt når renteutsiktene blir mer forutsigbare og konsensus blir samlet om sannsynlig tid for utflating og fall i rentene. Der nærmer vi oss. Det gjør det lettere for selger og kjøper å enes, og da får vi gjort jobben vår med å få transaksjonen i havn. 

– Akseptabel: – ABG har fordelen av å være godt diversifisert på produkt og geografi, så totalen blir så godt som alltid akseptabel, sier Knut Brundtland. Foto: Thomas Bjørnflaten

– Hva har vært den tøffeste perioden eller saken du har vært med på i ABG?

– Det blir dessverre litt vanskelig å kommentere.

– Svenneprøven

Brundtland følger også med på endel av businessen som er utenfor kjernen, som prosjektfinansiering, alternative investeringer, folkefinansiering og private banking.

– Og så driver jeg litt med gründervirksomhet. Nå er jeg veldig spent på hva de får til i Seram Coating, sier han.

Selskapet har utviklet et slitasjebelegg som skal kunne brukes på “alt”. Brundtland får stjerner i øynene av å snakke om det. Han sitter i styret. Kistefos er største aksjonær, etterfulgt av Frederik Selvaag, Sverre Skogen og “vår” mann.

– Voss gikk bra.

– Gjorde det?

– Ja, vi som holdt ut fikk i hvert fall pengene med avkastning. Det andre selskapet, Kebony, gikk helt galt, og det tredje, altså Seram, blir svenneprøven.

Vi som holdt ut i Voss fikk i hvert fall pengene med avkastning.

– Hvor mye har du gått inn med i Seram Coating, og hvor mye drømmer du om å få i gevinst?  

– Det viktigste nå er å få produktet kvalifisert i flere industrivertikaler, så får vi se.

Mer opptatt av business enn jus

Brundtland snakker riksmål med tynne s’er. Når vi kommer inn på hvor han har bodd – Bygdøy, Holmendammen, Majorstuen, Madserud og nå Vinderen, konkluderer han raskt med at han “er Oslo vest”.

– Var det gitt at du skulle ende opp midt i finanssmørøyet?

– Fra ungdommen av var det i hvert fall ganske åpenbart at jeg skulle arbeide innen finans. Som advokat hadde jeg nesten bare klienter fra den sektoren, og jeg har alltid vært mer opptatt av forretninger og investeringer enn den rene jus. Jeg gikk litt på BI parallelt med jusen.

Fra ungdommen av var det i hvert fall ganske åpenbart at jeg skulle arbeide innen finans.

– Savnet du å være advokat da du var i retten i Wilhelmsen-feiden?

– Jeg har ikke savnet å være advokat ett sekund siden jeg leverte inn bevillingen min i 2004. Heller ikke da jeg var i retten sist. Men det er et fascinerende skuespill.

– Fascinerende skuespill: – Jeg har ikke savnet å være advokat ett sekund siden jeg leverte inn bevillingen min i 2004, sier Knut Brundtland. Foto: Thomas Bjørnflaten

Tjent mest på finans

– Hva har du tjent mest på av å være advokat og jobbe i finans?

– Finans.

– Selv med det nivået partnere ligger på nå?

– Det er ikke sikkert. Det har blitt mye mer lukrativt å være partner enn det var.

– Folk i finans- og advokatbransjen har tosifret millioninntekt. Likevel står forbausende mange oppført med null eller lav formue år etter år. Hvordan er det mulig?

Overraskende mange har kjøpt seg gårdsbruk med lave skattemessige formuesverdier.

– Det er selvfølgelig gjeldssiden. Overraskende mange har kjøpt seg gårdsbruk med lave skattemessige formuesverdier. Dessuten tror jeg at folk som tjener mye, også har et ganske høyt personlig forbruk.

Er juridisk avdeling

Et liv i politikken var helt uaktuelt. Brundtland innså tidlig at det å kunne toppe sin mor tilnærmet kom til å bli umulig. Eplet har likevel ikke havnet så langt fra stammen.

– Jeg er veldig opptatt av politikk, men har ikke hatt verv i politikken, sier han.

ABG har ingen egen juridisk avdeling, selv om de har noen ansatte jurister i Norge og Sverige. Endel jusspørsmål havner på Brundtlands bord.

– Vi forsøker å unngå å havne i retten. Det blir fort veldig dyrt. Jeg har dessuten alltid vært opptatt av å finne løsninger på konflikter direkte mellom partene og ikke overlate dette til domstolene.

Da ABG skulle innvie lokalene, sendte de ut en video til de inviterte. I den hadde de fått skuespiller Jon Øigarden til å spille “Exit”-karakteren Jeppe og som gikk rundt på kontoret med daværende norgessjef Peter Straume. Stuntet ble mildt sagt tatt dårlig imot og endte med at festen ble avlyst.

– Havnet også “Exit”-tabben på ditt bord?

– Ja, det kan vel tenkes, selv om dette ikke var noen juridisk konflikt. For øvrig synes jeg “Exit” er et totalt vrengebilde av den seriøse og hardtarbeidende bransjen jeg kjenner.

Jeg synes ‘Exit’ er et totalt vrengebilde av den seriøse og hardtarbeidende bransjen jeg kjenner.
Unngå retten: – Vi forsøker å unngå å havne i retten. Det blir fort veldig dyrt, sier Knut Brundtland. Foto: Thomas Bjørnflaten
Elegant: Knut Brundtland går som regel i dress. Foto: Thomas Bjørnflaten

Spiste 24 østers 

Brundtland er pent antrukket i dress. Ryktene skal ha det til at folk har sett ham i både jeans og shorts. Det som ikke er rykter, er at Brundtland er umåtelig glad i østers.

– Jeg ble hektet i Paris som 18-åring, det blir bare bedre og bedre.

– Hvor mange østers klarer du å spise?

– Lett 24.

– 24? Var det en konkurranse?

– Nei, det var på årsmiddagen jeg har med Tore Aksel Voldberg (investor med høy risikoprofil, red.anm.). Vi var på Hanami på Tjuvholmen og bestilte 12 østers hver, og så var det så godt at vi tok en runde til.

Tore Aksel Voldberg og jeg var på Hanami på Tjuvholmen og bestilte 12 østers hver, og så var det så godt at vi tok en runde til.

Ansiktet sprekker fornøyd opp i et bredt smil. Frem trer en striglet utgave av skuespiller Jack Nicholson.

God erfaring: – Flere av oss hadde arbeidet med Knut og hadde stor forretningsmessig respekt for og tillit til ham, forteller medgründer Jan Petter Collier i ABG Sundal Collier. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Spurte om Brundtland ville bli sjef

– Da jeg etter fylte 60 besluttet å gå av som daglig leder, var det ingen av de interne kandidatene som ivret etter å overta denne posisjonen, forteller Jan Petter Collier.

– Etter diskusjon med ledende partnere, bestemte vi oss for å spørre om Knut kunne være interessert i å påta seg en slik stilling. Flere av oss hadde arbeidet med Knut og hadde stor forretningsmessig respekt for og tillit til ham.

– Det ble en god konklusjon på vår prosess med Knut. Han har vist seg som en klok og dyktig lagspiller med sterke mellommenneskelige egenskaper og en som har evnet å bygge gode relasjoner både internt og eksternt.

– Han har som lagkaptein medvirket til at ABG Sundal Collier har videreutviklet seg med forsterket markedsposisjon og gode økonomiske resultater. Minner her om at årlig gjennomsnittsavkastning siden firmaet vårt ble børsnotert i 2001 har vært 17 prosent.

– Husker søppelaksjonen

– Vi må jo snakke litt om “Makta”. Hvordan var det for deg å se serien?

– Først og fremst var det gøy. Jeg kjenner igjen Gro, Førde, Gjerde. Jeg var ikke involvert annet enn på hjemmebanen på den tiden. Jeg var aldri på Youngstorget eller på Utøya for eksempel. Jeg husker veldig godt søppelaksjonen da Gateavisa hentet søppelet vårt. Det var jo noen av mine ting de også så på da, minnes Brundtland.

Dette var rett før stortingsvalget høsten 1981. Kåre og Gro kjempet om statsministerjobben. Gateavisa dro hjem til begge, “stjal” søppelet deres og dissekerte dette for angivelig å få bedre innsikt i personlighetene til de to kandidatene. 

Jeg husker veldig godt søppelaksjonen da Gateavisa hentet søppelet vårt.

– Og hvordan var det å vokse opp med Gro Harlem Brundtland som mor?

– Det var stimulerende, både med henne og med andre familiemedlemmer i storfamilien Harlem, med hytteliv stort sett hver helg og ferie. Jeg er veldig stolt av moren min, og veldig glad i henne, legger han til.

Familien bodde i Theodor Løvstads vei på Bygdøy. Broren Ivar, som i dag er IT-konsulent, har overtatt huset. Søsteren Kaja jobber i UD. 

– I “Makta” har de brukt et hus i Mellbyedalen, forteller Brundtland med henvisning til veien i sitt gamle nabolag på Bygdøy.

– Har det blitt så mange spørsmål om “Makta” at det har blitt plagsomt?

– Nei, det er bare morsomt å snakke om.

Tette på Knut: Her er fra venstre Knut Brundtlands mor Gro og hans to meget nære venner Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Bildet er tatt i 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB

Wilhelmsen-rollen

Wilhelmsen-rettssaken er over i første instans, og dommerne har trukket seg tilbake for å konkludere. Brundtland fortsetter som personlig rådgiver for A-aksjonær Thomas Wilhelmsen så lenge vennen Thomas ønsker det.

– Jeg har bistått ham som hans private rådgiver siden 2019. I ordet privat ligger det at vi ikke snakker offentlig om innholdet av slik rådgivning. Men jeg er ikke advokat, bare så det er sagt. Den del av problemstillingene har han andre til å håndtere.

Jeg har bistått Thomas Wilhelmsen som hans private rådgiver siden 2019. I ordet privat ligger det at vi ikke snakker offentlig om innholdet av slik rådgivning.

– Har du flere slike “verv”?

– Jeg har alltid hatt gleden av å bistå med råd der mennesker jeg liker ønsker eller trenger det, det er mange offentlige eksempler gjennom årene på dette. Og mange som ikke er offentlige.

Pepper for å hjelpe 

Av og til har det blitt bråk. Det skjedde for eksempel da Brundtland strakte ut en hånd til Gahr Støre som trengte hjelp til å komme seg ut av et omstridt eiendomsprosjekt på Ensjø i 2017. NRK skrev: “Støre tjener tre mill. på omstridt byggeprosjekt: Mottok gratis salgshjelp fra venn”.

– Det tok helt av. Hvorfor kan ikke jeg bruke en time eller to totalt til å hjelpe en veldig god venn ut av en vanskelig situasjon? Hvem har ikke gjort det? Det var en jusprofessor i Bergen som sa: “Dette er helt vilt. Alle mennesker som har noe å bidra med, og kan hjelpe en venn eller en bekjent, gjør det. Det er en sånn solidarisk norsk måte. Hvis du kan hjelpe meg å snekre på hytta, kan jeg hjelpe deg å trekke et garn, eller male en vegg. Flere ganger i uken gir jeg juridiske råd gratis til venner og bekjente.”

Det tok helt av. Hvorfor kan ikke jeg bruke en time eller to totalt til å hjelpe en veldig god venn ut av en vanskelig situasjon?
I søkelyset: Knut Brundtland har fått kritikk i pressen for å hjelpe sine gode venner Jonas og Jens. Foto: Thomas Bjørnflaten

“Farlig utvikling”

Sinnene ble også satt i kok da juristen Brundtland hjalp sin nære venn Jens Stoltenberg med å forhandle en spesielt god royalty-avtale med Gyldendal. Det var med selvbiografien Min historie, som ble en bestselger. 

“Dette er en farlig utvikling. Da ender vi fort opp i amerikanske tilstander hvor de største forfatterne får fremforhandlet avtaler på bekostning av de mindre kjente forfatterne. Hele den norske solidaritetstanken forsvinner,” uttalte Tom Egeland til NRK høsten 2016 da saken ble kjent.

– Det må jo være tvilstilfeller. Hvordan navigerer du for ikke å tråkke feil?

– Det er mye å si om den saken, men det er i alle fall viktig å huske på at Jens Stoltenbergs selvbiografi ikke er omfattet av normalkontrakten for skjønnlitteratur.

Profil 

Navn: Knut Brundtland (62).

Aktuell fordi: Han er av de mest sentrale lederne i finans-Norge. Brundtland er bl.a. styreleder i meglerhuset ABG Sundal Collier, engasjert i start ups og styremedlem i Astrup Fearnley Museet. Han har svært mange mektige venner, også i politikken. Og han er eldste sønn av Gro Harlem Brundtland, for tiden høyaktuell i TV-serien “Makta”.

Viktigste milepæl: Oppnå friheten ved økonomisk uavhengighet, så man kan bidra til å gjøre en forskjell.

Beste investering: I prosent huset vårt i Biskop Grimelunds vei 17, men i kroner og øre er det ABG-aksjer over 15 år. Noen av Rian- og Rose-bildene våre har vært gode investeringer.

Dårligste investering: Må nok si den norske treprodusenten Kebony dessverre. 

Best på: Å gi råd.

Dårligst til: Treningsdisiplin over tid.

Min hverdag: Varierende. Møter, mye Teams, mye sosialt samvær, gode stunder tidlig og sent med min kone. Jeg er stort sett på jobb i ABG i Vika hver dag, men hvis jeg starter dagen med et Teams-møte hjemme, hender det at jeg blir værende der. Trenger mye søvn, sover åtte timer hver natt.

Hobby: Familie, kunst, reiser, venner, mat og vin.

ABG-aksjer og start ups

– Hvordan forvalter du egen formue?

– I ABG-aksjer, samt noen start ups. Jeg liker veldig godt å være med på å starte og bygge opp nye norske virksomheter. Det er på en måte mitt bidrag til en positiv samfunnsutvikling.

Det meste av verdiene har han samlet i investeringsselskapet Giotto, som eies av familien. I 2022 viste årsresultatet 23,8 millioner kroner, opp fra 16,1 millioner kroner i 2021.

Blant inntektene på totalt 52 millioner kroner stammer nærmere 37 millioner fra verdiøkning av markedsbaserte omløpsmidler. Åtte millioner kroner kom fra utbytte. 17 millioner kroner ble trukket fra på grunn av tap knyttet til salg av verdipapirer, mens drøye ti millioner gikk tapt på grunn av nedskrivninger.

– Hva er ditt forhold til risiko?

– Jeg skiller tydelig mellom risiko privat og på jobben. På jobben er det lav risiko på vegne av fellesskapet, på privaten tåler jeg mer fordi tapet bare rammer meg selv. Og så har det jo også hendt at høy risiko gir høy avkastning da.

Drømmer om kompromiss

En strøm av rike har pakket kofferten og flyttet til Sveits på grunn av løpende formuesskatt med tilhørende utbytteskatt. Mange av dem er direkte eller indirekte kunder av ABG. 

– Det passet ABG fint at en av våre mest kommersielle partnere ønsket å flytte til Sveits og ønsket å fortsette som partner hos oss. Dermed har vi en meget god representant i det nye norske miljøet.

– Hva tenker du om flyttestrømmen?

– Jeg ser den som et utslag av at man ikke har klart å skape tilstrekkelig stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkår, skattesatser og andre forutsetninger for å drive privat gründervirksomhet og annen investeringsvirksomhet i Norge. Mitt store ønske er at et politisk flertall kan kompromisse seg frem til en helhetlig politikk på disse områdene. Da kan man få til at fremtidens beste talenter ikke reiser, men kommer tilbake til Norge og bygger landet etter endt studietid i utlandet slik det var vanlig før.

– Du sitter nærmere makten enn de fleste andre i finans. Lobber du på Jonas?

– Vårt personlige vennskap handler om alt annet enn det, men han vet jo godt hva jeg mener.

– Har du vurdert å flytte selv?

– Nei, det er ikke aktuelt for meg. Jeg har altfor dype røtter mellom svenskegrensen og Nordmarka.

4,9 millioner i utbytte

ABG er kjent for å være en utbyttemaskin. Den 29. april skal det betales ut 50 øre pr. aksje. Jan Petter Collier er største aksjonær. Brundtland kommer også høyt opp på listen med familiens 9,8 millioner aksjer, tilsvarende to prosent.

Hifi-gründer og kunstsamler Erling Neby fortalte Kapital at han lever av utbyttene han får fra ABG. Gjør du også det?

– Jeg tror både Erling og jeg gjør det.

Deler smak: Knut Brundtland og kona Cecilie har dette fotografiet av Signe Marie Andersen. Bildet på veggen er et annet eksemplar av fotografiet og tilhører Jan Petter Collier. Foto: Thomas Bjørnflaten

– Mange i business samler på kunst. Hvorfor er det slik, tror du?

– Det er store gleder forbundet med kunst, men det er en hobby som i utgangspunktet koster penger. Og derfor er det ofte de som har ekstra finansielle ressurser som kan unne seg den gleden. Men selvsagt er det unntak over hele verden, av skikkelig punche mennesker som bor kummerlig hele livet og dør med en fantastisk samling.

– Kunne ha brukt arv

Forlegger Erling Kagge sa til podcasten Kunstpraten at det ikke går an med demokrati når man er kunstsamler.

Vår samlervirksomhet er drevet av helt andre krefter enn tanken på investering, men når det er sagt, hadde det vært morsomt om barnebarna hadde opplevet å arve noe verdifullt.

– Hvordan løser ekteparet Brundtland dette?

– Det er et ekte fellesskap. Cecilie er nok litt mer forsiktig når det gjelder høye priser enn meg, men det er ikke lett å si hva som er mest fornuftig over tid. Vår samlervirksomhet er drevet av helt andre krefter enn tanken på investering, men når det er sagt, hadde det vært morsomt om barnebarna hadde opplevet å arve noe verdifullt. Ellers er det en tendens til at min kone har litt mer interesse for det nonfigurative enn meg. Der Cecilie ville foretrukket en Rotkho, ville jeg ha valgt en Bacon.

Der Cecilie ville foretrukket en Rotkho, ville jeg ha valgt en Bacon.

– Har dere de to i samlingen?

– Nei, men det var like før vi kjøpte en Bacon i Paris i 1985. Da kostet han ingenting. 500.000 kroner, tror jeg det var. Det var jo mange penger, men vi kunne ha brukt Cecilies arv, for eksempel. Men vi gjorde det ikke, sier han.

Det har skjedd noen ganger at de har lånt penger til å kjøpe kunst. Et av de første internasjonale verkene de kjøpte tidlig på 90-tallet, kostet 100.000 dollar. De lånte 60 prosent av summen. 

Ikke plass: Ekteparet Brundtland har så mye kunst at de ikke har plass hjemme. Et foto av Mikkel McAlinden henger hos datteren. Jan Petter Collier har samme verk. Foto: Thomas Bjørnflaten

Ikke plass til all kunsten

Det siste Brundtlandene kjøpte var et bilde av Mari Slaattelid. Det var på utstillingen hennes hos Standard (Oslo). Før det kom to smykker av Tone Vigeland i hus i desember.

– Dette er de to kvinnelige norske kunstnerne vi samler i dybden på, i tillegg til Fredrik Værslev og Knut Rose. Vi begynner også å nærme oss en slags samling av de amerikanske kunstnerne Josh Smith og Carroll Dunham, sier han.

Disse seks kunstnerne utgjør omtrent halvparten av samlingen, som til sammen er på “noen få hundre” verk.

– Har dere plass til alt?

– Nei. Heldigvis er barna glad i kunst også, men endel står på lager, sier han.

Eldste sønn Arne arbeider i privat barnehage, Anna og Anders jobber i finans i Stockholm, i henholdsvis EQT og Morgan Stanley.

Mye energi: – Knut er i det hele tatt ekstremt effektiv, sier reklamemannen Kjetil Try. Foto: Simen Prestaasen / Try

– Fantastisk venn og problemløser

– Jeg har kjent Knut siden begynnelsen av 90-tallet. Både fra middagsselskaper hos Jonas (Gahr Støre, red. anm.) og på Hvaler. Der har jeg truffet ham via Stoltenberg-familien. De er hyttenaboer med Brundtland-familien. 

Det forteller reklamemannen Kjetil Try.

– Knut er en fantastisk venn. Han er et ordentlig menneske, en du kan stole på, og har en energi som enda et hakk høyere enn moren sin. Den energien smitter. Knut har vært styreleder i Try i hele perioden fra vi startet til vi solgte en stor del av selskapet til Ferd for snart tre år siden. Han sitter fremdeles i styret som styremedlem, sier Try.

Han mener at det beste med Knut Brundtland i en slik rolle er at han nesten uten unntak løser problemstillinger veldig raskt. 

– Knut er i det hele tatt ekstremt effektiv. I starten skrev han møtereferatene selv for hånd i styremøtene og leverte til renskrivning da møtet var ferdig. Som sjef i Try, etter hvert et konsern med over 400 ansatte, har Knut vært en veldig bra mann å spørre om råd i vanskelige spørsmål. Svarene har nesten uten unntak vært veldig gode. Og det tar sjelden lang tid, som regel noen minutter på telefon. Knut var også en veldig trygg støttespiller å ha med under forhandlingene med Ferd, sier Try.

I 2021 kjøpte mangemilliardær Johan H. Andresens Ferd 60 prosent av aksjene i Try. Summen er ikke offentlig.

Middagen med Tangen

– Oljefondssjef Nicolai Tangen informerte først ikke om at han hadde vært i en middag hos dere, da Stoltenberg angivelig ble nevnt som kandidat til jobben som sentralbanksjef. Er det vanskelig å navigere i hva som er greit og ikke greit med tanke på habilitet?

– Min habilitet er det ikke ofte det er problemer med, men det er åpenbart blitt større og større problemer for dem med offentlige verv. Det viktigste for meg er å ikke sette venner og bekjente i vanskelige situasjoner under mitt tak. Men jeg vil ikke slutte å være sammen med mine beste venner fordi pressen elsker å spekulere i hva vi snakker om, det blir en for stor personlig omkostning. Det er viktig å ha ryddige samtaler som kan stå seg i det offentlige rom. Men det er ikke lett å bli trodd, selv om man sier sannheten hvis temaet bare er spennende nok. Men jeg har funnet et triks som fungerer.

Jeg vil ikke slutte å være sammen med mine beste venner fordi pressen elsker å spekulere i hva vi snakker om, det blir en for stor personlig omkostning.

Han ser fornøyd på oss. 

– Med middagssaken bestemte jeg meg med en gang for at jeg ikke ville la meg bli intervjuet. Og da vet jeg at journalistene ikke kan gjøre noe med det. Jeg sa: “Du kan bare skrive at Brundtland ikke ønsker å la seg intervjue om den saken.”

Astrup i Afrika

Samtalen glir over i Ukraina, bidrag til sivile som Brundtland er involvert i, forsvarsspørsmål generelt. Finansmannen blir med ett stille og zoomer ut.

– Skal vi snakke om elefanter?

– Ja, la oss gjøre det.

Mens Brundtland fungerte som administrerende direktør i Voss, ble de invitert til finansmannen Halvor Astrups sted i Kenya. Han var tvillingbror til skipsmeglermannen og kunstsamleren Hans Rasmus Astrup.

– Halvor var Afrika-fan og prøvde å redde neshornet. Det var 20.000 ville neshorn da han begynte å tenke på dette. Nå er det ingen igjen. Han sa: “Nå har jeg blitt så gammel at jeg ikke orker å prøve en gang til. Men det som må reddes er elefantene.”

Det startet med den humanitære stiftelsen Voss Foundation, hvor kona også er aktivt med. På en rundtur i Nord-Kenya i området der folkegruppen samburuene holder til, så de hvor stor mangel det var på rent drikkevann. Det påvirket helsen og utdannelsen fordi barna ble sendt av gårde for å hente vann istedenfor å gå på skolen. Barn og kvinner er hovedmålgruppen. I dag heter stiftelsen Milgis Trust og arbeider også med beskyttelse av ville elefanter. Den lønner 70 menn for unngå krypskyttere. Da de begynte, var det vel 200 ville elefanter i området, nå er det minst 1.200.

Vin til 19.000 kroner

Nylig har ekteparet Brundtland renovert huset på Vinderen og tilpasset det til kunsten. Nå tar de samme grep på sommerhuset som Cecilie har arvet etter skipsmeglerfamilien sin på Hvaler som for øvrig er nabo med familien Stoltenberg. Camilla og Jens deler det. De ser mye til Stoltenbergene i ferier.

– Det blir fint på Hvaler, men det koster veldig mye. Så nå for tiden blir det færre kunstkjøp, forteller han.

Det blir fint på Hvaler, men det koster veldig mye. Så nå for tiden blir det færre kunstkjøp.

På Vinderen er alt på ett plan. 

– Der kan vi bo til vi dør. Det er i hvert fall tilrettelagt for det. Barna får hente vin til oss i kjelleren. 

– Hva er den aller beste vinen du noensinne har drukket?

– Jeg fikk servert en Chateau Palmer 1961 hos en god venn for et års tid siden, den var sjokkerende god, og jeg kåret den der og da til den beste jeg har smakt.

Jeg fikk servert en Chateau Palmer 1961 hos en god venn for et års tid siden, den var sjokkerende god og jeg kåret den der, og da til den beste jeg har smakt.

– Kan vi spørre hva den koster?

– Det kan du google.

Familiedynastiet på Mylla

Denne vinteren har det blitt lite skigåing. Men påsken skal feires på Mylla, helt nord i Nordmarka, hvor familien Harlem eier en drøss med hytter. Siste tilskudd var da datteren Anna kjøpte et gammelt småbruk. Cecilie og Knut Brundtland har bygget en modernistisk hytte på Mylla.

– Kapital skrev en festlig reportasje om Mylla for 20 år siden. Jeg har revet den ut og lagt den i hytteboken. Der sto det: “Ikke siden Karius og Baktus har vi sett et bedre eksempel på ‘ikke gjør som mora di sier’.” Vi har blant annet et svært Frans Widerberg glassmaleri i fronten, felt inn i hytta. Hytta ble tegnet rundt det. Det er utrolig kult, for om dagen lyser solen gjennom bildet og inn i hytta. Kapital skrev at “det lignet på en Widerberg-gardin”. 

Kapital skrev en festlig reportasje om Mylla for 20 år siden. Jeg har revet den ut og lagt den i hytteboken.

– Hva er ferietradisjoner ellers i året?

– Hytter i Norge og eventuelt utlandet. Med renoveringen på Hvaler blir det mulig å være der fra tidlig vår til sen høst. I hvert fall til hummersesongen starter. Da er vi dekket på Mylla hele vinterhalvåret og på Hvaler hele det andre halvåret. Julen er vi alltid på Mylla med storfamilie inne og på hytter rundt i området.

– Klarer du å ta helt ferie?

– Jeg tenker business hver dag bortsett fra 1. og 2. juledag. Da er det helt stille gitt.

Finans

Informasjon om bruk av AI