<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

- Ser tegn til friskmelding av biotek

Bioteknologisektoren var rekordsterk da coronapandemien herjet som verst, og selskaper ble børsnotert i hopetall. Så kom inflasjons- og rentespøkelset, og investorfokus endret seg. Nå er det imidlertid tegn til friskmelding.

Publisert 08:00 27. apr. 2024
Oppdatert 04:51 29. apr. 2024
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 623 ord
Mer M&A: artikkelforfatteren skriver at farmaselskapenes behov for å kjøpe vekst taler for økt M&A-aktivitet fremover. Foto: Dreamstime

Gjestekommentar: Geir Hiller Holom, analytiker i DNB Markets

Oppgangen under pandemien

Bakgrunnen er kjent; det var euforisk i bioteknologisektoren under første del av pandemien. Fra mars 2020 til februar 2021 steg amerikanske XBI, som ofte regnes som “biotek-indeksen”, rundt 170 prosent, og mange selskaper steg mye mer.

Geir Hiller Holom, DNB Markets Foto: Iván Kverme

Lave renter lå naturligvis bak interessen for vekstaksjer generelt. I tillegg gav flere teknologiske gjennombrudd kombinert med løsningsorienterte regulatoriske myndigheter en særlig optimisme innen bioteknologisektoren, der den raske prosessen med å få tilgjengeliggjort coronavaksinene med den nye mRNA-teknologien for befolkningen står som et godt eksempel.

Dette markedsklimaet førte til en enorm noteringsbølge globalt, og mange selskaper ble notert på et svært tidlig stadium i legemiddelutviklingen – flere av selskapene ble notert allerede i preklinisk fase, det vil si at man ikke har begynt å teste på mennesker, men kun har gjort dyreforsøk. Noteringene var vellykkede, med rekordgod “post-IPO performance” målt etter kursreaksjon første dag og første måned. I tillegg til dette sprutet det rekordmye venture-kapital inn i sektoren, og det var stor M&A-aktivitet.

Toppen kom i februar 2021

Da inflasjons- og rentespøkelset etter hvert meldte seg og det ble mindre risikokapital tilgjengelig, ble det tydelig at det var altfor mange børsnoterte selskaper – med stort kapitalbehov – i forhold til tilgjengelig risikokapital. I klimaet med lave renter hadde investorene lagt stor verdi på teknologiens langsiktige potensial, men potensielle verdier langt frem i tid ble nå mindre attraktive i regnearket, og investorenes fokus dreide seg nå om hvilke resultater selskapene faktisk hadde oppnådd.

Selskaper som hadde fått høye verdsettinger basert på sparsomme tidligfasedata, eller kun musedata, hadde da lite å vise investorene. Det ble svært vanskelig å hente penger, og kursene sank videre ettersom kapitalbehovet meldte seg. Mange selskaper nedskalerte for å forlenge runway, mens andre forsvant eller gjorde emisjoner på kraftige rabatter. I 2022 hadde ca. 25 prosent av biotek-selskapene en markedsverdi under cash-beholdning, sammenlignet med 17 prosent under finanskrisen.

Tegn til friskmelding

Etter at XBI falt i 2021 og 2022, endte 2023 marginalt i pluss etter et sterkt siste kvartal selv om antallet noterte selskaper fortsatte nedover. Indeksen er nå opp nesten 40 prosent siden oktober.

I USA er helsesektoren den sektoren som har hatt mest IPO-aktivitet hittil i år, og flere av noteringene har vært svært vellykkede biotek-noteringer. Tungtveiende faktorer taler nå for videre oppgang.

Det er utsikter for at rentene etter hvert skal ned, og det har historisk vært en klar invers korrelasjon mellom renten og XBI.

Videre fortsetter innovasjonen i sektoren å være sterk; bioteknologiselskapene står for de fleste kliniske studier, mens farmaselskapene i økende grad har blitt “salgsmaskiner”. Farmaselskapene står på sin side i fare for å miste rundt 200 milliarder dollar i inntekter over de neste fem årene, siden åtte av de 15 mest solgte legemidlene går av patent. Farmaselskapenes behov for å kjøpe vekst taler for sterk M&A-aktivitet fremover, ikke minst siden de største selskapene har masse “firepower” på balansen.

Det er valgår i USA, og å snakke om lavere legemiddelpriser er populært blant velgere. Men selv om retorikken rundt temaet er opptrappende – demokratene sier de vil utvide IRA, og Trump beskylder farmaselskapene for å flå pasientene for penger – tror vi det meste av usikkerheten rundt temaet nå er priset inn.

Vi ser også at investorer nå tar mer klinisk risiko, og posisjonerer seg i forkant av viktige studieresultater fordi de nå i større grad får betalt for å ta risiko om studien viser gode resultater.

Hjemlige forhold

Samtlige norske bioteknologiselskaper kan ikke uten videre vente seg en oppsving. Tvert imot tror jeg flere av de norske noterte selskapene etter hvert vil forsvinne. Men selskaper som leverer gode studieresultater vil gi investorene godt betalt for klinisk risiko. Disse selskapene vil også lykkes med kapitalinnhenting, og deres potensial vil igjen få større plass i regnearket.