<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Nøkkeltall fra revidert nasjonalbudsjett

Revidert nasjonalbudsjett viser at staten øker oljepengebruken til 419 milliarder.

Publisert 14. mai
Oppdatert 14. mai
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 350 ord
BUDSJETT: Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Foto: NTB

Bruken av fondsmidler i det reviderte budsjettet anslås til 2,7 prosent av verdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til budsjettåret, som i det opprinnelige budsjettforslaget.

Oljepengebruken er satt til 418,7 milliarder kroner, opp fra 385 milliarder i fjor. Som andel av fastlandsøkonomien anslås bruken av fondsmidler å øke med 0,7 prosentenheter fra i fjor til i år.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier regjeringen har prioritert trygghet i budsjettforslaget, med satsing på forsvaret, politiet og støtte til Ukraina.

– Når man ser helheten i dag, vil man se at det er veldig ansvarlig budsjett, veldig trygg oljepengebruk, godt under handlingsregelen, sier Vedum i en uttalelse.

– Det mest gledelige for alle, er at i år ligger det an til at vi får reallønnsvekst. Det brede lag får bedre hverdagsøkonomi.

Nøkkeltall fra Revidert nasjonalbudsjett 2024:

Nøkkeltall


20232024
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge (volum)0,70,9
Sysselsetting, personer1,30,5
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)1,82
KPI5,53,9
KPI-JAE6,24,3
Uttak fra SPU, prosent232,7
Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, mrd. 2024-kroner384,9418,7
Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, andel av BNP for Fastlands-Norge (målt ved underliggende trend)9,710,4
Endring i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd som andel av BNP for Fastlands-Norge (målt ved underliggende trend)30,50,7

Finansdepartementet

Regjeringen foreslår nå også å øke bevilgningene til forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig, på grunn av urolighetene i verden. De foreslåtte endringene fra budsjettet Stortinget vedtok i høst, har i stor grad sammenheng med konsekvenser av krigen i Ukraina.

Sterk økonomi

Utviklingen i norsk økonomi har vært noe sterkere enn regjeringen la til grunn i budsjettet i fjor høst, selv om renten virker innstrammende og inflasjonen har vært høy. 

Særlig utviklingen i arbeidsmarkedet har vært god. Mange flere har kommet i jobb, og den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg lav. Fra 3. kvartal 2021 til 4. kvartal 2023 har det blitt 135.000 flere sysselsatte, de aller fleste i privat sektor. Den registrerte ledigheten har holdt seg lav på 1,9 prosent av arbeidsstyrken siden august.

Prisveksten er på vei ned. Med lavere prisvekst er det nå utsikter til at lønningene kan stige mer enn prisene. Det vil gi økt kjøpekraft i husholdningene og trolig bidra til at konsumet, og etter hvert også boliginvesteringene, tar seg opp. Samlet sett er det lagt til grunn en vekst i fastlandsøkonomien på 0,9 prosent i år.