<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Toppnoteringer i aksjemarkedet – mer til glede enn besvær

Intuitivt er det fristende å tenke at toppen er et sted det bare kan gå nedover fra. Slik er det heldigvis ikke i aksjemarkedene, skriver sjefstrateg Christian Lie.

Publisert 14:26 19. mai 2024
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1003 ord
MER I VENTE: Perioder med mange nye rekorder har ofte vært et signal om mer hyggelig avkastning i vente, skriver sjefstrateg Christian Lie i Formue. Her fra Wall Street i New York denne uken. Foto: Bloomberg

Gjestekommentar: Christian Lie, sjefstrateg, Formue

Christian Lie, Formue. Foto: Formue

Denne uken nådde norske, amerikanske og globale aksjemarkeder nye historiske toppnoteringer. Intuitivt er det fristende å tenke at toppen er et sted det bare kan gå nedover fra. Slik er det heldigvis ikke i aksjemarkedene, der nye rekordnoteringer over tid har vært mer regelen enn unntaket. Perioder med mange nye rekorder har ofte vært et signal om mer hyggelig avkastning i vente.

«Famous last words»

Det er alltid skummelt å skrive en kommentar som argumenterer for at den positive markedsutviklingen skal fortsette. Som jeg kommenterte til Dagens Næringsliv for noen dager siden, er det gode grunner til at kursene kan stige videre, men det mangler heller ikke på ting som kan stikke kjepper i aksjehjulene. Markedene vil alltid svinge, og faren for et tilbakeslag er alltid større etter en lengre periode med oppgang. Verdien av globale aksjer målt i norske kroner er tross alt opp over tjue prosent bare siden 27. oktober i fjor. Så ikke arrester meg dersom følgende optimistiske budskaper sammenfaller med noen dårlige dager i aksjemarkedene.

Da sier det seg selv at nye kursrekorder vil følge

Hvorfor stiger egentlig aksjemarkedet?

Det handler i prinsippet om to drivkrefter; vekst i selskapsinntjeningen og frykt/grådighet blant investorer. Inntjeningen er over tid en funksjon av økonomisk vekst. Det betyr at så lenge økonomien vokser vil etterspørselen etter varer og tjenester løftes, som igjen gir næringslivet samlet sett mulighet til å øke omsetning og inntjening. Fordi børsnoterte aksjer kan handles hvert sekund, minutt eller time, og fordi mer kortsiktige investorer kontinuerlig spekulerer i om økonomien og markedene skal opp eller ned, hvilke aksjer som har bra eller dårlig potensial og hvilket selskap som blir den neste børsraketten, vil også viljen til å betale mye eller lite for aksjene svinge. I perioder veldig mye.

I øyeblikket er optimisme mer fremtredende enn pessimisme med hensyn til utsiktene for økonomien og selskapsinntjeningen. Så lenge det er tilfelle er markedene også mer motstandsdyktige mot dårlige nyheter rundt ting som inflasjon, renter eller geopolitikk.

Poenget er likevel at så lenge økonomien og selskapsinntjeningen vokser over tid, skal også selskapsverdiene stige, og da sier det seg selv at nye kursrekorder vil følge i kjølvannet. Veksten kan vært spesielt god i perioder med god produktivitetsvekst, drevet av nye teknologiske innovasjoner. Mange tror kunstig intelligens kan gi oss en ny slik fase.

Det skremmende med kursrekorder er at man betaler en høyere pris for aksjene enn noen gang før. Det som er lett å glemme er at inntjeningen heller aldri har vært høyere.

Illustrasjon: Formue

Antallet rekorder vil svinge fra periode til periode

Siden 1950 ble det frem til og med mars 2024 satt 1.250 rekordnoteringer i S&P 500-indeksen. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 16 per år, eller en toppnotering på 6,7 prosent av alle handelsdager.

Dette tallet skjuler likevel store variasjoner fra tiår til tiår.

Illustrasjon: Formue

På 90-tallet ble det nådd nye rekorder på 12 prosent av handelsdagene. I perioden 2013 til og med 2019 på 14 prosent av handelsdagene, og så langt på 2020-tallet på 11 prosent av dagene.

Ikke invester nye penger ved toppnoteringer?

Vel, mye avhenger av hvilke perioder man ser på. Bruker vi samme periode som i eksempelet over, altså fra 1950 til og med mars 2024, viser fasiten etter ett, tre og fem år at forskjellene ikke er veldig store. Dog med en liten fordel for andre dager enn rekorddagene. I perioden 1988 til 2020 viste samme statistikk som den under, at kjøp på rekorddagene faktisk ble etterfulgt av høyere avkastning enn alle andre dager, både etter ett, tre og fem år.

Illustrasjon: Formue

Redd for store kursfall?

Det er ingen tvil om at mange store historiske børsfall har startet fra en toppnotering. Men hvor stor har sannsynligheten vært for å miste minst ti prosent av verdien etter ett, tre og fem år fra tidligere rekordnivåer i S&P 500? Jo lengre tidshorisont, desto større sannsynlighet for ikke å havne i minus.

Illustrasjon: Formue

Penger i markedet + tid i markedet = suksessoppskrift

Så lenge økonomien fortsetter å vokse er det god grunn til å forvente at selskapsinntjeningen samlet sett også vil stige videre de kommende årene. Dette vil isolert sett tale for at det globale aksjemarkedet vil nå stadig nye toppnoteringer. Ikke alle selskapene vil oppleve like stor suksess og noen vil forsvinne. Historien har vist at det bare er noen få vinnerselskaper som blir avgjørende for avkastningen over lengre perioder. Fordi det er vanskelig på forhånd å vite hvilke selskaper dette blir, er vi overbeviste tilhengere av bred risikospredning, via passive og aktive aksjefond.

Christian Lie

Sjefstrateg, Formue