<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Dagligvaremilliardær truer med flytting

Dagligvarearvingene har fått doblet eierbeskatningen på to år. Mange i familien har flyttet til Sveits, og nå vurderer Christian Stabell Eriksen det samme.

Publisert 14:58 11. juni 2024
Oppdatert i dag 22:40
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1039 ord
OPPGITT OVER POLITIKERNE: Dagligvarearving og milliardær Christian Stabell Eriksen (t.h.) er lei uforutsigbar skattepolitikk og vurderer flytting.  Her sitter han med Per Chr Johannessen i CentraGruppen. Foto: NTB

Etter at Stabell Eriksen-familien solgte seg ut av dagligvarekjedene Centra og Ultra har den bygget opp store verdier i aksje- og eiendomsmarkedet via investeringsselskapet Centragruppen.

Som så mange andre formuende nordmenn, har flere av arvingene flyttet utenlands.

I mai skrev Dagens Næringsliv at Arne Stabell Eriksen, kona Anne Kathrine Bassøe-Eriksen og sønnen Arne Magnus Bassøe-Eriksen har utvandret til Sveits. Foreldrene har flyttet til Luzern, mens sønnen står registrert i Zürich. De følger dermed etter niesen og kusinen Cecilie Stabell Eriksen, som meldte flytting til Lugano i fjor høst.

I årsrapporten til Centragruppen, som ble offentlig mandag denne uken, kommer det tydelig frem hvorfor de har valgt å flytte.

«I løpet av de to siste årene har eierbeskatningen doblet seg for våre aksjonærer. Centragruppen har derfor sett seg nødt til å heve utbyttet vesentlig for å dekke inn den økende skattebelastningen og det reduserer selskapets reinvesteringsevne tilsvarende. Dette er en belastning man unngår som utenlandsbosatt investor og en stadig endring i rammebetingelsene for å drive næringsvirksomhet fra Norge gjør at det er gjenstand for en løpende vurdering om det er hensiktsmessig å fortsatt opprettholde norskbasert eierskap og investeringsfokus», heter det i årsberetningen.

– Vi er avhengige av forutsigbarhet

– Alle investeringer koker ned til balansen mellom å ta risiko opp mot forventet avkastning. Med løpende endringer i rammebetingelsene, uavhengig av hvordan de virker, øker usikkerheten og risikoen. Et forutsigbart system for skattepolitikk er avgjørende for vår evne og vilje til å investere store summer i Norge, sier styreleder Christian Stabell Eriksen i Centragruppen.

Han hadde en ligningsformue på rett over 420 millioner i 2022 og er ifølge bladet Kapital god for 1,25 milliarder kroner.

– Det vi har sett de siste årene er en hurtig endring, til dels vilkårlig, i rammevilkårene og tydelige innstramminger er også signalisert fremover – uten at det tilsynelatende er gjort vurderinger av implikasjonene for næringslivet og dermed og investeringsviljen. Vi er nødt til å forholde oss til det, og isolert vi klarer oss helt fint, men det er en farlig utvikling for AS Norge.

– Når folk i dag flytter ut så er det ikke fordi de er dårlige skattebetalere, men de er urolige for hva de skal forholde seg til de neste fem til ti årene. Vi forvalter med 40 års perspektiv og er avhengige av forutsigbarhet.

Doblet beskatning

Centragruppen har avsatt et utbytte for 2023 på 90 millioner kroner, opp fra 60 millioner kroner i 2022 og 2021.

– For vår del er eierbeskatningen doblet på to år. Summen av formue- og utbytteskatten innebærer en dobling. Realiteten er at avkastningskravet må øke med to prosentpoeng for at vi skal få igjen det provenyet staten dekker inn. Når vi skriver det vi skriver, så er det for å vise at vi som profesjonelle investorer som er glade i Norge, må ta med risikoen som er skapt politisk i vår vurdering.

– Jeg betaler skatt med glede, men det er paradoks at vi på den ene side er stolte av å ha verdens beste idrettsutøvere, og vi aksepterer at noen tjener bedre enn andre på idrettsarenaen. På den annen side, om vi skal ha verdens beste næringsliv må vi kunne operere på internasjonale markeder og vilkår, og på linje med øvrige internasjonale eiere fra Norge. Jeg mener norskbasert eierskap er en viktig tilleggsdimensjon for vårt næringsliv.

– Slik innretning på eierbeskatningen er nå blir det som at vi plasserer Johannes Høsflot Klæbo 1 kilometer bak alle andre på 5-mila i Oslo, mens han får starte likt med alle andre i Falun. Vi skal ha fordelingspolitikk, det er alle interessert i, men man må evne å tenke to tanker samtidig.

– Skal du følge etter de andre i familien og flytte ut av landet?

– Jeg har ingen umiddelbare planer om det, men jeg har heller ikke boltet meg fast i den Norske fjellveggen. Målet mitt er å forsøke å bli boende her, men det gjenstår å se. Politikerne må ta et valg om de ønsker å drive en kortsiktig politikk preget av populisme eller skape forutsigbarhet for å bygge et norskbasert næringsliv eiet fra Norge.

Urolig over utvikling

– Hvilke skatteendringer tenker du spesifikt på?

– Det er summen av alle endringene på hurtig tid uten forvarsel. Om du ser på lakseskatten så mener jeg den er en god ting, men den ble lansert over natten som for den næringen er dramatisk. Det er hurtige endringer i eierbeskatning generelt, hva gjelder utbytteskatt og formuesskatt og så videre. Det er summen av alle endringene.

Han er urolig over den politiske utviklingen i Norge.

– De politiske partiene i Norge har tradisjon for å inngå brede skatteforlik. Det uroer meg at det virker til at det er populisme som rår. Istedenfor at man snakker om det 70 til 90 prosent av nordmenn vil, så skal partiene gå ut på sin vinge heller enn å søke forlik der konsensus ligger.

– Sånn jeg leser det, så er det ikke bare betingelsene for eiere dere ikke liker, men også for selskapene. Er det riktig?

– For det første så har man et problem med den norske kronen som har økt de siste årene. Før var kunne man nærmest sette en linjal med oljeprisen og krona. Det var frem til denne regjeringen. Vi ser en gradvis svekket tillit til å investere i norsk næringsliv som kommer til utslag gjennom en svakere krone.

– Våre penger blir mindre verdt. Med mindre du investerer ute i åpen valuta. Som proff investor må du ha et forhold til det. Om krona blir vedvarende svak og svekkes ytterligere så må man søke å investere i andre valutaer som står seg bedre.

Denne uken skrev NRK en sak der det ble hevdet at nordmenn går glipp av store skatteinntekter som følge av at mange bedrifter utnytter fremførbare underskudd til å redusere skatt. Det har ført med seg en debatt, som også Stabell Eriksen har fått med seg.

– Det jeg savner i denne debatten er fakta. Det er kanskje en utopi i en verden der man er så opptatt av klikk, men med fare for å ikke kjenne hele debatten så er det en god og grundig tanke med fremførbare underskudd. Om du taper mye fordi du har tatt risiko, så ser jeg det ikke som problematisk at staten gir en utsatt skatterabatt tilbake. I en del av de andre skattene, så tar staten pengene uansett om det går bra eller dårlig.