– Et spørsmål om Oslo Børs er et godt sted å være

Danmark får en score på 46, altså under snittet, og ender på tiendeplass. Selv denne scoren er likevel det dobbelte av Norge sin poengsum.

Ap: God tilgang på kapital

Finansavisen har lagt frem tallene i saken for Arbeiderpartiet. De svarer gjennom næringspolitisk talsperson Rune Støstad, og fokuserer utelukkende på statistikken der pilene peker oppover.

– Vi er glade for at norsk gründerskap står sterkt. Vi trenger gründere som skaper morgendagens bedrifter og som tar risiko.

– Derfor er det en glede at både NVCA, OECD og Innovasjon Norges tall viser at vekstbedrifter har god tilgang til kapital og at stadig flere velger å starte egen bedrift, sier han.

Politikeren kommenterer dermed ikke statistikken som viser at Norge ligger bak Sverige og Danmark. Partiet ble også spurt om de anser bruttoinvesteringer i Fastlands-Norge som representativt for gründere. Dette spørsmålet ble ikke besvart.

FrP: Ikke overrasket

Hans Andreas Limi, som er FrPs finanspolitiske talsperson, legger seg på en annen linje.

– Jeg er ikke overrasket over funnene, sier han, og fortsetter:

– Den nåværende regjeringen har vist at de brått kan endre rammebetingelsene for næringslivet. Det rokker ved den grunnleggende forutsigbarheten som har vært et av Norges fremste fortrinn i flere tiår.

Han trekker særlig frem skattesystemet.

– Vedum har hevet formuesskatten og utbytteskatten. Særlig førstnevnte er problematisk for små oppstartsselskaper som har små eller ingen inntekter, men en viss verdi som kan utløse formuesskatt.

– Dermed blir Norge naturlig nok mindre attraktivt for oppstartsselskaper enn for eksempel Sverige og Danmark.

– Norge ligger bakerst

Også bransjens innsidere er mer snakkesalige.

– Slik vi ser det, ligger Norge bakerst i Skandinavia når det gjelder tilgang på risikokapital, sier Anders Mjåset.

Han står bak gründersamfunnet Mesh, men har også utviklet seg til å bli en slags lobbyist, og har vært en tydelig stemme i gründerdebatten som har rast det siste året.

– Nøyaktig hva som ligger bak det er vanskelig å si, men generelt sett er både og Sverige og Danmark mer modne markeder.

– Sverige, og Stockholm, er også i en liga i seg selv. Miljøet har bygget seg opp over lengre tid, og det er mer forståelse for venture-modellen.

– Et neglisjert område

Tidligere McKinsey-topp Trond Riiber Knudsen, som nå investerer i oppstartsselskaper gjennom sitt heleide selskap TRK Group, er av lignende oppfatning.

– Det er et tydelig gap når man sammenligner med Sverige og Danmark. Spesielt når du ser på venture-investeringer, men også tidligfaseinvesteringer totalt sett.

– Generelt sett har vi færre rendyrkede VC-firmaer her, rett og slett fordi det ikke er bygget opp nok kompetanse. Det er et neglisjert område. Da jeg begynte med dette for ti år siden, så jeg meg rundt og så omtrent ingenting.

I skaleringsfasen har dermed bedrifter gjerne mottatt kapital fra andre type investorer, som familiekontorer.

– Utfordringen nå er at flere av disse begynner å trekke seg tilbake fra tidligfaseinvesteringer. Det forsterker gapet ytterligere.

– Det er heller ingen tvil om at alle de som nå flytter ut av landet også kunne vært viktige bidragsytere, men de ender fort opp med å investere der de er.

Håpet er imidlertid ikke ute, hvis man tror på Riiber Knudsen.

– Situasjonen har generelt sett utviklet seg i feil retning siden 2021, men det som er positivt er at vi ser at det blir etablert flere klassiske VC-firmaer. Det er ingen krise i den norske venturebransjen.

– Når det er sagt, er ikke størrelsen på bransjen det den burde vært.

Dårlige rammebetingelser

Investoren mener Norge i utgangspunktet har gode forutsetninger for å bygge vekstselskaper, men at rammevilkårene kan skremme bort potensielle investorer.

– Det er jo et spørsmål om Oslo Børs i det hele tatt er et godt sted for teknologiselskap å være. Hvis det ikke er det, så er det vanskelig å tiltrekke betydelig skaleringskapital.

For å understreke poenget henviser han til store, norske teknologiselskap, som Adevinta og Kahoot. Begge har i nyere tid blitt tatt av børs.

Det norske skattesystemet trekkes også frem.

– Det har skjedd flere ting parallelt som har vært negativt for likviditeten både til familiekontorer og private investorer som meg. Særlig at provenyeffekten fra formuesskatten er doblet på kort tid.

I Solberg-regjeringens siste fulle år ved roret, 2020, var proveny fra formuesskatt omtrent 15,4 milliarder kroner. I 2023 har statens inntekt på skatten økt til 30,4 milliarder kroner.

– Det er viktig å se på kroner og øre, og ikke på prosenter. Statens proveny har økt med 15 milliarder kroner, i året. Det er en inndragning av likviditet, tatt fra folk som kunne investert i oppstartsbedrifter.

Han mener for øvrig også formuesskatten ødelegger for gründerne.

– Ingen i verden kan bygge et selskap og betale formuesskatt, samtidig som man ikke kan utbetale utbytte fra selskapet. Det er en grunn til at Spotify ble bygget i Stockholm. Det samme hadde ikke vært mulig i Norge.

– Det er heller ingen hemmelighet at da Sverige fjernet formuesskatten, hadde det umiddelbart positiv effekt på innovasjon.

– Samsvarer ikke

For den amerikanske VC-investoren Valerie Bertele, som møtte Jan Christian Vestre og en større norsk delegasjon i San Fransisco i vår, fremstår skattesystemet som den største utfordringen når det gjelder å investere i Norge.

– Mitt inntrykk er at det er én offentlig og én mer reell versjon av historien som fortelles.

– Offisielt sett er Norge innovativt, og besøket fra ministeren og kronprinsen er et tydelig signal på at dere ønsker å tiltrekke talent.

I realiteten mener hun politikken som føres bryter med den historien.

– Problemet er at selv om Norge åpner opp, og reiser til Silicon Valley for å si at «her er vi, kom og samarbeid med oss,» samsvarer ikke lovgivningen med de ordene.

– Skattesystemet er utfordrende, det oppfattes hvert fall slik fra utsiden. Jeg kjenner også flere som ikke vil gå inn i norske bedrifter etter endringene som har blitt innført den siste tiden.

Berteles fond YellowRocks!, som har porteføljeinvesteringer i europeiske land som Storbritannia, Polen og Sveits, går altså neppe inn i Norge med det første.

– Redd miljøet skal forsvinne

YellowRocks! har imidlertid investert 1,7 millioner kroner i den norske gründeren Martin Liens selskap Textvolt, som totalt har hentet 67 millioner kroner siden starten i 2019.

Selv om gründeren er norsk, er selskapet amerikansk. Lien studerte i USA og ble der for å leve ut gründerdrømmen – blant annet fordi han opplevde at infrastrukturen manglet i Norge.

– Jeg synes det er trist, fordi jeg opplevde at startupmiljøet i Norge virkelig begynte å ta seg opp. Men nå ser jeg på utviklingen med exit-skatten at det er i ferd med å snu igjen.

– Nå er jeg redd for at miljøet skal være borte innen jeg kommer hjem igjen.