Ikke overraskende har Donald Trumps første periode som president vært alt annet enn stille. På kort tid har han signert flere presidentordre som blant annet innebærer at USA trekker seg fra WHO og Paris-avtalen, samt at det er erklært nasjonal krise ved grensen til Mexico for å håndtere en strengere innvandringspolitikk. Trump bruker tollsatser som forhandlingskort, og det vil stadig være tvil om både omfang og innfasing fremover. Kombinert med vedvarende geopolitiske spenninger og nyheter om kinesisk AI, har volatiliteten igjen tatt seg opp i både rente- og aksjemarkedet. Vi må nok regne med vedvarende usikkerhet fremover.
Men heldigvis står den norske økonomien støtt.
Krever høyere risikopremier
De siste inflasjonstallene fra USA har vært hyggeligere enn forventet. Likevel har inflasjonsforventningene for de neste årene økt etter at Trump vant presidentvalget. Det er naturlig å tolke dette som at politikken under den nye administrasjonen vil virke mer inflasjonsdrivende. Det begrenser også Feds mulighet til å senke renten fra dagens nivå. Det er også verdt å merke seg at enkelte investorer tror neste renteendring heller kan bli en heving.
Ser vi lenger utover rentekurven, har riktignok tiårsrenten på amerikanske statsobligasjoner falt noe fra toppen. Likevel må vi huske at lange renter har steget selv etter at Fed har begynt å kutte renten. Dette er uvanlig. Investorene krever nå høyere risikopremier på grunn av usikkerheten knyttet til vekst- og inflasjonsutsiktene, og trolig også de langsiktige utfordringene med USAs statsfinanser. Igjen er det naturlig å peke på usikkerheten rundt Trumps politikk fremover.
Norge – fortsatt behov for høye renter
Norge, som en liten og åpen økonomi, påvirkes sterkt av internasjonale forhold. Hvis for eksempel renten her hjemme holdes for lav sammenlignet med utlandet, kan kronen svekkes ytterligere. En svakere krone kan igjen drive opp inflasjonen og dermed legge press på norsk pengepolitikk. I tillegg søker gjerne investorer trygge havner i perioder med mye volatilitet. Det går ut over den norske kronen, noe vi har sett nye eksempler på i det siste.
Norges Bank kan neppe ta seg råd til å fremstå som altfor forsiktige i denne situasjonen, ettersom den underliggende prisveksten fortsatt er for høy. Riktignok har den samlede konsumprisveksten kommet godt ned, men nedgangen i kjerneinflasjonen har bremset mer opp. Dette inntrykket bekreftes også ved å skjele til separate indikatorer for underliggende inflasjon, slik som trimmet snitt og vektet median; i begge tilfeller har nedgangen i prisveksten bremset opp.
Dermed er det fortsatt behov for et høyt rentenivå her hjemme. Riktignok er det god grunn til å tro at Norges Bank kutter renten i mars. Men deretter ser vi for oss at vi må vente til høsten igjen før renten kuttes videre.
Gode konsumsignaler
Renteprognosene blant analytikerne kan imidlertid variere til dels svært mye. Men vår vurdering er at til tross for all usikkerheten fremover, er det verdt å merke seg at utsiktene for norsk økonomi fortsatt er positive. Med lav arbeidsledighet, og en prisvekst som tross alt har falt godt i underkant av lønnsveksten, er det grunn til forsiktig optimisme. De siste detaljomsetningstallene har vist mer positive tendenser, og konsumet i videre forstand er mer på vei opp. Selv om vi ikke er blant dem som tror på omfattende rentekutt fra Norges Bank, vil inntektsvirkningen av et noe lavere rentenivå likevel være betydelig. Med en normalisert sparerate vil oppgangen i husholdningenes inntekter først og fremst slå ut i høyere konsum. I tillegg får norsk økonomi god drahjelp av en ekspansiv finanspolitikk. De fundamentale driverne i norsk økonomi forblir sterke, selv i en urolig verden.