Aksjeoppgangen på Wall Street har vært massiv de seneste årene. Kursrekorder har kommet på rekke og rad, særlig innenfor teknologisektoren, som i sin tur har sendt den ledende referanseindeksen S&P 500 til nye rekordnivåer.
Samtidig begynner prisingsmultiplene å se faretruende ut. I dag verdsettes verdens fremste aksjeindeks til rundt 35 ganger sin inflasjonsjusterte snittinntjening over de siste ti årene, noe som tilsvarer nivået ved inngangen til teknologikrasjet på Wall Street for 25 år siden.
Til tross for dette holder S&P 500-indeksen likevel fortsatt koken – så langt i 2025 er den opp med om lag 4,5 prosent og har med det nådd rekordhøye 6.100 poeng. Men i flere Wall Street-kretser, slik Financial Times nå refererer til, øker engstelsen rundt svindyre amerikanske aksjer – også målt mot rentemarkedet, akkurat slik man så under opptakten til IT-kollapsen.
Historisk lav risikopremie
– Investorene som kjøper aksjer i dagens marked, sier i bunn og grunn at de gjør det vel vitende om at de får fryktelig dårlig betalt for den risikoen de tar, ettersom risikopremien på Wall Street er så lav som den er, uttalte nylig en aksjeforvalter til den britiske næringslivsavisen.
Kommentaren kom i kjølvannet av data som viser at risikopremien faktisk ligger rundt nullstreken, et nivå man ikke har sett siden 2001–2002.
Risikopremien beregnes i denne sammenheng i en totrinnsprosess – først ved å se på de fremtidige årsresultatene som forventes blant S&P 500-selskapene, målt mot dagens aksjekurser. Denne egenkapitalbrøken har falt til bare fire prosent, nettopp som følge av de siste års massive kursoppganger. Samtidig handles amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid til en rente på rundt 4,5 prosent. Egenkapitalbrøken minus nevnte statsrente gir en risikopremie som altså er godt på minussiden, tilsvarende nivåene under IT-krasjet.
Amerikanske aksjer er dermed historisk dyre målt etter alle parametere, både ved P/E-nivået og mot lange statsobligasjonsrenter. De er også rådyre sammenlignet med prisingsnivået i Europa, der den ledende Stoxx 600-indeksen prises til en P/E basert på inneværende års inntjeningsestimater på litt over ti.
Fondskunder rømmer IT-sektoren
Alarmklokkene har allerede gått i visse deler av det amerikanske investormarkedet. For eksempel viser fondsstatistikker en klart økende interesse for aksjefond med lavere teknologieksponering. Dette bekrefter at stadig flere aksjefondtegnere i USA frykter at teknologiselskapene på Wall Street kan stå overfor en større kurskorreksjon.
Andre markedsdata peker også i samme retning, nemlig at amerikanske teknologiselskaper mister mer og mer investorappell. Interessen øker nå markant for opsjoner som korrelerer positivt med S&P 500-indeksen, men der teknologiandelen er redusert.
Det historiske bakteppet er sånn sett interessant: I februar 2000 toppet S&P 500-indeksen ut på 2.500 poeng, etterfulgt av et voldsomt IT-fall som dro det øvrige markedet med seg. Indeksen bunnet først ut i oktober 2002, rundt 45 prosent under februar 2000-nivået. Vi ser altså litt av det samme i dag – aksjer i USA er dyre på flere parametere, og det er innen IT-aksjer man først møter gradvis større investorskepsis – akkurat som for 25 år siden.
Gull-rekord
I mellomtiden setter gullprisen stadig nye rekorder – i dag ligger den på nær 3.000 dollar pr. unse, et nivå man aldri før har sett. En viktig etterspørselsdriver, hevder enkelte markedsanalytikere, er investorenes økende beskyttelsesbehov i frykt for hva de reelle konsekvensene kan bli for verdensøkonomien dersom det amerikanske budsjettunderskuddet kommer ut av kontroll.
En flik av gullprisoppgangen, tipper vi, henger nok også sammen med et økende investorbehov for å sikre gård og grunn med tanke på et bredt globalt aksjefall – initiert av historisk høyt prisede Wall Street-aksjer.