Både profesjonelle investorer og småsparere følger analytikernes aksjeråd med argusøyne – enten det gjelder selskaper som får kjøpsanbefaling, eller en anerkjent analytiker som råder til salg. Også hold-anbefalinger tas ofte til etterretning av aktive investorer. Flere av rådene får bred dekning i dagspressen, og kan utløse betydelige kursbevegelser – i det minste på kort sikt. Mange investorer er av den oppfatning at analytikerne kanskje er den mest innflytelsesrike delen av meglerbransjen og nyter stor respekt, også internt i selskapene de analyserer.
Dette viser at investorer ikke bør basere investeringsbeslutninger utelukkende på selskaper med høy andel kjøpsanbefalinger.Trivariate Research
Men hvor treffsikre er egentlig analytikernes aksjeprognoser? Beveger kursene seg i den retningen aksjeanalytikerne spår, og er de som roper “selg” flinkere enn de som roper “kjøp”?
Statistikk avdekker flere svakheter i analytikernes arbeid – ikke bare blant tallknuserne på Wall Street, men også blant analytikerne på Oslo Børs.
Bommer systematisk
Tall fra det amerikanske konsulentselskapet Trivariate Research, nylig gjengitt i Financial Times, avdekker flere interessante funn: Et hovedpoeng er at kun en liten andel av amerikanske analytikere har klart å forutsi hvilke S&P 500-aksjer som ville gi best kursutvikling de siste 24 årene. Med andre ord, mange investorer har tapt betydelig kursfortjeneste ved å bygge porteføljer utelukkende basert på kjøpsanbefalinger fra meglerhus og investeringsbanker som Goldman Sachs, Morgan Stanley og Bank of America.
Den virkelig ypperste delen av analytikerstanden kan dermed være vanskelig å identifisere. Kanskje holdes de i sjakk av de største institusjonene og hedgefondene, som over tid leverer solid avkastning?
Det 24-årige datasettet avslører en annen nedslående konklusjon: En investor som konsekvent hadde kjøpt de mest anbefalte aksjene på Wall Street fra 2000 til 2024, og samtidig shortet aksjene med færrest kjøpsanbefalinger, ville endt opp med en avkastning på minus 30 prosent.
Et illustrerende eksempel på at mange kjøpsanbefalinger ikke nødvendigvis gir kursoppgang, er fjorårets massive optimisme rundt Microsoft. Over 50 analytikere spådde kursoppgang, tre hadde en hold-anbefaling – og antall som anbefalte salg? Null.
Det siste halvåret har Microsoft-aksjen falt rundt ti prosent og har utviklet seg betydelig svakere enn S&P 500-indeksen. – Dette viser at investorer ikke bør basere investeringsbeslutninger utelukkende på selskaper med høy andel kjøpsanbefalinger, uttaler Trivariate Research.
Forskningsinstituttet, som har spesialisert seg på aksjemarkedet, legger til at selv om analytikere ofte besitter verdifull selskapskunnskap og sterke kvantitative ferdigheter, bør investorer faktisk se forbi deres anbefalinger og kursmål for å lykkes på Wall Street over tid.
Hva med norsk analytikere?
– Hadde du hver uke de siste ti årene kjøpt aksjer med kursmål lavere enn dagens aksjekurs, ville du samlet sett ha tapt penger. Mine beregninger viser at en startkapital på 100.000 kroner ville ha krympet til 40.000 kroner etter ti år. Dette indikerer at selskapene norske analytikere utpeker som vinnere, ofte presterer svakere enn markedet ellers, forteller Robert Næss til Kapital.
Investeringsdirektøren i Nordea Investment Management har analysert hvordan analytikernes anbefalinger og kursmål har samsvart med faktiske kursbevegelser på Oslo Børs de siste ti årene. Det omfattende datasettet styrker kvaliteten på beregningene. Resultatene peker i klare retninger.
– I Norge bør du lytte til analytikerne når de er negative til en aksje, enten kursmålet er lavt eller anbefalingen er kjølig. Det tyder på at analytikerne er dyktige til å identifisere svake selskaper. Derimot klarer de i liten grad å avdekke vinnerne, ettersom aksjene de spår vil toppe vinnerlistene på Oslo Børs, ofte presterer svakere enn det brede markedet, sier Næss.
Investeringsdirektøren mener ikke dataene gir grunnlag for å si at analytikerne er ubrukelige.
– Nei, det gjør jeg ikke. Men det er viktig å påpeke at analytikernes vurderinger raskt fanges opp av markedet, noe som gjør at en gjennomsnittsanalytikers innsikt ofte mister sin verdi. Når det er sagt, lytter vi likevel til analytikere. De har ofte verdifull innsikt i selskapene, noe som kan være nyttig for oss.
– På den annen side investerer vi i Nordea Investment Management ressurser i å finne de beste analytikerne, fordi vi er ikke ute etter en gjennomsnittsanalytiker. Jeg tror at investorer med god tilgang til analytikere, og som kan velge blant de beste, vil dra stor nytte av deres innsikt.
Vi i Nordea Investment Management investerer ressurser i å finne de beste analytikerne, fordi vi er ikke ute etter en gjennomsnittsanalytiker.Investeringsdirektør Robert Næss, Nordea Investment Management
Høye kursmål – ingen garanti
Datasett viser at analytikere, både på Wall Street og Oslo Børs, ofte sliter med å identifisere de virkelige børsvinnerne. Trivariate Research påpeker at selv om analytikere setter kursmål betydelig over dagens nivåer, er det ingen garanti for at selskapets aksjekurs faktisk vil stige. På Wall Street er et viktig investeringsprinsipp å unngå å la seg rive med, selv når analytikernes kursmål virker fristende.
Som norsk investor kjenner du deg kanskje igjen? Hvem husker ikke bølgen av ESG-selskaper som strømmet til Oslo Axess i 2020–2021, mens analytikerne fulgte opp med kursmål som ofte lå skyhøyt over tegningskursene. Den grønne euforien varte imidlertid kort – mange av aksjene kom aldri i nærheten av de gjennomgående optimistiske kursmålene.
Én ting synes å være klart: Forvaltere, private kapitalmiljøer og profesjonelle investorer jakter på de aller beste tallknuserne – og finner liten verdi i gjennomsnittlige analytikervurderinger.
Å følge nøye med på Kapitals kåring av Norges beste aksjeanalytikere derimot, kan være et nyttig utgangspunkt for suksess på Oslo Børs.
