Volatilitet og usikkerhet er iboende trekk ved aksjemarkedet. Det er nettopp risikoen for midlertidige eller varige verdifall en investor må være villig til å bære for å kunne oppnå avkastning utover risikofri rente. 

I teorien høres dette rasjonelt ut, men i praksis er det ofte krevende å akseptere når porteføljen faller i verdi. Mange investorer kjenner seg nok igjen i behovet for å gjøre noe, og i ettertid fremstår det gjerne som opplagt hva man burde ha gjort. Den menneskelige tilbøyeligheten til etterpåklokskap og “back-trading” er en kjent fallgruve.

Det klassiske rådet i perioder med markedsuro er å “sitte stille i båten”. For investorer med lang horisont og en riktig kalibrert risikoprofil er dette ofte et godt råd. Det er fordi det er svært vanskelig å time topper og bunner i markedet. Som det heter: Time in the market beats timing the market.

Korreksjoner hentes inn

Historisk har verdien av aksjemarkedet steget over tid, og tidligere korreksjoner har blitt hentet inn – og vel så det. Eksempelvis har Oslo Børs levert en årlig avkastning på 8,1 prosent og den amerikanske S&P 500 hele 11,9 prosent siden desember 2019 – til tross for tre vesentlige korreksjoner i samme periode (tall per 11. april 2025).

Markedskorreksjoner har også ulike utløsende faktorer, noe som igjen gjør det vanskelig å forutsi hvilke selskaper som gjør det bedre, og hvilke som vil falle mest. I 2020, da covid-19 kom, falt reiseliv (hotell og fly), mens hjemmekontoraksjer som Zoom var blant de absolutte vinnerne i verdensindeksen. Det plutselige markedsfallet, da mange småsparere solgte, ble raskt avløst av kraftig oppgang. Pandemien utløste stimulans som igjen forårsaket inflasjon og frykt for hard landing.

I 2022 falt markedet og særlig vekstselskaper mye, mens oljeselskaper steg på grunn av krigen i Ukraina. Også etter dette fallet kom rekylen raskt, og Magnificent Seven ledet an i 2023 og 2024, og sto for en veldig stor andel av verdensindeksens avkastning. I 2025 har amerikanske aksjer, særlig Magnificent Seven, falt markant, og vinneren har vært europeiske forsvarsaksjer. Det er med andre ord ikke nok å kunne forutse en korreksjon – man må også vurdere hvordan ulike markedsaktører vil håndtere de rådende markedsforholdene.

Defensive strategier – en trygg havn?

Men finnes det alternativer til å bare ri stormen av? For investorer med lavere risikotoleranse – eller som ønsker å sove bedre om natten – kan det være hensiktsmessig å justere porteføljen i retning av mer defensive investeringer. Det innebærer ofte eksponering mot ikke-sykliske sektorer, selskaper med stabil inntjening, høy kontantstrøm og lav kursvolatilitet. Slike selskaper faller gjerne mindre i urolige markeder, og kan tilby bedre risikojustert avkastning over tid.

Defensive investeringer innebærer ofte eksponering mot ikke-sykliske sektorer, selskaper med stabil inntjening, høy kontantstrøm og lav kursvolatilitet. Slike selskaper faller gjerne mindre i urolige markeder og kan tilby bedre risikojustert avkastning over tid.

Bård Bringedal, investeringsdirektør i Storebrand Asset Management

Eksempler på slike selskaper finner man gjerne innen stabilt konsum – for eksempel Orkla og Nestlé – telekom eller nyttetjenester, som Telenor eller Iberdrola. Felles for disse er at de leverer tjenester som etterspørres relativt uavhengig av økonomiske svingninger og konsumenters opplevelse av egne økonomiske utsikter.

Empiriske studier støtter dette: Strategier basert på selskaper med lav kursvolatilitet har historisk levert lik avkastning som brede markedsindekser, men med lavere svingninger. Siden finanskrisen har vi erfart flere markedsfall, og ved to anledninger har verdensindeksen (MSCI World) falt mer enn 20 prosent, målt i norske kroner. Til sammenligning har lavvolatilitetsstrategier klart seg med fall på omtrent halvparten i de samme periodene. Covid-19-pandemien er et unntak, hvor hele markedet opplevde et relativt kort, men bredt og dypt fall.

Men det finnes en potensiell kostnad: lavere gevinst når markedet stiger kraftig. Hadde man allokert til en lavvolatilitetsstrategi i januar 2020, ville man riktignok opplevd mildere korreksjoner – men også hatt en årlig avkastning som var om lag fire prosentpoeng lavere enn markedet.

Med andre ord: Man sover kanskje bedre, men realiserer lavere avkastning i perioder med høy markedsavkastning. Lovnaden empiriske studier gir om lik avkastning med lavere risiko stemmer altså ikke i enhver periode – særlig ikke i så sterke markeder som vi har erfart på 2020-tallet.

Markedstiming – et fristende, men vanskelig prosjekt

Hva med mer aktive strategier? Kan man ikke selge seg ned ved markedsuro og kjøpe seg inn igjen når det snur? Slike “stop-loss”-inspirerte tilnærminger – som for eksempel å selge etter et 10 prosents fall og kjøpe seg inn igjen etter et 5 prosents oppsving – har liten støtte i empirien. Markedsbevegelser er notorisk vanskelige å forutsi, og de beste dagene i markedet kommer ofte tett på de verste.

Studier viser at man ved å gå glipp av kun noen få av de sterkeste oppgangsdagene reduserer den langsiktige avkastningen dramatisk. 9. april 2025 var en slik ekstrem dag: Denne dagen steg S&P 500 hele 9,5 prosent, noe som var den femte beste dagen siden dagen etter Black Monday i 1987.

Enkel teknisk analyse eller bruk av indikatorer som Shiller P/E, risikosentiment eller markedsprising gir heller ikke tilstrekkelig presisjon til å rettferdiggjøre markedstiming for vanlige investorer. Ved inngangen til 2020 var aksjemarkedet høyt priset ifølge Shiller P/E, og mange mente en korreksjon var nært forestående. Den kom – men på grunn av en global pandemi. Markedet hentet seg overraskende raskt inn igjen og steg siden videre.

En robust konklusjon

Det finnes ingen strategi som er best i alle markedsregimer. Defensive investeringer kan gi trygghet og lavere svingninger, men ofte på bekostning av avkastning i perioder med svært sterke markeder. Aktive tilpasninger krever høy kompetanse, tid og flaks – og kan øke risikoen for feilinvesteringer.

Bård Bringedal

Investeringsdirektør, Storebrand Asset Management