– Nei, vi deler ikke lenger omsetning pr. meglerhus, opplyser kommunikasjonssjef Cathrine Lorvik Segerlund  ved Oslo Børs til Kapital. 

Det betyr at aktører som DNB Carnegie, Pareto Securities og ABG Sundal Collier nå kan kjøpe og selge aksjer i stort volum, hvor som helst på Oslo Børs, uten at investorene – i motsetning til tidligere – får innsyn i disse potensielt svært børssensitive dataene.

– Investorene handler jo som idioter. De aner for eksempel ikke om Yara-aksjens kursoppgang på over 50 kroner den siste uken skyldes massive kundeordre ekspedert over meglerbordene, eller om det hele er drevet av algoritmehandel, sier en megler. 

– Dersom oppgangen er algoritmestyrt, er den ikke fundert i fundamentale nyheter, men representerer en ren teknisk opptur. Det gjør det svært risikabelt for investorer å kaste seg på, nå som meglerhusdata ikke lenger er tilgjengelige.

Dette gjør det svært risikabelt for investorer.

Megler til Kapital

Databørs

Han understreker at anonymiteten rundt meglerhusenes handler ikke bare øker usikkerheten – den gir investorene flere alvorlige utfordringer.

– Når et meglerhus kommer med en kjøpsanbefaling, er det selvsagt interessant å se om analysen faktisk følges opp av konkrete kjøpsordre. Denne innsikten forsvinner imidlertid med dagens anonymitetsregime, noe som svekker investorgrunnlaget og i neste omgang bidrar til økt markedsrisiko for alle som kjøper og selger aksjer på Oslo Børs, mener han.

Etter det Kapital erfarer, er det eierne bak de stadig mer dominerende algoritmeaktørene på Oslo Børs som har fått gjennomslag for sitt syn om at børsmedlemmene kollektivt skal kunne handle anonymt overfor allmennheten. Anonymiteten gir særlig algoritmene bedre arbeidsbetingelser – og dermed større mulighet for gevinst – ettersom store investorgrupper ikke lenger har innsyn i hvilke bevegelser som gjøres i de enkelte aksjene. 

At meglerhusene ikke protesterer, tyder på at de selv ser klare fordeler ved et mer diskret børsliv. Skulle for eksempel Pareto Securities eller DNB Carnegie plutselig dukke opp som netto storselgere i en aksje de samtidig anbefaler, ville tidligere innsynsordninger gitt investorene verdifull informasjon om mulig motstridende signaler.

Fundamentalistene rømmer 

I mellomtiden fortsetter algoritmehandelen å øke i omfang. Dette innebærer at programvare basert på forhåndsdefinerte kriterier overtar en stadig større andel av handelsvolumet – en utvikling som reflekterer den bredere trenden mot automatisering og digitalisering av finansmarkedene. 

Ved Oslo Børs har andelen robothandel vokst markant de siste årene. Kapital har tidligere avdekket at algoritmebaserte handler i enkelte aksjer tidvis kan stå for godt over 50 prosent av den daglige omsetningen. Det innebærer at reelle kundeordre i mange tilfeller ikke lenger utgjør majoriteten av annenhåndsomsetningen – en innsikt investorer for bare få år siden hadde tilgang til, men som nå er skjult bak anonymitet.

– Aksjekursene stiger mens inntjeningsestimatene faller. Rentene er jo også opp. Nå er det første gang siden jeg ble investor at jeg sliter med å finne klare kjøp, uttalte Peter Hermanrud nylig til Finansavisen. 

Med andre ord setter Oslo Børs stadig nye rekorder i en situasjon preget av synkende analytikeroptimisme – en klassisk oppskrift på en gryende børsboble.