– Dette blir vel den 11. eller 12. boken min. Grunnen til at jeg lager bøker er at jeg for 10-15 år siden måtte bytte yrke fra advokat. Jeg har tinnitus på 100 desibel, og hørte ikke hva folk sa. Da gikk jeg tilbake til å bruke det jeg var utdannet som fra Luftforsvaret, nemlig fotograf, sier forfatteren til Kapital. 

Braathen har både skrevet og fotografert til både bøker og fotobøker tidligere. Om eksempelvis briller, stavkirker, Oslo, London og tinnitus. 

Denne gangen handler det om klokker. Pilotklokker. Så skal det også nevnes at han passende nok er etterkommer av Ludvig G. Braathen, gründeren bak det forhenværende flyselskapet Braathens S.A.F.E. Om farfaren har Bjørn også skrevet en biografi, utgitt i 2021. 

– Etter at jeg hadde skrevet rundt 10 bøker, tenkte jeg at jeg var klar til å skrive om ham. Det hadde aldri vært skrevet en biografi om ham tidligere, sier 71-åringen, som også har livnært seg som investor, men nå overlatt den delen til neste generasjon. 

Fra lommeur til luksusklokke

Tittelen på den nye boken er, passende nok, Pilot Watches. 190 sider spekket med store bilder og tekst (på engelsk) om historiske pilotklokker. De aller fleste har forfatteren tatt selv, med unntak av noen få arkivfoto. Her er alt fra Longines til IWC. Zenith, Omega og Breguet. For ikke å nevne Cartier, klokkemerket som kreerte verdens første armbåndsur – i form av en pilotklokke – da det leverte en klokke til brasilianske flyverpioneren Alberto Santos-Dumont helt tilbake i 1904.

– Historien begynner i 1903, med brødrene Wright som fløy i tolv sekunder. De brukte en slags klokke og et kompass, og hadde ikke bruk for stort mer. Men de glemte styrthjelmen. 

– Jeg har kikket på andre pilotklokkebøker, og ingen tar for seg historien ordentlig, fra lommeur til de havner på håndleddet, til de blir profesjonalisert på armen. I boken har jeg også med litt om navigasjon, og beskriver temaet fullt ut. Dette i stedet for bare å skrive om fine klokker, side opp og side ned. Jeg viser også klokkene sammen med flymodeller fra riktig tid, en slags tidskapsel. Det blir en mer spennende historie når riktig tidsperspektiv er med. 

Braathen har lenge samlet på diverse flymemorabilia, som nå kom til sin rett i illustreringen av boken. Han forteller også at han har gått i lære hos en lokal urmaker for å ha nok kunnskap om hva som ligger bak det hele. 

– Jeg har forsøkt å velge ut ikoniske klokker, ikke bare de feteste. 

– Mest spennende er vel Lindbergh-klokken på forsiden.

Den amerikanske piloten Charles Lindbergh er blant annet kjent for sin rekordflyvning i 1927, som var den første non-stop over Atlanterhavet. Etter dette utviklet han et armbåndsur for piloter (og som han selv skulle benytte), ment å være et verktøy til hjelp under navigasjon, sammen med den sveitsiske produsenten Longines. 

– Det er den mest kjente og ikoniske flyverklokken jeg kan tenke meg. Det neste som skjedde var vel flyverurene som tyskerne lagde rett før krigen. De er vel de mest åpenbare før du kom inn på 50-tallet, hvor det ble mye kronografer og GMT-klokker som viser to tidssoner samtidig. 

Selvpubliserer

– Noen av bøkene jeg har produsert er kjøpt av forlag og noen er selvpublisert. For tiden drukner bøker som ikke “eies av bokhandlerkjedene”, derfor er det like godt å ta hånd om salget selv. I tillegg til at bøkene ikke er synlige i bokhandelen er også fortjenesten som bokhandelen skal ha for høy, mener Braathen.

Braathen har også designet boken selv, som for øvrig også skal selges gjennom urmakere og direkte. Men Pilot Watches skal ikke bare prate pilotklokker som konsept opp i skyene. 

– Et av kapitlene heter “The illusion of pilot watches”. I anledning boken fikk jeg låne en eldre uniform fra en 95 år gammel SAS-kaptein. Han fløy mellom 1950 og 1994. Han hadde aldri hatt en dedikert fly- eller pilotklokke. Derfor forsøker jeg å sette fokus på at hele konseptet pilotklokke ikke er et tema som yrkesutøverne setter fokus på selv, men at det er produsentene som gjør det. Det er lenge siden noen faktisk trengte en pilotklokke. Det er litt jåleri. Men de er fine. Og de tar seg godt ut på hvem som helst. 

– Hele klokkegreiene er jo litt som en sykdom eller et hysteri. Da får jeg forsøke å sette det litt på plass samtidig.