Vi blir jo stadig møtt med argumentet at vårt produkt mest sannsynlig ikke holder mål ettersom større investorer vi har vært i kontakt med har valgt å ikke gå inn på den prisen vi forlanger. Forteller det egentlig noe om konkurransedyktigheten for vårt produkt at en begrenset grruppe investorer har valgt å stå utenfor?

Da kommer jeg stadig tilbake til en historie som ble presentert i en serie som gikk på TV for noen år siden om utflyttede nordmenn som hadde lykkes stort i USA. Historien fra TV-programmet forteller sitt tydelige språk om hvor feil en slik form for argumentasjon er.
Husker dessverre ikke detaljene lenger, men poenget var uansett at disse to utflyttede nordmennene hadde et genialt konsept som de bare manglet finansiering for å kunne gjennomføre. Det er kort vei mellom investorene i New York, men ingen var villig til å finansiere lanseringen av produktet uten at de samtidig krevde en uforholdsmessig stor del av selskapet. De to samarbeidspartnerne ga seg imidlertid ikke, og etter hva jeg syns å huske var to års leting og rundt tusen besøkte investorer så fant de til slutt den riktige investoren, og vokste i løpet av kort tid til å bli et selskap verdt mange titalls milliarder. Moralen må vel være at det blir feil å la utenforstående definere verdien av gullegget man sitter med.