Kjempebra!!!

Jeg oppfatter prisstigningen som en følge av kostnadsøkninger, særlig for energi, altså ikke på grunn av høyere etterspørsel. Om rentene økes i en slik situasjon vil det øke kostnadene ytterligere og ikke redusere dem slik begrunnelsen for en renteøkning vanligvis er, nemlig for å minske etterspørselspresset. Jeg vil derfor mene at disse bebudede renteøkningene kan en se langt etter. Nå skal verden hanskes med en energikrise som følge av overgangen til en grønnere energimix og da kan det hende at pengene brukes på enda mer energi, ja så meget at det går ut over annet forbruk, som vil synke og verden får et økende ledighetsproblem å hanskes med.

Hva sier du til at din skepsis til flere renteøkninger kolliderer med hva alle de største bankene mener vil skje?

De forventer i alt seks renteøkninger i 2021 og 2022 samt muligens inn i 2023!

Det er bare et par uker siden antallet ble hevet fra fem til seks, ved at Nordea eller en annen bank anførte nettopp at det vil komme i alt seks renteøkninger. Mene du at det har skjedd noe svært viktig etter det slik at det ikke blir noe av renteøkningene likevel?

Før det hevdet DNB at det vil skje i alt fem renteøkninger innen 2023.

https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/bors-og-marked/hvordan-vil-fem-renteokninger-paavirke-boligmarkedet

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/har-bare-sett-starten-av-krisa/74466479

Mener krisen med å få tak i varer vil holde på til 2023

Gjør smarte tilbakekjøp
Tilbakekjøp av egne aksjer kan være veldig verdiskapende for aksjonærene, spesielt om det blir gjort på en smart måte
Blogg
Thomas Nielsen
Dette blogginnlegget er forfattet og publisert av skribenten, uavhengig av Finansavisens redaksjon.
Noen er negative til tilbakekjøp av egne aksjer med begrunnelsen at dette er noe sjefer i amerikanske selskaper gjør for å pumpe opp egen aksjekurs og cashe inn på opsjoner. Men under rette omstedigheter kan dette være veldig verdiskapene for et selskap's aksjonærer.

For det første må selskapet ha overskuddslikviditet. For det andre må det være fravær av lønnsomme og innvannende eksterne investeringsmuligheter (ekspansjon i nye markeder, produkter, oppkjøp osv). For det tredje må egen aksje være underpriset.

Det siste punktet betinger at ledelsen har en oppfattning av egen aksjekurs, noe de opplagt burde ha. Men isteden for å klage i avisen at kursen er så lav som vi har sett et par eksempler på i det siste, så er tilbakekjøp av aksjer en utmerket måte å utnytte å være børsnotert på (på samme måte som selskaper bør gjøre emisjon om aksjen er overpriset).

En stor fordel med tilbakekjøp et at selskapet vet hva de får. Som sjef kjenner du ditt eget selskap best. Selv om det kan være synergier i oppkjøp, er det mer risikabelt og usikkert. Samme er ulike former for ekspansjon. Derfor bør avkastningskravet et selskap bruker i analysen av eksterne investeringsmuligheter være høyere enn ved tilbakekjøp av egne aksjer.

Aksjene du har kjøpt kan du slette (alternativt bruke som betaling til oppkjøp) senere. Dermed vil det bli færre utestående aksjer og resultatet per gjenværende aksje vil stige. Altså ikke helt ulikt utbytte. Om egen aksje er overpriset er utbytte bedre.

Desverre gjøres mange tilbakekjøp på direkte uintelligente måter. Sende ut en børsmelding å si du skal kjøpe tilbake aksjer for x antall millioner over de neste x antall månedene er ikke veldig smart spør du meg. Hvorfor ikke? Jo, fordi du ikke aner hva aksjekursen er frem i tid og forutsetningene kan endre seg. Samtidig så ber du om at andre skal frontrunne deg ved å kommunisere at det blir kjøpspress i aksjen fremover. Derfor stiger ofte kursen på slike meldinger.

Derimot bør du sørge for å ha en fullmakt til tilbakekjøp, så gjør du de tilbakekjøpene når investeringen er attraktiv, dvs aksjen er underpriset. ABG og Betsson er blant de som har skjønt dette. Veldig mange har desverre ikke skjønt det. Ikke så veldig komplisert i grunn.

Sakset fra FA

Bankene?
De har en agenda og er ikke mer å stole på enn deres aksjeanalytikere. Senest i dag unnlot ECB å heve renten. Som nevnt; kostnadsinflasjonen kan ikke styres med renteøkninger når den ikke er etterspørselsdrevet, bare ved å øke tilbudet og/eller senke kostnadene, men energikrisen, som politikerne har forårsaket og er blinde for å ville forstå, kan bli katastrofal, særlig om det også blir matmangel.
Det påstås at det mangler arbeidskraft i internasjonal transport og handel, men hvor mye av denne mangelen skyldes Corona-19 og restriksjoner? Slikt er kunstig og vil kunne endres lett, mye verre er det med kompetansemangel og flaskehalser, som skyldes at investeringene i infrastruktur ikke har fulgt med behovet.

Min mening om renteendringer behøver selvsagt ikke å bli en realitet, for det er sterke krefter, som vil se økte renter uansett om det vil skade økonomien eller ikke.

Javel, jeg skjønner at du har sterke meninger om dette, men når både Norges Bnk og de største bankene mener at det vil komme fem-seks renteøkninger fremover, så er vel ikke det ønskedrømmer, men basert på det faktagrunnlaget de sitter på i øyeblikket. Det skjer ofte forskyvninger ved renteendrinnger, men det skyldes jo gjerne at det inntreffer nye forutsetninger.

Jeg er også skeptisk til bankene og deres analytikere, men man bør vel skille mellom egne meninger og fakta. Uansett hva beveggrunnene til bankene er?

Jeg prøver da å begrunne egne meninger. Hva gjør bankene, som bebuder renteøkninger som de stadig utsetter? Hva begrunnes renteøkningene med? At det er økende inflasjon og at det er lenge siden sist. Slikt er ingen faglig holdbar begrunnelse, bare sladder. Det er gjerne aksjespekulanter, som gjør det motsatte av hva spåmennene kommer med offisielt, som vinner. Hva spåmennene gjør uoffisielt, får vi sjelden vite.

Dette er kjempe, Helg11.
AS Ragna kan godt stå som eksempel på hvilken fantastisk reise vi har vært med på.
Inntil oktober i fjor, og da jeg begynte å fatte interesse for Mpc, gikk AS Ragna (sammen med noen søsterskip) på den dårligste rate Mpc hadde.
Kun $ 4.497 pr dag.
Så Askepott blir den flotte prinsessa, og får $ 30.000 pr dag !!!!
Just fantastic :)

Mr Baack 'lot døren åpen' for videre salg av MPCC-flåten, men sa i mellomtiden at selskapet ville konsentrere seg om sine charterreforhandlinger med sine linjekunder.

Han sa at Q1 22 posisjoner - når charter skal utløpe - allerede var dekket og MPCC så nå på Q2 og Q3 posisjoner.

Baack bekreftet at med virkning fra 1. kvartal 22 vil 75 % av rederens kvartalsvise nettooverskudd bli returnert til aksjonærene i utbytte.
https://theloadstar.com/cosco-bites-the-charter-bullet-while-cma-cgm-buys-more-ships/

Grønt i USA 👍

https://swingtradebot.com/stocks-tagged-as/5643-container-ship

Hva menes med første linje i innlegget Førstereisende ? Har de planer om å selge selskapet ?

Den artikkelen der fortjener å bli gjengitt i sin helhet, Førstereis :)

Ocean carriers are turning the heads of non-operating containership owners with “offers they can’t refuse” in their fervent buying spree.
Oslo-headquartered MPC Container Ships announced last week it had agreed the sale of six of its 74-vessel feedership fleet, reversing the stock exchange-listed company’s exponential growth strategy.
The sale of the 2007-2009-built 1,036 teu ships Anne Sibum, Stefan Sibum and Grete Sibum, 2007-built 1,284 teu AS Federica and AS Faustina and 2012-built 1,496 teu AS Riccarda has been agreed for a total of $135m, more than twice their purchase price.
MPCC CEO Constantin Baack told an investor webinar the sales would complete in the fourth quarter, some of the vessels “had charters attached” and that some were “being sold to the current charterer”.
He said the sale had been a “strategic decision”, the firm considering forthcoming dry-docking cycles and future tougher IMO regulations.
While the purchasers were not disclosed, S&P brokers The Loadstar has spoken to are confident that CMA CGM has taken four ships, including Stefan Sebum and AS Federica which it has on charter.
“MPCC wasn’t selling, as they were happy locking-in long-term extensions with big increases in daily hire, but CMA CGM must have made an offer they couldn’t refuse,” one said.
“The deal probably came together during the charter renegotiations, when the line realised it would be cheaper to buy the ship than sign a new long-term charter,” he added.
While MPCC intends to use the cash to deleverage its balance sheet, in what Mr Baack described as a “transition from our growth stage”, it has also been active in locking in an ebit backlog of some $700m with its revised charter deals for the remainder of its fleet.
Mr Baack told investors that, since July, MPCC had agreed 13 new or extended fixtures on three-year deals at rates “north of $35,000 a day”.
He gave the example of the 2005-built 2,742 teu AS Constantina which, he said, had been fixed for three years at $40,000 a day for an ebit backlog of $44m; this is against a current valuation, according to Vesselsvalue, of $36m.
And, according to Vesselsvalue data, the charterer is Cosco Shipping, with the line this month taking the sub-panamax vessel on a three-year time charter at a rate of $39,900 a day.
Mr Baack ‘left the door open’ for further sales of the MPCC fleet, but said in the interim the company would concentrate on its charter renegotiations with its liner customers.
He said that Q1 22 positions – when charters are due to expire – had already been covered and MPCC was now looking at Q2 and Q3 positions.
Mr Baack confirmed that, effective Q1 22, 75% of the shipowner’s quarterly net profits would be returned to shareholders in dividends.

De selger bare halvparten av selskapet, og innløser alle aksjer unntatt 100 stk, hvor alle hyggelige skribenter på forumet får beholde 1 aksje hver :)

Ja, ja du kan spøke du ?

Ja, litt spøk. Men Psi kom med et fantastisk regnestykke, hvor man til dagens kurs kan selge 34 skip (halvparten) og innløse alle aksjer.
I en slik situasjon ville jeg beholdt 1 aksje, kanskje den eneste :)

He said that Q1 22 positions – when charters are due to expire – had already been covered and MPCC was now looking at Q2 and Q3 positions.

Med dette i mente, så har vi 4 slutninger fortsatt foran oss som han sikkert vil holde til Q3 presentasjonen, om ikke sporhundene våre finner dem først :)
Og med AS Ragna, så får jeg en utbyttekapasitet i Q4-22 på hele kr 1,65.
Det blir spennende å se hvor lenge shorten holder.

Shorting er bare en liten utfordring. Markedet bør modne for å prise inn den nye realiteten med sterk inntjening, fallende gjeld, og utbytter.

Enig i at vi har vært med på en fantastisk reise. Det som er utfordrende er nok at en stor del av omgivelsene er av den oppfatning av at vi er ved endestasjonen. "Nå har det gått så bra med aksjekursen at det kan ikke gå noe lenger". Det er vanskelig å forstå at tallene er så bra at vi er modne for en ny dobling + utbytter. Tror ikke at vi har dobling og utbytter før Askepott, nøttene og Jorachek. Men den som venter på noe godt.... :-)

Takk Førstereis for artikkelen (og til Kbristi for å sitere den). Da fikk vi en forklaring for hvorfor Baack kun kommenterte at en var i forhandling om nye slutninger for skip fra Q2 og Q3 - skipene for Q4 (over Q1) er allerede dekket. Når en samtidig leser om alt kaoset og at en forventer dette løst tidligst 2023, er det mye som tyder på at alle skipene I 2022 (33) kommer over på nye langsiktige kontrakter (inntekter til langt inn I 2025). Bare kontraktene for de resterende skipene I Q4 og Q1 vil gi milliard overskudd. Mesteparten av dette blir delt ut som utbytte. Risk/Reward gjør MPCC etter mitt syn utrolig attraktiv på dagens kurs - og vi vet også at det er ca 6 mill aksjer som på et tidspunkt skal kjøpes tilbake.

DAC Danaos Corporation $73.59 +$2.40 3.37%
ESEA Euroseas Ltd. $31.99 +$1.52 4.99%
GSL Global Ship Lease Inc $23.00 +$0.93 4.21%
NMM Navios Maritime Partners L.P. $29.60 +$1.63 5.83%
Ser greit :-)

KBkristi - du mener vel at utbyttekapasiteten i Q4-21 (ikke 22) er på kr 1,65? Hvordan har du tatt hensyn til pengene fra salget av de 7 skipene?

En annen viktig grunn til at jeg er investert i MPCC - og kommer til å øke min aksjepost - er ledelsen. De er profesjonelle, kompetente, gjør de riktige strategiske og "økonomiske" grepene og holder alt de "lover".

Har nattvakt, så ble litt heftet :)
Det er selvfølgelig Q4 22. Akkurat nå er det ca kr 1 i utbytte for Q1 22 og økende til kr 1,65 i Q4 22 om det ikke blir verdenskrig.
Dette har aldri vært en tråd for tradere, men for oss som er longish :)
Dere som har skjønt strømmen av cash som flommer inn i selskapet, selger selvfølgelig ikke denne aksjen, akkumuler!
Den siste måneden har vi kunnet selge 10.000 aksjer ved åpning, og kjøpe de tilbake 5 minutter senere 40-70 øre billigere, men dette kan plutselig snu.
Pass på gullet :)
Edit: De sju skipene er brukt til å betale ned gjeld, som satte store begrensninger på selskapets handlefrihet.
Stol på ledelsen.
Nå begynner New Contex å falle fra historiske høyder, men Mpc`s rater er sluttet for mange år framover. So no worry!

Sitter du her å foruser dividender i Mpcc q1 -22? 1kr/20
Når du f,eks vet Dividende Godl q3+q4 Gogl er lik = 15 kroner/75 kroner

Du har et dårlig argument hva shipping dividende/ kurs angår hvis du ønsker mest mulig da.
Vet ikke helt hvor argumentasjonen din går en, antar det går på fortsatt godt Container marked 2022, noe som ikke vil vedvare på dagens nivåer som vi har diskutert utallige ganger.
men uansett lykke til.

No relief from ‘ridiculously expensive’ container shipping rates
Xeneta: ‘For the time being, we don’t see any relief in the market’
https://www.freightwaves.com/news/hope-fades-for-relief-from-ridiculously-expensive-shipping-rates

Kort referat fra handler iht VPS-loggen pr dags dato (men da antagelig handler foretatt rundt onsdag). Tall, særlig fra utenlandske banker, kan være misvisende.

Topp 50 øker med 1,467’ aksjer, og har med det 70.34% av aksjene. Disse tall (som de nedenfor) kan variere noe fra når på dagen man innhenter dem.

På salgssiden: UBS Europe ned 849’ (7,537’ totalt), Nordnet Livsforsikring minus 117’ (4,583’), Norron Sicav (svensk-basert fond) ned 100’ (1,000’), State Street Bank ned 68’ (5,703’), The Bank of NY Mellon minus 33’ (1,959’) og Six Sis ned 25’ (1,572’ totalt). Ellers bare noen mindre endringer.

På Plussiden: UBS Switzerland opp 834’ (2,077’ totalt), Eng Invest (ved Rune Eng, eiendomsinvestor/utleier i Oslo) pluss 338’ (2,237’), Morgan Stanley pluss 279’ (1,818’) og Spiralen Holding (S. Morten Blix, Herkules Private Equity Fund) + 100’ (9,921’ totalt). Ellers bare en håndfull mindre endringer.

PS. Av oppdatert liste (nå) nevnes den største på plussiden (Merrill Lynch) som kommer inn med + 1,029' aksjer. Det er 22 med pluss mer enn 20' aksjer, og 32 beholdninger som har tilsvarende salg.

Ser det estimeres et utbytte potensial på 1,65 for Q4-21
Har noen et estimat på hva utbyttet per kvartal vil ser ut for de neste årene?
Vurderer tyngre inngang nå som kursen ligger under 20,-

Her finner ein alt av info, ligger øverst i tråden:

https://docs.google.com/spreadsheets/d/1a3YdATxno422KLYmlJAnTShft2cEaPunfYXI1AEQrTk/edit#gid=124036591

Pareto mener at utbytte i 2022 og 2023 vil ligge på rundt kr 13 (dvs. at overskuddet til MPCC kun for disse to årene vil ligge på nesten kr 20 (altså tilsvarende dagens kurs), ref at det deles ut 75 % av overskuddet I utbytte). Dersom alle skipene på utgående kontrakter i 2022 kommer inne på tilsvarende rater som I dag, bør utbyttet ligge en del høyere (kun for 2022/23), men da bør vi også regne med store utbytter også for 2024 og 2025.

Se for øvrig i regnearket til Helg11.

2022-2023 potensielt utbytte.
Pareto: 13 kroner (20.10)
DNB: 7,5 (analyse 20.08 - konservativt)
Helg11 rekneark: ca. 14 kroner.

I tillegg: 22 skip har no kontrakter som strekker seg i gjennomsnitt til medio 2024.
Og 8 av disse potensielt lenger enn oktober 2024.

Takk for kjappe svar folkens :)
Da er jeg ikke helt way off om jeg estimerer 1,50 per kvartal og 18kr totalt for perioden 22-24.
Det som da er spennende å regne på er hva kursen kan være EOY24..
Noen tanker ?

Tipper de snart må begynne å dekke den håpløse shorten. Hvis de skal kjøpe noen millioner aksjer i markedet kan vi få en hyggelig (og velfortjent) utvikling fremover.

Hold på aksjene. Ikke selg under 25 kr de neste ukene...

Hadde forventet å se større nedsalg en dette når vi endte ned 7% på en omsetning på nesten 150 mill. Ikke alltid lett å bli klok på disse tallene

Mange har følgt tråden og MPCC lenge og vil sitte lenge og høste syklusen og utbyttene som kommer. Du nevner tallet 25 kr til stadighet, som kanskje er din inngang - men anbefaler heller deg å vente med å selge og ikkje være så utolmodig. Tar helg, ha ei god ei alle! 🕺

Nei nei nei. Jeg har inngang under 20 kr og har tenkt å sitte lenge og høste utbytter.
Nå er det slik at jeg vet det er mange som trader aksjen. Derfor synes jeg at de ikke bør legge listen for lavt og være fornøyd med 10-20% herfra. Dekking av short og realticheck generelt bør kunne bringe aksjen nord for 25 kr i år..

Jeg er absolutt ikke utålmodig. God helg til deg også.

Ingen fornuftige sådanne. Syntes personlig det er vanskelig nok å ha en formening om hva kursen bør ende på slutten av dagen, så da blir 2024 ren spåkonevirksomhet.

Nei, selv blir jeg bare dummere og dummere, men det er nå bare et referat som viser litt av hva som foregår mellom de store aktørene - mange av hvilke handler inn på vegne av (oss) mindre aktører. Innbiller jeg meg da.

Jeg har gjort et lite tankeeksperiment:

La oss si at herr Skrue finner ut at hans pensjon blir litt lav i 2024, så han setter seg ned med kalkulatoren og starter en regneoperasjon.

Herr Skrue forutsetter at han får et lån på kr. 1.000.000. Til 6 % rente p.a. Han låner millionen i to år. Det blir cirka kr. 93.000 i renter i to år, etter fradrag for 22 skatt.

Herr Skrue benytter millionen til å kjøpe 50.000 aksjer i MPC (Å, så rart!) til kr. 20,00 pr. stk.

I løpet av to år henter herr Skrue inn kr. 15 i utbytte, og etter skatt mottar han kr. 585.000.

Regnestykket er basert på at aksjekursen ikke beveger seg noe på to år. Dersom kursen øker fra kr. 20,00, er det bare en ekstra bonus.

1. november 2023 løser herr Skrue inn lånet og sitter igjen med netto kr. 492.000. Beløpet fordeles over ti år, hvorav herr Skrue sitter igjen med kr. 4.100 i merpensjon pr. måned de neste i ti årene. Skattefritt.

Ja, så har vi risikoen da.

La oss forutsette at aksjekursen faller og at utbytteutbetalingen ikke skjer i den farten som jeg har forutsatt.

1.) Vi forutsetter at aksjekursen faller til kr. 15,00 01.11.2023.
2.) Vi forutsetter at utbytte blir kun kr. 8 på de to årene.

Hva blir da resultatet?

1.) Tapet blir kr. 250.000. Med fradrag for 22% på skatten blir nettotapet kr. 195.000.
2.) Utbytte blir 400.000. Med fradrag for 22 % skatt blir nettoutbytte kr. 312.000.

1. november 2023 løser herr Skrue inn lånet og sitter igjen med netto kr. 117.000. Beløpet fordeles over ti år, hvorav herr Skrue sitter igjen med kr. 975 i merpensjon pr. måned de neste i ti årene. Skattefritt.

Det jeg vil frem til med dette er at selv med et betydelig mindre utbytte enn forventet og en nedgang i aksjekursen, vil herr Skrue gå med overskudd.

Noe å tenke på for flere?