STORA ENSO: VIL STENGE NED EN TRYKKPAPIRMASKIN VED ANJALA-ENHETEN
Oslo (Infront TDN Direkt): Stora Enso planlegger å permanent stenge ned en papirmaskin på Anjala-papirproduksjonsenheten i Finland og konsentrere all bokpapirproduksjon på en maskin.

Det fremgår av en melding fra selskapet onsdag.

Anjala produserer i dag bestrøket og ubestrøket bokpapir, bestrøket magasinpapir og forbedret avispapir på to maskiner.

Den planlagte stengingen av linjen som produserer ubestrøkede mekaniske kvaliteter vil redusere årlig kapasitet med 250.000 tonn og salg med rundt 100 millioner euro.

"Nedgangen i etterspørselen etter avispapir og trykkpapir har akselerert ytterligere, og har også nådd det tidligere mer stabile bokpapirmarkedet. For å sikre vitaliteten til bokpapirtilbudet vårt, planlegger vi å fokusere all vår innsats på den gjenværende Anjala-produksjonslinjen og fortsette å betjene bokpapirkunder med høykvalitetsprodukter", heter det i meldingen.

Apropos. Kursen til Stora Enso er ned 36 prosent på det siste året. Vi bør forske i hvorfor, men jeg holder på mine Norske Skog aksjer.

PS! Sitatet i forrige innlegg forklarer nok noe...

Sappi feilet med salg av tre papirmaskiner til Aurelius group. Noe for Skogen, enten for videre drift eller konvertering? Trengs det en emi så bør den bli fortrinnsrettet, ikke rettet slik at alle får muligheten til å opprettholde sin eierandel. Repemier gir feil forholdstall.

Mulig oppgangen for kartong basert på returfiber er på vei. Greif og ett annet Amerikansk selskap har annonsert prisøkninger på melleom 50 til 70 dollar tonnet. Dette er riktignok for kjerneruller. Altså ruller inne f.eks krympeplast etc. De legger ansvaret på både økte kostnader som energi, arbeid og råvarer, samtidig melder de om økt etterspørsel. Nå tror jeg prisoppgangen kan bli ekstremt høy ettersom det nå er overkapasitet i bransjen og mange selskaper har høy gjeld. Kreditorene vil antageligvis ikke gi dem penger til å øke kapasiteten noe særlig ytterligere. Derimot kan noen være med på finansiere konsolidasjon. Altså oppkjøp av konkurrenter ettersom det ikke gir kapasitetsøkninger. Dersom Skogen begynner å kjøpe opp konkurrenter og trenger økt EK, håper jeg øvrige aksjonærer får være med i en fortrinnsrettet emisjon. Ikke bare rettet emi.

I USA begynner det å stramme seg til innen kartong. USA noterte papp og kartongselskaper er betydelig høyere priset med multipler enn Europeiske. Nå vokser Amerikansk økonomi også. Det skjer også noe konsolidering spessiellt i kjøp av private selskaper. Vi har også sett større fusjoner underveis. SmurfitKappa/WestRock samt DS Smith/Mondi er noen av de største. I slike sammenheng blir NSKOG for smått. De har vel heller ingen særlig vilje til konsolidering i Europa/Skandinavia selv med kjøp av mindre selskaper. De har jo muligheten til å kjøpe nedlagte papirbruk som de kan konvertere til kartong sener. Nå som de har fått forsikringspenger.

Ettersørselen etter kartong drar seg til, det gjør konsolideringen også. Nå skjer det ting i Europa i tillegg til USA hvor det har holdt på en stund. Kommer nå mye frukt og grønt ut på markedet som skal pakkes. Matvareprisene som har vært årsaken til inflasjonen hittil begynner å reduseres takket være markant økt nydyrking. Nå kommer det ut og skal i pappesker. Nedgangen i bruk av trykkpapir falt med kun 1 prosent sist måned i USA. Begynner det også å snu? Nå blir det brukt mindre trykkpapir pr person til gjengjeld blir det fler personer som bruker trykkpapir. I så måte kan også NSKOG bli en oppkjøpskandidat. Det er fortsatt stor overkapasitet inne kartong, når det nå strammes til så stiger også prisen på innsatsvarer som returfiber etc. Det blir nok lempet over på kundene som økte priser. I regnskapene til kartongprodusenten utrykker det seg som økt omsetning. Hau, Hau.

Kenneth Syvertsen er en analytiker man er kontrarian til.
Jag leste hans analyse som en aksje man skulle begynne å kjøpe fremover.
Det som også er et stort spørsmål er hva gjør hovedeier ?
Å være stor eier i et børsnotert selskap i Norge er nesten umulig med stor personlig gjeld å betjene.
Drangsland må vel enten flytte eller selge ?

Kun 8% ned til 30 kroner. men det er gjerne bare et tall som alle andre?
RSI 33,5.
Nedsalget er fortsatt på relativt friskt nivå:
VOLUME: 194.61K
65 DAY AVG: 372.39K
52% VS AVG

Må gjerne ha påsken bak oss før "oppvåkningen" kommer? 😅🐣

stakkars byggma som rotet seg inn til NSG :(

nsg går en konk atter igjen før de står opp fra de døde LOL

NSKOG varsler ytterligere tilbakekjøp av aksjer om de får med GF. Bra. Vil også spinne litt til på at nedgangen i leveranser av trykkpapir har foreløpig stanset i USA. Dersom flere kjøper en kladdeblokk, papirbok og/eller næringslivet øker aktiviteten ved kopimaskiner og skrivere så kan etterspørselen etter trykkpapir ta seg opp og på sikt gi bedre resultat for produsentene, inkl NSKOG. På råvarebørsen i Shanghai stiger prisen på langfibret papirmasse. Kineserne er vanligvis glade i returfiber som de bruker innen kartong og trykkpapirproduksjon. De blander inn litt jomfrufiber for å styrke eller bedre kvaliteten på produktet. Kineserne bygger også fortsatt trykkpapirmaskiner. Dersom de får økte kostnader pga økt pris på jomfrufiber og de må sette opp eksportprisene på trykkpapir så kan anlegget til NSKOG på Skogn bli mer konkurransedyktig ettersom de er i ferd med å bli mer selvforsynte med den nye ferskfibermaskinen de bygger/har bygd. Skogn kan bli en pengemaskin. Lengre opp skrev jeg at Skogen kan bruke noe av forsikringspengene fra Saugbruks til å kjøpe opp nedlagte papirmaskiner. Enten fortsetter de som papirmaskiner eller de blir konvertert til kartong. Mange muligheter.

Har kommet noen positive nyheter i den senere tid som kan være relatert til trykkpapirmarkedet og positivt for Norske Skog, ikke nødvendigvis bra for oss konsumenter. Sappi har annonsert prisoppganger for trykkpapir på opptil 10% fra 1 mai pga økende priser på papirmasse. Det kan være ett poeng for Skogen ettersom de har integrert anlegg på Skogn og slipper å konkurrere om massen. De å slåss om trevirket. Sappi har også annonsert tosifret prosentoppgang for forpakningspapir (til sukker og melposer som vi ser i butikken) også i nærmeste fremtid. Nedgangen i bruk av trykkpapir var heller ikke mer enn 1 prosent i USA i mars, samme som i februar. I Europa har skipningene av trykkpapir økt ifølge siste oppdatering fra Euro - graph. Produsenten av kortfibret Eucalyptus masse, Suzano, har varslet prisoppganger på henholdsvis 100 dollar pr tonn for USA, 80 dollar pr tonn for Europa og 30 dollar pr tonn for Asia i april. Gjør neppe tilværelsen bedre for ikke - integrerte papp og papirprodusenter.

Dersom ledelsen i NSKOG leser dette innlegget vil jeg også komme med ett forslag om å legge bud på en eller flere forpakningsfabrikker som ligger ved viktige eksporthavner og har god tilgang til returfiber. Årsaken til at jeg poengterer om viktige eksporthavner er at om den Amerikanske økonomien fortsetter med vekst og kraftig jobbvekst kan det føre til at Amerikanerne blir nødt til å åpne for mer import av kartonger/forpakninger. Skulle også Skogen betale ett slikt oppkjøp med aksjer i en rettet emisjon(er) mot eierne av oppkjøpsobjektet(ene) så kan de fortsette tilbakekjøpene av aksjer i enda sterkere grad om markedet for kartong og trykkpapir bedrer seg. Kartongfabrikken Papetiere Saint - Michel i Frankrike som ligger for opphørssalg kan mulig være noe for Skogen som kjenner Frankrike.

Tar også med at på toppen av oppkjøpsbølgen som var rundt årtusenskiftet så hadde Skogen en trykkpapirkapasitet på ca 7,8 mill tonn. I dag ville det gitt en omsetning på rundt 80 - 100 mdr kroner. Del det på 85 mill aksjer og en ville fått omsetning pr aksje på ca 940 -1200 kroner. Dersom aksjekursen også ville vært depressiv på 35 kroner ville potensialet vært «skremmende». Snur trenden til økende volum av trykkpapir, så prosjekter to - tre anlegg på 2,4 mill tonn hver av finpapir rundt om i Verden, Drangeland. Bygg også ett massebruk på 1 mill tonn i Norge (om det finnes nok masseved) så slipper en å eksportere tømmer ut av landet.

Nå vender det mot mer positive takter innen forpakning. Leste 1Q rapporten til Kanadiske Cascades som har hatt flere kvartal med negativ driftsmargin. Siste kvartal var det en syltynn, men positiv margin. Tror det vil fortsette. PE - fondene som har drevet konsolideringsbølgen kan komme til å tjene enormt om/når de selger oppkjøpsobjektene sine eller setter dem på børs. Konsolideringen vil nok fortsette. Norske Skog med sin kartongdivisjon blir neppe noe objekt nå ettersom kartongdivisjonen har for liten kapsitet og er knapt nok kommet igang. Derimot kan Skogen bli ett oppkjøpsobjekt om trykkpapiret fortsetter å oppleve etterspørselsøkning. Beilere kan være Amerikanske Sylvamo eller Svenske Holmen. Apropo Holmen, Selskapet driver inne trykkpapir, kartong og sagbruk. Selskapet har og har hatt en stabil ledelse som har prioritert lønnsomhet og lite gjeld. Ikke akkurat det samme som NSKOG har hatt de senere år. Holmen har en prising på over 3 ganger omsetningskrona. Dersom Skogen hadde hatt den samme prisingen vil aksjekursen vært over 400 kroner. Eks: anta omsetning på 12 mrd kroner 2024 x 3 : 85 mill aksjer =423 NOK. Potensialet er stort om de får ned gjeld og økt salg av papir

Tror markedet og investorene forventer økt etterspørsel etter trykkpapir. Stora Enso har besluttet å utsette konvertering av en papirfabrikk til kartong med begrunnelse i dårlig marked for kartong. Sikkert riktig det, men en har følelsen av at en bare vil utsette til papiret kommer tilbake. Billerud skriver idag at de også vil utsette ombyggingen av en papirfabrikk i USA til kartong. Aksjen steg over 12 prosent idag. Tror noen venter på økt volum av papir. Skogen har vel nok av det.

UPM legger ned 610000 tonn trykkpapir om det er for konvertering til kartong senere har jeg ikke fått med meg. Skal anleggene selges så bør Skogen være på ballen. Uansett om de skal brukes til trykk eller kartong. Nå skjer det jo ofte at det blir større volum av kartong enn trykkpapir på en maskin etter konvertering. Er allikevel ikke helt sikker på om all konvertering er optimalt. Virker nesten slik som en gjorde med enskrogede supertankere, konverte de til tørrlastskip. Kartong er syklisk næring, selv om en vil prøve på det motsatte. Etterhvert så må det bygges nye maskiner fra bunnen av. Disse kommer bli markant større enn de konverterte maskinene. Så det å kjøpe ett nedlagt fabrikkanlegg med haller og infrastruktur til stede for å bygge inn en ny stor maskin kan også bli en business.

Bygge en massefabrikk er bra. Det sender signaler til skogeierne at de må reise mer skog. Nå påvirker vel neppe den maskinen som Skogen vil bygge så mye ettersom tømmeret til den ville gått til trykkpapir, så det blir ikke store forskjellen. 300000 tonn er også en liten maskin i dagens sammenheng. Allikevel så kan den produsere store verdier. Kan ta ferskfiber kontra returfiber som eksempel, (har skrevet om det på en annen tråd) , ved hver runde med returfiber til kartongproduksjon så blir det utvasket ca 4%,slik at det på sikt vil kreve tilgang til ferskfiber. Sist gang det ble bygget ut mye kartongproduksjon basert på returfiber var rundt 2011, da steg prisen på returfiber og selskaper som Asian Pulp & Paper gikk på globalt oppkjøpsraid etter massefabrikker basert på ferskfiber. Nå viste det seg at det fortsatt var nok tilgang på ferskfiber til å erstatte returfiber som ble utvasket. Siden den gang så har det blitt bygget ut voldsomt med returbasert kartongproduksjon. Papirmasseprisen har også steget noe. Mulig en forventer at når den store kapasiteten med returfiberbasert kartongproduksjon blir absorbert så kan det bli mangel på returfiber og dermed økt etterspørsel etter ferskfiber. Er flere som bygger ut nå der hvor det er tilgang på tømmer. Irving pulp bla. Nå skrev jeg at 300K tonn er liten kapasitet. Når det gjelder langfibret masse så blir vel de minste fabrikkene nå konstruert fra 600000 tonn og oppover (Finland). På kortfibermasse (eucalyptus) blir det konstruert anlegg på opptil 2,6 mill tonn (Brasil og Uruguay). Skogen får ta denne maskinen som en del av en opplæring. De får prøve å bygge større maskiner om de får tak i nok tømmer. Tofte Cell var på 400000 tonn og den var stor den gang. Idag ville den vært lite effektiv, men allikevel lønnsom til sine tider.