Butikkhandelen med tapeter etc i de 6 månedene fra juni til november var 143,7 % høyere i 2021 enn i 2019 og 18,1 % høyere i 2019 enn i 2017. Veksten over covid var 125,6 % høyere enn før covid.

22 av 25 butikkategorier opplevde en vekst over covid på mer enn 7,3 %. Kun de 3 butikkategoriene sko etc, bøker og musikk- og videoinnspillinger opplevde negativ vekst over covid.

Netthandelsrammede klesbutikker opplevde en omsetningsvekst over covid på 16,4 % mot et omsetningsfall før covid på 4,8 %. Netthandelsrammede sportsbutikker opplevde en omsetningsvekst over covid på 17,6 % mot et omsetningsfall før covid på 1,5 %. Netthandelsrammede leketøysbutikker opplevde en omsetningsvekst over covid på 32,4 % mot en omsetningsvekst før covid på 1,1 %. Netthandelsrammede butikker innen data opplevde en omsetningsvekst over covid på 11,1 % mot et omsetningsfall før covid på 16,7 %.

Dette er noe av årsaken til at handelsaksjene på Oslo Børs har gått så det suser de siste 2-3 måneder. Europris, Kid, til og med trauste Orkla har slått indeks solid i denne perioden.

Noe av det bakenforliggende som ikke har vært belyst nok er at det har vært veldig høy sparing blant forbrukerne under covid. Det brukes fortsatt veldig mye penger på varer, selv om man nå igjen også kan bruke penger på reiser og tjeneser, fordi det har vært spart opp så mye gjennom pandemien. Derfor har ikke handelstallene gått så mye ned som man antok ifm gjenåpningen. Varehandelen er fortsatt på et mye høyere nivå enn før covid.

En annet viktig poeng tror jeg er at mannen i gata lengter etter å komme seg ut i butikkene etter å sittet på hjemmekontor i nesten 2 år. Dette gjør også at pendelen mot netthandel stopper litt opp. Dette er positivt for kjøpesentre.

Covid-stengte butikker i begynnelsen av 2021 medførte følgende fall i butikkomsetningen av klær i Norge fra 2019 til 2021:
Januar: -27,6 %
Februar: -14,3%
Mars: -33,7 %
April: -31,7 %
Mai: -2,6 %
5 første måneder av 2021: -21,4 %

Covid-åpne butikker de neste 6 månedene av 2021 medførte følgende økning i butikkomsetningen av klær i Norge fra 2019 til 2021:
Juni: +12,2 %
Juli: +19,6 %
August: +13,9 %
September: +22,3 %
Oktober: +18,0 %
November: +14,0 %
De etterfølgende 6 månedene av 2021: +16,4 %

Som har medført 1,0 % vekst i butikkomsetningen av klær for de 11 første månedene av 2021.

Butikkomsetningen av klær har falt alle år fra 2016 til 2019 som sammen med en meget dårlig start på 2021 skulle ha medført et stort fall i omsetningen av klær i 2021 i forhold til 2019. Resultatet er omsetningsvekst fra 2019 til 2021 etter at alle månedene juni til november har slått alle tidligere omsetningsrekorder i butikkomsetning av klær. En rekordomsetning som er minst like sterk i november som i de forutgående 5 månedene så lenge november 2021 er 4 uker pluss en mandag og en tirsdag mot november 2019 som er 4 uker pluss en fredag og en lørdag. Mandag og tirsdag er de 2 ukedagene med lavest omsetning. Fredag og lørdag er de 2 ukedagene med høyest omsetning. Justert for kalender økte omsetningen av klær i Norge med ca 19 % fra november 2019 til november 2021.

Fallet i klessalget før covid har vært en av de største drivkreftene i negativiteten til kjøpesentre. Hvis ikke den største drivkraften. Et fall før covid som etter covid har blitt snudd på hodet i form av en omsetningsvekst man aldri tidligere har opplevd i norske klesbutikker. Og det til tross for at et betydelig antall klesbutikker har blitt nedlagte fra 2019 til 2021. F.eks. har HM lagt ned 7 norske butikker i 2020 og 2021.

OLTs norske kjøpesentre med over 1 milliard kroner i omsetning i 2021 (i millioner kroner):

Kjøpesenter: omsetning 2021 / omsetning 2019 = endring fra 2019 til 2021

Lagunen Storsenter: 3.903 / 3.176 = +22,9 %
Sandvika Storsenter: 3.403 / 3.259 = +4,4 %
Amfi Moa: 3.160 / 3.037 = +5,5 %
Sørlandssenteret: 2.815 / 2.478 = +13,6 %
Storo Storsenter: 2.634 / 2.742 = -3,9 %

Sartor Storsenter: 2.305 / 2.214 = +4,1 %
Jessheim Storsenter: 1.988 / 1.942 = +2,4 %
Åsane Storsenter: 1.885 / 1.796 = +5,0 %
Vestkanten Storsenter: 1.787 / 1.609 = +11,1 %
Amfi Madla: 1.705 / 1.491 = +14,4 %

Amfi Steinkjer: 1.590 / 1.487 = +6,9 %
Amfi Roseby: 1.246 / 1.046 = +19,1 %
Bergen Storsenter: 1.128 / 1.176 = -4,1 %
Oasen Storsenter: 1.002 / 924 = +8,4 %

OLTs 14 største norske kjøpesentre: 30.551 / 28.335 = +7,8 %

OLTs 14 største kjøpesentre omsatte for 30,5 milliarder kroner i 2021 som er en oppgang på 2,2 milliarder kroner (+7,8 %) fra 2019. Norges største kjøpesenter Lagunen Storsenter vokste mest i omsetning både i kroner og i % med en vekst på 727 millioner kroner (+22,9 %) fra 2019 til 2021. Nest høyest prosentvis vekst opplevde Amfi Roseby med 19,1 %, fulgt av Sørlandssenteret med en vekst på 13,6 %.

Dårligst prosentvis utvikling opplevde Bergen Storsenter med 4,1 % fall og Storo Storsenter med 3,9 % fall i omsetningen fra 2019 til 2021. Disse to sentrene var de eneste som opplevde fall i omsetningen fra 2019 til 2021 av OLTs 14 største. Både sentrumssenteret i Bergen og Oslos største kjøpesenter var covidstengte i lang tid sist vinter.


OLTs 17 norske kjøpesentre med en omsetning i 2021 på mellom 0,5 og 1 milliard kroner: 12.136 / 10.375 = +17,0 %

OLTs 17 middels store norske sentre opplevde en omsetningsvekst fra 2019 til 2021 på 1,8 milliarder kroner (+17,0 %). Østfolds Rygge Storsenter vokste mest både i kroner og prosent med en vekst på 265 millioner kroner (+36,2 %), fulgt av Østfolds Amfi Borg med en vekst på 216 millioner kroner (+27,2 %). Nærhet til den covidstengte svenskegrensen er medvirkende årsak til den enorme veksten. Dårligst vekst opplevde Amfi Alta med 4,2 % vekst, fulgt av Amfi Os med 9,4 % vekst.



OLTs 25 norske kjøpesentre med en omsetning i 2021 på under 0,5 milliarder kroner: 8.507 / 8.105 = +5,0 %

OLTs 25 minste norske kjøpesentre opplevde en omsetningsvekst fra 2019 til 2021 på 402 millioner kroner (+5,0 %). Amfi Florø opplevde størst vekst med en vekst på 94 millioner kroner (+46,5 %), fulgt av Amfi OTI med en vekst på 86 millioner kroner (+ 33,9 %). Dårligst utvikling av samtlige OLT-sentre opplevde Gunerius med et omsetningsfall på 97 millioner kroner (-33,2 %), fulgt av Amfi Vågen med et omsetningfall på 184 millioner kroner (-27,3 %). Både Gunerius og Amfi Vågen har mistet Hennes & Mauritz som leietaker i perioden. Gunerius i Oslo Sentrum var i tillegg covidstengt i lang tid og venter på den kommende totale endringen av hele Guneriuskvartalet. Amfi Vågen ombygges.

OLTs 56 norske kjøpesentre: 51.194 / 46.815 = +9,4 %

OLTs 56 norske kjøpesentre vokste omsetningsmessig med 4,4 milliarder kroner (+9,4 %) fra 2019 til 2021.

OLTs 4 svenske kjøpesentre, omsetning i millioner SEK:

2021: 3.703, +9,7 % fra 2020, -0,6 % fra 2019
2020: 3.376, -9,4 % fra 2019
2019: 3.725


OLTs 4 svenske kjøpesentre, omsetning i millioner NOK:

2021: 3.710, +7,5 % fra 2020, +7,0 % fra 2019
2020: 3.452, -0,4 % fra 2019
2019: 3.466

I svenske kroner falt omsetningen til OLTs 4 svenske kjøpesentre med 22 millioner kroner (-0,6 %) fra 2019 til 2021. Omregnet til norske kroner, etter årlig gjennomsnittskurs, steg omsetningen til OLTs 4 svenske kjøpesentre med 244 millioner kroner (+7,0 %) fra 2019 til 2021.

Omsetning til OLTs 18 kjøpesentre på listen over norges 60 største kjøpesentre (i millioner kroner):

2021: 34.394, +4,1 % fra 2020, +8,9 % fra 2019
2020: 33.041, +4,6 % fra 2019
2019: 31.576

Omsetning til de øvrige 42 kjøpesentrene på listen over norges 60 største kjøpesentre (i millioner kroner):

2021: 60.325, +2,2 % fra 2020, +3,3 % fra 2019
2020: 59.004, +1,1 % fra 2019
2019: 58.376

Omsetning til norges 60 største kjøpesentre (i millioner kroner):

2021: 94.719, +2,9 % fra 2020, +5,3 % fra 2019
2020: 92.045, +2,3 % fra 2019
2019: 89.952

Den samlede omsetningen til norges 60 største kjøpesentre steg med 4,8 milliarder kroner (+5,3 %) fra 2019 til 2021. Den samlede omsetningen til OLTs 18 kjøpesentre på listen over norges 60 største kjøpesentre steg med 2,8 milliarder kroner (+8,9 %) og den samlede omsetningen til de øvrige 42 kjøpesentrene på topp 60 listen steg med 2,0 milliarder kroner (+3,3 %).

Omsetningen til Auroras 5 kjøpesentre steg med 2,6 % fra 2019 til 2021.

https://www.trollheimsporten.no/aurora-eiendom-naeringsliv-surnadalsnytt/positiv-omsetningsutvikling-for-kjopesenterportefoljen/166681

Fra 2019 til 2021 har kjøpesenteromsetningen utviklet seg som følger:

OLTs 17 middels store norske kjøpesentre: +17,0 %
OLTs 56 norske kjøpesentre: +9,4 %
OLTs 18 kjøpesentre på topp 60 listen: +8,9 %
OLTs 14 største norske sentre: +7,8 %
OLTs 4 svenske sentre i NOK: +7,0 %

OLTs 25 minste norske sentre: +5,0 %
Øvrige 42 kjøpesentre på topp 60 listen: +3,3 %
Auroras 5 norske kjøpesentre: +2,6 %
OLTs 4 svenske sentre i SEK: -0,6 %

Butikkhandel med klær (ujustert verdiindeks):

Desember 2021: 140,9
Desember 2020: 120,5
Desember 2019: 127,4

Butikkhandel med klær, i løpende kroner, var i desember 2021 opp 16,9 % fra desember 2020 og opp 10,6 % fra desember 2019. Butikkhandel med klær har i desember ikke vært høyere i løpende kroner siden desember 2016.

Butikkhandel med klær (ujustert verdiindeks):

4. kvartal 2021: 376,5
4. kvartal 2020: 303,2
4. kvartal 2019: 330,7

Butikkhandel md klær, i løpende kroner, var i 4. kvartal 2021 opp 24,2 % fra 4. kvartal 2020 og opp 13,8 % fra 4. kvartal 2019. Butikkhandel med klær har i 4. kvartal aldri vært høyere i løpende kroner enn i 2021.

Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/07129

"Etter noen måneder med relativt høy omsetning for butikkhandel med klær var det en nedgang på hele 12 prosent fra november til desember 2021, viser sesongjusterte tall."

Kilde: https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/varehandel/statistikk/varehandelsindeksen/artikler/mobler-og-elektronikk-trakk-ned-detaljhandelen-i-desember

-----

SSB får butikkomsetningen av klær til å bli katastrofalt dårlig med rapportering av 12 % sesongjustert fall fra november 2021 til desember 2021.

Sammenstiller man derimot butikkomsetningen av klær med desember 2019 og desember 2020 var klesomsetningen i kroner opp 10,6 % fra 2019 og 16,9 % fra 2020. Til tross for fallende klespriser fra tidligere år økte butikkomsetningen i kroner 2-sifret i prosent fra både 2019 og 2020. Butikkomsetningen av klær viste historisk omsetningsvekst i desember 2021 i forhold til forrige års omsetning.

Butikkomsetningen av klær i kroner har aldri vært høyere i 4. kvartal enn i 2021. Til tross for fallende klespriser ble det ny omsetningsrekord for klær i 4. kvartal 2021.

47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger (volumindeks, sesongjustert):

Desember 2021: 109,5, ned 8,1 % fra november 2021
Desember 2020: 97,9, ned 4,8 % fra november 2020
Desember 2019: 98,4, ned 3,7 % fra november 2019
Desember 2018: 100,5, opp 1,3 % fra november 2018

Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/07129

SSB viser ikke sesongjusterte tall for klær så da må man bruke "Annen butikkhandel" som klær er den største bidragsyteren til.

SSB sesongjusterte tall viser oppgang på 1,3 % fra november 2018 til desember 2018. I de etterfølgende årene viser SSBs sesongjusterte tall en større og større nedgang fra november til desember. Ned 3,7 % i 2019, ned 4,8 % i 2020 og ned 8,1 % i 2021. Til tross 11,8 % sesongjustert vekst fra desember 2020 til desember 2021 viser SSBs sesongjusterte tall et fall på 8,1 % fra november til desember 2021.

Årsaken til den åpenbare feilaktige sesongjusteringen til SSB fra november til desember bør være åpenbar for de som engasjerer seg i butikkomsetning. Juleomsetningen av klær og annet i spesialforretninger foregår mer og mer i november i Norge som øker novemberomsetningen på bekostning av desemberomsetningen. SSB har ikke oppjustert sin sesongjustering etter at Black Week har flyttet mer og mer av juleomsetningen til november.

SSB rapportering av sesongjusterte desembertall har blitt mer og mer misvisende de siste 3 årene.

Butikkhandelsvekst fra februar 2019 til februar 2022 (butikkhandelsvekst fra februar 2021 til februar 2022):

(1) 47.53 Butikkhandel med tapeter, gulvtepper og gardiner: +139,5 % (+11,2 %)
(2) 47.62 Butikkhandel med aviser og papirvarer: +85,7 % (+2,7 %)
(3) 47.65 Butikkhandel med spill og leker: +54,6 % (+32,6 %)
(4) 47.75 Butikkhandel med kosmetikk og toalettartikler: +40,3 % (+72,4 %)
(5) 47.76 Butikkhandel med blomster og planter, kjæledyr og fôrvarer til kjæledyr: +39,6 % (+8,1 %)

(6) 47.42 Butikkhandel med telekommunikasjonsutstyr: +29,7 % (+14,2 %)
(7) 47.52 Butikkhandel med jernvarer, fargevarer og glass: +27,0 % (-1,0 %)
(8) 47.59 Butikkhandel med møbler, belysningsutstyr og andre innredningsartikler: +26,9 % (+18,4 %)
(9) 47.73 Butikkhandel med apotekvarer: +23,9 % (+9,3 %)
(10) 47.43 Butikkhandel med audio- og videoutstyr: +21,7 % (+6,7 %)

(11) 47.19 Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers: +19,4 % (+1,3 %)
(12) 47.51 Butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer: +13,6 % (-2,0 %)
(13) 47.61 Butikkhandel med bøker: +12,6 % (+22,5 %)
(14) 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger: +11,9 % (-6,6 %)
(15) 47.77 Butikkhandel med ur, gull- og sølvvarer: +11,6 % (+29,8 %)

(16) 47.11 Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler: +11,4 % (-4,7 %)
(17) 47.78 Annen butikkhandel med andre nye varer i spesialforretninger: +6,8 % (+11,1 %)
(18) 47.641 Butikkhandel med sportsutstyr: +6,3 % (-6,7 %)
(19) 47.71 Butikkhandel med klær: +4,9 % (+22,4 %)
(20) 47.54 Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater: +3,1 % (-4,6 %)

(21) 47.74 Butikkhandel med medisinske og ortopediske artikler: +2,8 % (-0,9 %)
(22) 47.41 Butikkhandel med datamaskiner og utstyr til datamaskiner: -3,0 % (-6,5 %)
(23) 47.72 Butikkhandel med skotøy og lærvarer: -17,8 % (+27,9 %)
(24) 47.79 Butikkhandel med brukte varer: -25,8 % (-57,6 %)
(25) 47.63 Butikkhandel med innspillinger av musikk og video: -33,5 % (+3,8 %)

Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/07129 (Verdiindeks, ujustert)

Februar 2022:
- 28 dager som er 4 hele uker, dvs 4 av hver ukedag
- ingen bevegelige helligdager, dvs at hele måneden har normale åpningstider

Februar 2020:
- 29 dager som er 4 hele uker og 1 dag, den ene dagen ekstra er en lørdag
- ingen bevegelige helligdager, dvs at hele måneden har normale åpningstider

Februar 2019:
- 28 dager som er 4 hele uker, dvs 4 av hver ukedag
- ingen bevegelige helligdager, dvs at hele måneden har normale åpningstider

Sammenligner man februartallene i 2022 med februartallene i 2020 så må man justere for at 2020 er skuddår med en ekstra lørdag. Lørdag er ukens største handledag i omsetning sammen med fredag på totalt detaljhandelsnivå. På detaljnivå er ikke nødvendigvis lørdag den største handledagen. F.eks. er vinmonopolet stengt på lørdag som gjør at en ekstra lørdag i 2020 ikke påvirker omsetningen. Andre typer omsetning har så redusert åpningstid på lørdag at lørdagen ikke er ukas største handledag. Noen typer omsetning, f.eks. byggevarer, har stor del av kundemassen som ikke handler på lørdag. For den øvrige handelen, som stort sett alt som selges på kjøpesentre med unntak av varer som alkohol og byggevarer, er lørdag den største handledagen alene.

Justering for skuddår med en lørdag ekstra er en så stor utfordring at resultatet blir langt fra riktig på detaljnivå. Som justering av alle andre måneder enn februar gir så store justeringsutfordringer at sammenligning over måneder ofte blir totalt misvisende. F.eks. SSBs justerte tall for desember mot november 2021 som ikke klarte å justere riktig for Black Week i tillegg til alle andre justeringsutfordringer i tiden før jul.

Sammenligner man omsetningen i februar 2022 med februar 2019 så er det sammenligning av to tilnærmet identiske måneder og derfor den eneste månedssammenligningen som tilnærmet gir et riktig bilde av hva som har skjedd med omsetningen på detaljnivå over covid.

SSBs butikkhandel inkluderer ikke butikkenes handel der varene er betalt på nett og hentet i butikk fra butikkens lager eller varehylle. Klikk og hent med henting av varer fra butikkens lager eller varehylle er definert som netthandel hos SSB til tross for at det kun er betalingen som foregår på annen måte enn vanlig butikkhandel. Klikk og hent har vært den største suksessen over covid av både butikk- og netthandelsløsninger. Legges klikk og hent på butikkhandelen så blir butikkhandelstallene betydelig bedre enn det SSBs butikkhandelstall viser. F.eks. vil butikkhandelen med datamaskiner og utstyr til datamaskiner endres fra 3 % nedgang over covid til oppgang over covid hvis klikk og hent legges på butikkhandelstallene.

Butikkhandel på totalnivå har økt langt mer over covid enn før covid. Fra februar 2019 til februar 2022 økte total detaljhandel i Norge med 17,8 % mot den normale før-covid 3-års økningen på 7,7 % fra februar 2015 til februar 2018. (2016 til 2019 gir dårlig februarsammenligning pga at 2016 er skuddår) Detaljhandelen i Norge steg 10,1 prosentpoeng mer over covid enn før covid. Detaljhandelsveksten, og dermed også butikkhandelsveksten, har vært langt mer enn dobbelt så stor over covid som før covid.

Butikkhandelsvekst fra februar 2019 til februar 2022 - butikkhandelsvekst fra februar 2015 til februar 2018 = mervekst over covid (i %):

(1) 47.53 Butikkhandel med tapeter, gulvtepper og gardiner: 139,5 - 8,5 = 131,0
(2) 47.62 Butikkhandel med aviser og papirvarer: 85,7 - (-)2,1 = 87,8
(3) 47.65 Butikkhandel med spill og leker: 54,6 - (-)17,6 = 72,2
(4) 47.75 Butikkhandel med kosmetikk og toalettartikler: 40,3 - 11,0 = 29,3
(5) 47.76 Butikkhandel med blomster og planter, kjæledyr og fôrvarer til kjæledyr: 39,6 - (-)4,1 = 43,7

(6) 47.42 Butikkhandel med telekommunikasjonsutstyr: 29,7 - 14,7 = 15,1
(7) 47.52 Butikkhandel med jernvarer, fargevarer og glass: 27,0 - 0,6 = 26,4
(8) 47.59 Butikkhandel med møbler, belysningsutstyr og andre innredningsartikler: 26,9 - 1,4 = 25,4
(9) 47.73 Butikkhandel med apotekvarer: 23,9 - 18,9 = 5,0
(10) 47.43 Butikkhandel med audio- og videoutstyr: 21,7 - 14,3 = 7,4

(11) 47.19 Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers: 19,4 - 11,1 = 8,4
(12) 47.51 Butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer: 13,6 - 6,7 = 7,0
(13) 47.61 Butikkhandel med bøker: 12,6 - (-)10,6 = 23,2
(14) 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger: 11,9 - 6,8 = 5,1
(15) 47.77 Butikkhandel med ur, gull- og sølvvarer: 11,6 - (-)0,7 = 12,2

(16) 47.11 Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler: 11,4 - 8,5 = 2,9
(17) 47.78 Annen butikkhandel med andre nye varer i spesialforretninger: 6,8 - 11,8 = -4,9
(18) 47.641 Butikkhandel med sportsutstyr: 6,3 - 12,3 = -6,0
(19) 47.71 Butikkhandel med klær: 4,9 - (-)3,4 = 8,3
(20) 47.54 Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater: 3,1 - 9,9 = -6,8

(21) 47.74 Butikkhandel med medisinske og ortopediske artikler: 2,8 - 5,2 = -2,4
(22) 47.41 Butikkhandel med datamaskiner og utstyr til datamaskiner: -3,0 - (-)23,1 = 20,1
(23) 47.72 Butikkhandel med skotøy og lærvarer: -17,8 - (-)1,4 = -16,4
(24) 47.79 Butikkhandel med brukte varer: -25,8 - (-)7,1 = -18,7
(25) 47.63 Butikkhandel med innspillinger av musikk og video: -33,5 - (-)12,8 = -20,7

Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/07129 (Verdiindeks, ujustert)

Butikkhandel med tapeter, gulvtepper og gardiner steg med 139,5 % fra februar 2019 til februar 2022 som var 131,0 prosentpoeng større vekst enn veksten fra 2015 til 2018. Butikkhandel med tapeter hadde den største veksten over covid av alle kategorier butikkhandel både i absolutte tall og i forhold til veksten før covid.

Butikkhandel med innspillinger av musikk og video falt med 33,5 % over covid som var 20,7 prosentpoeng dårligere enn fallet før covid. Musikk og video var dårligst av alle kategorier butikkhandel både i absolutte tall og i forhold til fallet før covid.

21 av 25 kategorier opplevde vekst over covid. 18 av 25 kategorier opplevde mervekst over covid. Kun 7 av 25 kategorier butikkhandel gjorde det dårligere over covid enn før covid. SSBs tall for butikkomsetningen inkluderer ikke klikk og hent. Klkk og hent som har vokst mer over covid enn all annen varehandel. Inkluderes klikk og hent i butikkomsetningstallene vil noen av de 7 kategoriene som opplevde mindreomsetning over covid snu til å bli meromsetning. Samtidig vil meromsetningen bli enda større for de 18 som opplevde meromsetning.

Covid har blitt en gave for butikkhandelen.

47.11 Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler (ujustert verdiindeks):
februar 2015 til februar 2018: +8,5 %
februar 2019 til februar 2022: +11,4 %

Prisendring matvarer og alkoholfri drikke:
februar 2015 til februar 2018: +5,1 %
februar 2019 til februar 2022: +5,2 %

Befolkningsendring:
2015 til 2018: +2,5 %
2019 til 2022: +1,8 %

Prisendring x befolkningsendring:
februar 2015 til februar 2018: 1,051 x 1,025 - 1 = +7,7 %
februar 2019 til februar 2022: 1,052 x 1,018 - 1 = +7,1 %

Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler etter justering for pris- og befolkningsendring:
februar 2015 til februar 2018: 1,085 / 1,077 = +0,7 %
februar 2019 til februar 2022: 1,114 / 1,071 = +4,0 %

Justert for pris- og befolkningsendring økte dagligvarehandelen med 0,7 % før covid og 4,0 % over covid. Dvs en merhandel over covid på 3,3 %.

47.71 Butikkhandel med klær (ujustert verdiindeks):
februar 2015 til februar 2018: -3,4 %
februar 2019 til februar 2022: +4,9 %

Prisendring klær og skotøy:
februar 2015 til februar 2018: -1,8 %
februar 2019 til februar 2022: -2,7 %

Befolkningsendring:
2015 til 2018: +2,5 %
2019 til 2022: +1,8 %

Prisendring x befolkningsendring:
februar 2015 til februar 2018: 0,982 x 1,025 - 1 = +0,7 %
februar 2019 til februar 2022: 0,973 x 1,018 - 1 = -0,9 %

Butikkhandel med klær etter justering for pris- og befolkningsendring:
februar 2015 til februar 2018: 0,966 / 1,007 = -4,0 %
februar 2019 til februar 2022: 1,049 / 0,991 = +5,9 %

Justert for pris- og befolkningsendring falt butikkhandelen med klær med 4,0 % før covid. Over covid steg butikkhandelen med klær med 5,9 %. Dvs en merhandel over covid på 9,9 %.

KJØPESENTEROMSETNING, Q1-22

1. Lagunen Storsenter (OLT): 832 millioner kroner
+4,5 % fra Q1-21
+29,2 % fra Q1-19

2. Strømmen Storsenter (Thon): 785 millioner kroner
+58,9 % fra Q1-21
+16,0 % fra Q1-19

3. Sandvika Storsenter (OLT): 739 millioner kroner
+36,9 % fra Q1-21
+8,7 % fra Q1-19

4. Storo Storsenter (OLT): 664 millioner kroner
+105,6 % fra Q1-21
+17,1 % fra Q1-19

5. Amfi Moa (OLT): 653 millioner kroner
-1,4 % fra Q1-21
+4,5 % fra Q1-19

6. CC Vest (Mustad): 591 millioner kroner
+49,2 % fra Q1-21
+18,4 % fra Q1-19

7. Sørlandssenteret (OLT): 547 millioner kroner
+1,9 % fra Q1-21
+14,0 % fra Q1-19

8. Kvadrat (Storebrand): 538 millioner kroner
+0,0 % fra Q1-21
+14,5 % fra Q1-19

9. Sartor Storsenter (OLT): 515 millioner kroner
+12,4 % fra Q1-21
+9,1 % fra Q1-19

10. Jekta Storsenter (Coop): 508 millioner kroner
+6,3 % fra Q1-21
+20,1 % fra Q1-19

...

14. Jessheim Storsenter (OLT): 432 millioner kroner
+10,5 % fra Q1-21
+3,8 % fra Q1-19

15. Åsane Storsenter (OLT): 416 millioner kroner
+1,2 % fra Q1-21
+5,3 % fra Q1-19

...

18. Vestkanten Storsenter (OLT): 403 millioner kroner
+2,3 % fra Q1-21
+14,2 % fra Q1-19

19. Amfi Madla (OLT): 385 millioner kroner
-0,8 % fra Q1-21
+12,9 % fra Q1-19

...

22. Amfi Steinkjer (OLT): 331 millioner kroner
-2,4 % fra Q1-21
+8,2 % fra Q1-19

...

33. Amfi Roseby (OLT): 264 millioner kroner
+2,3 % fra Q1-21
+22,8 % fra Q1-19

34. Bergen Storsenter (OLT): 263 millioner kroner
+11,0 % fra Q1-21
+3,1 % fra Q1-19

...

52. Oasen Storsenter (OLT): 213 millioner kroner
+7,6 % fra Q1-21
+19,7 % fra Q1-19

...

54. Amfi Alta (OLT): 207 millioner kroner
+5,6 % fra Q1-21
+5,1 % fra Q1-19

Kilder:
https://www.norwaytoday.com/rss1/kjopesentercomeback-i-oslo
https://nab.no/senteret-storst-vekst-i-norge/19.18614

KJØPESENTEROMSETNING, Q1-22

Sum OLTs 15 største kjøpesentre: 6.864 millioner kroner
+12,0 % fra Q1-21
+12,1 % fra Q1-19

OLTs 15 kjøpesentre på listen over norges 60 største kjøpesentre omsatte for 6,9 milliarder kroner i årets 3 første måneder. Det var en oppgang i omsetningen på 12,0 % fra i fjor og en oppgang på 12,1 % fra siste år forut for covid.

Alle OLTs 15 største kjøpesentre har opplevd omsetningsvekst over covid.

Bergen Storsenter er dårligste kjøpesenter over covid med kun 3,1 % vekst i omsetningen. Bergen Storsenter ligger i sentrum av Bergen med Bergen busstasjon og Bergen Jernbanestasjon som nærmeste naboer. Bergen Storsenter er plassert i Bergen som Oslo City, Byporten Shopping og Oslo S Shopping er plasserte i Oslo. De 3 kjøpesentrene i Oslo i kollektivknutepunktet har opplevd følgende omsetning:

KJØPESENTEROMSETNING, Q1-22

Oslo City (Klepierre): 345 millioner kroner
+169,5 % fra Q1-21
-15,0 % fra Q1-19

Byporten Shopping (KLP): 214 millioner kroner
+170,9 % fra Q1-21
-23,6 % fra Q1-19

Oslo S Shopping (Bane Nor): 198 millioner kroner
+150,6 % fra Q1-21
-25,3 % fra Q1-19

De 3 oslosentrene har falt 2-sifret i prosent over covid. Kvarud forklarer nedgangen med at det fortsatt er færre som reiser kollektivt og at det fortsatt er flere som jobber hjemmefra. Noe som sikkert er riktig både når det gjelder Oslo og Bergen. Sett i forhold til Oslosentrenes kraftige nedgang er Bergen Storsenters omsetningsvekst på 3,1 % mer imponerende enn dårlig.

Jessheim Storsenter er OLTs nest dårligste store kjøpesenter med en omsetningsvekst over covid på 3,8 %.

Antall passasjerer på Oslo lufthavn, Gardermoen:

Q1-22: 7.417.120
Q1-21: 2.488.115
Q1-19: 12.208.437

Omsetning på Jessheim Storsenter:

Q1-22: 432 millioner kroner
Q1-21: 391 millioner kroner
Q1-19: 416 millioner kroner

Jessheim Storsenter ligger 10 km fra hovedinngangen på Oslo lufthavn, Gardermoen. Både omsetningsnedturen fra 2019 til 2021 og omsetningsoppturen det siste året kan forklares ut fra tilsvarende ned- og opptur for passasjertrafikken på Oslo lufthavn. Kun 3,8 % vekst over covid skyldes trolig at passasjerantallet i årets 1. kvartal fortsatt ikke var mer enn halvveis tilbake til normalt nivå.

Amfi Moa er OLTs tredje dårligste store kjøpesenter med en omsetningsvekst over covid på 4,5 %. Elkjøp og omkringliggende butikker har vært stengte i årets 1. kvartal pga ombygging som har medført fall i omsetningen fra i fjor og betydelig lavere omsetningsvekst over covid enn man ellers ville hatt.

De øvrige 12 store kjøpesentrene til OLT har alle opplevd en omsetningsvekst over covid på over 5 % som er den generelle prisveksten i samme periode. Justert for de 3 dårligste sentrenes spesielle forhold hadde samtlige store OLT-sentre en høyere omsetning i både kroner og volum i år enn hva sentrene hadde før covid dukket opp.

KJØPESENTEROMSETNING, Q1-22
(FRA DE 60 STØRSTE KJØPESENTRENE I NORGE)

OLT: 6.864 millioner kroner
+12,0 % fra Q1-21
+12,1 % fra Q1-19

COOP: 2.171 millioner kroner
+3,3 % fra Q1-21
+10,8 % fra Q1-19

Citycon: 1.892 millioner kroner
+10,0 % fra Q1-21
-3,2 % fra Q1-19

Thon: 1.559 millioner kroner
+44,8 % fra Q1-21
+15,0 % fra Q1-19

Klepierre: 962 millioner kroner
+55,2 % fra Q1-21
+3,6 % fra Q1-19

Aurora: 856 millioner kroner
+10,5 % fra Q1-21
+1,5 % fra Q1-19

....dette er kjøpesentre som har vært på topp 60-listen både i Q1-22 og i Q1-19....

KJØPESENTEROMSETNING, Q1-22 (FRA DE 60 STØRSTE KJØPESENTRENE I NORGE)

De 57 kjøpesentrene som var på topp 60-listen både i Q1-22 og Q1-19: 20.047 millioner kroner
+17,4 % fra Q1-21
+7,9 % fra Q1-19

De 57 største kjøpesentrene i Norge har samlet hatt en omsetningsvekst over covid på 7,9 %. Størst bidrag til denne veksten kommer fra Thon (kjøpesentre eid av Thon utenfor OLT) med 15,0 % vekst, OLT med 12,1 % vekst og COOP med 10,8 % vekst i sine kjøpesentre. De tre andre store kjøpesentereierne i Norge har i liten grad, eller ikke i det hele tatt, bidratt til denne veksten med Klepierres vekst på 3,6 %, Auroras vekst på 1,5 % og Citycons fall på 3,2 % i sine sentre.

Best av de dårligste Klepierre blir hjulpet omsetningsmessig av at Gulskogen Senter steg med 33,1 % over covid som følge av at store deler av senteret var stengt i 2019. Går man tilbake til Q1-16, før deler av senteret ble stengt, omsatte Gulskogen Senter for 341 millioner kroner mot 322 millioner kroner i Q1-22. Dvs en reell nedgang i omsetningen på Gulskogen senter over covid på 5,6 % mot den flatterende oppgangen på 33,1 % som man får når man sammenlikner med da store deler av senteret var stengt.

Klepierre har vært den desidert dårligste kjøpesentereieren i Norge over covid når man justerer for at Gulskogen senter var delvis stengt for 3 år siden, som Klepierre også var desidert dårligst forut for covid. Det franske selskapet har, via sitt norske datterselskap Steen & Strøm, ikke hatt en eneste suksess. Tvert i mot har alt det franske selskapet har gjort vært mislykket med Oslo City i spissen. Oslo City er norges best beliggende kjøpesenter og har besøkstall intet annet kjøpesenter er i nærheten å matche. Oslo City er norges mest attraktive kjøpesenter å leie lokaler i og dermed også norges letteste kjøpesenter å holde fullt utleid hele tiden. Oslo City har mange ledige lokaler i dag som norges mest attraktive kjøpesenter har hatt fra Klepierres elendige eierskap slo negativt inn noen måneder etter at Klepierre kjøpte Oslo City i slutten av 2015.

Heldigvis for norske kjøpesentres fremtid solgte Klepierre store deler av den norske porteføljen til Aurora i fjor. Aurora som er ledet av Løseth opplært i Thonkonsernet og som har store eiere som vet hvordan norske kjøpesentre skal driftes.

KJØPESENTEROMSETNING, Q1-22
(FRA DE 57 STØRSTE KJØPESENTRENE I NORGE)

OLT: 6.864 millioner kroner
+12,0 % fra Q1-21
+12,1 % fra Q1-19

COOP: 2.171 millioner kroner
+3,3 % fra Q1-21
+10,8 % fra Q1-19

Citycon: 1.892 millioner kroner
+10,0 % fra Q1-21
-3,2 % fra Q1-19

Thon: 1.559 millioner kroner
+44,8 % fra Q1-21
+15,0 % fra Q1-19

Klepierre: 962 millioner kroner
+55,2 % fra Q1-21
+3,6 % fra Q1-19

Aurora: 856 millioner kroner
+10,5 % fra Q1-21
+1,5 % fra Q1-19

Aker Brygge (NPRO), Byporten Shopping (KLP) og Oslo S Shopping (Bane Nor): 723 millioner kroner
+134,7 % fra Q1-21
-20,3 % fra Q1-19

Resten av de 57: 5.020 millioner kroner
+15,6 % fra Q1-21
+11,4 % fra Q1-19

Sum 57 kjøpesentre som var på topp 60-listen både i Q1-22 og Q1-19: 20.047 millioner kroner
+17,4 % fra Q1-21
+7,9 % fra Q1-19

Resten av de 57 er de 17 kjøpesentrene som ikke er eid av OLT, COOP, Citycon, Thon, Klepierre eller Aurora og som ikke er de 3 sterkt covidrammede oslosentrene Aker Brygge, Byporten eller Oslo S.

Resten er etter størrelse Mustadeide CC Vest i Oslo, Storebrandeide Kvadrat i Sandnes, Norgesgruppens Alna Senter i Oslo, det nylig syndikatkjøpte Jærhagen i Klepp (med bl.a. Aurora som en av kjøperne), Obos sitt Lambertseter Senter i Oslo, Scalas Strandtorget i Lillehammer, DnBs Trondheim Torg osv. Det er med andre ord solide kjøpesentre med norske og profesjonelle eiere som man kjenner fra både annen type eiendom og andre typer virksomheter enn eiendom.

Den profesjonelle og norske Resten har med sin 11,4 % vekst gjort det tilnærmet like godt som OLT (+12,1 %) og Thon (+15,0 %) over covid.

KJØPESENTEROMSETNING, Q1-22
(FRA DE 57 STØRSTE KJØPESENTRENE I NORGE)

Thons 3 kjøpesentre: 1.559 millioner kroner
+44,8 % fra Q1-21
+15,0 % fra Q1-19

OLTs 15 kjøpesentre: 6.864 millioner kroner
+12,0 % fra Q1-21
+12,1 % fra Q1-19

Restens 17 kjøpesentre: 5.020 millioner kroner
+15,6 % fra Q1-21
+11,4 % fra Q1-19

COOPs 5 kjøpesentre: 2.171 millioner kroner
+3,3 % fra Q1-21
+10,8 % fra Q1-19

Sum de 40 norskeide kjøpesentrene som ikke er i Oslo sentrum: 15.614 millioner kroner
+14,4 % fra Q1-21
+12,0 % fra Q1-19

Aker Brygge (NPRO), Byporten Shopping (KLP) og Oslo S Shopping (Bane Nor): 723 millioner kroner
+134,7 % fra Q1-21
-20,3 % fra Q1-19

Sum de 43 norskeide kjøpesentrene: 16.337 millioner kroner
+17,0 % fra Q1-21
+10,0 % fra Q1-19

..........

Klepierres 3 kjøpesentre: 962 millioner kroner
+55,2 % fra Q1-21
+3,6 % fra Q1-19

Auroras 3 kjøpesentre (eid av Klepierre frem til i fjor sommer): 856 millioner kroner
+10,5 % fra Q1-21
+1,5 % fra Q1-19

Citycons 8 kjøpesentre: 1.892 millioner kroner
+10,0 % fra Q1-21
-3,2 % fra Q1-19

Sum de 14 utenlandsk eide kjøpesentrene: 3.710 millioner kroner
+19,1 % fra Q1-21
-0,4 % fra Q1-19

KJØPESENTEROMSETNING Q1-22 (DE 55 STØRSTE KJØPESENTRENE SOM VAR PÅ TOPP 60-LISTEN I 2016, 2019 OG 2022)

- Over covid: fra Q1-19 til Q1-22
- Før covid: fra Q1-16 til Q1-19
- Siste 6 år: fra Q1-16 til Q1-22

Thons 3 kjøpesentre: 1.559 millioner kroner
Over covid: +15,0 %
Før covid: +4,1 %
Siste 6 år: +19,6 %

OLTs 15 kjøpesentre: 6.864 millioner kroner
Over covid: +12,1 %
Før covid: +6,6 %
Siste 6 år: +19,4 %

COOPs 5 kjøpesentre: 2.171 millioner kroner
Over covid: +10,8 %
Før covid: +4,6 %
Siste 6 år: +16,0 %

Restens 15 kjøpesentre: 4.472 millioner kroner
Over covid: +9,9 %
Før covid: +2,1 %
Siste 6 år: +12,2 %

Sum de 38 norskeide kjøpesentrene som ikke er i Oslo sentrum: 15.066 millioner kroner
Over covid: +11,5 %
Før covid: +4,7 %
Siste 6 år: +16,7 %

Aker Brygge (NPRO), Byporten Shopping (KLP) og Oslo S Shopping (Bane Nor): 723 millioner kroner
Over covid: -20,3 %
Før covid: +17,8 %
Siste 6 år: -6,1 %

Sum de 41 norskeide kjøpesentrene: 15.789 millioner kroner
Over covid: +9,5 %
Før covid: +5,4 %
Siste 6 år: +15,4 %

-------

Citycons 8 kjøpesentre: 1.892 millioner kroner
Over covid: -3,2 %
Før covid: +6,6 %
Siste 6 år: +3,2 %

Auroras 3 kjøpesentre (eid av Klepierre frem til i fjor sommer): 856 millioner kroner
Over covid: +1,5 %
Før covid: -6,0 %
Siste 6 år: -4,6 %

Klepierres 3 kjøpesentre: 962 millioner kroner
Over covid: +3,6 %
Før covid: -8,5 %
Siste 6 år: -5,2 %

Sum de 14 utenlandsk eide kjøpesentrene: 3.710 millioner kroner
Over covid: -0,4 %
Før covid: -0,5 %
Siste 6 år: -0,9 %

Kilde (Q1-2016-omsetning): https://nab.no/nyheter/hvilket-kjopesenter-er-storst-i-landet-her/19.12624

Omsetningen til de norskeide kjøpesentrene steg med 9,5 % over covid mot de utenlandskeide kjøpesentrenes fall på 0,4 %. Før covid steg de norskeide med 5,4 % mot de utenlandskeides fall på 0,5 %.

Omsetningsutviklingen til de norskeide kjøpesentrene var 10 % bedre enn de utenlandskeide over covid og 6 % bedre før covid. I de 6 siste årene har de norskeide kjøpesentrene hatt 16 % bedre omsetningsutvikling enn de utenlandskeide.

Sammenliknes kjøpesentrene til Thon og OLT med de utlenlandskeide så var omsetningsutviklingen til Thon og OLT 13 % bedre enn de utenlandskeide over covid og 7 % bedre før covid. I de siste 6 årene har kjøpesentrene til Thon og OLT hatt 20 % bedre omsetningsutvikling enn de utenlandskeide.

Norske kjøpesentre eies best norsk er den åpenbare konklusjonen. Og enda bedre norsk når samfunnet er nedstengt pga covid. Utenlandske eieres avstand både fysisk, kunnskapsmessig og kulturelt er en stor ulempe som blir enda større når samfunnet er nedstengt pga covid.

Sett med norske eieres øyne har de norske kjøpesentrenes omsetningsutvikling vært tilfredstillende de siste 6 årene. Sett med utenlandske eieres øyne har de norske kjøpesentrene omsetningsutvikling vært dårlig de siste 6 årene.

Kraftig fall i netthandelen

https://finansavisen.no/nyheter/handel/2022/04/23/7854597/kraftig-fall-i-netthandelen

Når nett handelen faller vil normalt handel i kjøpesentrene øke. kanskje dette vil påvirke kursen i OLT fremover!

At Salesforce melder om 11 % fall i netthandelen i Norden fra Q1-21 til Q1-22 er ingen stor overraskelse når man ser på utviklingen over tid. Går man bakover i tid viser Salesforce sine tall følgende endringer i netthandelen fra samme kvartal i året før:

Q1-22: -11 %
Q4-21: - 2 %
Q3-21: +12 %
Q2-21: +33 %
Q1-21: +146 %

https://www.salesforce.com/resources/research-reports/shopping-index/?cc=demandware.com/shopping-index/

Det er ingen stor overraskelse at netthandelen faller med 11 % fra Q1-21 til Q1-22 når man tar inn i analysen den enorme veksten på 146 % fra Q1-20 til Q1-21. Det er ikke netthandelen i Q1-22 som er lav som er årsaken til fallet fra Q1-21. Tvert imot er netthandelen i Q1-22 fortsatt meget høy i forhold til det som var normalt før myndighetene stenge de fysiske butikkene og påla store deler av befolkningen å holde seg hjemme pga covid.

I Q1-21 toppet andelen stengte butikker og antall mennesker i pålagt eller selvpålagt husarrest seg som medførte at netthandelen også toppet seg. Etter Q1-21 har butikkene åpnet seg mer og mer og folk har i større og større grad fått og gitt seg selv friheten tilbake. Som har medført at handelen mer og mer har gått over fra netthandel til butikkhandel igjen. Fortsatt var det butikkbegrensninger i deler av Q1-22 og fortsatt så mange mennesker i pålagt og selvpålagt husarrest at netthandelen fortsatt var langt høyere i Q1-22 enn normalt.

Netthandelen vil fortsette å falle etter Q1-22. Dog er det ikke sikkert at Salesforce vil melde om større og større fall fremover så lenge de sammenlikner med forrige års omsetning som faller etter Q1-21. Det er kun hvis fallet i år i netthandelen er større enn fallet i fjor at Salesforce sine tall vil vise større og større fall.

Det er først når man går til Salesforce sin forklaring for fallet i netthandelen at saken blir virkelig interessant. I Finansavisens artikkel, som du sakset inn i innlegget ditt semu, trekker salgsdirektøren i Salesforce følgende årsaker frem:

-inflasjon
-problemer i forsyningskjeder
-økte strøm og drivstoffpriser
-(og ikke minst) krigen i Ukraina

Enten har salgsdirektøren Alzheimer eller så er han usedvanlig dårlig til å tolke statistikk. Det samme kan man si om redaksjonssjefen i Finansavisen som har skrevet denne artikkelen med disse presenterte årsakene. Er det mulig å glemme effektene av covid så fort uten å lide av den fryktede sykdommen?

Med mine 3000 aksjer, så tjener Olav 109.509 kr for meg i året (inkl. verdijusteringer). 300 kr hver dag uten at jeg trenger å løfte så mye som en finger. Nei, kanskje det blir en ny veske på kona denne julen som kommer. Vi ses på Storsenteret, gutter!

OLT har i dag lagt frem årsrapporten for 2021. NOTE 14 INVESTERINGSEIENDOM under "Oversikt input til verdsettelser - kjøpesentre":

Faktisk leie per kvm (snitt)
31.12.2021: 1.864,-
31.12.2020: 1.876,-

Markedsleie per kvm (snitt)
31.12.2021: 1.952,-
31.12.2020: 1.969,-

Både faktisk leie og markedsleie har for kjøpesentrene falt fra i fjor med knapt 1 %. Omsetningen på OLTs kjøpesentre steg med over 10 % fra i fjor i 1. kvartal i år. Dvs at leietakerne i OLTs kjøpesentre har fått redusert leien per omsatt krone med drøyt 10 % det siste året.

Butikksalg har butikkleie som en kostnad nettsalg fra lager ikke har, og nettsalg fra lager har høyere fraktkostnader enn butikksalg som sin kostnadsulempe. Butikkleien har falt med 10 % siste år mot fraktkostnader som har steget i retning skyene. Butikksalg har fått reduserte kostnader mens nettsalg har fått høyere kostnader.

Etter covid vil de som driver med nettsalg fra lager slite med fall i omsetningen og økte kostnader samtidig som hovedkonkurrenten butikksalg vil kose seg med økt omsetning og reduserte kostnader, fra en situasjon før covid hvor nettsalg gikk langt dårligere resultatmessig enn butikksalg.

MARKEDSLEIE OLTS KJØPESENTRE

Norske kjøpesentre som omsatte for over 1 milliard NOK i fjor:
- sum markedsleie per 31.12.21: 1.533 millioner NOK
- sum markedsleie per 31.12.20: 1.503 millioner NOK
- 2,0 % vekst i markedsleien siste år

Norske kjøpesentre som omsatte for mellom 0,5 og 1,0 milliarder NOK i fjor:
- sum markedsleie per 31.12.21: 484 millioner NOK
- sum markedsleie per 31.12.20: 462 millioner NOK
- 4,8 % vekst i markedsleie siste år

Norske kjøpesentre som omsatte for under 0,5 milliarder NOK i fjor:
- sum markedsleie per 31.12.21: 450 millioner NOK
- sum markedsleie per 31.12.20: 446 millioner NOK
- 0,9 % vekst i markedsleie siste år

Norske kjøpesentre totalt:
- sum markedsleie per 31.12.21: 2.467 milliarder NOK
- sum markedsleie per 31.12.20: 2.411 milliarder NOK
- 2,3 % vekst i markedsleie siste år

---

Svenske kjøpesentre totalt i svenske kroner:
- sum markedsleie per 31.12.21: 226 millioner SEK
- sum markedsleie per 31.12.20: 252 millioner SEK
- 10,3 % fall i markedsleien siste år

Svenske kjøpesentre totalt i norske kroner:
- sum markedsleie per 31.12.21: 219 millioner NOK
- sum markedsleie per 31.12.20: 262 millioner NOK
- 16,4 % fall i markedsleien siste år

---

Alle OLTs kjøpesentre i norske kroner:
- sum markedsleie per 31.12.21: 2.686 millioner NOK
- sum markedsleie per 31.12.20: 2.673 millioner NOK
- 0,5 % vekst i markedsleien siste år

Det er de 4 svenske kjøpesentrenes fall i markedsleien på 16,4 % i NOK som trekker ned markedsleien totalt for OLTs kjøpesentre. Det skyldes både fall i markedsleien i SEK (10,3 % fall) og fall i SEK/NOK (6,7 % fall). I SEK faller Sollentuna med 8,4 %, Mirum Galleria med 10,5 %, Øverby med 12,2 % og Mitt i City-gallerian med 12,8 %.

De 4 svenske kjøpesentrene er ikke grensesentre som lider under mindre grensehandel fra nordmenn slik som Nordby etc lider under. OLTs 4 svenske kjøpesentre er vanlige svenske kjøpesentre for medelsvendson og kun benyttet av nordmenn som har forvillet seg lenger inn i nabolandet enn rett over grensen.

De 4 svenske kjøpesentrene omsatte totalt for 3.703 millioner SEK i fjor som var en omsetningsvekst på 7,5 % fra 2020 og et omsetningsfall på 0,6 % fra 2019. Det største senteret Sollentuna hadde en omsetningsvekst fra 2020 på 24,6 % og en omsetningsvekst fra 2019 på 5,5 %.

Det er ikke dårlig omsetningsutvikling som har radert vekk over 10 % av markedsleien til OLTs svenske kjøpesentre. Trolig er det heller ikke et generelt fenomen over grensen at markedsleien til kjøpesentrene nærmest har krakket fra i fjor, så lenge noe slikt har man ikke kunnet lese verken i Dagens Industri eller Expressen. Krakket i markedsleien over grensen er trolig unikt for OLT og skyldes trolig noe helt annet enn et reelt krakk i markedsleien.

Forklaringen på OLTs markedsleiekrakk over grensen må man lete noen år tilbake i tid for å finne. I 2014 kjøpte OLT disse 4 kjøpesentrene av Klepierres nordiske datterselskap Steen & Strøm. Kjøpesentre som fra 2014 ble forvaltet av innleide svensker. Klepierre/Steen & Strøm er norges dårligste kjøpesentereiere som selv ikke klarer å leie ut alle lokalene i norges best beliggende kjøpesenter Oslo City. De innleide svenskene har trolig fortsatt i ånden til Klepierre/Steen & Strøm frem til OLT trolig endelig i fjor gjorde noe seriøst med saken for å få forvaltningen av de svenske sentrene over på det som kjennetegner OLTs suksess.

Klepierre/Steen & Strøm lider av grådighet i leiesettingen og har derfor store problemer med å leie ut alle lokalene. OLT lider av angst for ledige lokaler og sørger derfor for å sette leiene så lavt at alle lokalene leies ut.

Fallet i markedsleien til OLTs 4 svenske kjøpesentre er et etterlengtet og gledelig budskap. Endelig har OLT tatt seriøst tak i de svenske kjøpesentrene slik at de også blir en suksess ikke bare pga hyperlav svensk lånerente, men også pga at alle lokaler leies ut og at omsetningsutviklingen slår alle andre eiere av svenske kjøpesentre. Slik OLT gjør det på vår side av grensen.

Markedsleie per 31.12.21 (i millioner NOK), endring fra 31.12.20

OLTs store norske kjøpesentre: 1.533, +2,0 %
OLTs middels store norske kjøpesentre: 484, +4,8 %
OLTs små norske kjøpesentre: 450, +0,9 %

OLTs svenske kjøpesentre: 219, -16,4 %

Nybygget på Storo (handel, bolig og hotell): 103, +3,0 %
Lager på Gardermoen: 97, +0,0 %
Resten av næringseiendommene (kontor, handel, bolig, hotell og tomt): 570, +1,1 %

Markedsleiene er satt av thonkonsernet selv med innspill fra de to rådgiverne Cushman & Wakefield og Newsec. Som eier av mange typer eiendommer fremstår den norske eiendomskongen Thons markedsleier som en god kilde til hvordan markedsleieutviklingen har vært mellom ulike typer eiendommer.

Eiendomskongen fremstår å mene følgende om markedsleieutviklingen i det norske eiendomsmarkedet fra 31.12.20 til 31.12.21:

Kjøpesenterleien i Norge har steget med 2 %
Kontorleien i Oslo har steget med 1 %
Lagerleien på Gardermoen er uforandret.

Dvs at Thon isåfall mener at markedsleien til de norske kjøpesentrene har steget 1 % mer enn kontorleien i Oslo og 2 % mer enn lagerleien på Gardermoen.

(fallet i den svenske kjøpesenterleien på 10 % i SEK er trolig bare en forsinket justering etter kjøpet fra Klepierre/Steen & Strøm og ikke et uttrykk for hva Thon mener har vært endringen i den faktiske markedsleien)

OLTs faktiske ledighet, kjøpesentre:
31.12.2021: 3,8 %
31.12.2020: 4,3 %
ledigheten har falt med 0,5 prosentpoeng i løpet av 2021

OLTs faktiske ledighet, næringseiendom:
31.12.2021: 3,3 %
31.12.2020: 2,7 %
ledigheten har steget med 0,6 prosentpoeng i løpet av 2021

kilde: https://www.olt.no/globalassets/arsrapport-2021/pdf-noen/korr03-arsrapport-2021-ipdf.pdf
(note 14)

I løpet av 2021 har ledig kjøpesenterareal falt med 0,5/4,3 = 12 %, mens ledig næringseiendomsareal har steget med 0,6/2,7 = 22 %.

Markedsleieutviklingen presentert av OLT, med høyere markedsleieøkning i løpet av 2021 for kjøpesentre enn for næringseiendom, kan forklares med at antall kvadratmetre ledig kjøpesenterareal har falt med 12 %, mens antall kvadratmetre ledig næringseiendomsareal har steget med 22 %.

Ledighetsforskjellen mellom kjøpesentre og næringseiendom er så stor at forskjellen mellom markedsleieutviklingen heller skulle vært større enn mindre enn den OLT har presentert. Kjøpesentereiendommene til OLT hadde en langt bedre utvikling i 2021 enn næringseiendommene til OLT.

Den norske netthandelsgiganten Komplett la frem Q1-22 tallene i dag som viste følgende nettsalg til konsumenter (B2C)

Q1-22: 1.343 millioner kroner
Q1-21: 1.573 millioner kroner
Q1-20: 1.230 millioner kroner

Dvs at nettsalget i årets 3 første måneder er ned 15 % fra 1 år tilbake og opp 9 % fra 2 år tilbake.

Bunnlinjen til Komplett viser "-0" når man tar med et valutatap på 7 millioner kroner. Mot et resultat etter skatt og valuta i fjor på 82 millioner kroner. Driftsresultatet var 20 millioner kroner mot 90 millioner kroner i fjor.

Komplett har kjøpt/fusjonert med NetOnNet med regnskapsvirkning fra 1. april 2022. NetOnNet omsatte for 1.468 millioner kroner i årets 3 første måneder som var en nedgang i omsetningen fra i fjor på 12 %. NetOnNet oppnådde i årets første 3 måneder et resultat før skatt på 1 millioner kroner mot 60 millioner kroner for 1 år siden.

De som over børs har satset på Komplett har etter regnskapsfremleggelsen i dag barbert børskursen med 10 % slik at kursen nå er ca kr 40,- mot sluttkursen i går på kr 44,30 og emisjonskursen i fjor sommer på kr 60,-.

Netthandelsselskapene har begynt å møte den økonomiske virkeligheten etter covid med omsetningsfall fra covid-tiden og lavere omsetningsvekst over covid enn før covid. Og med resultater som går fra covidtidens solide overskudd til nullresultater eller underskudd slik netthandelsselskapene rapporterte før covid dukket opp.

De som investerer i netthandelsselskapene har nok endret seg mer over covid enn økonomien til netthandelsselskapene har endret seg. Med SoftBank (verdens største investor som investerer i slikt) i spissen har fokuset blitt nødt til å endre seg fra å pøse midler inn i netthandelsselskapene for å holde de vekstgående til å knyte igjen pengesekken pga egne økonomiske problemer. Netthandelsselskapenes verdier har falt som følge av at omsetningsveksten er iferd med å snu til omsetningsfall og egen gjeld har derfor begynt å bli så tyngende at man må la netthandelsselskapene klare seg selv.

SoftBank er bl.a. storeier i det norske netthandelsskapet Oda (tidligere Kolonial) og pøste 1 milliard kroner inn i underskuddsbedriften i fjor som den siste store økonomiske innsprøytningen til selskapet. Med større fremtidige underskudd enn noen gang, etter at selskapet har tatt opp kampen med lavpriskjedene, blir det neppe lett å få inn nye milliarder for videre drift. Fra SoftBank kommer det nærmest garantert ikke mer midler. At SoftBank ønsker å kvitte seg med den norske underskuddsbedriften er vel langt mer sannsynlig.

Netthandelsselskapenes fall kom nærmere i dag med Kompletts regnskapsfremleggelse som i liten grad skiller seg fra regnskapsfremleggelsene til andre netthandelsselskaper. Regnskaper som viser omsetningsfall og resultater på vei mot fremtidige underskudd. Covid vil vise seg å være gaven til netthandelsselskapene som eksploderer når den blir pakket opp. For kjøpesentrene har covid blitt en omsetningsgave som bare blir større av at gaven eksploderer i netthandelsselskapenes fang.

Amazon la også frem tallene for Q1-22 i går. Amazontall som viste svekket netthandel slik Kompletts tall også viste svekket netthandel tidligere på dagen.

Amazons nettbutikksalg:
Q1-22: 51.129 millioner dollar
Q1-21: 52.901 millioner dollar
fall i nettbutikksalget på 1.772 millioner dollar (-3,3 %) fra i fjor

Driftsresultat, Nord-Amerika (alt i Nord-Amerika som ikke er skytjenester AWS)
Q1-22: -1.568 millioner dollar
Q1-21: +3.450 millioner dollar
fall i driftsresultatet i Nord-Amerika på 5.018 millioner dollar

Driftsresultat, International (alt utenfor Nord-Amerika som ikke er skytjenester AWS)
Q1-22: -1.281 millioner dollar
Q1-21: +1.252 millioner dollar
fall i driftresultatet i International på 2.533 millioner dollar

Omsetningsfallet til Amazon er mindre enn hos Komplett. Resultatfallet er derimot langt større hos verdens største i netthandel fra lager enn hos norges største i netthandel fra lager. Amazon har trolig klart å holde omsetningen nesten på covidnivå fordi Amazon har store overskudd fra AWS som kan finansiere netthandelsunderskuddet.

Volumfokuset til netthandelens investorer er fortsatt så stort at Amazon velger å la driftsresultatet falle med 7,7 milliarder dollar i løpet av 3 måneder for at volumet nesten skal holde seg der det var. Komplett har ikke noe slikt som AWS å dekke netthandelsunderskuddene med og må derfor la omsetningen falle langt mer. 7,7 milliarder dollar er 4.800 dollar per ansatt i Amazon. Dvs 1.600 dollar per måned i årets første 3 måneder for hver av de 1,6 millioner ansatte Amazon har. Dvs en forverring av driftsresultatet fra netthandelsvirksomheten som overstiger lønnen til store deler av selskapets ansatte i samme periode.

Amazon har i tillegg et tap på en investering i en bilprodusent på tilsvarende beløp som fallet i driftsresultatet fra netthandelen. Dvs dobbel dose tap i forhold til store deler av selskapets ansatte. Aksjekursen til Amazon har i etterhandelen falt med 9 % som er 6 prosentpoeng mindre fall enn aksjefallet til Komplett i går. Amazons aksjonærer kan derfor oppfattes som sterkere i netthandelstroen enn Kompletts aksjonærer.

Kilde: https://ir.aboutamazon.com/news-release/news-release-details/2022/Amazon.com-Announces-First-Quarter-Results-f0188db95/