NANOV: på tide å gjenoppstå og stole på Larsen og Bruland!
https://www.medxplore.com/roy-og-oyvind-loser-nye-kreftgater/?fbclid=IwAR1-cMtD1TifgbQxlFETZz8QQMEvc9-qwwBHCNaAw6bJC40Fwj6zRRrMjic
Roy og Øyvind løser nye kreftgåter
Idéen til Hydro i 1903 kom etter at to nøkkelpersoner møttes i et middagsselskap. I 1997 ble Algeta etablert, et av tidenes store norske bioteknologi-selskap. Bak sto to nøkkelpersoner, oppfinner Roy Larsen og professor Øyvind Bruland. 16 år senere ble selskapet solgt for 17,6 milliarder til tyske Bayer.
Den ene er kjernekjemiker, den andre professor og overlege ved Radiumhospitalet. I ettertid har Roy Larsen og Øyvind Bruland startet to nye selskap med egenutviklet teknologi for kreftstråling.
Et unikt team
– Vi føler at vi er utfyller hverandre, nærmest som Birkeland-Eyde, da de fant og patenterte metoden for å lage kunstgjødsel, og grunnla Hydro, forteller Bruland. Se Birkeland-Eyde-kraften.
– Det å bruke kjernekjemi i medisinsk behandling var ikke nytt, men vi tenkt helt ny bruk av radium-isotoper. Vi ville at strålingen skulle skje direkte i kreftcellene, og ikke utenfra som tidligere, sier kjernekjemikeren Roy.
Øyvind Bruland, professor og overlege ved Radiumhospitalet (t.v) og Roy Hartvig Larsen kjernkjemiker og oppfinner. Sammen står disse to forskerne bak selskapene Algeta, Nordic Nanovector og Oncoinvent.
Vi fant en metode å pakke de inn i en små «atombomber» i en rakett som vi avfyrte direkte mot kreftcellene, Der detonerer de sin ladning. Det ble mer skånsomt for kroppen, frisk vev ble ikke skadet, og det var langt mer effektiv enn andre metoder som ble brukt, fortsetter Roy Larsen.
En rød tråd
– Roy er oppfinneren og finner den aktuelle radioaktiv isotop som kan brukes som «atombombe» for å uskadeliggjøre de ulike kreftcellene. Han finner også ut hvordan medisinen skal produseres og patenteres. Dette er den røde tråden gjennom alle de tre selskapene vi har etablert, forklarer Øyvind.
– Den medisinsk utfordring ble å finne metoder for å nå kreftcellene. Ved prostatakreft viste det seg at kreften var sulten på radium, og da hadde vi målskiven. Med Nordic Nanovector fant vi at cellene ved lymfekreft har et spesielt protein på celleoverflaten. Vi fant da opp en metode som aktivt søker opp dette proteinet i kroppen ved behandling, fortsetter Øyvind.
Som å få ugress i kroppen
– I den siste bedriften vi er igang med, Oncoinvent, handler det om kreft som flyter rundt i bukhulen etter spredning fra eggstokkene. Disse blir som løvetann. Fjernes de ikke, vokser de snart ut igjen. Derfor er også denne kreftformen ofte dødelig, sier Øyvind.
– Vår metode renser bukhulen helt for kreft Dyreforsøk har vært meget positiv, og nå tester vi det ut på mennesker med eggstokkreft. Vi har så stor tro på vår metode, og derfor er det ekstra gledelig å få med norske investorer som John Fredriksen, Stein Erik Hagen, Erik Must, Helene og Christian Sundt, sier Roy.
Innovasjon krever fokus
Roy er innovasjonsmotoren når det gjelder å finne opp de nye metodene.
– Det er min frie stilling, uten å være ansatt i selskapene, som har vært avgjørende for at jeg kan være serie-gründer. Jeg tror ikke det er mulig å bruke så mye tankekraft og skape slike bedrifter om jeg hadde vært ansatt, poengterer Roy.
– Friheten gjør at jeg får full fokusere på å bygge substans i patentene, samtidig som jeg sammen med Øyvind har tilgang til forskernes systemer for celle-, dyre- og pasientstudier, fortsetter Roy.
USA – en magnet på nyskapning
– I USA finner vi et utrolig sterkt innovasjonsmiljø rundt utvikling og satsing på medisiner for mer sjeldne sykdommer. Årsaken er at betalingsvilligheten er stor i USA fordi de medisinske kostnadene kun utgjør en liten del av kostnad ved sykehusbehandling, fortsetter Roy.
– Det gjør at forsikringsselskapene viser høy betalingsvillighet for medisiner til mer sjeldne sykdommer, noe som gjør det lettere å få investorer til å gå inn i selskap som satser på slike medisiner, sier Roy.
Norge trenger å tenke nytt.
– I Norge, som i England, er det motsatt holdning. Her hjemme kreves sterke bevis for at en ny medisin skal bli akseptert. Da må bevisene for lang overlevelse være overbevisende.
– Vi vet at legemiddelkostnadene kun utgjør rundt 5 % av en sykehusbehandling. Liten betalingsvillighet i det norske marked er derfor et vesentlig hinder for at flere skal satse her hjemme.
– Vi har all den medisinske kompetansen vi kan ønske oss og vi har villige investorer. Men vi trenger myndigheter som bevist ønsker å drive frem en slik satsing, poengterer kjernekjemiker og oppfinner Roy Larsen
Roy og Øyvind løser nye kreftgåter
Idéen til Hydro i 1903 kom etter at to nøkkelpersoner møttes i et middagsselskap. I 1997 ble Algeta etablert, et av tidenes store norske bioteknologi-selskap. Bak sto to nøkkelpersoner, oppfinner Roy Larsen og professor Øyvind Bruland. 16 år senere ble selskapet solgt for 17,6 milliarder til tyske Bayer.
Den ene er kjernekjemiker, den andre professor og overlege ved Radiumhospitalet. I ettertid har Roy Larsen og Øyvind Bruland startet to nye selskap med egenutviklet teknologi for kreftstråling.
Et unikt team
– Vi føler at vi er utfyller hverandre, nærmest som Birkeland-Eyde, da de fant og patenterte metoden for å lage kunstgjødsel, og grunnla Hydro, forteller Bruland. Se Birkeland-Eyde-kraften.
– Det å bruke kjernekjemi i medisinsk behandling var ikke nytt, men vi tenkt helt ny bruk av radium-isotoper. Vi ville at strålingen skulle skje direkte i kreftcellene, og ikke utenfra som tidligere, sier kjernekjemikeren Roy.
Øyvind Bruland, professor og overlege ved Radiumhospitalet (t.v) og Roy Hartvig Larsen kjernkjemiker og oppfinner. Sammen står disse to forskerne bak selskapene Algeta, Nordic Nanovector og Oncoinvent.
Vi fant en metode å pakke de inn i en små «atombomber» i en rakett som vi avfyrte direkte mot kreftcellene, Der detonerer de sin ladning. Det ble mer skånsomt for kroppen, frisk vev ble ikke skadet, og det var langt mer effektiv enn andre metoder som ble brukt, fortsetter Roy Larsen.
En rød tråd
– Roy er oppfinneren og finner den aktuelle radioaktiv isotop som kan brukes som «atombombe» for å uskadeliggjøre de ulike kreftcellene. Han finner også ut hvordan medisinen skal produseres og patenteres. Dette er den røde tråden gjennom alle de tre selskapene vi har etablert, forklarer Øyvind.
– Den medisinsk utfordring ble å finne metoder for å nå kreftcellene. Ved prostatakreft viste det seg at kreften var sulten på radium, og da hadde vi målskiven. Med Nordic Nanovector fant vi at cellene ved lymfekreft har et spesielt protein på celleoverflaten. Vi fant da opp en metode som aktivt søker opp dette proteinet i kroppen ved behandling, fortsetter Øyvind.
Som å få ugress i kroppen
– I den siste bedriften vi er igang med, Oncoinvent, handler det om kreft som flyter rundt i bukhulen etter spredning fra eggstokkene. Disse blir som løvetann. Fjernes de ikke, vokser de snart ut igjen. Derfor er også denne kreftformen ofte dødelig, sier Øyvind.
– Vår metode renser bukhulen helt for kreft Dyreforsøk har vært meget positiv, og nå tester vi det ut på mennesker med eggstokkreft. Vi har så stor tro på vår metode, og derfor er det ekstra gledelig å få med norske investorer som John Fredriksen, Stein Erik Hagen, Erik Must, Helene og Christian Sundt, sier Roy.
Innovasjon krever fokus
Roy er innovasjonsmotoren når det gjelder å finne opp de nye metodene.
– Det er min frie stilling, uten å være ansatt i selskapene, som har vært avgjørende for at jeg kan være serie-gründer. Jeg tror ikke det er mulig å bruke så mye tankekraft og skape slike bedrifter om jeg hadde vært ansatt, poengterer Roy.
– Friheten gjør at jeg får full fokusere på å bygge substans i patentene, samtidig som jeg sammen med Øyvind har tilgang til forskernes systemer for celle-, dyre- og pasientstudier, fortsetter Roy.
USA – en magnet på nyskapning
– I USA finner vi et utrolig sterkt innovasjonsmiljø rundt utvikling og satsing på medisiner for mer sjeldne sykdommer. Årsaken er at betalingsvilligheten er stor i USA fordi de medisinske kostnadene kun utgjør en liten del av kostnad ved sykehusbehandling, fortsetter Roy.
– Det gjør at forsikringsselskapene viser høy betalingsvillighet for medisiner til mer sjeldne sykdommer, noe som gjør det lettere å få investorer til å gå inn i selskap som satser på slike medisiner, sier Roy.
Norge trenger å tenke nytt.
– I Norge, som i England, er det motsatt holdning. Her hjemme kreves sterke bevis for at en ny medisin skal bli akseptert. Da må bevisene for lang overlevelse være overbevisende.
– Vi vet at legemiddelkostnadene kun utgjør rundt 5 % av en sykehusbehandling. Liten betalingsvillighet i det norske marked er derfor et vesentlig hinder for at flere skal satse her hjemme.
– Vi har all den medisinske kompetansen vi kan ønske oss og vi har villige investorer. Men vi trenger myndigheter som bevist ønsker å drive frem en slik satsing, poengterer kjernekjemiker og oppfinner Roy Larsen
Telemark007
21.03.2022 kl 19:46
1887
Kjempefint stykke dette. Historisk team som er min trygghet i disse to selskapene. Har ett sterkt ønske om at Roy H Larsen blir med i Radium podcast snart og snakker om begge selskapene der.