Setter FED opp 0,75 % 27. Juli, må NB opp med 0,5 % 18. August.


Og det synes ganske sannsynlig at FED vil gjøre dette.

Vi trenger en tilstramning i Norge. Opplåningen har vært for stor, og på for mye ugildt.
Videre må kronen styrkes. Den svake kronen er symptom på at ting er galt fatt med norsk økonomi.
Den rødgrønne regjeringen har sost bort 5000 - 6000 mrd. kr. Og det verste : Ingen har verken sett
det, eller reagert. Og dermed har heller ingenting vært gjort med dette.
Redigert 23.06.2022 kl 13:51 Du må logge inn for å svare
$OSLO$
13.07.2022 kl 15:25 2286

Råvareprisene har stupt siden mid mai og er nå ned 30%-50% fra toppen.Kjøpmennene som handler råvare selger dette med cutt 5GANGEN eller 7 GANGEN råvarene verdi.Før 2020 var det vanleg at kjøpmannen hadde 1.5 GANGEN til 2 GANGEN råvarene verdi.
Lønnsveksten er ikke som i årene 1984-85-86-87 da lønnsveksten fulgte inflasjonen.Den gangen kunne du få 12% lønnsvekst pr år. Nå ligger vi på 3.5-4 prosent.Så vær så snill ikke sammenlign tidligere inflasjonen med det som skjer i dag for de kan ikke sammenlignes.Dere får da en meg visse litt solaritet dere som handler råvare og sette ned prisene igjen . Mvh synser

Canadas sentralbank hever styringsrenta i dag med hele 1 prosentpoeng til 2,5 prosent – den største økningen på over 20 år.
Bank of Canada begrunner den unormalt høye renteøkningen onsdag med at inflasjonen har vært høyere og mer vedvarende enn ventet.

Og FED åpner for 1,0 % istedenfor 0,75 % 27. Juli.
https://www.di.se/live/fed-chef-oppnar-for-rantehojning-med-1-procentenhet/

Om dette slår til, holder ikke 0,5 % for Norges bank 18. august. Da må de trolig høyere.
Redigert 13.07.2022 kl 23:09 Du må logge inn for å svare

Den europeiske sentralbanken hever renta
7 minutter siden - 14:18
Guro Havro Bjørnstad
Kopiert!
Den europeiske sentralbanken (ESB) hever renta med 0,5 prosentpoeng.

Det skriver de i en pressemelding.

Sist gang banken heva renta var i 2011. Det er altså første gang på elleve år at de tar grep for å bremse prisveksten.

Rentehevingen er et ledd i å bekjempe den voldsomme inflasjonen som ryster flere større økonomier.

Men sentralbanken står overfor en tøff kamp for å få situasjonen under kontroll. Dersom mangelen på energi vipper regionen inn i en resesjon, kan ECB bli tvunget til å brått slutte med hevingene og dermed være dårligere stilt for å bekjempe prisveksten, ifølge CNN.
_____________________________________________________________________________
Nå skjønner vi den tidligere nølingen til ECB.
Nordstream I går nå visstnok på 30 % kapasitet.


https://www.dn.no/kommentar/satte-opp-renten-men-likevel-gikk-den-ned/2-1-1263590
Vi kan ikke ha en så dårlig kronekurs.
Finansdepartementet sitter å ser på at kronen tar smellen.
Og vi må ikke være så energiprisavhengig. Ei heller sløse så mye bort på det molboaktige
innenlandske energiprisregime vi har.
Regjeringen må snart pelle seg ut av lokalene. Folket vil kreve det og sørge for at det blir etterlevd.
Valg i 2025 er ikke noen redningsbøye lenger. Ola og Kari tar action FØR DET !



https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/dn6Jjq/esb-overrasker-med-dobbelt-rentehopp?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no
Det må bli slutt på at USA og EU utsteder store mengder syntetiske penger, og på den måten stjeler fra resten av verden. Ukrainakrigen har nok egentlig mye med dette fenomenet å gjøre.

Videre har vi nå 69 land verden over med tung statsgjeld. 25 land i Afrika, 19 i Sør- og mellom Amerika og 25 i Asia.
Land som Sri Lanka, Egypt, Tunis, Libanon, Argentina ligger dårlig an.
Redigert 21.07.2022 kl 14:53 Du må logge inn for å svare
HP17
24.07.2022 kl 23:14 1831

0,75% er rimelig sikkert.

Bloomberg: ECB-topp mener rentehevingen i september bør være «betydelig»
Forrige uke økte Den europeiske sentralbanken renten med 50 basispunkter. Med det gikk renten opp fra tidligere minus 0,5 til null prosent. 
Dette var den første oppjusteringen av renten på 11 år, og hoppet overrasket ettersom renten vanligvis settes opp med 25 basispunkter av gangen.
I pressemeldingen skrev samtidig ECB at banken så for seg en normalisering av rentene på de kommende rentemøtene.
Nå ser det imidlertid ut til at det kan komme flere store rentehevinger fra ECB, i alle fall om man skal tro ECB-topp Martins Kazaks. 
– Jeg vil si at rentehevingen i september også trenger å være betydelig, sa han i et intervju i Frankfurt, ifølge Bloomberg. 
Inflasjonen i eurosonen er for øyeblikket langt over målet på to prosent. I Latvia, der Kazkas er sentralbanksjef, ligger inflasjonen på nær 20 prosent, ifølge Bloomberg. 
På spørsmål om det kunne bli aktuelt med en trippel heving av renten, altså opp 75 basispunkter, svarte Kazaks at ECB bør være åpen for diskusjoner, ifølge avisen. Samtidig understreket han at ECB ikke bare bør følge etter den amerikanske sentralbanken (Fed).

Federal reserves rentemøte kalender :
26-27 juli

20-21* september

1-2 november

13-14* desember

* Møte knyttet til et sammendrag av økonomiske anslag.



Det ble som skrevet 23. juni som sannsynlig, satt opp med 0,75 % fra FED i dag.
Her pressekonferansen : https://www.youtube.com/watch?v=P-97NiA1sY8

Det eneste FED-sjefen guider er renten ved nyttår. Den tror han blir 3 - 3,5 %.
USA er i øyeblikket ikke i resesjon hevder FED.
FED vil se på de kommende tallene for ny rentebeslutning i september.
FED er opptatt av å gjenopprette inflasjonen på 2 %, og holde prisstabilitet.

Det var bred oppslutning om dagens renteøkning i FED-styret.

Det utenlandske oligopolet SOM MELKER norske bilister modererte drivstroffprisene i dag. Mye mulig
for å sukre en sannsynlig trippeløkning fra FED overfor norske bilister. Oligopolet konkurrerer ikke. De melker norske forbrukere og næringsdrivende.

Norges Bank må nok nå øke med minst 0,5 % den 18. august.
Høye priser i Norge må bringes ned.

Inflasjonen steg til 9,1 prosent i juni i USA. Det er neppe bare bare å bringe denne betydelig ned med det første.
Redigert 27.07.2022 kl 22:10 Du må logge inn for å svare
JonasKr
28.08.2022 kl 10:37 870

Hvordan skal Norges Banks rente påvirke globale energi- og råvarepriser?
HAS
28.08.2022 kl 10:43 861

Så lenge arbeidsmarkedet er stramt og lønningene holder tritt med inflasjonen, er det vi med stor gjeld som har nytte av inflasjonen. Gjelda krymper. De rike opplever derimot at formuene krymper:)

TORSDAG 22. SEPTEMBER 2022 KL. 10:00 kommer Norges Bank med ny rentebeslutning.
Da er FEDs nye rentebeslutning klar. Blir den 0,75, bli NBs ihvertfall 0,5.
ECB økte nylig med 0,75, men ligger "litt etter" i renteløypa. Er nå på 1,25 %.

Mht. Sveriges Riksbank :
Styrränta 0,75 %. Gäller från den 6 juli 2022.
Nästa penningpolitiska besked 20 september 2022.

Så NB vil også ha den å beslutte utifra.

Bank of England :
Gjeldende rente 1,75 % Neste møte : 22. september 2022
Redigert 13.09.2022 kl 14:22 Du må logge inn for å svare

Forventer som sagt 0,5 % opp fra Norges Bank i morgen. Det vil være en passelig økning på dette stadiet.
Det kommer to rentemøter til før nyttår.

Rentebanen mot neste sommer kan kanskje bli noe høyere enn tidligere antydet av Norges Bank.
Sveriges Riksbank lå vesentlig etter oss mht. renteøkninger. Derfor måtte de ta i nå med 1,0 % opp.

Norges Bank bør arbeide for å styrke kronen, redusere inflasjonen og øke Norges BNP. Komme med
innspill til Finansdepartementet på dette. Strømpriser, matpriser, drivstoffpriser og andre priser må søkes bragt ned.
Redigert 21.09.2022 kl 20:47 Du må logge inn for å svare

Jeg er enig med Olav Chen. Det kan bli en 0,5 prosentpoeng økning også i november.
0,25 er for lite i morgen. 0,75 er unødvendig for mye på dette stadiet. 0,5 er riktig.
Hva som vil skje i desember er for tidlig å si. Nåværende prognose tilsier kanskje 0,25.
Norge har lavere inflasjon enn USA.

Norge burde få ned sine mat-, drivstoff- og strømpriser. Det er fullt mulig å gjøre noe med det.

Det er forøvrig ufattelig at LO har en sjefsøkonom (Bjørnstad) som skjønner så lite av hvordan norsk økonomi fungerer.
Rentesettingen er en konsekvens av mange faktorer. Vil LO påvirke hvilken rente som faktisk blir satt, så må LO påvirke
disse faktorene. Og her er det mye å gjøre og kunne få til LO.
Mat, strøm, drivstoff og mye annet kan bli billigere i Norge. Og dette vil påvirke kostnadsnivå, inflasjon, konkurranseevne,
norsk BNP og rente. Jobb med disse tingene LO. Vi har også offentlige investeringers nytte. Hvilke bør opprioriteres og
hvilke bør nedprioriteres.


Redigert 22.09.2022 kl 10:13 Du må logge inn for å svare

Som annonsert, opp 0,5 prosentpoeng.


Styringsrenten settes opp til 2,25 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 2,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i november.

Prisveksten har steget raskt de siste månedene og har vært betydelig høyere enn ventet. Arbeidsmarkedet er stramt, men det er nå tydelige tegn til at økonomien kjøler seg ned. Mindre press i økonomien vil etter hvert bidra til at prisveksten avtar.

– Prisveksten er klart over målet vårt på 2 prosent, og det er utsikter til at den holder seg høy lenger enn tidligere anslått. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Mange får en strammere økonomi når prisene øker raskt samtidig som renten settes opp. Men ved å heve renten raskere nå, reduserer vi risikoen for at prisveksten fester seg på et høyt nivå. Dermed reduseres også behovet for å sette renten mye opp senere.

I løpet av det siste året er styringsrenten satt opp fra null til 2,25 prosent. Pengepolitikken begynner nå å virke innstrammende på norsk økonomi. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen fremover. I prognosene er det lagt til grunn at styringsrenten øker til rundt 3 prosent i løpet av vinteren.

Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen, og prognosene er mer usikre enn normalt. Hvis det ser ut til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente. Hvis inflasjonen og aktiviteten avtar raskere enn vi ser for oss, kan behovet for renteøkninger bli mindre.

_______________________________________________________________________________________________________

En helt grei redegjørelse fra Norges Bank. Akkurat sånn er der. Alt riktig så langt Ida.

Det er Finansdepartementets oppgave å legge en norsk finanspolitikk som bidrar til å få inflasjonsutviklingen (dvs. prisene som påvirker denne i Norge) ned.
Redigert 22.09.2022 kl 10:18 Du må logge inn for å svare

Kanskje Norges Bank nøyer seg med en økning på 0,25 den 3de november ?
Vi har ikke fullt så høy inflasjon som andre land.
Nå er det Finansdepartementet, Regjeringen og Stortingets jobb å gjøre de nødvendige grepene.
Bl.s. må strømregnings refusjonsordningene bedres innretningsmessig og økonomisk.
Og ting kan gjøres på drivstoff og mat.
Det er Stortingets evner her som i stor grad avgjør dette. Vi har et rekorddårlig Storting for tiden.
Folk er veldig misfornøyd med mange av politikerne. Det har en høy kostnad for land og folk å ha så dårlige politikere.
pengex
22.09.2022 kl 13:40 324

Inflasjonen er på forbruksvarer. Ikke lønninger , ikke i år i hvertfall. Grunnen til høye råvarepriser er omstillingen til grønn kraft , som trenger mere investeringer for å kunne gjennomføres. Hvordan dette løses er med mer avgifter og høyere rente som fører til dårligere råd..... for folk flest ?
Renteheving har gått ut på dato som virkemiddel og gir kun de rike mer og de fattige mindre.
Renta slår stort sett kun ut på boliger og boligprisen er pushet til maks av utviklere som river gammelt og bygger mer "fancy" bygg til overpris hver gang.
Så for at nestemann skal kunne legge på 300k hvert år og selge med profitt. Det er inflasjonen i norge
Så hva skjer nå når renta øker ? De som har ok størrelse på bolig men ikke råd til å beholde må selge og kjøpe mindre. Hvem kjøper da den store boligen ? Noen med extra tilgang til cash og muligheter til å tjene på kjøpet.
Ny runde med inflasjon.
Redigert 22.09.2022 kl 13:49 Du må logge inn for å svare

For høye boligpriser i Norge er ikke sunt.
Og en del boligbygging har ikke vært så bra. Mye stygt og rart. Det bygges også for tett mange steder.
Og hytter bygges nesten som byer. Også her en del stygt og rart i tillegg.

Pandemien viste seg å føre til stor aktivitetsnedgang som bragte utslippene ned. Dette slo ut merkbart
på målingene over den artiske sjøisen. Og viser at utslippsreduksjoner virker.

Man vil tydeligvis ha i gang varige utslippsreduksjoner ordentlig. Man vil ha i gang omstillingen til grønn kraft, yess.
pengex
22.09.2022 kl 23:59 248

Da har du ikke fulgt med mye i det siste. Menneskers behov og grådighet trumfer etthvert klimamål.

Jeg bare "siterte deg". Men ditt utsagn var kanskje ironi ?

Det er satt i gang mye med CO2-avgifter osv. Kull- og atomkraftverk ble stengt i Europa under pandemien.
Det er den globalistiske elite som vil ha i gang dette. Det inngår i buisnessplanen.
Det var ett av flere motiver for Deres pandemi.
Redigert 23.09.2022 kl 00:25 Du må logge inn for å svare

Frykt for kriseheving av renten i Storbritannia
Markedsanalytikere tror Bank of England kan komme til å gripe inn med en kriseheving av renten. Pundet faller kraftig etter signaler om store skattekutt.

Pundsvekkelsen kommer etter at landets finansminister Kwasi Kwarteng fredag la frem et budsjettutkast med de største skattekuttene på 50 år og økte låneopptak. Statsminister Liz Truss' ferske regjering har tro på at dette vil få veksten i gang i Storbritannia.

Markedet har reagert med å sende pundkursen rett ned.

Analytikeren Naeem Aslam i Ava Trade sier til Sky News at han tror pundet i løpet av uken får en vekslingskurs på en til en mot amerikanske dollar.

Allerede natt til mandag var pundet nede på rekordlave 1.035 mot dollar, men har siden steget noe. Siden fredag har imidlertid pundet tapt 5 prosent av verdien mot dollar.

Kriseheving?

– For å redde valutaen fra en stor katastrofe, er det nå sannsynlig at Bank of England øker renten med et helt prosentpoeng. Det er godt mulig at sentralbanken vil gjøre dette på en måte som ikke er gjort før, sier Aslam til Sky News.

Han sier årsaken til fallet er at markedet er i ferd med å miste troen på Storbritannias evne til å betjene stigende gjeld.

– Panikken ser ut til å ha blitt utløst av rykter om at Bank of England kan komme til å gripe inn med en kriseheving av renten for støtte opp om valutaen, sier senioranalytikeren Susannah Streeter i Hargreaves Lansdown til kanalen.

– Kommentarer fra finansminister Kwasi Kwarteng om at han kan komme til å gå enda lenger med historiske skattelettelser, som fra før ble kritisert for å være uansvarlige, har økt nervøsiteten, sier hun.

– Bekymringen er at dette ikke bare vil øke låneopptakene til voldsomme nivåer, men at inflasjonen vil skyte ytterligere fart som følge av denne skattegaven, som gir de med høyest inntekt de største skattelettelsene, sier Streeter, som påpeker at valutasvekkelsen gjør import dyrere.

Konflikt

Analytikeren sier at det nå er konflikt mellom regjeringen og sentralbanken i Storbritannia.

– Banken er bestemt på å bringe inflasjonen under kontroll ved å dempe etterspørselen, mens politikerne er fokusert på å forsøke å øke etterspørselen og fremme sitt mål om økonomisk vekst, sier Susannah Streeter til Sky News.

Opposisjonspartiet Labours talsperson Rachel Reeves kritiserer Kwarteng for å «helle bensin på bålet» og bidra til økt ustabilitet i økonomien, og kaller politikken for uansvarlig.

Storbritannia er rammet av den høyeste inflasjonen på flere tiår, og nasjonen er på full fart mot resesjon.
______________________________________________________________________________________-
Det snakkes altså om at den britiske sentralbanken kan komme til å sette opp renten med 1,0 prosentpoeng.

Den norske kronen er også svak. Dette kan bety at Norges Bank må øke igjen med 0,5 prosentpoeng i november.
At 0,25 blir for lite. Vi kan ikke ha en så svak krone.

Det som er lite påaktet er at økte lånerenter fører til økte kostnader, og på den måten bidrar litt til generell kostnadsøkning
og dermed inflasjon. Og svak krone gir dyrere import. Som også bidrar til å dra norsk kostnadsnivå og inflasjon oppover.

En av Finansdepartementets, Stortingets og Norges Banks viktigste oppgaver nå, er å omgi den norske kronen
med større tillit og respekt.

Det er jo hele problemet. Du har svært begrenset handlingsrom for renteheving med debt/gdp > 100%. Gjelden må ned før renten kan heves, du kan ikke øke renten drastisk inn i tidenes høyeste gjeld. Sentralbankene må snu raskt nok, som de alltid gjør hvis alternativet er å gjøre staten insolvent.