Rentetoppen er nær - prisfallet er igang

Olav2
03.07.2022 kl 17:19 29159

Vareprisendringer i USD fra 1. juni 2022 til 1. juli 2022 (leveringsmåned)

ENERGI
Råolje Brent (sept. 22): -3,63 %
Råolje WTI (aug. 22): -3,81 %
Naturgass (aug. 22): -34,03 %
Bensin (aug. 22): -4,74 %
Diesel (aug. 22): -2,31 %
Etanol (juli 22): -8,96 %

METALLER
Gull (aug. 22): -2,55 %
Sølv (sept. 22): -10,63
Kobber (sept. 22): -16,90 %
Platina (okt. 22): -12,67 %
Palladium (sept. 22): -3,19 %
Aluminium (spot): -10,04 %
Stål (aug. 22): -8,13 %
Tinn (spot): -23,61 %
Bly (spot): -10,43 %
Kobolt (spot): -4,78 %
Sink (spot): -20,86 %
Nikkel (spot): -22,43 %

KORN
Mais (des. 22): -12,15 %
Soyabønner (nov. 22): -7,92 %
Hvete (sept. 22): -19,60 %
Havre (des. 22): -21,73
Grov ris (sept. 22): -5,77 %
Raps (nov. 22): -16,71 %

HUSDYR
Gris (aug. 22): -5,46 %
Melk (juli 22): -9,23 %
Ost (aug. 22): -7,01 %

Levende storfe (aug. 22): +1,28 %
Smør (juli 22): +1,83 %

MYKE VARER
Bomull (des. 22): -17,69 %
Kaffe (sept. 22): -6,16 %
Sukker (okt. 22): -7,85 %
Kakao (sept. 22): -12,71 %
Appelsinjuice (sept. 22): -3,68 %

Tømmer (sept. 22): +8,49 %

INDEKSER
CRB - bred indeks over alle varegrupper: -9,57 %
LME - metaller: -14,20 %
Baltic Dry - fraktindeks av råvarer med båt: -13,52 %

Kilder:
https://www.barchart.com/futures/major-commodities?timeFrame=daily&viewName=performance
https://www.barchart.com/futures/european/metals?orderBy=category&orderDir=asc
https://tradingeconomics.com/commodity/crb




Redigert 03.07.2022 kl 17:23 Du må logge inn for å svare
Olav2
04.07.2022 kl 08:16 16269

Tilnærmet alle varepriser har falt fra 1. juni til 1. juli. I gjennomsnitt er fallet på ca 10 %. Med CRB-indeksen som utgangspunkt toppet vareprisene seg den 9. juni for å falle de neste 22 dagene med 11,4 %.

CRB-indeksen i juni var i snitt tilnærmet lik CRB-indeksen i mai slik at vareprisenes inflasjonspåvirkning var tilnærmet flat fra mai til juni mot sterk oppgang i de foregående månedene. CRB-indeksen påvirkning var i retning nullinflasjon fra mai til juni.

Juli har startet med 9,57 % fall fra juni. En juni som opplevde 2,9 % vekst i CRB-indeksen til toppen 8 dager senere. Stiger CRB-indeksen mindre enn 2,9 % de neste 8 dagene av juli så øker fallet fra juni de neste dagene. Holder CRB-indeksen seg flat de neste 8 dagene så blir månedsfallet i CRB-indeksen 11,4 % den 9. juli. Faller CRB-indeksen de neste 8 dagene lik de foregående 22 dagene så havner månedsfallet i CRB-indeksen den 9. juli 2022 på 15,5 %.

Med CRB-indeksen som utgangspunkt vil FED etterhvert måtte forholde seg til flate varepriser fra mai til juni og sterkt fallende varepriser fra juni til juli. I tillegg må FED måtte forholde seg til fraktpriser som har falt både fra mai til juni og fra juni til juli. Fraktprisene, representert ved Baltic Dry indeksen, toppet seg 23. mai for å falle 34,3 % frem til 1. juli.

Vare- og fraktprisenes utvikling gir FED rett i antagelsen fra før renteoppgangen om at prisoppgangen er midlertidig, og FED feil i antagelsen etterpå som medførte den voldsomme renteoppgangen som garanterer at prisoppgangen blir midlertidig. FED vil uansett få rett i sin opprinnelige antagelse. Som FED nærmest garantert kommer til å skylde på inflasjonsmålet som årsak til at de satt opp renten alt for kraftig da renten skulle vært holdt i ro.
Redigert 04.07.2022 kl 16:24 Du må logge inn for å svare
Olav2
05.07.2022 kl 08:49 16029

Inflasjonen i USA består per mai 2022 av:

13,4 % mat
8,3 % energi
21,4 % varer som ikke er mat eller energi
32,4 % bolig
24,5 % andre tjenester enn bolig
----
100,0 % totalt

Kjerneinflasjonen er definert som alt unntatt mat og energi. Dvs at 78,3 % går inn i kjerneinflasjonen.

Under "varer som ikke er mat eller energi" var 4,0 % av totalen nye biler og 4,0 % brukte biler. 8,0 % av totalinflasjonen og 10,2 % av kjerneinflasjonen i USA er biler. I mai 2022 var årsendringen i bilprisene i USA:

Nye biler: +12,6 %
Brukte biler: +16,1 %

Dvs at biler ga i mai 2022 følgende tilskudd til:

Inflasjonen siste år:
*Nye biler: +12,6 % x 0,04 = +0,5 %
*Brukte biler: +16,1 x 0,04 = +0,6 %
*Biler totalt: +1,1 %

Kjerneinflasjonen siste år:
*Nye biler: +12,6 % x 0,05 = +0,6 %
*Brukte biler: +16,1 x 0,05 = +0,8 %
*Biler totalt: +1,4 %

Kjerneinflasjonen siste år var i mai 2022 6,0 %. Hadde bilprisene vært uforandrede ville kjerneinflasjonen vært 4,6 %. Hadde bilprisene falt like mye som de steg ville kjerneinflasjonen vært 3,2 %. Reverseres bilprisutviklingen siste år vil det alene nesten halvere kjerneinflasjonen ned til 3,2 %, som er 1,2 prosentpoeng over inflasjonsmålet.

I juni 2022 ble det solgt 1.147.312 nye biler i USA, mot 1.509.217 solgte nye biler i juni 2019. Nybilsalget var i juni i år 24 % lavere enn siste tilsvarende måned før covid. Justerer man for 1 salgsdag mer i juni i år enn i juni i 2019 var nybilsalget i juni i år 28 % lavere enn i juni i 2019. I mai 2022 var nybilsalget 30 % lavere enn i mai 2019.

Nybilsalget i USA i forhold til i 2019:

januar - juni 2022: 6.830.252 biler, ned 1.608.266 biler (-19,1 %) fra januar - juni 2019
2021: 15.004.710 biler, ned 2.042.930 biler (-12,0 %) fra 2019
2020: 14.536.375 biler, ned 2.511.265 biler (-14,7 %) fra 2019

Stål og aluminium er i vekt de to største innsatsfaktorene i produksjonen av biler.
Stålpris 04.07.2022: 4.220 CNY
Stålpris 04.07.2021: 5.005 CNY
Stålprisutvikling siste år: -15,7 %

Aluminiumspris 04.07.2022: 2.464 USD
Aluminiumspris 04.07.2021: 2.517 USD
Aluminiumsprisutvikling siste år: -2,1 %

Stålprisen toppet seg 8. oktober i fjor på 5.675 CNY, dvs 34,5 % over dagens pris. Aluminiumsprisen toppet seg 4. mars i år på 3.849 USD, dvs 56,2 % over dagens pris.

Etterspørselen etter nye biler falt tosifret i % om følge av covid 19. Økte bilpriser, dramatisk økte drivstoffpriser og dramatisk økt finansieringskostnad har mer enn doblet etterspørselsfallet etter covid i forhold til det tosifrede etterspørselsfallet under covid.

Rundt regnet 10 % fall siste år i prisen på de to viktigste innsatsfaktorene i produksjonen av biler kombinert med dramatisk fall i etterspørselen etter biler medfører en sannsynlig reversering av bilprisøkningen siste år det kommende året. Det er nok heller mer sannsynlig at bilprisøkningen siste år reverseres langt før et år har gått enn at reverseringen ikke blir så stor.

Bilprisfall vil trolig alene dra årlig kjerneinflasjonen i USA ned til inflasjonsmålet før man pakker ned skiene etter kommende skisesong.

Kilder:
https://www.bls.gov/news.release/cpi.t01.htm
https://www.marklines.com/en/statistics/flash_sales/automotive-sales-in-usa-by-month
https://tradingeconomics.com/commodity/steel
https://tradingeconomics.com/commodity/aluminum
Redigert 05.07.2022 kl 09:23 Du må logge inn for å svare
Olav2
05.07.2022 kl 20:01 15827

Bolig er med sin 32,4 % andel av totalinflasjonen og 41,4 % andel av kjerneinflasjonen det som i størst grad påvirker inflasjonen. Bolig er delt opp i to hovedkomponenter i form av leiepriser (7,3 % av totalinflasjonen) og eierkostnad (23,8 % av totalinflasjonen). Eierkostnad er i USA, som i Norge, beregnet ut fra leieprisutviklingen slik at det i realiteten er leieprisutviklingen som går inn i inflasjonsberegningen med sin drøyt 30 % andel av totalinflasjonen og drøyt 40 % av kjerneinflasjonen.

BOLIGPRISUTVIKLING I INFLASJONSTALLENE I USA

måned: endring fra 1 år tilbake : endring fra 3 år tilbake
05-22: +5,5 % : +10,5 %
04-22: +5,1 % : +10,2 %
03-22: +5,0 % : +10,0 %
02-22: +4,7 % : +9,8 %
01-22: +4,4 % : +9,6 %
....
05-21: +2,2 % : +8,3 %
04-21: +2,1 % : +8,4 %
03-21: +1,7 % : +8,3 %
02-21: +1,5 % : +8,3 %
01-21: +1,6 % : +8,4 %
....
05-20: +2,5 % : +9,7 %
04-20: +2,6 % : +9,7 %
03-20: +3,0 % : +10,0 %
02-20: +3,3 % : +10,1 %
01-20: +3,2 % : +10,0 %
....
05-19: +3,3 % : +10,5 %
04-19: +3,4 % : +10,6 %
03-19: +3,4 % : +10,5 %
02-19: +3,4 % : +10,4 %
01-19: +3,2 % : +10,3 %

Årsveksten på 5,5 % i mai 2022 er den høyeste årsveksten til bolig i dette århundret. Årsveksten på 5,1 % i april 2022 er den nest høyeste årsveksten i dette århundret. Årsveksten på 5,0 % i mars 2022 er den tredje høyeste årsveksten i dette århundret. Årsveksten på 4,7 % i februar 2022 er den fjerde høyeste årsveksten i dette århundret. Årsveksten på 4,4 % i januar 2022 er den femte høyeste årsveksten i dette århundret. Årsveksten til bolig har i samtlige måneder i år satt århundrerekord i vekst.

Fra mai 2019 til mai 2022 steg bolig med 10,5 % som var nøyaktig like mye som bolig steg fra mai 2016 til mai 2019. Tar man på seg 3-års brillene så var prisutviklingen til bolig i mai 2022 tilbake til normalen fra før covid.
Redigert 05.07.2022 kl 20:53 Du må logge inn for å svare
Olav2
06.07.2022 kl 09:59 15654

Bolig i inflasjonssammenheng er gjennomsnittsleien i eksisterende leiekontrakter.

Kollapser etterspørselen etter å leie bolig, slik man opplevde våren 2020 da covid 19 sendte studentene og ansatte i utelivsbransjen hjem til foreldrene, så faller bare leien i de leiekontraktene som inngås etter at etterspørselen har kollapset. De leiekontraktene som allerede var inngåtte fortsetter på sitt alt for høye leienivå inntil leietakerne forhandler ned leien eller flytter ut.

Eksploderer etterspørselen etter å leie bolig, slik man opplevde vinteren 2021/2022 da opphevelsen av restriksjonene i forbindelse med covid 19 sendte studentene og ansatte i utelivsbransjen tilbake til leieboligene, så stiger bare leien i de leiekontraktene som inngås etter at etterspørslen har eksplodert. De leiekontraktene som allerede var inngåtte da etterspørselen eksploderte, fortsetter på sitt alt for lave leienivå inntil utleierne forhandler opp leien eller får kastet ut leietakerne.

I april 2020 falt bolig i amerikansk inflasjonssammenheng med 0,03 % fra foregående måned. Det var første gang siden september 2010 at bolig i amerikansk inflasjonssammenheng falt fra foregående måned. Etter april 2020 har bolig i amerikansk inflasjonssammenheng i alle måneder steget fra foregående måned. Bolig i amerikansk inflasjonssammenheng har etter finanskrisen alltid, med det ene månedsunntaket i måneden etter at covid 19 dukket opp, steget fra foregående måned. Det er kun det ekstreme etterspørselsfallet covid 19 medførte som har fått bolig i amerikansk inflasjonssammenheng i negativt lende. Dog så lite negativt at man må bruke 2 sifre etter komma for å få det negative frem.

Eksplosjonen i etterspørselen etter å leie bolig har dratt med seg leiepriser i himmelferd. Leien i nye kontrakter har steget langt mer enn de 5,5 % fra mai 2021 til mai 2022 som inflasjonstallet viser så lenge eksisterende leiekontrakter har steget mindre enn 5,5 % fra i fjor. Så langt mye mer har leien i nye kontrakter steget at FED trolig har konkludert med at bolig i inflasjonssammenheng vil fortsette himmelferden og dra totalinflasjonen med seg så dramatisk at de er nødt til å bråbremse via kraftig økt styringsrente og så stort salg av obligasjoner at lange renter går i himmelferd.

Det er trolig bolig som er FEDs store bekymring og dermed det som er FEDs største feilvurdering. Bolig i amerikansk inflasjonssammenheng har etter 10,5 % oppgang siste 3 år prismessig havnet på det nye likevektsnivået til bolig hvis rammebetingelsene for bolig er de samme som for 3 år siden. Etter siste tidens ekstreme renteoppgang er rammebetingelsene for bolig langt dårligere enn for 3 år siden. Prisen på å eie egen bolig har gått i himmelferd særlig pga den ekstreme oppgangen i de lange rentene. Det medfører fremtidig stort fall i bruk av egen bolig som med tiden vil fore leiemarkedet med så mye bolig at leieprisen i nye kontrakter vil snu nedover igjen.

Bolig i amerikansk inflasjonssammenheng vil fortsette oppgangen over sommeren som følge av fortsatt etterspørselsoverskudd i leiemarkedet. Når vinteren nærmer seg snur leiemarkedet til tilbudsoverskudd som følge av det økte tilbudet som kommer fra redusert egenbruk av bolig og den fallende etterspørselen det høye leienivået i nye kontrakter provoserer.

Leienivået i nye kontrakter blir i år, som følge av boligeiernes treghet til å tilpasse seg det langt høyere rentenivået, midlertidig trukket over likevekt.
Redigert 06.07.2022 kl 10:02 Du må logge inn for å svare
Olav2
07.07.2022 kl 14:51 15381

PRISUTVIKLING FRA KRIGSUTBRUDD (23.02.22) TIL FEDs SISTE RENTEOPPGANG (13.06.22) TIL I DAG (06.07.22)

Råolje (USD/Bbl):
*23.02.22: 90,69
*13.06.22: 118,25
*06.07.22: 98,53
Endring fra krig til renteoppgang: +30,4 %
Endring etter renteoppgang: -16,7 %
Endring fra krig til i dag: +8,6 %

Naturgass (USD/MMBtu):
*23.02.22: 4,593
*13.06.22: 8,619
*06.07.22: 5,510
Endring fra krig til renteoppgang: +87,7 %
Endring etter renteoppgang: -36,1 %
Endring fra krig til i dag: +20,0 %

Hvete (USD/Bu):
*23.02.22: 878,75
*13.06.22: 1.071,00
*06.07.22: 792,25
Endring fra krig til renteoppgang: +21,9 %
Endring etter renteoppgang: -26,0 %
Endring fra krig til i dag: -9,8 %

Stål (CNY/T):
*23.02.22: 4.827
*13.06.22: 4.600
*06.07.22: 4.220
Endring fra krig til renteoppgang: -4,7 %
Endring etter renteoppgang: -8,3 %
Endring fra krig til i dag: -12,6 %

CRB Index (bred indeks over alle varegrupper):
*23.02.22: 285,33
*13.06.22: 342,61
*06.07.22: 294,64
Endring fra krig til renteoppgang: +20,1 %
Endring etter renteoppgang: -14,0 %
Endring fra krig til i dag: +3,3 %

lME Index (metallindeks)
*23.02.22: 4.811,40
*13.06.22: 4.353,70
*06.07.22: 3.646,20
Endring fra krig til renteoppgang: -9,5 %
Endring etter renteoppgang: -16,3 %
Endring fra krig til i dag: -24,2 %

Baltic Dry Index (fraktindeks):
*23.02.22: 2.244
*13.06.22: 2.260
*06.07.22: 2.043
Endring fra krig til renteoppgang: +0,7 %
Endring etter renteoppgang: -9,6 %
Endring fra krig til i dag: -9,0 %

Kilde:
https://tradingeconomics.com/commodity/baltic
Redigert 07.07.2022 kl 15:00 Du må logge inn for å svare
Olav2
07.07.2022 kl 17:19 15274

I går la FED ut møtereferatet fra møtene 14. og 15. juni 2022 som endte ut med 0,75 % økning i styringsrenten og fortsatt salg av obligasjoner (som presser lange renter oppover).

Krigen i Ukraina ble referert flere ganger som en av de viktigste kildene til den pågående høye inflasjonen. Bl.a. dukket etterfølgende opp om krigen:

"They noted that the surge in prices of oil and other commodities associated with Russia's invasion of Ukraine was boosting gasoline and food prices and putting additional upward pressure on inflation."

"Participants remarked that developments associated with Russia's invasion of Ukraine, the COVID-related lockdowns in China, and other factors restraining supply conditions would affect the inflation outlook and that it would likely take some time for inflation to move down to the Committee's 2 percent objective."

"Members concurred that the invasion of Ukraine by Russia was causing tremendous human and economic hardship. Members agreed that the invasion and related events were creating additional upward pressure on inflation and were weighing on global economic activity. With the effects of the invasion of Ukraine by Russia already materializing, members considered it appropriate to omit from the June statement the sentence conveying the high uncertainty associated with the implications of the invasion for the U.S. economy."

FED hadde tydeligvis fått med seg 30 % økning i oljeprisen, 88 % økning i naturgassprisen, 22 % økning i hveteprisen og 20 % gjennomsnittlig økning i alle typer varer (CRB Index) fra krigens startet til dagen før medlemmene møttes for å diskutere det alle var enige om:

"Prisene går i himmelferd =) både korte og lange renter må sendes i samme retning."

I dag, 3 uker etter renteoppgangen, har trolig FEDs medlemmer fått med seg endringene fra de kjørte rentene i himmelretning til i dag. 17 % fall i oljeprisen, 36 % fall i naturgassprisen, 26 % fall i hveteprisen og 14 % gjennomsnittlig fall i alle typer varer (CRB Index). Mon tro hvor medlemmene skal hente argumenter for ytterligere renteoppgang når prisene krakker.

Renteeksperter og andre konkluderer i dag med "frykt for resesjon" som årsak til at lange renter har falt. DET er den desidert dummeste konklusjonen i denne hysteriske inflasjonskomedien som vil gå inn i historien som den aller morsomste. Lange renter faller fordi det er noen som investerer i obligasjoner som har fått med seg at prisene krakker og dermed fratas FED og alle andre sentralbanker hovedargumentet for videre renteoppgang.

Kilde:
https://www.federalreserve.gov/monetarypolicy/fomcminutes20220615.htm
Redigert 07.07.2022 kl 17:23 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
07.07.2022 kl 23:33 15055

Beste 5-års fastrentetilbud fra norske banker mandag denne uken i følge finansportalen var 4,00% (høyeste på lenge, naturligvis). Beste tilbud i dag er 3,89%.
JonasKr
08.07.2022 kl 00:09 15004

Rentene faller selvsagt fordi markedet forventer at Fed modererer/reverserer planlagt rentebane. Det har som du sier ingenting direkte med resesjonsfrykt å gjøre. Selv om Powell er en idiot kommer han nok til å forstå at planlagt kurs vil føre til borgerkrig, og at han må snu. Han er imidlertid såpass tungnem ar han kan stå fast på nåværende kurs litt for lenge. Da blir det isåfall både kraftig resesjon og deflasjon før Fed setter i revers.

Både Fed og Biden er totalt på jordet, hadde ikke forventet noe annet. Når det gjelder Fed må de forstå at dagens inflasjon er prisen man må betale for at man fikk gratis lunsj under pandemien. De burde holde renten lav og la inflasjonen gå sin gang. Inflasjon er en naturlig konsekvens, ikke fienden. Biden må forstå at energi er økonomiens hjerte og blod. Uten rikelig tilgang på billig energi er du ferdig, enkelt og greit. Det viktigste Biden burde fokusere på er å øke USAs olje/gassproduksjon og raffinerikapasitet, men det forstår han ikke.

På sikt er det kun en løsning. Statsgjelden til USA må ned og det er i realiteten kun en måte å få den ned på, å inflatere BNP. Sett ned rente, kjør QE og store budsjettunderskudd, bygg opp igjen amerikansk energi og industriproduksjon. Make america great again.
Redigert 08.07.2022 kl 06:45 Du må logge inn for å svare
JonasKr
08.07.2022 kl 00:22 14967

Må ikke finne på å binde renten nå, ikke snakk om at verdens sentralbanker kan øke renten som planlagt, den blir lav lenge.
Redigert 08.07.2022 kl 00:23 Du må logge inn for å svare
Fljo
08.07.2022 kl 07:24 14834

Makro bildet er svært broget og ikke glem den psykologiske effekten i en tid hvor alle aktører overøses med negative impulser og dette gir gjerne en spiraleffekt i seg selv. Er nok redd vi skal få mange nye rentehevninger i tiden fremover, slik nær sagt alle sentralbanker også predikterer.
JonasKr
08.07.2022 kl 08:10 14786

Nær sagt alle sentralbanker trodde heller ikke det skulle bli høy inflasjon. Historisk sett treffer vel sentralbanker svært dårlig på spådommene sine? Rentebanen kommer til å bli langt slakere enn det sentralbankene varsler nå.
Olav2
08.07.2022 kl 09:25 14687

Den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell er republikaner. Trolig ikke bare på papiret, men også i sin måte å ivareta funksjonen som sentralbanksjef. Powell fremstår med egne motiver ut over hva stillingen gir han rom for å gjøre og går i republikansk ånd ut over stillingsinstruksen hvis han tror han slipper unna med det. Powell er nok på den måten langt mer lik tidligere president Trump enn nåværende president Biden.

Powell startet sin funksjonstid som sentralbanksjef med å heve styringsrenten og offentliggjøre at FED ville selge 1,5 - 2,0 tusen milliarder USD i obligasjoner over en 4 års periode. Powell kjørte med det både korte og lange renter oppover så voldsomt at Trump, som hadde ansatt Powell, gikk ut over funksjonen som president i form av åpenlys kritikk av den sittende, og politisk uavhengige, sentralbanksjefens ivaretakelse av funksjonen. Trump gikk så langt som å få jurister til å vurdere muligheten til å sparke Powell.

Powell fremstår som motivert for en høyere rentesetting enn hva stillingsinstruksen gir han rom for å sette. Samtidig som Powell fremstår som villig til å gjøre det som er nødvendig for at han oppnår den høyere rentesettingen. Bl.a. fremstår Powell villig til å styre den offentlige rentedebatten i retninger som tjener hans motiver og bort fra det som går i motsatt retning. I dag f.eks. i form av det overdrevne inflasjonsfokuset uten å sette fokus på inflasjonens midlertidige karakter, og uten å sette fokus på det pågående priskrakket.

Powell er ingen idiot. Snarere tvert imot fremstår Powell som meget kunnskapsrik og intelligent. Og dermed også langt farligere som republikansk rentehauk som er mer opptatt av eget motiv om høy rentesetting enn rentesettingen som han via stillingsinstruksen er satt til å sette.

Powell vil trolig sette styringsrenten ytterligere opp den 27. juli, og Powell vil trolig øke dagens obligasjonskjøp fra 30 milliarder USD per måned til 60 milliarder USD per måned slik han i mai ga beskjed om ville skje i august i år. Men så er det trolig stopp for denne gang så lenge prisfall og økonomisk bråstopp, herunder fall i antall sysselsatte og økt arbeidsledighet, vil stoppe Powell om han vil eller ikke.

Noen av verdens sentralbanker, herunder den norske, har inntil videre diltet etter Powell. Noen, f.eks. den europeiske, sier de vil dilte litt etter Powell, og noen, f.eks. den japanske, fortsetter som før. Når Powells motiver åpenbarer seg mer enn i dag, i form av fortsatt renteoppgang/unnlatt rentenedgang når inflasjon og økonomi tilsier noe annet, så mister trolig selv den norske sentralbanken lysten til ytterligere dilting etter hauken på den andre siden av Atlanteren. Uavhengig av hva Powell gjør vil renteoppgangen på vår side av Atlanteren snart være slutt.
Redigert 08.07.2022 kl 09:30 Du må logge inn for å svare
JonasKr
08.07.2022 kl 10:10 14642

Renteoppgangen vil også stoppe opp i USA. Det er totalt ugjennomførbart å heve renten mer enn nå med en debt/gdp på 130%. Sannsynligvis er renten allerede så høy at den vil knuse amerikansk økonomi; resesjon = lavere GDP = ras i assetverdier = økte utgifter og mindre inntekter for USA.

De vil ha tre valg:
- defaulte på statsgjeld (skjer ikke)
- Ekstrem austerity. Skattenivået må betydelig opp (skjer ikke)
- Federal Reserve senker renten og trykker budsjettunderskuddet

Sluttspillet er jeg helt sikker på. Det er inflatering av statsgjeld anno 1946-1951. Om veien til "1951" blir lik er derimot usikkert. Det eneste reelle alternativet er mye verre, det er en eller annen form for revolusjon.
Redigert 08.07.2022 kl 12:50 Du må logge inn for å svare
Olav2
08.07.2022 kl 22:06 14419

Antall sysselsatte i USA, 16 år og over, ujusterte tall (i 1.000 personer)

Juni 2022: 158.678, +69 (+0,04 %) fra mai 2022 :
Juni 2022: +850 (+0,54 %) fra juni 2019

Juni 2021: 152.283, +505 (+0,33 %) fra mai 2021
Juni 2020: 142.811, +5.350 (+3,89 %) fra mai 2020

Juni 2019: 157.828, +676 (+0,43 %) fra mai 2019 :
Juni 2019: +5.838 (+3,84 %) fra juni 2016

Juni 2018: 156.465, +456 (+0,29 %) fra mai 2018
Juni 2017: 154.086, +679 (+0,44 %) fra mai 2017
Juni 2016: 151.990, +396 (+0,26 %) fra mai 2016

Befolkning utenfor institusjon i USA, 16 år og over, ujusterte tall (i 1.000 personer)
Juni 2022: 263.835, +4.798 (+1,85 %) fra juni 2019
Juni 2019; 259.037, +5.640 (+2,21 %) fra juni 2016

I dag ble sysselsettingstallene for juni 2022 lagt frem i USA i form av "household survey". Tall som viste at sysselsettingen økte med 69 tusen (+0,04 %) fra mai 2022. Den laveste sysselsettingsveksten noe gang registrert fra mai til juni.

Sysselsettingen i juni 2022 var opp 676 tusen (+0,54 %) fra juni 2019 som var 5 millioner lavere sysselsettingsvekst (3,3 prosentpoeng lavere) enn fra juni 2016 til juni 2019.

Sysselsettingstallene i "household survey" for juni 2022 er som forventet grusomt dårlige.

Kilde:
https://www.bls.gov/webapps/legacy/cpsatab1.htm
Olav2
08.07.2022 kl 22:37 14537

"Establishment Survey Data" ble også lagt frem i dag som viste 372 tusen i økt antall lønnsarbeidere utenfor landbruket fra mai til juni i år.

https://www.bls.gov/news.release/pdf/empsit.pdf

Det medførte bl.a. følgende i E24:
"Seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Markets påpeker at dagens tall bekrefter at arbeidsmarkedet fortsatt er veldig sterkt.

– Det taler for enda en heving på 0,75 prosentpoeng senere denne måneden, skriver han i en kommentar."

https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/JxjpAP/overraskende-sterk-jobbvekst-i-usa-i-juni

I DnB Markets glemmer man at "Establishment Survey" kun er lønnsarbeidere utenfor landbruket og dermed ekskluderes selvstendig næringsdrivende og sysselsettingen i landbruket. Begge dele faller som drar den totale sysselsettingen ned til den meget dårlige sysselsettingsutviklingen som "Houshold Survey" viser. "Household Survey" har med selvstendig næringsdrivende og landbruket.

Hauken Powell er nok helt enig med DnB Markets i at selvstendig næringsdrivende og landbruket er noe man må glemme slik at den dårlige sysselsettingsutviklingen fremstår som så god utvikling at renten kan kjøres videre opp i skyene.
Redigert 08.07.2022 kl 22:55 Du må logge inn for å svare
Olav2
09.07.2022 kl 20:15 14330

Nesten alle medier er enige med DnB Markets i å ensidig fokusere på gårsdagens 372 tusen i økt antall lønnsarbeidere fra mai til juni 2022 med konklusjonen brennhett amerikansk arbeidsmarked. Selv ellers våkne Financial Times er ensidig fokuserende med overskriften:

"US economy added 372,000 jobs in June amid red-hot labour demand"
https://www.ft.com/content/fb584dce-a910-4579-adc2-6421896dc905

Fox Business er et unntak som har fått med seg mer enn det hauker er opptatte av:

"But there’s more to the story that most of the media and the White House are reporting. Another survey by the Bureau of Labor Statistics finds a reduction of 315,000 Americans working last month.

So, what we have here today is actually a story of two reports on employment and hiring pointing in opposite directions."

https://www.foxbusiness.com/markets/june-jobs-report-two-different-snapshots-us-economy

Business Insider har gått enda lenger i form av at de i dag har tatt seg bryet med å samle sammen i en artikkel hva Michael Burry, Cathie Wood, Paul Krugman, Jeremy Siegel og Tom Lee har av inflasjonsoppfatning. Med overskriften:

"Her er grunnen til at 5 elitemarkedsovervåkere forventer at prisene vil stige langsommere eller til og med falle."

poengterer de 5 det man må konkludere med hvis man sjekker de tallene bl.a. denne debatten har tatt frem.

https://markets.businessinsider.com/news/stocks/big-short-michael-burry-cathie-wood-paul-krugman-inflation-deflation-2022-7
Olav2
12.07.2022 kl 10:20 13882

Bensinpris (USD/Gal)
11.07.22: 3,4622
08.07.22: 3,4471
07.07.22: 3,4204
06.07.22: 3,2366
05.07.22: 3,3290
Snitt juli 2022: 3,3791, -0,6395 (-15,9 %) fra juni 2022

10.06.22: 3,9976
09.06.22: 4,0839
08.06.22: 4,0425
07.06.22: 3,9788
06.06.22: 3,9904
Snitt juni 2022: 4,0186, +0,4628 (+13,0 %) fra mai 2022

11.05.22: 3,5736
10.05.22: 3,4349
09.05.22: 3,5296
06.05.22: 3,6610
05.05.22: 3,5800
Snitt mai 2022: 3,5558

https://tradingeconomics.com/commodity/gasoline

(Inflajonstallene i Norge hentes mellom 10. og 15. i måneden slik at bensinprisene internationalt i perioden 5. til 11. i måneden bør være et ok utgangspunkt for hvilken prisendring konsumentene i Norge opplever fra måned til måned.)

Norsk inflasjon steg med 0,9 % fra mai til juni 2022 hvor bl.a. følgende bidro til oppgangen:
*Drivstoff og smøremidler: +0,3 % (steg 12,8 % fra mai til juni)
*Passasjertransport med fly: +0,1 % (steg 12,2 % fra mai til juni)
*Pakketurer: +0,1 % (steg 9,5 % fra mai til juni)
*Sum bensinavhengig: +0,5 %

Bensinprisene i USD steg med 13 % fra mai til juni som dro inflasjonen fra mai til juni i Norge opp med 0,5 % via drøyt 10 % økte bensinavhengige priser. Med større fall i bensinprisene fra juni til juli enn stigningen fra mai til juni ligger det an til at bensinavhengige priser faller så mye fra juni til juli at den bensinavhengige prisoppgangen fra mai til juni reverseres.

Faller bensinavhengige priser med 0,4 %, dvs 0,1 % mindre fall enn stigningen fra mai til juni, og alt annet blir som fra mai til juni så blir det uendret inflasjon fra juni til juli 2022.

Overnattingstjenester steg med 11,5 % fra mai til juni som dro inflasjonen i juni opp med 0,1 %. Matvarer steg med 2,0 % fra mai til juni som dro inflasjonen i juni opp med 0,2 %. Bøker steg med 16,0 % fra mai til juni som dro inflasjonen i juli opp med 0,1 %.

Hotellprisene steg voldsomt fra mai til juni og har neppe steget noe særlig mer fra juni til juli. Matprisene steg uvanlig mye fra mai til juni og har neppe steget på langt nær så mye fra juni til juli. Oppgangen i prisen på bøker skyldes trolig oppgangen i papirprisene som har holdt seg stabile etter. Samlet 0,4 % oppgangen i inflasjonen i juni 2022 pga økte hotell-, mat- og papirpriser blir neppe mer enn 0,1 % oppgang i juli 2022.

Sannsynligheten for månedsdeflasjon i juli 2022 er større enn sannsynligheten for månedsinflasjon.
Redigert 12.07.2022 kl 10:31 Du må logge inn for å svare
Olav2
12.07.2022 kl 13:44 13840

Matprisene stiger vanligvis betydelig fra juni til juli og i år blir ikke et unntak. Noe av årets julistigning er tatt ut i junioppgangen, men langt fra alt. For å unngå undervurdering av matprisoppgangen i juli 2022 legges knapt 4 % vekst fra juni 2022 til grunn. Det gir et mattilskudd til juliinflasjonen på 0,4 %. Hotellprisene faller vanligvis fra juni til juli og det er nok tilfellet i år også slik at matprisene kan stige enda litt mer enn knapt 4 % før inflasjonspåvirkningen fra mat, hotell og papir samlet overstiger 0,4 % i juli 2022.

Justert for de økte matprisene blir det 0 % i forventet inflasjon fra juni til juli 2022. Med hovedårsak kraftig fall i bensinprisene fra juni til juli 2022. 0 % i 2022 mot 0,9 % i 2021 og 0,7 % i alle årene fra 2018 til 2020.
Redigert 12.07.2022 kl 13:45 Du må logge inn for å svare
Olav2
12.07.2022 kl 22:13 13722

I morgen kommer de amerikanske inflasjonstallene for juni 2022 hvor totalindeksen forventes (konsensus) å havne på 8,8 % vekst fra juni 2021. Dvs at veksten fra mai til juni 2022 forventes å havne på 1,1 % som er lik veksten fra april til mai 2022.

I USA henter man data fra hele måneden i motsetning til i Norge som henter data kun i perioden 10. til 15.

"Prices used to compute the CPI are collected during the entire month. CPI data is published monthly, with the index value representing an estimate of the price level for the month as a whole, rather than a specific date. Since certain prices, particularly gasoline, might move sharply within a month, it is useful to understand the timing of price collection. A month is divided into three pricing periods, each period corresponding to roughly the first ten days, second ten days, or third ten days of the month."

https://www.bls.gov/cpi/questions-and-answers.htm

Vareprisene toppet seg i juni 2022 og var i snitt tilnærmet på samme nivå som i mai 2022. Fra april 2022 til mai 2022 steg vareprisene med ca 3 %.

Ut fra vareprisutviklingen tar konsensus feil denne gangen. Er rapporteringen riktig skal månedsinflasjonen havne under 1,1 % i juni 2022 og dermed årsinflasjonen under 8,8 %. Årsinflasjonen antas ut fra vareprisutviklingen å havne på 8,4 % i juni 2022.
Paragrafen
12.07.2022 kl 23:46 13648

Kyle Bass har mange sepennede betraktinger, her om renter/inflasjon + mye mer:

https://www.youtube.com/watch?v=BuaaJ4i-ppU
Olav2
13.07.2022 kl 09:15 13521

Vareprisutviklingen tilsier nullvekst for matprisene fra mai til juni mot 1,1 % vekst fra april til mai, og 3 % vekst i energiprisene fra mai til juni mot 6,1 % vekst fra april til mai. Inflasjonseffekten av matprisene var 0,15 % og energiprisene var 0,50 % i mai. Inflasjonseffekten av matprisene bør bli 0,0 % og energiprisene 0,25 % i juni. Dvs at mat og energi ga 0,65 % i mai som ut fra vareprisutviklingen fra mai til juni bør bli 0,25 % i juni, med effekten at månedsinflasjonen faller fra 1,1 % i mai til 0,7 % i juni.

Antagelsen om 8,4 % årsvekst og 0,7 % månedsvekst i juni bygger på de direkte effektene på mat- og energiprisene av nullvekst i matprisene og halvert veksttakt i energiprisene. Effektene av svakere vareprisutvikling på alt annet er ikke tatt med i analysen som gjør at 8,4 % årsvekst og 0,7 % månedsvekst i juni 2022 mer er den høyeste veksten som kan forventes i dag enn et punktestimat. Under 8 % i årsvekst i juni 2022 er tilnærmet like sannsynlig som en årsvekst på 8,4 %.

Olav2
13.07.2022 kl 15:56 13387

Årsinflasjonen ble 9,1 % etter 1,3 % oppgang fra mai til juni. En klassisk skivebom både her og fra konsensus. Mye av årsaken ser man her:

BENSINPRIS I USD

Dato: Pumpepris : markedspris
2. mai: 4,19 : 3,43
5. mai: 4,24 : 3,58
9. mai: 4,32 : 3,53
12. mai: 4,41 : 3,65
16. mai: 4,48 : 3,84
19. mai: 4,58 : 3,51
23. mai: 4,59 : 3,53
26. mai: 4,60 : 3,65
31. mai: 4,62 : 3,75
Snitt mai: 4,45 : 3,61

2. juni: 4,71 : 3,97
6. juni: 4,86 : 3,99
9. juni: 4,97 : 4,08
13. juni: 5,01 : 3,89
16. juni: 5,00 : 3,84
21. juni: 4,96 : 3,70
23. juni: 4,94 : 3,66
27. juni: 4,89 : 3,74
30. juni: 4,85 : 3,54
Snitt juni: 4,91 : 3,82

Endring fra mai til juni:
*pumpepris: +10,4 %
*markedspris: +6,0 %

https://gasprices.aaa.com/2022/06/
https://tradingeconomics.com/commodity/gasoline

Inflasjonen beregnes ut fra pumpeprisen som steg 4,4 prosentpoeng mer enn markedsprisen.

Vareprisnedgangen i markedet den siste måneden har ikke nådd helt frem til konsumentene og dermed havner inflasjonen langt høyere enn hva vareprisene i markedet skulle tilsi i en måned som juni 2022 da markedsprisene snudde fra kraftig opp til kraftig ned.
Redigert 14.07.2022 kl 08:33 Du må logge inn for å svare
Thesistulling
14.07.2022 kl 10:14 13162

Det morsomme er jo at de mener økte renter er riktig riktig tiltak mot inflasjon.

Heldigvis begynner flere å skjønne at dette er fullstendig galskap, ikke mange da men.
En fra Black Rock mente det samme her om dagen, ble litt overasket, men endelig uttaler enkelte seg negativt til renteøkning ved inflasjon.

Men, rentene kommer til å stige, folk vil få store problemer.
Olav2
14.07.2022 kl 11:03 13121

Når fikk FED kunnskap om gårsdagens rapporterte rekordinflasjon for juni 2022?

Svaret må gå gjennom erkjennelsen av hvem som jobber i FED. De skarpeste knivene i samfunnsøkonomskuffen havner etter utdannelsen i Finansdepartementet og sentralbanken, for siden eventuelt å skli videre ut i samfunnet forøvrig. Det er regelen i USA som i alle andre utviklede land. Samfunnsøkonomer er eksperter i datafangst og tolking av data.

Jeg er samfunnsøkonom og brukte derfor 86 minutter i går etter at inflasjonstallene dukket opp på å finne bensinpumpeprisstatistikken i USA presentert i en artikkel per dag, plotte bensinpumpedataene og markedsprisdataene inn i et regneark, konkludere og skrive innlegget. 86 minutter selv om jeg var sterkt hemmet av at jeg samtidig måtte forflytte meg og håpefulle fra beboelsesrom til badeaktivitet med pikk og pakk. Jeg var ikke den skarpeste samfunnsøkomen da jeg var ferdig på Blindern. Verken i karakterer eller i lynsjakk.

Sentralbankene har tilgang til all mulig informasjon så fort informasjonen finnes og har de beste av de beste til å finne og til å tolke informasjon. FED har noen av de skarpeste knivene i verden i datafangst og tolking av data. Og de aller skarpeste selvfølgelig engasjert i det viktigste FED holder på med i form av å få frem så god input som mulig til en rentesetting som gir en FREMTIDIG inflasjon på 2,0 %.

Gårsdagens rekordinflasjon for juni 2022 er gammelt nytt for FED. Det er så gammelt nytt at det knapt hadde interesse. FED visste ved forrige renteendring den 15. juni 2022 om rekordinflasjonen som ville bli rapportert 13. juli 2022. De visste om vareprisoppgangen frem til FED-møtene begynte den 14. juni og hvordan det ville slå ut i rekordhøye priser til konsum. FEDs skarpe kniver med tilgang til all mulig informasjon visste selvfølgelig også om hvordan vareprisoppgangen slår ut forsinket i priser til konsum. Det jeg i forfjamselsen av merkelige inflasjonstall og forflytting til bading fant ut om forsinket prisutvikling fra markedspris til pumpeprisen har FEDs skarpe kniver visst i flere generasjoner.

Hva vet FED i dag om inflasjonen i juli 2022 og fremover?

Det FED vet i dag om fremtidig inflasjon skal inngå som input til rentesettingen i slutten av juli 2022.

FED vet at vareprisene har krakket i markedet og hvordan det slår ut i de inflasjonstallene for juli som dukker opp i august. Og FED vet hvordan det slår ut i den etterfølgende inflasjonen. FED vet at inflasjonen krakker fremover og ser nå deflasjonsspøkelset i det fjerne.

Rentesettingen i juli 2022 blir den største testen av hvor god sentralbanksjef Jerome Powell er som verdens viktigste rentesetter. Vil han gjør jobben i form av å stoppe videre renteoppgang som følge av det prisfallet som han selvfølgelig vet kommer, eller vil han være en ulydig rentehauk som overser informasjonen om det fremtidige inflasjonskrakket og kjører renten videre opp fra et allerede alt for høyt nivå?
Redigert 26.07.2022 kl 18:44 Du må logge inn for å svare
Olav2
14.07.2022 kl 18:12 12979

BENSINPRIS I USD

Dato/måned: Pumpepris : markedspris : Pumpepris høyere enn markedspris i %

Snitt mars: 4,18 : 3,24 : 29,1
Snitt april: 4,13 : 3,18 : 29,7
Snitt mai: 4,45 : 3,61 : 23,3

2. juni: 4,71 : 3,97 : 18,6
....
9. juni: 4,97 : 4,08 : 21,8
13. juni: 5,01 : 3,89 : 28,8
.....
30. juni: 4,85 : 3,54 : 37,0
Snitt juni: 4,91 : 3,82 : 28,4

5. juli: 4,80 : 3,33 : 44,1
7. juli: 4,75 : 3,42 : 38,9
11. juli: 4,67 : 3,46 : 35,0
14. juli: 4,60 : 3,17 : 45,1
Snitt juli til nå: 4,71 : 3,35 : 40,7

MÅNEDSVEKST I BENSINPRISER (i %)
måned: pumpepris : markedspris : CPI - bensin (ujustert)
april: -1,3 : -1,8 : -1,0
mai: +7,7 : +13,3 : +7,8
juni: +10,4 : +6,0 : +9,9
juli til nå: -4,2 : -12,5 : ?

Pumpeprisene falt 1,3 % fra mars til april som medførte 1,0 % fall i ujustert inflasjon - bensin, fra april til mai steg pumpeprisen 7,7 % som medførte 7,8 % stigning i ujustert inflasjon - bensin, og i fra mai til juni steg pumpeprisen 10,4 % som medførte 9,9 % stigning i ujustert inflasjon - bensin. Det er pumpeprisen som styrer inflasjonen. Avvikene skyldes at pumpedataene kun er for ca hver 3. dag.

FED ser på markedsprisen for å se hva den fremtige prisutviklingen blir og pumpeprisen for å se hva som går inn i inflasjonsberegningen samme dag som tallet fremkommer. Som fremtidsverktøy er markedsprisen den viktigste og for å vite hva neste inflasjonstall blir er pumpeprisen den viktigste.

Markedsprisen til bensin har falt fra pristoppen 4,08 USD den 9. juni til 3,17 USD i dag den 14. juli. Dvs falt med 0,91 USD (-22,3 %) på 35 dager. Pumpeprisen har falt fra pristoppen 5,01 USD den 13. juli til 4,60 USD i dag den 14. juli. Dvs at pumpeprisen har falt med 0,41 USD (-8,2 %).

FED vet at markedsprisfallet på bensin vil slå ut i tilsvarende fall i pumpeprisen. Dog ikke større fall i pumpeprisen enn at pumpeprisen blir liggende ca 29 % over markedsprisen. Dagens markedspris vil da medføre ca 20 % fall i pumpeprisen fra toppen 13. juni på 5,01. Dvs at dagens markedspris gir en fremtidig pumpepris på 4 USD. 4 USD er 0,91 USD mindre enn gjennomsnittsprisen i juni. Dvs at dagens markedspris på bensin vil medføre et fremtidig fall i pumpeprisen på bensin på 19 % regnet fra bensinprisen i inflasjonen i juni 2022.

19 % fall i bensinprisen i USA medfører 0,9 % lavere totalinflasjon. FED vet i dag at bensinprisene har falt så mye at totalinflasjonsindeksen faller med 0,9 % regnet fra juni 2022. Pga treghet i bensinstasjonenes tilpasning til ny bensinpris dukker ikke fallet opp i juliinflasjonen i sin helhet. Trolig vil den skarpe kniven som ser på dagens bensintall konkludere med ca 10 % fall i bensinprisen i juliinflasjonen. Dvs 0,5 % fall i totalindeksen i juli i motsetning til 0,5 % vekst i totalindeksen i juni. Bensinprisutviklingen frem til i dag har gitt FED beskjeden om at bensin drar totalindeksen ned 1,0 % i juli i forhold til inflasjonen i juni.

Alt annet likt medfører bensinprisutviklingen alene at totalindeksen faller fra 1,3 % vekst fra mai til juni til 0,3 % vekst fra juni til juli. Og det bare etter at halvparten av bensinprisfallet i markedet er reflektert i inflasjonen.

FED vet også at alt annet enn bensin har falt i markedspris. F.eks. har markedsprisen for hvete falt nesten 40 % fra topp uten at brødprisene har stoppet prisveksten i inflasjonstallene. I juni steg prisen på brød i USA til tross for at hveteprisen nå er tilbake på prisnivået før krigen i Ukraina startet. Både prisene på nye og brukte biler steg i juniinflasjonen til tross for at både stål og aluminiumsprisen i markedet har falt med ca 30 % fra topp. FEDs skarpe kniver vet at både brødpriser og bilpriser vil falle fremover. Som de skarpe knivene vet at alt annet av varer har falt så mye i markedspris at alt som har varer som innsatsfaktor vil bli provosert i retning prisfall.

Redigert 26.07.2022 kl 18:46 Du må logge inn for å svare
Olav2
26.07.2022 kl 09:33 12250

BENSINPRIS I USD

Dato/måned: Pumpepris : markedspris : Pumpepris høyere enn markedspris i %

Snitt mars: 4,18 : 3,24 : 29,1
Snitt april: 4,13 : 3,18 : 29,7
Snitt mai: 4,45 : 3,61 : 23,3

2. juni: 4,71 : 3,97 : 18,6
....
9. juni: 4,97 : 4,08 : 21,8
13. juni: 5,01 : 3,89 : 28,8
.....
30. juni: 4,85 : 3,54 : 37,0
Snitt juni: 4,91 : 3,82 : 28,4

5. juli: 4,80 : 3,33 : 44,1
7. juli: 4,75 : 3,42 : 38,9
11. juli: 4,67 : 3,46 : 35,0
14. juli: 4,60 : 3,17 : 45,1
18. juli: 4,52 : 3,27 : 38,2
21. juli: 4,44 : 3,15 : 41,0
25. juli: 4,35 : 3,38 : 28,7
Snitt juli til nå: 4,59 : 3,31 : 38,6

MÅNEDSVEKST I BENSINPRISER (i %)
måned: pumpepris : markedspris : CPI - bensin (ujustert)
april: -1,3 : -1,8 : -1,0
mai: +7,7 : +13,3 : +7,8
juni: +10,4 : +6,0 : +9,9
juli til nå: -6,5 : -13,4 : ..-7 %..

Per 25. juli har gjennomsnittlig pumpepris i juli falt med 6,5 % fra gjennomsnittlig pumpepris i juni. Pumpeprisutviklingen i juli vil medføre et fall på 7 % i bensinprisen i den amerikanske konsumprisindeksen for juli 2022. 7 % fall i bensinprisen medfører en isolert og direkte effekt på den totale inflasjonen i USA på -0,3 % fra juni til juli. Bensinprisen dro opp totalindeksen med 0,5 % fra mai til juni som ga 1,3 % vekst i totalindeksen.

Hvis alle andre priser enn bensin stiger like mye fra juni til juli som de steg fra mai til juni vil bensinprisutviklingen medføre at totalindeksen stiger med 0,5 % fra juni til juli mot 1,3 % vekst fra mai til juni.

CRB Index, som er en bred vareprisindeks, falt med drøyt 10 % fra juni til juli, mot tilnærmet uforandret fra mai til juni og kraftig vekst i månedene forut. Vareprisene i markedet tilsier at alle andre priser enn bensin til konsum ikke stiger like mye fra juni til juli som fra mai til juni. Til tross for at det tar tid før markedsprisfall slår ut i prisfall til konsum vil trolig det kraftige markedsprisfallet fra juni til juli for stort sett alle varer dra totalinflasjonen fra juni til juli så mye ned at den havner mot null.

Uten signaler om noe annet vil FED sannsynligvis sette opp styringsrenten med ytterligere 0,75 % i morgen. Til skrekk for de som hater deflasjon og til glede for de som drømmer om at nullrenten skal komme tilbake.

Kilde pumpepriser: https://gasprices.aaa.com/stuck-in-reverse-gas-prices-slide-lower/
Redigert 26.07.2022 kl 14:48 Du må logge inn for å svare
Olav2
27.07.2022 kl 11:52 12039

Pumpeprisen i USA er i dagens registrering 4,30 USD per gallon, som er ned 0,71 USD (-14,2 %) fra pristoppen den 13. juni. Den beregnede snittprisen for juli er 4,55 USD per gallon, som er ned 0,36 USD (-7,3 %) fra den beregnede snittprisen i juni. Pumpeprisregistreringen indikerer at bensin i konsumprisindeksen faller med 7,3 % fra juni til juli som drar total konsumprisindeks i USA ned med 0,35 %. (bensin var i juni 4,82 % av total konsumprisindeks)

Den registrerte pumpeprisen i dag på 4,30 USD per gallon er 0,93 USD over markedsprisen. Pumpepris 0,90 USD over markedsprisen var normalen i fjor som tilsier at pumpeprisen i USA ikke vil falle mer hvis ikke markedsprisen faller videre. Gitt flat markedspris fremover vil gjennomsnittlig pumpepris i august havne på 4,30 USD per gallon, som er ned 0,25 USD (-5,5 %) fra gjennomsnittlig pumpepris i juli. 5,5 % fall i pumpeprisen drar total konsumprisindeks i USA ned med 0,27 %.

Fallet frem til 27.07.22 i pumpeprisen i USA og fremtidig flat prisutvikling for markedsprisen til bensin medfører en isolert og direkte effekt som reduserer den amerikanske konsumprisindeksen med:
*0,35 % fra juni til juli 2022, og
*0,27 % juli til august 2022

Fra mai til juni 2022 dro bensin den amerikanske konsumprisindeksen opp med 0,48 % som ga 1,3 % økning i total konsumprisindeks. Gitt at alle andre priser enn bensin stiger like mye fra juni til juli og fra juli til august som fra mai til juni får man:
*0,47 % økning i total konsumprisindeks fra juni til juli 2022, og
*0,55 % økning i total konsumprisindeks fra juli til august 2022

Fallet i pumpeprisen frem til nå mer enn halverer veksten i total konsumprisindeks både i juli og august 2022.
Redigert 27.07.2022 kl 14:14 Du må logge inn for å svare
Olav2
28.07.2022 kl 10:33 11829

Som de fleste forventet økte i går FED den amerikanske styringsrenten med 0,75 % til intervallet 2,25-2,50 %. Det de fleste trolig ikke hadde forventet var hva den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell svarte pressen etter at renten var satt opp. Og da var nok etterfølgende det viktigste:

"..that´s not a decision we are making now, that's one we make based on the data we see. We are making decisions meeting by meeting. We think it's time to just go to a meeting by meeting basis and not provide another clear guidance that we had provided on the way to neutral."

Hva som vil skje på det neste rentemøtet i september og de etterfølgende rentemøtene vil være avhengig av de forutgående dataene hvor inflasjonsdataene er viktigst. Forut for septembermøtet vil inflasjonsdataene for juli og august være avgjørende. Inflasjonsdata som Powell vet så mye om at han i ærlighetens navn like godt kunne ha sagt at man ikke kan utelukke at renten blir værende på dagens nivå.

Powell sa i går at en styringsrente på 2,25-2,50 % er en nøytral rente som verken stimulerer eller bremser økonomien. Med tilnærmet nullrente i 9 av de siste 13 årene og dagens rente som den høyeste renten man har hatt siste 13 år fremstår dagens rente som langt fra nøytral. Amerikansk økonomi har de siste 13 årene blitt vandt til nær nullrente og da har en rente i retning tilnærmet nullrente også blitt en rente som verken stimulerer eller bremser økonomien. Dagens rente ligger himmelhøyt over nøytral rente og bremser økonomien så kraftig at økonomien garantert kjøres inn i en resesjon.

Powell er en rentehauk i form av at han gir uttrykk for og agerer som om dagens rentenivå er et nøytralt rentenivå i dagens amerikanske økonomi. Heldigvis kan det se ut som at han ikke vil lukke øynene hvis fremtidige data sier at dagens rentenivå ikke er nøytralt. Fremtidige data som han høyst sannsynlig vet så mye om at han innerst inne vet at dagens rentenivå vil vise seg å være alt annet enn nøytralt.
Redigert 28.07.2022 kl 11:17 Du må logge inn for å svare
Olav2
29.07.2022 kl 13:48 11568

AMAZON

Antall ansatte (i tusen):
30.06.22: 1.523
31.03.22: 1.622

30.06.21: 1.335
31.03.21: 1.271

30.06.19: 653
31.03.19: 631

Produktsalg per ansatt (i 1.000 USD):
30.06.22: 37,1
31.03.22: 34,8

30.06.21: 43,4
31.03.21: 45,2

30.06.19: 54,9
31.03.19: 54,3

"USAs økonomi ikke i resesjon" er overskriften i dagens morgenrapport fra DnB Markets. I går rapporterte USA fall i bruttonasjonalproduktet for 2. kvartal på rad som i de fleste sammenhenger oppfattes som at det landet som rapporterer er i resesjon. DnB Markets er som den amerikanske sentralbanksjefen sterk motstander av å erkjenne resesjonsrealiteter og tviholder på det fantastiske amerikanske arbeidsmarkedet som argument for at den resesjonen som bruttonasjonalproduktet viser ikke er der. I dagens morgenrapport fra DnB Markets kan man lese:

"Det er lite i disse tallene som minner om en bred økonomisk nedgang. Dessuten var arbeidsmarkedet sterkt i både første og andre kvartal, med solid vekst i sysselsettingen, svært lav ledighet og tiltakende lønnsvekst. Det er altså lite som peker mot at økonomien er i en resesjon, definer som en tydelig og bred nedgang i den økonomiske aktiviteten."

Amazon gir forklaringen på det DnB Markets ikke har forstått. I deler av den amerikanske økonomien har produktiviteten kollapset etter covid. Selv Amazon har ikke klart å få ut alle de alt for mange ansatte selskapet sysselsatte under covid og har derfor en produktivitet som er lavere enn noen gang i selskapets historie. Hadde produktsalg per ansatt fulgt prisutviklingen så hadde Amazons produktsalg per ansatt vært over 60 tusen USD den 30. juni 2022. Amazons produktsalg var bare 37 tusen per ansatt, dvs bare 60 % av det produktsalget skulle ha vært.

Hadde Amazon hatt 923 tusen ansatte 30. juni i år så hadde produktsalget per ansatt vært 61,3 tusen USD. Produktsalget til Amazon sier at selskapet har 600 tusen for mange ansatte.

40 % av Amazons arbeidsstokk er overflødig selv etter at Amazon for første gang i historien har redusert antall ansatte fra 1. til 2. kvartal. Redusert med hele 100 tusen ansatte uten at det har gjort noe mer med overflødighetsproblemet enn at for mange ansatte har gått fra 700 tusen til 600 tusen. Overflødighetsproblemet toppet seg kvartalsmessig 31. mars i år etter at det månedsmessig toppet seg i februar i år. I februar var antall ansatte over 1,7 millioner som ga et overflødighetsproblem på nesten halve arbeidsstokken.

Bruttonasjonalproduktet i USA måler ikke antall ansatte som et produkt, men hva som produseres av de ansatte som et produkt. Ser man som DnB Markets og den amerikanske sentralbanksjefen blindt på antall ansatte så ser man feil.
Redigert 29.07.2022 kl 13:50 Du må logge inn for å svare
Olav2
29.07.2022 kl 21:46 11435

AMAZON
År: produktsalg per ansatt (i 1.000 USD) : antall ansatte (i 1.000) : endring i antall ansatte fra foregående kvartal (i 1.000)

1. kvartal
2022: 34,8 : 1.622 : +14
2021: 45,2 : 1.271 : -27
2020: 49,8 : 840 : +42
2019: 54,3 : 631 : -17
2018: 56,1 : 563 : -3

2. kvartal
2022: 37,1 : 1.523 : -99
2021: 43,4 : 1.335 : +64
2020: 57,3 : 877 : +37
2019: 54,9 : 653 : +22
2018: 55,3 : 576 : +13

3. kvartal
2022: ....
2021: 37,4 : 1.468 : +133
2020: 46,9 : 1.125 : +248
2019: 53,0 : 750 : +97
2018: 55,1 : 613 : +37

4. kvartal
2022: ....
2021: 44,4 : 1.608 : +140
2020: 54,7 : 1.298 : +173
2019: 63,3 : 798 : +48
2018: 69,0 : 648 : +35
.....antall ansatte er per kvartalsslutt.....
Olav2
30.07.2022 kl 09:29 11261

Fra 30. juni 2020 til 31. desember 2021 økte antall amazonansatte med 731 tusen fra 877 tusen til 1.608 tusen ansatte. Arbeidsstokken ble nesten doblet på 18 måneder. En nesten dobling av antall ansatte som ut fra produktsalget ikke skulle vært en økning på mer enn 50 tusen ansatte. Hadde Amazon stagget produktsalget noe med økte priser og ansatt midlertidige for å ta omsetningstoppene så kunne Amazon ha klart seg med like mange ansatte i dag som de hadde 30. juni 2020.

I vekstfokusets navn og med troen på at omsetningsveksten ville fortsette også etter covid gjennomførte Amazon verdenshistoriens største ansattelse i antall av et privat selskap. Verdenshistoriens største ansettelse som i ettertid viser seg å ha vært helt unødvendig. Med store negative konsekvenser ikke bare for selskapet selv, men for hele verden. Uten vekstselskapenes ansettelseshysteri under covid med den største Amazon som bjellesau ville ikke sentralbanksjefene med den amerikanske i spissen hatt det hete arbeidsmarkedet å skylde på i sin ødeleggende renteoppgang. En renteoppgang for å stagge en midlertidig høy inflasjon som man uansett rentenivå ville fått når man åpnet opp samfunnet etter 2 års stengning.

Åpningen av samfunnet etter covid skapte et ekstremt etterspørselsjokk i store deler av økonomien. Bl.a. et ekstremt økt behov for ansatte i de delene av økonomien som hadde vært stengt. I restauranter, barer, fysiske butikker, hoteller, på flyplasser osv økte behovet for arbeidskraft fra nesten null til behov for flere hender enn man noen gang tidligere har hatt. Da samfunnet åpnet opp igjen ville man gjøre det man i 2 år hadde blitt utestengt fra å gjøre.

Et ekstremt økt behov for flere ansatte umiddelbart som da ikke kunne dekkes av de ekstremt mange overflødig ansatte i f.eks. Amazon. I tiden det tar for Amazon og andre å få ut de overflødige ansatte lider samfunnet av et midlertidig overopphetet arbeidsmarked. Som nasjonaløkonomien lider av sterkt svekket produktivitet som får den for sentralbanksjefer og andre uforståelige konsekvens at bruttonasjonalproduktet faller samtidig som arbeidsmarkedet er historisk hett.
Redigert 30.07.2022 kl 10:01 Du må logge inn for å svare
Olav2
30.07.2022 kl 15:55 11136

Hva visste sentralbanksjef Powell om bruttonasjonalproduktets resesjonsbeskjed den 29. juli da han dagen før presenterte 0,75 % renteoppgang og svarte på hypotetiske resesjonsspørsmål fra pressen?

Powell visste selvfølgelig om BNP-fallet som ville bli rapportert dagen etter som han selvfølgelig hadde spurt både seg selv og sine skarpskodde undersåtter om hvorfor faller BNP i en tid med opphetet arbeidsmarked. Og svaret hadde han selvfølgelig fått i form av midlertidig sterkt svekket produktivitet som følge av covid.

Powells "uforstand" om hva kombinasjonen BNP-fall og hett arbeidsmarked skyldes må være påtatt. At enkeltstående analytikere i DnB Markets ikke har forstått hva som skjer over dammen er til å tro på. At FED med alle sine sylskarpe ansatte ikke har klart å finne ut hva kombinasjonen BNP-fall og hett arbeidsmarked skyldes er ikke til å tro på.

FED med Powell i føringen kjører renten videre oppover til tross for kunnskapen om at økonomien kjøres inn i resesjon og til tross for at de vet at både den høye inflasjonen og det hete arbeidsmarkedet kun er midlertidige konsekvenser av covid. FED med Powell i spissen må være på jakt etter noe annet enn det de er satt til å gjøre i form av en rentesetting som gir en fremtidig inflasjon på 2 %.

Er man opptatt av en sund økonomisk utvikling uten økonomiske bobler så bør man juble for Powells ulydighet. 13 år med tilnærmet nullrente som dominerende har skapt vekstselskaper som kun har livets rett i en tid hvor vekst verdsettes så høyt at underskudd finansieres om og om igjen. Nullrente har gjort økonomisk overskudd i vekstselskaper til noe man ikke interesserer seg for. Vekstselskapene har blitt verdsatte etter vekst og vekst alene. Underskudd og "eiendeler" som bare er luft (goodwill) har ikke spilt noen rolle.

Powells ulydighet i form av en alt for høy rente i forhold til det han er satt til å gjøre inflasjonsmessig har satt vekstselskapenes eiere i sjakkmatt. De boblete aksjekursene til vekstselskapene har kollapset og har sendt de luftige papirformene til vekstselskapenes eiere i så ekstrem nedtur at de tidligere megarike på papiret knapt har noe igjen av "formuen". Fortsatt finansiering av vekstselskapenes underskudd er uaktuelt for de fleste. Det er trolig nå flere gjeldstunge vekstselskapseiere på vei mot skifteretten enn vekstselskapseiere som er villige til ytterligere finansiering av vekstselskapenes underskudd.

FED med Powell i føringen er trolig på jakt etter det usunde i økonomien i form av vekstselskaper, krypto og andre bobler. I en tid hvor renten uansett er så lav at det sunde i økonomien ikke bare overlever, men klarer seg godt. FED behandler trolig økonomien for tiden med rentegift for å få vekk de økonomiske kreftsvulstene 13 års historisk lav rente har skapt. Og det er nok mange så glade for, f.eks i DnB Markets, at man slår av hjernen uten å søke etter forklaringer på f.eks. kombinasjonen BNP-fall og hett arbeidsmarked.
Redigert 30.07.2022 kl 20:27 Du må logge inn for å svare
Olav2
01.08.2022 kl 09:40 10801

HAMSTRINGSINFLASJON

Hveteprisen i verdensmarkedet steg fra et nivå rundt 800 USD/Bu til over 1.200 USD/Bu da Russland invaderte hveteprodusenten Ukraina i februar, for å bli liggende på et nivå rundt 1.100 USD/Bu frem til juni, for frem til i dag falle ned igjen til et nivå rundt 800 USD/Bu.

https://tradingeconomics.com/commodity/wheat

Svenske forskere spør seg i dag, bl.a. i Nettavisen, om hvorfor hveteprisen steg så mye når Ukraina kun står for knapt 4 % av verdensproduksjonen av hvete.

Svenske forskere leser åpenbart ikke så mye i Store Norske Leksikon at de har kommet på begrunnelsen for hvorfor hveteprisen steg ikke bare litt, men ekstremt mye mer, enn hva eventuelt bortfall av ukrainsk hvete skulle medført av prisoppgang i verdensmarkedet. Leser man under overskriften "hamstre" i Store Norske Leksikon så bør begrunnelsen dukke opp selv i en svensk forskers hjerne.

Da Russland invaderte Ukraina startet det verdensdominerende dyret som går på to bein med det samme som det firbeinte rottelignende dyret gjør hele tiden. Det tobeinte dyret startet å hamstre slik det tobeinte dyret gjør hver eneste gang dyret er redd for at dyret ikke får nok enten det er spiselig eller ikke. Det tobeinte dyret hamsterer absolutt alt når dyret er redd i motsetning til det firbeinte dyret som bare hamstrer mat. Det tobeinte dyret er i omfang langt mer hamster enn det firbeinte.

Både i begynnelsen, mot slutten og etter covid har det tobeinte dyret hamstret i bøtter og spann. Og da ikke bare hvete, men alt det tobeinte dyret har vært redd for å gå tom for. Alt fra menig Svendson til de største konsernene i verden har hamstret. Med den selvfølgelige konsekvens at priser har hoppet i taket både i verdensmarkedet og i den minste pølsebod. For i verdensmarkedet å falle tilbake etterpå til utgangspunktet før hamstringen for å fortsette ytterligere nedover som følge av de tobeintes kraftige renteoppgang.

Tobeint hamster har valgt noen av de smarteste til å kjøre rentenivået i taket når de tobeinte hamstrer prisene mot taket slik at prisene etter hamstringen garantert blir lavere enn hva de var før hamstringen startet. Så smart er tobeint hamster.

......

"Kornprisene har skutt i været, og flere land er på randen av sult.

– Ukraina produserer riktignok mye korn og solsikkeolje, men de står ikke for en så stor del av verdensproduksjonen at det burde hatt en slik effekt, sier økonomiprofessor Torbjörn Jansson ved Sveriges landbruksuniversitet SLU til nyhetsbyrået TT.

I Sverige steg prisen på hvete med 30 prosent til tross for at Ukraina kun står for oppunder fire prosent av den globale hveteproduksjonen."

https://www.nettavisen.no/okonomi/en-drepende-matkrise-prisveksten-er-helt-urimelig/s/5-95-590899


"Hamstre

Å hamstre betyr å samle seg en stor forsyning eller mengde av noe som skal brukes senere. For eksempel hamstret mange dagligvarer i forbindelse med koronavirus-pandemien i 2020. Hamstringen førte i mange tilfeller til at butikkene forbigående manglet varer, selv om det i de fleste tilfeller ikke var mangel på produktene i landet som helhet."

https://snl.no/hamstre


Redigert 01.08.2022 kl 09:58 Du må logge inn for å svare
Olav2
01.08.2022 kl 13:00 10708

AMAZON (i millioner USD)

År: varelager kvartalsslutt : produktsalg i kvartalet : varelager i % av produktsalg

1. kvartal
2022: 34.987 : 56.455 : 62,0
2021: 23.849 : 57.491 : 41,5
2020: 18.857 : 41.841 : 45,1
2019: 16.432 : 34.283 : 47,9
2018: 13.840 : 31.605 : 43,8

2. kvartal
2022: 38.153 : 56.575 : 67,4
2021: 24.119 : 58.004 : 41,6
2020: 19.599 : 50.244 : 39,0
2019: 18.580 : 35.856 : 51,8
2018: 14.824 : 31.864 : 46,5

3. kvartal
2022: ...
2021: 30.933 : 54.876 : 56,4
2020: 23.735 : 52.774 : 45,0
2019: 18.766 : 39.726 : 47,2
2018: 15.862 : 33.746 : 47,0

4. kvartal
2022: ...
2021: 32.640 : 71.416 : 45,7
2020: 23.795 : 71.056 : 33,5
2019: 20.497 : 50.542 : 40,6
2018: 17.174 : 44.700 : 38,4
Olav2
02.08.2022 kl 12:31 10484

Amazon økte varebeholdningen med 14 milliarder USD fra 30. juni 2021 til 30. juni 2022. I samme periode hadde Amazon et varesalg på 239 milliarder USD. Gitt at Amazon gjennomsnittlig selger varene 36 % dyrere enn hva de kjøper for så kostet solgte varer i perioden 30. juni 2021 til 30. juni 2022 176 milliarder USD i innkjøp. Gitt 36 % gjennomsnittlig prispåslag gjorde Amazon følgende innkjøp i perioden 30. juni 2021 til 30. juni 2022:

Innkjøpte varer som er solgt: 176 milliarder USD
+Innkjøpte varer til lagerøkning: 14 milliarder USD
---
=Sum innkjøpte varer: 190 milliarder USD

Amazons varesalg var 2,5 % lavere i 2. kvartal i år enn i 2. kvartal i fjor, etter at varesalget falt med 1,8 % fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Ut fra varesalget burde lagerbeholdningen til Amazon ha falt fra i fjor. Varebeholdningen har tvert imot økt med formidable 14 milliarder USD (+58 %).

Siste års hamstring hos Amazon har økt Amazons innkjøp med 14 milliarder USD ut over hva Amazon har solgt. Hamstringen har medført 8 % høyere innkjøp enn salget skulle tilsi som har presset prisene oppover på samme måte som 8 % etterspørselsvekst gjør.

Amazons hamstringseffekt på prisene med 8 % økt etterspørsel er minst dobbelt så stor effekt i % som krigen i Ukraina har på hveteprisen så lenge Ukraina står for under 4 % av tilbudet.

Fremover må Amazon, og alle de andre selskapene i verden som har hatt tilnærmet samme lageroppbygging/hamstring, kjøpe mindre enn de selger for å bygge ned de unødvendig store lagrene. Bruker Amazon 1 år på å bygge ned lageret og selger like mye det kommende året som siste så blir innkjøpet fra 30. juni 2022 til 30. juni 2023:

Innkjøpte varer som selges: 176 milliarder USD
-Lagerreduksjon: 14 milliarder USD
---
=Sum innkjøpte varer: 162 milliarder USD

Gitt forutsetningene om flat salgsutvikling og lagernedbygging kommende år faller Amazons innkjøp med 28 milliarder USD (-15 %) fra siste år til kommende år.

Amazons hamstring på 14 milliarder USD siste år er, sammen med alle de andre som har gjort tilsvarende, en av hovedårsakene til dagens inflasjon. Den fremtidige antatte nedbyggingen av lagrene har dobbelt så stor effekt på innkjøpene, som faller med 28 milliarder USD fra 190 til 162 milliarder USD. Dvs at hamsterne gir et dobbelt så stort deflasjonspress kommende år som inflasjonspresset hamsterne har gitt siste år.
Redigert 02.08.2022 kl 12:39 Du må logge inn for å svare
PSI- Investor
02.08.2022 kl 13:11 10439

Mye interessant her på tråden din!

Jeg lurer litt på om du har husket på en ting. For det høres ut som om du er sikker på at lageroppbyggingen er uønsket. Det er ikke sikkert.
Det har jo nå i meget lang tid vært forstyrrelser i logistikkjedene. Det har rett og slett vært vanskelig å få tak i varer å selge en god stund.
Tidligere var det vanlig med et 'just in time'- prinsipp, og man hadde i praksis store deler av varelageret sitt ombord på et containerskip.
Så ble det store forsinkelser i fraktleddet, og de som driver butikk oppdaget at det går ikke an å leve av å drive butikk dersom man ikke har noe å selge.
Derfor ble det ønskelig med større lagerbeholdning.
Nå har det vært en periode hvor mange har ment at problemene i logistikkjedene er i ferd med å bli løst, men de siste dagene har det igjen kommet flere artikler som sier at det nå igjen er i ferd med å bli værre. Lengre køer i havnene og mer kaos.
Da kan det godt hende at Amazon har vært forutseende nok til å sørge for å få inn varer i god tid for å ha noe å selge utover høsten og frem mot jul.
Olav2
03.08.2022 kl 08:35 10276

Om lageroppbyggingen er ønsket spiller ingen rolle for lageroppbyggingens effekt på etterspørselen. Opprettholder Amazon et fremtidig lagernivå som i dag så faller etterspørselen med 14 milliarder USD fra siste års 190 milliarder USD til 176 milliarder USD, dvs med 7,4 % og ikke med 14,7 % som nedbygging til tidligere lagernivå gir.

Øker Amazon lagernivået med 14 milliarder USD neste år så forblir etterspørselen 190 milliarder USD slik som i siste år. Samme lagervekst fremover som den lagerveksten som ga dagens inflasjon gir ingen fremtidig inflasjonsstimulans så lenge etterspørselen ikke endres. For at fremtidig lageroppbygning skal gi inflasjonsstimulans må fremtidig lageroppbygning være enda større enn siste års lageroppbygning.

Hamstring til lager har en inflasjonseffekt som snur til deflasjonseffekt når hamstringen per tidsenhet reduseres. For at hamstring skal opprettholde en inflasjonseffekt må hamstringen per tidsenhet øke.
Redigert 03.08.2022 kl 10:11 Du må logge inn for å svare
Olav2
05.08.2022 kl 12:12 10032

BENSINPRIS I USD

Dato/måned: Pumpepris : markedspris : Pumpepris høyere enn markedspris i %

Snitt mars: 4,18 : 3,24 : 29,1
Snitt april: 4,13 : 3,18 : 29,7
Snitt mai: 4,45 : 3,61 : 23,3
Snitt juni: 4,91 : 3,82 : 28,4

5. juli: 4,80 : 3,33 : 44,1
7. juli: 4,75 : 3,42 : 38,9
11. juli: 4,67 : 3,46 : 35,0
14. juli: 4,60 : 3,17 : 45,1
18. juli: 4,52 : 3,27 : 38,2
21. juli: 4,44 : 3,15 : 41,0
25. juli: 4,35 : 3,38 : 28,7
28. juli: 4,27 : 3,10 : 37,7
Snitt juli: 4,55 : 3,29 : 38,5

1. august: 4,21 : 3,00 : 40,3
4. august: 4,13 : 2,79 : 48,0
Snitt august frem til nå: 4,17 : 2,90 : 44,0

MÅNEDSVEKST I BENSINPRISER (i %)
måned: pumpepris : markedspris : CPI - bensin (ujustert)
april: -1,3 : -1,8 : -1,0
mai: +7,7 : +13,3 : +7,8
juni: +10,4 : +6,0 : +9,9
juli: -7,3 : -14,1 : .."-7 %"..
august til nå: -8,3 : -11,9 : .."-13 %"..

Pumpeprisen i USA var i går 4,13 USD per gallon som er ned 0,88 USD (-17,6 %) fra pristoppen 13. juni. Pumpeprisen i går var 1,34 USD over markedsprisen som er 0,44 USD mer enn forskjellen på 0,90 USD som var vanlig i fjor. Den store forskjellen er midlertidig. Pumpeprisen vil falle ytterligere ca 0,40 USD de neste drøyt 2 ukene hvis markedsprisen ikke endrer seg. Gitt flat markedspris ut august vil gjennomsnittlig pumpepris i august havne på 3,95 USD per gallon som er ned 0,60 USD (-13,2 %) fra gjennomsnittet i juli.

Gitt flat markedspris ut august vil bensinprisfallet fra juli til august gi en isolert og direkte effekt som reduserer månedsinflasjonen i august med 0,6 %.

Olav2
06.08.2022 kl 13:20 9857

"Det ble skapt 528.000 nye jobber i USA i juli"

https://www.dn.no/utenriks/manedens-viktigste-tall-knuser-forventningene-det-ble-skapt-528000-nye-jobber-i-usa-i-juli/2-1-1272655

SYSSELSETTINGSDATAENE I USA, ex landbruket (sesongjustert i 1.000)

type sysselsatte: juli 2022 : juni 2022 : endring fra juni til juli 2022

Offentlig ansatte: 21.272 : 20.601 : +671
Privat ansatte: 125.421 : 125.767 : -346
---
Sum ansatte: 146.693 : 146.368 : +325

Privat ansatte: 125.421 : 125.767 : -346
Selvstendige: 8.971 : 9.255 : -284
---
Produktive: 134.392 : 135.022 : -630

https://www.bls.gov/webapps/legacy/cpsatab8.htm

Sesongjusterte sysselsettingsdata i USA sier at antall privat ansatte har falt med 346.000 og at antall selvstendig sysselsatte har falt med 284.000 fra juni til juli 2022. Dvs at antall "produktivt" sysselsatte i USA har falt med 630.000 fra juni til juli 2022.

DN og stort sett alle andre nyhetsformidlere i verden rapporterer det har blitt skapt ikke mindre enn 528.000 nye jobber i USA, og det er mer eller mindre riktig hvis man tar med de 671.000 stillingene "skapt" i offentlig forvaltning og unnlater å trekke fra de 284.000 selstendige sysselsatte som har blitt borte. Sesongjusterte sysselsettingsdata sier at det har blitt skapt 325.000 jobber som mottar lønn fra juni til juli 2022.

Totalt sysselsatte (ansatte + selvstendige) økte med 41.000 fra juni til juli 2022. Selv med den ekstreme ansettelsen i offentlig sektor på 671.000 øker ikke antall sysselsatte med mer enn 41.000 fra juni til juli 2022.

Den produktive sysselsettingen krakker i USA som drar den amerikanske økonomien nedover. Stort sett hele verden lar seg lure til å tro at økningen i antall ansatte i USA er et økonomisk sundhetstegn fra verdens største økonomi. Realiteten er at juli 2022 viser katastrofalt dårlig utvikling i det amerikanske arbeidsmarkedet.


Redigert 06.08.2022 kl 14:36 Du må logge inn for å svare
HFM.
06.08.2022 kl 21:57 9691

Olav2, det du deler er helt fantastisk. Kan jo se hvor mange som leser det du deler.
En kaffe med deg hadde vært fantastisk!

Hvor lenge og hvor hardt har styringsmakten/ banken tenkt å fortsette det bilde vi har nå?
Når vi ble presentert ønsket styringsrente, før oppgangen, tenkte jeg det ville stoppe på halvparten - for så og gå ned igjen.
Nå ser det ut at vi skal få en ny runde med to sifret rente med det media og bankfolk serverer.
Ansettelser, lav arbeidsledighet og inflasjon.

Samtidig når jeg prater med folk, og jeg opplever jeg er i et miljø med folk som i en viss grad tar valg som er gjennomtenk, forteller flere det er tøft nå.

Får vi 90tallet på nytt?
Redigert 06.08.2022 kl 22:21 Du må logge inn for å svare