Rentetoppen er nær - prisfallet er igang

Olav2
03.07.2022 kl 17:19 29160

Vareprisendringer i USD fra 1. juni 2022 til 1. juli 2022 (leveringsmåned)

ENERGI
Råolje Brent (sept. 22): -3,63 %
Råolje WTI (aug. 22): -3,81 %
Naturgass (aug. 22): -34,03 %
Bensin (aug. 22): -4,74 %
Diesel (aug. 22): -2,31 %
Etanol (juli 22): -8,96 %

METALLER
Gull (aug. 22): -2,55 %
Sølv (sept. 22): -10,63
Kobber (sept. 22): -16,90 %
Platina (okt. 22): -12,67 %
Palladium (sept. 22): -3,19 %
Aluminium (spot): -10,04 %
Stål (aug. 22): -8,13 %
Tinn (spot): -23,61 %
Bly (spot): -10,43 %
Kobolt (spot): -4,78 %
Sink (spot): -20,86 %
Nikkel (spot): -22,43 %

KORN
Mais (des. 22): -12,15 %
Soyabønner (nov. 22): -7,92 %
Hvete (sept. 22): -19,60 %
Havre (des. 22): -21,73
Grov ris (sept. 22): -5,77 %
Raps (nov. 22): -16,71 %

HUSDYR
Gris (aug. 22): -5,46 %
Melk (juli 22): -9,23 %
Ost (aug. 22): -7,01 %

Levende storfe (aug. 22): +1,28 %
Smør (juli 22): +1,83 %

MYKE VARER
Bomull (des. 22): -17,69 %
Kaffe (sept. 22): -6,16 %
Sukker (okt. 22): -7,85 %
Kakao (sept. 22): -12,71 %
Appelsinjuice (sept. 22): -3,68 %

Tømmer (sept. 22): +8,49 %

INDEKSER
CRB - bred indeks over alle varegrupper: -9,57 %
LME - metaller: -14,20 %
Baltic Dry - fraktindeks av råvarer med båt: -13,52 %

Kilder:
https://www.barchart.com/futures/major-commodities?timeFrame=daily&viewName=performance
https://www.barchart.com/futures/european/metals?orderBy=category&orderDir=asc
https://tradingeconomics.com/commodity/crb




Redigert 03.07.2022 kl 17:23 Du må logge inn for å svare
Olav2
11.10.2022 kl 00:25 2358

Vår del av verden har hatt et hysterisk lavt rentenivå i stort sett alle år etter finanskrisen, som har gitt hysterisk høye boligpriser i alle land i vår del av verden. At andre land i Europa har mer ekstreme boligpriser enn Norge, skyldes at andre land i Europa har hatt enda lavere rentenivå enn Norge. F.eks. har våre to nærmeste Sverige og Danmark, det meste av euroområdet og Sveits hatt et enda lavere rentenivå enn Norge og derfor hatt enda mer hysteriske boligpriser. På den andre siden av Atlanteren har både USA og Canada fra finanskrisen hatt et rentenivå i nærheten av det norske, for den siste tiden å dra til med enda kraftigere renteoppgang enn hva som har skjedd i Norge.

Vår del av verden vil nærmest samtidig oppleve et dramatisk renteøkningsprovosert eiendomskrakk. Boliger, kontorer, handelsareal, varelagre, hotelleiendommer og fabrikkbygninger vil alle falle dramatisk i verdi fra deres hysterisk høye prisnivå provosert av et meget langvarig og ekstremt lavt rentenivå. Et simultant eiendomskrakk som garantert kjører både mange eiendomsselskaper og mange banker i grøfta. For mange blir tapene alt for store til å bære inntil en av de største faller så dramatisk at vi enda en gang er i finanskrise.

Det lille forbeholdet om at sentralbankene kan snu raskt nok i rentesettingen før det smeller, har blitt et så lite forbehold at det fremstår kun som en teoretisk mulighet. Sentralbankene gjentar gang på gang at de ikke gir seg med renteoppgang før inflasjonen er under kontroll, og da øker rentenivået fremover istedenfor å falle. Øker så lenge og så høyt at det ikke er mulig å stoppe verken eiendomskrakket eller finanskrisen selv om man setter ned rentenivået. På samme måte som f.eks. den amerikanske sentralbanken påbegynte et rentekrakk forut for finanskrisen i 2008, vil sikkert noen av dagens sentralbanker påbegynne et rentekrakk forut for den finanskrisen som kommer. Hvis ikke en av de største faller så raskt at ingen av sentralbankene rekker å reagere. Både i Storbrittania og i Sveits har det allerede vært indikasjoner på at det snart kan smelle.
Redigert 11.10.2022 kl 06:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
11.10.2022 kl 08:17 2203

Da skjønner jeg at vår tro på fremtiden /ikke minst den som ligger mer enn 12 måneder frem / er ganske forskjellig. Jeg har tro på Norge og norsk økonomi og tror at vårt land vil vise seg å være et av de beste steder å være investert også i fremtiden. Så langt jeg fikk med meg sa vår sentralbank sjef Ida senest i forbindelse med siste oppjustering av styringsrenten at de ikke var enøyd på inflasjon og fulgte nøye med på en rekke andre "temperaturmålere" for norsk økonomi - blant annet det legendariske nettverket NB har blant norske bedrifter. Men inflasjon er i fokus ja. Jeg tror NB er særdeles opptatt av å bygge "høyde" i forhold til det de har definert som normalrente på 1,75% slik at de har tørt krutt å benytte når det nå kommer til å "butte". Men spørsmålet for meg er om de ikke er kraftig på etterskudd og tar i for for mye og for raskt. Og kanskje blir litt for mye med i "gjengen" på det du synes å mene er en masse sugesjon blant sentralbankene som bare tenker inflasjon ???------ Eller om de finner balansen - spennende å følge med på dette ! Håper du fortsetter denne tråden til 2024, 2025 osv.....Nå skal jeg høre litt på leiepris statestikken som Eiendom Norge legger frem idag - spennende i mitt lille mikro.
Redigert 11.10.2022 kl 08:31 Du må logge inn for å svare
Olav2
12.10.2022 kl 10:11 1902

I DAG OG FOR 1 ÅR SIDEN

Styringsrente USA: 3,00 - 3,25 %, opp fra 0,00 - 0,25 % (+3,00 %)
10-års rente USA: 3,93 %, opp fra 1,54 % (+2,39 %)
Inflasjon: 8,3 %, opp fra 5,3 %

Styringsrente Norge: 2,25 %, opp fra 0,25 % (+2,00 %)
10-års rente Norge: 3,69 %, opp fra 1,67 % (+2,02 %)
Inflasjon: 6,9 %, opp fra 4,1 % (9,9 % inflasjon i dag uten strømstøtte)

USD/NOK: 10,70 NOK per USD, opp fra 8,50 NOK per USD (+26 %)

For 1 år siden var styringsrenten 3 % lavere i USA og 2 % lavere i Norge. Den amerikanske sentralbanken har det siste året vært en halv gang mer dramatisk i sin renteoppgang enn den norske sentralbanken.

For 1 år siden var 10-års renten 2,4 % lavere i USA og 2,0 % lavere i Norge. Den amerikanske sentralbankens overgang fra massivt kjøp til massivt salg av obligasjoner har sammen med 3 % økt styringsrente medført at "verdens viktigste rente" er 2,6 ganger høyere i dag enn for 1 år siden.

Den norske 10-års renten er påvirket av den amerikanske 10-års renten så lenge obligasjonsmarkedet er internasjonalt. Den amerikanske sentralbankens overgang fra massivt kjøp til massivt salg av obligasjoner har sammen med 2 % økt styringsrente i Norge medført at norsk 10-års rente er 2,2 ganger høyere i dag enn for 1 år siden.

I USA er inflasjonen 3 % høyere i dag enn for 1 år siden. I Norge er inflasjonen 2,8 % høyere i dag enn for 1 år siden. Uten strømstøtte hadde inflasjonen i Norge vært 5,8 % høyere i dag enn for 1 år siden.

Amerikanske dollar har det siste året blitt 26 % dyrere i norske kroner. Dvs at stort sett alle varer som Norge kjøper på verdensmarkedet, eller som Norge priser ut fra verdensmarkedsprisen, har blitt 26 % dyrere så lenge stort sett alle varer på verdensmarkedet er priset i amerikanske dollar.

Den amerikanske sentralbankens langt mer aggressive rentesetting siste år enn den norske har gjort amerikanske dollar så mye dyrere i norske kroner at inflasjonen i Norge (uten strømstøtte) har steget dobbelt så mye som i USA.

Den norske sentralbankens dilting etter den amerikanske sentralbankens renteoppgang har vært en nødvendighet for å unngå en enda mer ekstrem inflasjon i Norge enn 9,9 %. Diltingen kan oppfattes som en nødvendighet i Norge som i alle andre land i verden.

Via dollarkursen dras hele verden med i den amerikanske sentralbankens kamp mot den amerikanske inflasjonen enten sentralbankene i verden vil eller ikke. Den amerikanske sentralbankens voldsomme oppgang i styringsrenten og voldsomme overgang fra massivt kjøp til massivt salg av obligasjoner påvirker via dollarkursen rentesettingen og de lange rentene i samme retning i hele verden.

Den norske renteoppgangen har ikke vært stor nok til å motvirke inflasjonseffekten av prisøkningen 26 % økt dollarkurs medfører. Skal inflasjonen stagges i Norge slik den stagges i USA så må renteoppgangen i Norge følge etter renteoppgangen i USA. Hvis ikke drar ytterligere dollaroppgang norsk inflasjon enda kraftigere oppover. Den norske sentralbanken har foreløpig ikke vært "flink nok" til å dilte som har medført langt større vekst i norsk inflasjon enn i den amerikanske. Den norske sentralbanken vil neppe være enda mer "ulydig" i sin dikting fremover. Renteoppgangen i Norge vil høyst sannsynlig fortsette å følge den amerikanske renteoppgangen.

Norsk inflasjon har det siste året blitt mer påvirket av renteoppgangen i USA enn av renteoppgangen i Norge. Renteoppgangen i USA har, via økt dollarkurs, dratt norsk inflasjon mer oppover enn hva renteoppgangen i Norge har dratt norsk inflasjon nedover. Nettoeffekten av renteoppgangen i USA og Norge har vært høyere norsk inflasjon. Renteoppgang er ikke nødvendigvis noen garanti for lavere inflasjon i en verden hvor den økonomiske bjellesauen er den mest aggressive i verden i sin rentesetting.

Renteoppgang har derimot en garantert effekt på alle eiendommer så lenge alle eiendommers verdi dras i retning nåverdien av hva eiendommene gir av fremtidig nettoavkastning. Slik obligasjonsverdier går opp med rentefall og ned med renteoppgang går eiendomsverdier opp med rentefall og ned med renteoppgang. På sikt er det ingen forskjell på rentens effekt på eiendom og obligasjoner. Det er forskjell på kort sikt i form av at renteendring har en umiddelbar effekt på obligasjonsverdier mens eiendomsverdiene endrer seg på sikt via en forsinket markedsreaksjon.

Renteoppgangen i verden har frem til nå stagget noe av den amerikanske inflasjonen og dratt inflasjonen oppover i stort sett alle andre land via den ekstreme oppgangen i dollarkursen. Renteoppgangen, styrt av sentralbankenes inflasjonsmål, fortsetter i USA og da fortsetter renteoppgangen i resten av verden også. En fremtidig renteoppgang som sammen med den renteoppgangen man allerede har hatt har gruset obligasjonsverdiene i hele verden og som fremover vil gruse eiendomsverdiene i verden enda mer. Gruses enda mer fordi den løpende avkastningen til eiendom gruses av renteoppgang i motsetning til hva som skjer med den løpende avkastningen til obligasjoner. Husleier påvirkes negativt av renteoppgang. Den negative effekten på husleier av renteoppgang er en av hovedårsakene til at renteoppgang stagger for høy inflasjon.

Markedsprisen på å leie bolig i Norge (nye leiekontrakter) har økt kraftig det siste året og har vært oppadgående frem til siste registrering. Eksisterende leiekontrakter får fremover et kraftig oppsving som følge av meget stor inflasjonsjustering rundt kommende årsskifte. Husleie, som den største bidragsyteren i inflasjonsberegningen, vil fortsette å dra inflasjonen oppover i Norge inn i neste år. Som sammen med stadig høyere amerikansk styringsrente tvinger den norske rentesettingen, styrt av inflasjonsmålet, til ytterligere økt styringsrente inn i neste år.

Den fremtidig markedsprisen på å leie bolig i Norge vil falle som følge av den historisk raske overgangen fra ekstrem utleier marked i juli i år til ekstrem leietakers marked inn i neste år. Det er nå 1.504 annonser for bolig til leie i Oslo og 221 ønskes til leid. Dvs et forholdstall på 6,8 (antall til leie / antall ønskes leid). Likevekt gir tilnærmet 7 i forholdstall som sier at likevekten i leiemarkedet er der 3 måneder etter 2,8 i forholdstall i juli i år. Aldri tidligere han leiemarkedet endret seg så raskt i retning fremtidig leieprisfall.

Renteoppgangen har hatt en meget stor negativ effekt på leiemarkedet i form av den historisk raske endringen fra ekstremt utleiers marked til likevekt. Men så lenge endringen frem til nå ikke har dratt markedet mer enn til likevekt har leieprisen i markedet frem til nå fortsatt å stige provosert av etterspørselsoverskuddet etter leiebolig. Fremover vil leiemarkedet gå mer og mer i retning tilbudsoverskudd som vil trekke markedsleiene mer og mer nedover. Som på sikt vil trekke den norske inflasjonen også nedover.

Eiendomsprisen i hele verden vil fremover krakke av renteoppgangs effekt på avkastningskravet (yielden) til eiendom slik obligasjonsprisene i hele verden har falt allerede. Eiendomsprisene vil, i motsetning til obligasjonsprisene, dras ytterligere nedover av renteoppgangens negative effekt på eiendommenes løpende avkastning (leie). Enten man vil eller ikke oppfører eiendomsprisene seg likt av renteoppgang og rentenedgang, dog med motsatt fortegn. Den ekstreme verdioppgangen vi har hatt i eiendom har sin årsak i den ekstremt lave renten i har hatt. Det ekstreme verdifallet som vi får i eiendom har sin årsak i den ekstreme økningen i renten som vi er inne i.
fattigstakkar
12.10.2022 kl 10:36 1868

Ikke utenkelig at vi ender med en styringsrente på 4% i denne syklusen. Dette er nivået det lå på før finanskrisen i 2007. Den gang var gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Oslo 36.000. Dette var prisen etter en lang oppgangsperiode uten nevneverdig korreksjon siden tidlig på 90-tallet. Gjennomsnittlig årslønn er 70% høyere i dag enn i 2007, så justert for lønnsøkning tilsvarer 36.000 i 2007 ca 61.000 i dag. Kvadratmeterprisen i Oslo nå er 91.000, så det er rom for en nedgang i boligprisene på over 30% hvis markedet priser inn varig høyere renter. Dette er ikke et pessimistisk scenario. I store deler av 2004 og 2005 lå renten på 1,75%, lavere enn vi er nå. Da var gjennomsnittlig kvadratmeterpris en god del lavere enn de var i 2007 (har ikke det eksakte tallet). Det var få som syntes boliger i Oslo var billige i 2005, men korrigert for lønnsutvikling er de nå nesten dobbelt så dyre. Så det er ikke utenkelig at vi kan få et krakk på 50% om markedet begynner å ta inn over seg at det ikke er en naturlov som sier at man alltid vil tjene på å eie bolig.
Redigert 12.10.2022 kl 10:42 Du må logge inn for å svare
Olav2
12.10.2022 kl 10:47 1849

Faller boligprisene 30 % og styringsrenten ender på 4 % så er man på samme nivå som i 2007. I 2007 startet et kraftig fall i eiendomsverdiene som følge av den alt for høye renten som medførte finanskrisen året etter. Boligprisene må ned 30 % fattigstakkar for at boligprisene skal komme ned på samme sinnsykt høye nivå som provoserte forrige finanskrise. Snudd på verdiene så er boligprisene i dag 50 % høyere enn de boligprisene som endte ut i finanskrisen. Et aldri så lite argument for å selge!?
Redigert 12.10.2022 kl 10:52 Du må logge inn for å svare
fattigstakkar
12.10.2022 kl 11:22 1817

Helt enig. Jeg har hatt høydeskrekk i boligmarkedet i mange år. Solgte mine tre sekundærboliger i 2017, 2018 og 2019. Klarte ikke å regne hjem investeringen lenger med mitt nøkterne syn på langsiktige boligpriser, så flyttet pengene over i aksjer i stedet.
Redigert 12.10.2022 kl 11:25 Du må logge inn for å svare
Kallenavn 100
12.10.2022 kl 11:37 1801

..og vi tenker ikke at den ekstremt forgjeldede befolkningen kneler lenge før en styringsrente på 4, dvs boliglånsrente på 6ish(?). Blir feil å sammenligne priser samt korrigere for lønn men ikke for gjeld synes jeg.
fattigstakkar
12.10.2022 kl 11:50 1778

Jeg vet ikke om det er det jeg er mest bekymret for. Det har vært strengere lånekrav de siste årene med stresstest for å tåle renteoppganger, så tror ikke vi får noen flom av tvangssalg. Men jeg tror psykologien endrer seg etter en nedgang på 20% og advarsler om at de ikke er noen garanti at realprisene vil stige framover. Da blir det ikke like viktig å komme seg raskt inn på boligmarkedet som det har vært når den allmenne oppfatningen har vært at de som ikke kommer seg raskt inn på boligmarkedet vil måtte løpe etter og aldri får råd til å spare opp nok egenkapital til å kjøpe. Vi har hatt et usunt boligmarked i mange år nå.
PederLynsje
12.10.2022 kl 14:49 1682

Jeg tenker det samme. Konsensus spiller en utrolig viktig rolle i markedet. Da min mor kjøpte en 130 kvm for 600k på en 230k årslønn etter bankkrisen, så ble hun advart av absolutt alle rundt seg. Bestemor begynte faktisk å gråte, og sa "nå har du ødelagt livet ditt". Så på det tidspunktet var konsesus det komplett motsatte fra i dag. De mente man tapte alle pengene sine på å ta opp boliglån, siden 1987-krisen var veldig ferskt i minne (5 år).

Nå er det nesten bare mennesker med alder over 65-70 år fortsatt var voksen under forrige krise, så det er ikke mange minner igjen.

Når folk er overbevist om at man tjener mest på å vente, så vil det jo fungere selvforsterkende på prisene.
Redigert 12.10.2022 kl 15:16 Du må logge inn for å svare
gogl mannen
12.10.2022 kl 15:59 1620

Med tanke på markeds psykologi i nedgangsmarked så kan man se til Stavanger hvor prisene først nå er tilbake på 2013 nivå som var forrige pristopp. Da var Stavangers priser over nivået i Oslo en kort periode om jeg husker riktig.

Det eneste som skjedde var at folk i sosiale sammenkomster sluttet å skryte om hvor mye boligene hadde steget siden de kjøpte. All skremsel i forkant om at nyboligsalget skulle stoppe og lede til mangel viste seg å bare være tull. Tilførsel av nye boliger fortsatte som før. Gjelder bare å få ned prisen på tomta så kan entreprenørene bygge som før.

Lønningene i Stavanger er gode, og folk låner og kjøper for samme summer som i Oslo. Eneste forskjell er at familier i Stavanger har betydelig mer m2 å boltre seg på. Eneboliger/rekkehus på 160-350m2 som gjelder, nesten kun familier i kommunal bolig som må akseptere å bo på under 100m2. Tviler på at folk i Stavanger kunne ha bod så godt som de gjør nå om prisene hadde holdt følge med Oslo fra 2013. Gamliser som er lei hage og vedlikehold selger eneboligene og flytter til nye leilighetsprosjekt som det er kommet jevn tilførsel av.

Folk som sitter på 60m2 leiligheter i Oslo lurer bare seg selv når de ønsker høyere priser, et skikkelig fall gir muligheter til å avansere oppover på sikt.

Viktig å ikke la en god krise gå til spille! Lykke til, det vil komme mange fine muligheter i tiden som kommer. En ordentlig korreksjon er medisin for folks bosituasjon på lengre sikt.

Ps! Det Skrives mye om sykepleiere og hvem vet? I bestefall kan sykepleierens få seg et krypinn i Oslo på sikt. Om et år eller 2 er kanskje de vinnerene med trygg jobb i det offentlige, mens folk i det private mister jobben som følge av at bedriften går dukken pga gjeldsbelastning.

Lykke til i tiden som kommer! Etter stormen kommer godværet:-)
Redigert 12.10.2022 kl 16:09 Du må logge inn for å svare
PederLynsje
12.10.2022 kl 17:02 1568

Jeg har bodd flere år i Stavanger, og kjenner til hvordan innbyggerne opplevde det. Det er viktig å huske at Stavanger fallet var en korreksjon (15%), og ikke et krakk (mer en 20%).
Den største konsekvensen var at de som kjøpte i forrkant av fallet ikke hadde mulighet til å flytte. Så det var en del mennesker som fikk en lei overaskelse når de planla å flytte, når banken da informerte om at egenkapitalen var "borte". Men er det en ting som er unikt med siddisene, så er det at mange vet godt at boligprisene går både opp og ned.

Lykke til ja :)

Som Ayrton Senna sa: "You cannot overtake 15 cars in a sunny weather... but you can when its raining"
Redigert 12.10.2022 kl 17:04 Du må logge inn for å svare
Baltazaris
12.10.2022 kl 17:25 1534

Boligprisene gikk ned i Stavanger på grunn av oljekrisen som startet i 2014 og ikke pga. psykologi og «snakk rund middagsbordet». Oljeprisen falt fra 114 dollar til 30 dollar fatet og dette påvirket arbeidsmarkedet i Stavanger sterkt. I tillegg var nok boligmarkedet overpriset da det faktisk var på nivå eller høyere enn Oslo.

I 1988 var man voksen når man var 18-20 i motsetning til idag så det er noen som
husker boligkrakket som er endel yngre enn 65-70:)
Jeg er 61 år og var 27 år da boligkrakket i 1988 begynte, altså godt voksen:)

Jeg tror også at forskjellen på oss gamlinger og dagens unge er ganske stor, det kommer til å bli gråtende barnefamiler i media, og psykiatrien vil ha ha fullt opp med unge mennesker med boliglån om vi får en stor nedgang i boligprisene.
Dette vil tvinge regeringen til å gjøre noe, for det kan de, i motsetning til 1988 er staten nå mye mye rikere.

I motseting til 1988 er også boligmarkedet i dag en så stor del av norsk økonomi at en regering som er styrtrik vil gjøre noe for å stoppe det verste. Vi får altså ikke noe 1988 igjen er min teori, at boligprisene vil falle fremover er ganske sikkert, men hvor mye og hvor lenge er det store spørsmålet. Boligprisene i Norge er høye men i forhold til standard og pris/lønns nivå ellers i samfunnet er prisene langt fra hysteriske.
Redigert 12.10.2022 kl 17:35 Du må logge inn for å svare
gogl mannen
12.10.2022 kl 17:45 1496

En styrtrik stat er absolutt god å ha som sikkerhet om arbeidsledighet blir stor. Utfordringen er at en styrtrik stat kan gjøre vondt verre når inflasjon skal bekjempes. I verste fall kan en styrtrik stat drive rentene ytterligere opp og gjøre det enda vanskeligere forgjeldede familier.

Psykiatrien er sprengt fra før, så der blir det neppe hjelp å få.

Blir spennende å se hvordan dette vil spille seg ut de neste årene.
PederLynsje
12.10.2022 kl 17:47 1488

Ja det stemmer det. Boligmarkedet i Stavanger føres i veldig stor grad av oljeprisen. Om det fremstod som om jeg mente at markedssentiment var årsak til oljekrakket så er det en feiloppfating. Markedsentimentet er en selvforsterkende konsekvens ikke en årsak.
Redigert 12.10.2022 kl 17:50 Du må logge inn for å svare