EU er frekke mht. gasspriser fra Norge.
-sannheten-
27.09.2022 kl 01:59
580
Dette uttaler EU :
La oss forhandle om gassprisen og møtes på halvveien
Norge er ikke tjent med likviditetskrise i europeiske energiselskaper, nedgangstider hos handelspartnerne og fremgang for populistiske bevegelser som vil svekke Europa, og til syvende og sist støtte Putin.
Forhandlinger om prisen på gass forsegler vårt strategiske vennskap i en dramatisk periode, skriver Pascal Canfin. Statsminister Jonas Gahr Støre møtte EU-president Ursula van der Leyen tidligere i år.
Samarbeidet mellom Norge og EU er ikke bare økonomisk. Det er mye mer. Det er en delt, politisk visjon og delte verdier, spesielt når det gjelder utenrikspolitikk, klimatiltak eller energipolitikk.
Det er imidlertid én ting som gjør oss veldig forskjellige for øyeblikket: Vi er ikke på samme side av gassregningene.
Oppgangen i gassprisene er en svimlende gevinst for Norge, som vil kunne innkreve cirka 94 milliarder euro fra fossil energi i år. Dette tilsvarer en økning på rundt 65 milliarder euro, sammenlignet med fjoråret. Det er en betydelig gevinst for Norge, samtidig som det vil være svært vanskelig å takle dette for europeiske land.
Den norske regjeringen viste solidaritet med nabolandene sine ved å øke produksjonen med 1,4 milliarder kubikkmeter fra tre nøkkelfelt i mars. Denne beslutningen var et avgjørende svar på den truende gassforsyningskrisen. I dag, seks måneder senere, har situasjonen utviklet seg. På grunn av gass- og energipriser ser enkelte europeiske husholdninger og selskaper energiregningene sine multiplisert med seks eller ti, mens antallet ubetalte regninger boomer.
I denne sammenhengen, som allierte, partnere og venner, er det legitimt å diskutere sammen en begrensning av prisen på gass som vil fungere for begge parter. Jeg ønsker derfor velkommen, som mange av mine kolleger i Europaparlamentet, kunngjøringen fra presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, om å åpne forhandlinger med nøkkelleverandører som Norge om mulige pristak på gass.
Statsminister Jonas Gahr Støres avtale om å åpne forhandlinger er et tegn i riktig retning.
Med tanke på situasjonen i EU må denne dialogen avsluttes med suksess så raskt som mulig, ideelt sett før det neste rådsmøtet for europeiske energiministre, som vil finne sted 30. september.
Norge er nå EUs fremste gasspartner. Landet har ingen interesse av en likviditetskrise for de store, europeiske energiselskapene, det har heller ingen interesse i akselererende økonomisk tilbakeslag for sine fremste handelspartnere, eller i fremveksten av populistiske bevegelser som har som mål å svekke Europa, splitte Europas indre marked og i ytterste konsekvens støtte Putin.
Å dele av inntektene fra energikrigen kan bidra til at europeiske land får større spillerom.
Når gassprisene er så høye, er det først og fremst fordi Putin bruker denne energikilden som et våpen. Det er fordi Europa har bestemt seg for å reagere på alle nivåer for å støtte Ukraina og motvirke den russiske invasjonen. Europa leverer våpen, innfører sanksjoner, vedtar embargoer mot russisk olje og kull, og bidrar til finansiell solidaritet med Ukraina ved å forplikte seg til å betale 14 milliarder euro.
Ved å handle på denne måten beskytter europeerne hele kontinentet.
Derfor forventer vi et sterkt, politisk signal fra Norge. En politisk gest, med både økonomisk og moralsk basis, som vil tillate oss allierte sammen å bestemme prisen på gass eksportert fra Norge til EU, og ikke overlate den makten til Putin.
Denne forhandlingen om prisen på gass bør forsegle vårt strategiske vennskap midt i en dramatisk periode i Europas historie.
La oss møtes på halvveien.
https://www.dn.no/innlegg/krigen-i-ukraina/energi/gass/la-oss-forhandle-om-gassprisen-og-motes-pa-halvveien/2-1-1320570
Dette er linken dette innholdet er hentet fra.
____________________________________________________________________________________________________
Det fins minst 4 motargumenter her.
1. EU har fått kjøpt gass fra oss til gi bort pris i 30 år.
2. EU utsteder penger uten realøkonomisk dekning til seg selv. Dette nyter ikke Norge noe godt av, tvert i mot. Og systemet er et forkastelig verdensran.
3. EU er en udemokratisk union hvor ingen av unionslandene har folkegodkjente valglover.
4. Det norske folk og norske bedrifter er veldig opprørt over de plutselig sterkt forhøyede strømprisene. Nordmenn vil ha billig strøm som et konkurranse-
fortrinn for Norge. Norge er mye mer strømbasert enn andre land, og har større naturlige strømbehov. Drivstoff har også vært dyrt lenge i Norge.
Norge må ikke gi etter for press her.
Og mht. strøm så er minstekrav til fyllingsgrad i norske vannmagasin tillatt.
Norge bør innføre minstekrav til fyllingsgrad i vannmagasinene. God magasinfylling gir også bedre trykk på vannet og høyere strømproduksjon pr. enhet vann.
Videre bør Norge ta seg bedre betalt for magasinvann (strømdepot) og den strømbalansemekanisme magasinvann kan brukes til.
Det er bare selve eksporten det angivelig kan være vanskelig å innføre eksportbrems på.
Nå er det også slik at vi faktisk nettoeksporterer ganske lite strøm.
Oppsigelese av strømkabel er visstnok også tillatt. Men kanskje forretningsmessig lite populært ?
Men noen rabatt på gass har vi ingen plikt til å gi. Norge burde ikke gi etter for gassprispress. De har fått gass superbillig i over 30 år fra oss.
La oss forhandle om gassprisen og møtes på halvveien
Norge er ikke tjent med likviditetskrise i europeiske energiselskaper, nedgangstider hos handelspartnerne og fremgang for populistiske bevegelser som vil svekke Europa, og til syvende og sist støtte Putin.
Forhandlinger om prisen på gass forsegler vårt strategiske vennskap i en dramatisk periode, skriver Pascal Canfin. Statsminister Jonas Gahr Støre møtte EU-president Ursula van der Leyen tidligere i år.
Samarbeidet mellom Norge og EU er ikke bare økonomisk. Det er mye mer. Det er en delt, politisk visjon og delte verdier, spesielt når det gjelder utenrikspolitikk, klimatiltak eller energipolitikk.
Det er imidlertid én ting som gjør oss veldig forskjellige for øyeblikket: Vi er ikke på samme side av gassregningene.
Oppgangen i gassprisene er en svimlende gevinst for Norge, som vil kunne innkreve cirka 94 milliarder euro fra fossil energi i år. Dette tilsvarer en økning på rundt 65 milliarder euro, sammenlignet med fjoråret. Det er en betydelig gevinst for Norge, samtidig som det vil være svært vanskelig å takle dette for europeiske land.
Den norske regjeringen viste solidaritet med nabolandene sine ved å øke produksjonen med 1,4 milliarder kubikkmeter fra tre nøkkelfelt i mars. Denne beslutningen var et avgjørende svar på den truende gassforsyningskrisen. I dag, seks måneder senere, har situasjonen utviklet seg. På grunn av gass- og energipriser ser enkelte europeiske husholdninger og selskaper energiregningene sine multiplisert med seks eller ti, mens antallet ubetalte regninger boomer.
I denne sammenhengen, som allierte, partnere og venner, er det legitimt å diskutere sammen en begrensning av prisen på gass som vil fungere for begge parter. Jeg ønsker derfor velkommen, som mange av mine kolleger i Europaparlamentet, kunngjøringen fra presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, om å åpne forhandlinger med nøkkelleverandører som Norge om mulige pristak på gass.
Statsminister Jonas Gahr Støres avtale om å åpne forhandlinger er et tegn i riktig retning.
Med tanke på situasjonen i EU må denne dialogen avsluttes med suksess så raskt som mulig, ideelt sett før det neste rådsmøtet for europeiske energiministre, som vil finne sted 30. september.
Norge er nå EUs fremste gasspartner. Landet har ingen interesse av en likviditetskrise for de store, europeiske energiselskapene, det har heller ingen interesse i akselererende økonomisk tilbakeslag for sine fremste handelspartnere, eller i fremveksten av populistiske bevegelser som har som mål å svekke Europa, splitte Europas indre marked og i ytterste konsekvens støtte Putin.
Å dele av inntektene fra energikrigen kan bidra til at europeiske land får større spillerom.
Når gassprisene er så høye, er det først og fremst fordi Putin bruker denne energikilden som et våpen. Det er fordi Europa har bestemt seg for å reagere på alle nivåer for å støtte Ukraina og motvirke den russiske invasjonen. Europa leverer våpen, innfører sanksjoner, vedtar embargoer mot russisk olje og kull, og bidrar til finansiell solidaritet med Ukraina ved å forplikte seg til å betale 14 milliarder euro.
Ved å handle på denne måten beskytter europeerne hele kontinentet.
Derfor forventer vi et sterkt, politisk signal fra Norge. En politisk gest, med både økonomisk og moralsk basis, som vil tillate oss allierte sammen å bestemme prisen på gass eksportert fra Norge til EU, og ikke overlate den makten til Putin.
Denne forhandlingen om prisen på gass bør forsegle vårt strategiske vennskap midt i en dramatisk periode i Europas historie.
La oss møtes på halvveien.
https://www.dn.no/innlegg/krigen-i-ukraina/energi/gass/la-oss-forhandle-om-gassprisen-og-motes-pa-halvveien/2-1-1320570
Dette er linken dette innholdet er hentet fra.
____________________________________________________________________________________________________
Det fins minst 4 motargumenter her.
1. EU har fått kjøpt gass fra oss til gi bort pris i 30 år.
2. EU utsteder penger uten realøkonomisk dekning til seg selv. Dette nyter ikke Norge noe godt av, tvert i mot. Og systemet er et forkastelig verdensran.
3. EU er en udemokratisk union hvor ingen av unionslandene har folkegodkjente valglover.
4. Det norske folk og norske bedrifter er veldig opprørt over de plutselig sterkt forhøyede strømprisene. Nordmenn vil ha billig strøm som et konkurranse-
fortrinn for Norge. Norge er mye mer strømbasert enn andre land, og har større naturlige strømbehov. Drivstoff har også vært dyrt lenge i Norge.
Norge må ikke gi etter for press her.
Og mht. strøm så er minstekrav til fyllingsgrad i norske vannmagasin tillatt.
Norge bør innføre minstekrav til fyllingsgrad i vannmagasinene. God magasinfylling gir også bedre trykk på vannet og høyere strømproduksjon pr. enhet vann.
Videre bør Norge ta seg bedre betalt for magasinvann (strømdepot) og den strømbalansemekanisme magasinvann kan brukes til.
Det er bare selve eksporten det angivelig kan være vanskelig å innføre eksportbrems på.
Nå er det også slik at vi faktisk nettoeksporterer ganske lite strøm.
Oppsigelese av strømkabel er visstnok også tillatt. Men kanskje forretningsmessig lite populært ?
Men noen rabatt på gass har vi ingen plikt til å gi. Norge burde ikke gi etter for gassprispress. De har fått gass superbillig i over 30 år fra oss.
Redigert 27.09.2022 kl 02:28
Du må logge inn for å svare
Interessert
27.09.2022 kl 07:36
494
Problemet med for lite gass løses ikke ved at Norge slår av på prisen. Sluttbruker må konkurrere like mye om tilgjengelig gass. Prisen for forbruker vil derfor ikke påvirkes av at Norge gir ved dørene; den vil forbli like høy. Det er mellomleddet som vil sitte igjen med gevinsten. Det gir ingen mening, og må avklares før eventuell reduksjon av prisen fra norsk side. Man kan fort få oppfatningen at det er Norge som tyner den enkelte europeer, på individnivå. En feilslutning som nå med krokodilletårer brukes for å presse Norge til å berike mellomleddet, eventuelt de eu-stater som beslaglegger denne ekstra profitten hos mellomleddet. Uansett hvem Norge skulle komme til å berike ved prisavslag, mellomleddet eller statene, må man spørre seg om dette er organisasjoner som trenger økonomisk støtte. Jeg tror det hadde vært bedre om Norge tok profitten for salg av gassen, og gav pengene tilbake til EU over bistandsbudsjettet. Det ville være ryddigere. Da risikerer man ikke at mellomleddet beriker seg, og så får man et lite insitament i eu til å komme seg ut av mottakerrollen.
Interessert
27.09.2022 kl 08:43
400
Norge har allerede gitt støttetiltak eu ved å forsere produksjon av gass. Det betyr at olje som var planlagt utvunnet vil forbli i reservoaret. En kan jo begynne med å regne på verdien av denne oljen før en deler ut mer.
Odi.1
27.09.2022 kl 08:51
359
Må ta seg ekstra godt betalt fra Tyskland !
Dem har en del å gjøre opp for historisk også, her må en absolutt ikke være beskjeden når en sender faktura.
Dem har en del å gjøre opp for historisk også, her må en absolutt ikke være beskjeden når en sender faktura.