Staten tar 884 kr i skatt per 1000 kr i resultat i et AS

Denne tråden er stengt for nye innlegg.
30.03.2023 kl 01:22
Automatisk lukket grunnet trådens størrelse. (Beklager.)
Ringern
06.10.2022 kl 21:17 207257

Som et svært forenklet eksempel har jeg brukt et børsnotert oppdrettselskap som har et resultat på 1000 kr før skatt og betaler alt ut i utbytte til aksjonærene som er i formueskatt posisjon

1000 kr resultat før skatt
-220 kr i selskapskatt 22%
-400 kr i grunnrenteskatt 40%
Rest:

380 kr utbetales til aksjonær som utbytte
-144 kr utbytteskatt 37,84%

Rest
236 kr
- 120 kr formuesskatt 1% av beregnet verdi av 1000 kr resultat med p/e 15 dvs 15000x 80% kr i formuesverdi
Rest
116 kr

For et resultat før skatt på 1000 kr i et børsnotert oppdrettselskap har staten fått 884 kr i skatt

Muligens det er bedre å vurdere borgerlønn

Paragrafen
01.12.2022 kl 21:57 2038

Dette er vepsebol som vil kreve så mange avklaringer at om de mot formodning klarer å lage en exit skatt som holder i en EØS/EU domstol vil den bli svært amputert.
Slettet bruker
01.12.2022 kl 22:05 2041

Nei. Du må skille mellom den rettslige status kontoen har. Enten er den regulert og har periodisk utbetaling over tid eller den kan realiseres umiddelbart, slik som AF og ASK.
nordnes
01.12.2022 kl 22:20 2028

Du kan begynne med å definere pensjonssparing.
Slettet bruker
01.12.2022 kl 22:30 2025

Å sylte ned penger i kontanter, fond og aksjer utenom regulerte ordninger er sparing uavhengig av formål. Om det er hyttekjøp eller alderdom som er fokus er likegyldig.

Finn på noe bedre. Kom med noe relevant.
Paragrafen
01.12.2022 kl 22:35 2019

AF og ASK har vel ikke bindingstid? Men poenget er at ulempen ved å måtte realisere midler vil være en hindrig for å kunne flytte på seg. Hvilken status sparingen/midlene har i Norge bør nødvendigvis ikke bety noen ting. EU/EØS domstolen vil legge vekt på det prinsippielle. Jeg tror det er her du detter ut hele tiden...."ta de rike" motivet alene holder ikke vann.
nordnes
01.12.2022 kl 22:54 2029

Om staten sluser folks sparing til egen alderdom inn i visse former fond etc mens andre fond taper pga langt dårligere skatteregler så vil det med all sannsynlighet bli sett på som konkurransevridende. En slik konkurransevridning kan møte motstand i EU EFTA domstolen. Du leser lover talibansk og har neppe hørt ordet rettskildelære.
Redigert 01.12.2022 kl 22:57 Du må logge inn for å svare
Paragrafen
01.12.2022 kl 23:26 1999

I Tyskland spesielt men også generelt i EU er sparing i finansielle instrumenter mye mer utbredt og utgør en mye større del av sikkerhetsnettet og midler avsatt til alderdommen. Det er i en slik kontekst de vil vurdere en exit skatt. I Norge er midlene stort sett syltet ned i eiendom da det er eneste sted man ikke blir skattet ihjel.(primær bolig og hytter)
Redigert 01.12.2022 kl 23:27 Du må logge inn for å svare
Paragrafen
02.12.2022 kl 00:20 2008

Har ikke giddet å nevne vedsettelses problematikken rund en eventuell exit skatt men her et eksempel: Jeg eier et firma privat(ikke børsnotert) eneste "offisielle" verdi er siste ligningsverdi(som regel tilsvarer det egenkapitalen). La oss si at ligningsverdi er 100, jeg flytter til Sveits og selger for 200 og skatter der. Jeg visste selvfølgelig markedsverdien før jeg flyttet...."latent gevinst" javel....hvordan stoppe det? Overprøve sine egne ligningsverdier med tilbakevirkende kraft etter man er utflyttet:)
Paragrafen
02.12.2022 kl 00:56 1988

Siste eksempel var mest for å vise kompleksiteten i ting og "ta de rike" retorikken ofte blir nettopp retorikk og "enkle" løsninger som ingen er tjent med. De værste demagogene forfekter at de som har blitt rike i Norge har blitt det i kraft av å være født i Norge. Men de ungår glatt å nevne at svært mye av verdiene er tjent og er utenfor Norge som de betaler formuesskatt av i Norge. De som er rike p.g,av Norge kan takke norske monopoler skapt av politikerne, resten har blitt det på tross av og ikke på grunn av....
Redigert 02.12.2022 kl 00:57 Du må logge inn for å svare
peaf
02.12.2022 kl 04:02 1941

Det skrivs så mye dumt her, om du skylder noen penger om det så er staten. Så forsvinner ikke skylden automatiskt før at du flytter til et annet land. Norge har hatt en regel der skattekravet opphør etter 5 år i utlandet. Og du fritt kan selge aksjerne og bruke det urealiserte utbyttet du hadde vid utflytting. Det kan du ikke lengre, altså henger skattekravet der i obegrenset tid. Det finns ingen lov som seier at staten ikke kan drive in skattegjelden du skylder når du flytter. Fritaksmetoden er en norsk skattelov og gjeller bare for Norge.
Det er en selvklarhet at du ikke kan stikke fra skatten du skylder, det er prøvd og beslutet i EU domstolen at land kan kreve inn skatten du bor i når du flytter. Vart år må ett holdingselskap eller aksjesparkonto levere inn regnskap der skatten beregnes, men du betaler bare skatt på det du tar ut til personligt bruk. Resten av skatten står på vent. Og igjen fritaksmetoden blev ikke innføt før at noen skulle stikke av fra skatten.

Det er sikkert noen som kommer prøve det rettslige i EØS eller EU domstolen, men det er nok bare advokaterne som står igjen som vinnere.
Og skulle norge finne på at kreve inn det de skylder omgående vilket de kan. Er det noen som får problem, har de ikke kontanter. Så må de låne eller selge aksjer som de er så livandes redd før att miste.
Og når gjeller ditt eksempel Paragrafen, har du ingen oskattet verdstigning i Norge så slipper du nok skatt i Norge. Men det er vel ikke noe stort problem, hvor mange har et billigt selskap de kan selge dyrt etter de flyttet. Muligt de kan legge markedsverdi som grunn som de gjør på sekundærboliger, og kreve skatt på verdistigningen som de mener skjedd frem til utflytting.
Og at det haste med lovendringen er jo klart da nesten alle er skatterettsligt boende i Norge i år even etter skatteavtale og omfattes av de skatteregler som innføres mens de er skattepliktige i Norge.
Bjørn Dæhlie klarer seg nok da han har bodd største delen av året i Sveits og omfattes av reglerne der.
Og det er vel ett stort spørsmål om du overhodetaket kan bruke EØS avtalen når det gjeller Sveits.
https://neitileu.no/aktuelt/sveits--midt-i-europa-og-utenfor-eu
Slettet bruker
02.12.2022 kl 08:46 1862

For de som flytter av skattemotiverte grunner, så tror jeg ikke det har så mye å si om de får en latent skatt som må realiseres på et senere tidspunkt eller ikke. De fleste flytter ene og alene på grunn av formueskatten. Uten formueskatten ville nok de fleste av utflytterne fremdeles vært i Norge.
nordnes
02.12.2022 kl 09:04 1847

Femårsregelen trolig slå ulikt ut om en eier aksjer privat eller om eiendler ligger i holdingselskap. Mange rike har eiendelene i et holdingselskap.

Det er og interessant at Advokat i Thommessen Espen Ommedal i dagens utgave av finansavisen sier at hans erfaring er at det er den løpende likviditetsbelastningen som er årsaken til utflyttingen og ikke femårsregelen og derfor vil forvente at utflytting vil fortsette.
Paragrafen
02.12.2022 kl 10:18 1794

Jeg skjønner godt at skattekravet ikke forsvinner men har forsatt vanskelig for å skjønne hvordan man skal hånheve dette. Men som flere nevner og som jeg har hevdet hele tiden det er formuesskatten som er den store stygge ulven og hoved grunnen til at folk flytter.
peaf
02.12.2022 kl 11:06 1776

Ja man får mene vad man vil, men jeg har ikke hørt om noen riking eller advokat som mener at man skall fjerne fritaksmetoden før at slippe formueskatten. Formueskatten kom til for at vi ikke skulle få 0-skatteytere. Vilket vi får med fritaksmetoden, de fleste har ett skjemningsfradrag de kan leve godt på uten at betale en krone i skatt.
Og de fleste formuer har vel en avkastning på betydligt mer en den ene prosenten de betaler i formueskatt, som dessuten er bare på ligningsformuen som er betydligt mindre en den reelle.
Og igjen de flytter til Sveits der de slipper realisasjosskatt, ikke dit der de bare har fjernet formueskatten.
peaf
02.12.2022 kl 11:22 1755

Og så kan man lese denne, men om man velger å tru på den er en annen sak. Han er i alle fall forskere, men om han er kjøpt og betalt i likhet med Hegnar og hans lakejer. Så viser det ikke, og formuerne har bevisligen vekst formidabelt de siste åren.
https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2021/august/de-aller-rikeste-betaler-lite-skatt-i-norge/
Paragrafen
02.12.2022 kl 11:43 1722

Uulig å være nullskatteyter i Norge og har alltid vært det. Det er demagogi og påstå noe annet. Om man ikke nødvendigvis tar ut lønn hvert år betyr ikke at man ikke betaler skatt . Ikke gitt at man har skjermingsfradrag da aksjer kan ha hatt negativ inngansverdi. Det å betale skatt på ilikvide eiendeler som ikke genererer løpende cash flow er ren gift. De flytter til sveits for helheten i skattesystemet og i forhold til skatteavtalen som gjør at de slipper skatteplikten til Norge ganske umiddelbart og ikke 3-4 år til under skatteåket som det ellers i mange tilfeller vil være. Mange flytter for at de faktisk ikke har cash til å betale skatten, tenk det., så enkelt kan det være.....
Fluefiskeren
02.12.2022 kl 11:55 1712

Hvis Ole-Andreas Næss har rett faller hele denne tråden sammen og de fleste bør gå i seg selv.
Kajtek
02.12.2022 kl 12:12 1693

Jeg synes at du er direkte ufin. Har du ikke noe fornuftig å komme med så slutt å skrive her.
*JBJB
02.12.2022 kl 12:44 1684

Hei peaf/folkens:))

Og...ta deg enda en bolle, peaf - når det gjelder formueskatten heter det bunnfradrag og ikke skjermingsfradrag og er i 2023 på 1,7 mill - i tillegg kommer den kommunale eiendomsskatten som den enkelte kommune selv kan innføre - satsen er opp til 4 promille av eiendommens verdi etter bunnfradrag - verdigrunnlaget for eiendomsskatt varier mellom primærbolig og sekundærbolig - en rekke hyttekommuner har de siste år innført eiendomsskatt på hytter - det finnes nemlig ingen grenser for kreativt bruk av skattebetalernes penger i det offentlige - kjekt å bruke prinsippet til alle mulige tøysete formål trumfer nemlig det offentliges primæroppgaver - dermed vil skatteinntektene aldri strekke til uansett hvor mye skattene økes - sånn er det bare - ZnageZz....

-TaKK-

Lykke til

Hilzen
Tille Lulla
*JBJB
02.12.2022 kl 13:41 1626

Hei peaf/folkens:))

Og...du blander epler og pærer, peaf - bunnfradrag på formue og skjermingsfradrag på aksjer er to forskjellige ting - sånn er det med den saken - ZnageZz...

-TaKK-

Lykke til

Hilzen
Tille Lulla
Slettet bruker
02.12.2022 kl 13:45 1612

Prøv å komme med denne til en industribedrifteier hvis bedrift går i null hvert år, men er verdsatt til noen hundre millioner. Hvor skal vedkommende få tak i kapital for å dekke årlig formueskatt han har som eier av en bedrift? Skal han ta opp gjeld i selskapet for å betale utbytte? Som på sikt medfører at virksomheten blir mindre konkurransedyktig og dermed truer jobbsikkerheten til flere hundre ansatte?

Selvfølgelig er det mange rike som klarer seg fint både med og uten formueskatt, problemet er at den rammer meget skjevt og fører til at norske bedrifter mister konkurransekraft mot utlandet. Konsekvensen av formueskatten er at norske bedrifter med utenlandske eiere har bedre forutsetninger for å lykkes enn samme bedrift med norske eiere. Det tyder på at skatteregimet har feilet...
Redigert 02.12.2022 kl 13:47 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
02.12.2022 kl 13:49 1612

Eller skal eieren selge seg ned helt til han ikke lenger eier noe av bedriften han opprinnelig startet? Det er vel kanskje det regjeringen ønsker, folk skal vel helst ikke eie noe som helst...
True
02.12.2022 kl 14:06 1593

Du har helt rett i siste setning der. Hvertfall hvis Rødt og SV skal styre showet fremover.
peaf
02.12.2022 kl 14:14 1586

Du refererer til dommedagen, samme som jehovas vittner. Mens jeg refererer til fakta. De rikeste har ikke betalt mer skatt en det som står i ligningen deres og det er ikke mye.
nordnes
02.12.2022 kl 14:22 1589

De 10 prosent rikeste betaler 50 prosent av all personskatt i Norge.
Slettet bruker
02.12.2022 kl 14:22 1585

Det eneste du refererer til er de rikeste, mens jeg refererer til det som er virkeligheten for flertallet. Norske industribedrifter jevnt over har ikke gode marginer. Men du stryker vel alle eiere over med samme kam...

Påpek gjerne hvorfor det jeg skriver er feil. Og gjerne på forståelig vis, det er ikke alltid like lett å tolke sammensuriumet av svorske argumenter.
nordnes
02.12.2022 kl 14:30 1580

Noe som har vært lite fremme i debatten er;
EØS avtalen Artikkel 28. om «Fri bevegelighet for arbeidstagere skal gjennomføres mellom EFs medlemsstater og EFTA-statene.»

Mange i Norge sitter på middels formuer, gjerne i aksjer, i en familiebedrift eller annet. Samtidig jobber de og har tatt utdannelse. Dersom disse velger å gjøre karriere i et annet land og det medfører noen milioner i en exit skatt, så vil det medføre at enkelte arbeidstakere i realiteten får et yrkesforbud utenfor Norge.
Paragrafen
02.12.2022 kl 15:01 1555

Ja det vil jo eventuelt bli konsekvensen det, det må nok mange unntak og lange betalingsfrister til for å få til en exit skatt som ikke bryter med EØS avtalen.
nordnes
02.12.2022 kl 16:06 1521

Jeg har lest noen EU/Efta dommer og slik jeg forstår det fremgår betalingsfristene av «forholdsmessighetsprinsppet» der det sies at det kan bli uforholdsmessig å betale all skatt i det øyeblikk en flytter.

Det som blir spennende å se er hvordan «forholdsmesdighetsprinsippet» vil bli tolket av EU/EFTA domstolene i fremtiden. Slik jeg forstår det er det lite rettspraksis på området. Kan fremtidig rettspraksis i EU/EFTA domstolene medføre at det skal mindre til før noe blir uforholdsmessig for personer kontra bedrifter ?
Redigert 02.12.2022 kl 16:25 Du må logge inn for å svare