Staten tar 884 kr i skatt per 1000 kr i resultat i et AS

Denne tråden er stengt for nye innlegg.
30.03.2023 kl 01:22
Automatisk lukket grunnet trådens størrelse. (Beklager.)
Ringern
06.10.2022 kl 21:17 207181

Som et svært forenklet eksempel har jeg brukt et børsnotert oppdrettselskap som har et resultat på 1000 kr før skatt og betaler alt ut i utbytte til aksjonærene som er i formueskatt posisjon

1000 kr resultat før skatt
-220 kr i selskapskatt 22%
-400 kr i grunnrenteskatt 40%
Rest:

380 kr utbetales til aksjonær som utbytte
-144 kr utbytteskatt 37,84%

Rest
236 kr
- 120 kr formuesskatt 1% av beregnet verdi av 1000 kr resultat med p/e 15 dvs 15000x 80% kr i formuesverdi
Rest
116 kr

For et resultat før skatt på 1000 kr i et børsnotert oppdrettselskap har staten fått 884 kr i skatt

Muligens det er bedre å vurdere borgerlønn

Bennyfyfasan
23.11.2022 kl 09:52 2506

Det blir for enkelt å bare returnere spørsmålet. Selv om man sjelden eller aldri har bruk for en ordning er det viktig at rammebetingelsene er tilstede når man skal investere. Da sitter det ett styre med blåruss - som i alle andre næringer - og ser på inntjening og risiko. Avgjørelsene blir tatt med det som bakteppe. Uten like regler faller Norge som alternativ.

Rømming har vi svart på før. Der er tallene gått betraktelig ned (og det er bra). "problemet" er sterkt overdrevet.

Lakselus har vi svart på før. Lusetrykket er langt lavere enn det var - der har næringa kommet langt. De har fortsatt en lang vei å gå, men det vil bremse med risikovillig kapital nå som skatten går opp til 85%+. Det er merkelig at spesielt de som er redd for dette ikke ser at risikokapitalen er SÆRDELES viktig her. Utviklinga vil stoppe helt opp nå. Det blir å banke ut laks sløyd i kasse med minimale kostnader i sjø. Ingen finansiell risiko eller utviklingsprosjekter vil bli tatt.

Lukket anlegg er spesielt viktig i trange fjorder på Vestlandet. Der er de også kommet lengst - men teknologien er fortsatt umoden. Har staten kommet med tillatelser som stimulerer til vekst her ville vi sett en utvkling i riktig retning. Man ser feks innen utviklingtillatelser ble åpne løsninger prioritert av staten. De fleste som kom med lukkede prosjekter fikk ingenting. Dermed - blir det feil å bare peke på næringa.

Utslipp av medisiner? Du er ikke oppdatert. Det er nesten bare IMM (ikke medikamentell behandling) mot lus nå til dags. Medisiner og utslipp av den arten e omtrent eliminert. Det er ikke ett problem med rekefelt nært anlegg. Det er registrert på yggdrasil - og det er STRENGE begrensninger relatert til dette. Det er uansett ikke ett problem -det største problemet er overfisking og bifangst med reketrål. De tømmer lett feltene - og det ble gjort også før oppdrett ble en stor ting.

Miljøgifter for å hindre begroing? Sjekk resultatene av MOM.B å se om du finner miljøgifter. Dette er dokumentert - og resultatene støtter ikke teoriene til kritikerne

Overgjødsling er ikke ett problem. Det er ett strengt regime som ivaretar dette med prøver fra en tredjepart. Statsforvalteren følger opp prøvene og det har jeg vist til før her inne. Alt er tilgjengelig på barentswatch.no.

Teorier rundt soya....vær så snill. Du er vel ikke der? Du eliminerer deg selv fra en saklig debatt når du kommer med den typen teorier.
polakk
23.11.2022 kl 11:02 2474

Vil bare si at alt av produksjon har et miljøavtrykk. Spørsmålet er vel hvor stort dette miljøavtrykket er.
Kanskje du ikke veit det, men dersom laksen spiser et kg for så legger den nesten på seg 1 kg.
I gjennomsnitt krever oppdrettsfisk 1,1 kg fôr for å legge på seg 1 kilo kroppsvekt. Til sammenligning trenger fjærfe 1,7 kg og storfe 6,6 kg.
Dette har selvfølgelig stor betydning for hvor mye forurensning det er i forbindelse med denne matproduksjon.
Oppdrettsnæringen bruker veldig mye penger på å forbedre seg, når dei produserer stadig større smolt så forkorter dei tiden laksen er i sjøen.
For å gjere investeringer der dei kan flytte mer av produksjonen til land så må dei ha kapital.
Dersom dei blir skattet i hel så vil denne kapitalen mangle.
I



Redigert 23.11.2022 kl 11:04 Du må logge inn for å svare
Volume
23.11.2022 kl 11:33 2446

Interessant regnestykke. Tar du tilsvarende for et oljeselskap så kan du bytte ut 40% med 50% ( har nå blitt oppjustert noe) i grunnrente skatt. Dog beregnes de 50% av inntekten fra oljesalget og ikke fra overskuddet. Her skattes det som gjelder for overskudd i et AS. Det hele skal ende opp til 78%.
Fluefiskeren
23.11.2022 kl 11:42 2438

Joda. Jeg vet det, men det kommer jo litt an på hvor foret kommer fra også.

Mulig jeg misforstår deg, men jeg ønsker ikke at det flyttes på land. Det ser jeg på som at store arealer langs kysten blir ødelagt. Jeg mener lukkede eller semilukkede merder til sjøs.
polakk
23.11.2022 kl 12:57 2399

Ok, forstår ar du vil flytte mer av produksjonen over i lukkede eller semilukkede merder til sjøs.
Tror du grunnrenteskatt får opp farten på utviklingen av slike produksjonsmetoder ?
Bennyfyfasan
23.11.2022 kl 13:03 2391

Lukket og semilukket har jo ikke staten lagt til rette for.

Ellers har teknologien kommet for å samle opp feces i sjø i vanlige merder. Det har jeg tro på.

nordnes
23.11.2022 kl 14:42 2353

Foret som laksen bruker er det slik at det bortimot flyter slik at nesten alt blir spist før det synker ?
Kajtek
23.11.2022 kl 14:45 2348

https://www.finansavisen.no/a/7962308
Bra artikkel i Finansavisen i dag. Jeg må si at det er ganske frekk av Hadia Tajik å kritisere Røkke. Særlig hun som prøvde med overlegg å snytte på skatten.
Slettet bruker
23.11.2022 kl 15:30 2318

Det er dessverre typisk for politikere (ikke bare på venstresiden). SV har jo flere som må betale tilleggsskatt pga ulovlig pendlerbolig, men dette tar de overraskende lite selvkritikk på.

Alt er glemt om 100 år sies det, men i politikken holder det med et par år før man er tilbake i varmen og kan fortsette i samme spor. Som Hilde Midthjell så treffende uttalte (om norske politikere): jeg ville ikke latt dem være mellomledere i min bedrift engang.

Norske politikere er et sammensurium bestående av hovedsaklig ungdomspolitikere som aldri har jobbet verken i det offentlige eller spesielt det private. De har meget begrenset forståelse av prioritetene i næringslivet, og er mer opptatt av idealisme som ikke har noen rot i virkeligheten. Til tross for dette er de fleste av dem hyklerske ut av en annen verden da de åpenbart innser at man ikke kan overleve på fine tanker og ideer. De tar gladelig imot oljepenger, men ønsker samtidig å legge ned oljebransjen. Hva med å legge frem et budsjett som ikke baserer seg på oljeinntekter? Det går ikke det nei? Men da bør man kanskje se litt lenger enn å si at man skal legge ned oljebransjen og erstatte den med ulønnsomme jobber innen det grønne skiftet?

Og om det er en bransje som kunne tatt over etter oljen, så må det være oppdrett, men denne skal nå skattes i hjel slik at også denne bransjen på sikt vil bidra vesentlig mindre til fellesskapet. Kutt i investeringer, reduksjon i formueskatt, bortfall av arbeidsplasser, osv vil allerede nå føre til at staten får inn mindre penger hvert år enn før de foreslo grunnrenteskatt. Snakk om å skyte seg selv i foten. Men det er vel det norske politikere er best til...
Redigert 23.11.2022 kl 15:33 Du må logge inn for å svare
Pacino
23.11.2022 kl 15:57 2299

Når man ser hvilke forslag og idéer Sv klarer å hoste opp er det ikke rart folk reiser til Sveits.

Andreas Sjalg Unneland, som sitter i justiskomiteen for SV, vil at fartsbøter ikke skal ha faste
takster som nå, men at man i likhet med fyllekjøring skal bøtelegges etter inntekt, skriver VG.

Dersom du kjører i fylla er det standardisert at boten beregnes ut fra 1,5 ganger månedslønnen.
Det er ingen fornuftig grunn for at det samme ikke skal gjelde dersom du råkjører, sier Unneland
til avisen.

Unneland bruker seg selv som eksempel: Med sin Stortingslønn vil han få 133 039 kroner i bot,
hvis han skulle betalt 1,5 månedslønner.

Laksearvingen Gustav Magnar Witzøe, som hadde en inntekt på 1,2 milliarder kroner i fjor, ville til sammenligning fått 150 millioner kroner i bot for en fartsovertredelse, sier Unneland.

Fluefiskeren
23.11.2022 kl 16:13 2286

Jeg tror ingen ønsker å legge ned oljebransjen. Spørsmålet er om man skal fortsette med mer leting etter olje.
Bennyfyfasan
23.11.2022 kl 18:39 2234

I dag bruker man kamera i merdene slik at fisken måltidsfores. Dvs man forer ganske intensivt - men på forskjellige trinn iløpet av måltidet. (Varierer også i livssyklusen).

Det er enormt god kontroll på foringene. Nå koster det over 20kr kg….så det må det også være.

Smolt (små fisk) - fores ofte etter tabell. Dvs det er størrelse, biomasse og temperatur som veileder mengde for. Det finnes tabeller for det.

Pelletfisk utenfor merdene finnes - men er ikke utbredt. Spesielt de siste 5 årene har den delen blitt gjennomproffesjonalosert.

Edit: foret har forskjellig synkehastighet i forhold til bruk og størrelse på fisk. På land vil man at det skal synke saktere enn i sjø. Flyter det flyter det ut av merden - og det tiltrekker seg fugl. Man liker å «presse» foringen ned på ca 5 meter. Hvis foret flyter reklamerer man og får refusjon på flytprosent - 1 til 2 prosent
Redigert 23.11.2022 kl 18:43 Du må logge inn for å svare
oivindl
23.11.2022 kl 19:40 2195

"Alt er glemt om 100 år sies det, men i politikken holder det med et par år før man er tilbake i varmen og kan fortsette i samme spor."

Nå er det vel ikke bare i politikken at det skjer.
Vi har også sett lignende i næringslivet.
Det er heller ikke uvanlig at man" straffes" med gunstige sluttavtaler om man ikke har gjort en god jobb og av den grunn må fratre en stilling.
Konkursryttere er jo også et begrep som ikke har oppstått av seg selv. Ikke mye ydmykhet å spore i den gruppen.
Man kan vel heller ikke dømme en hel næring eller bransje pga slike enkeltstående tilfeller.
oivindl
23.11.2022 kl 19:45 2185

"Da sitter det ett styre med blåruss - som i alle andre næringer - og ser på inntjening og risiko."

Dette var jo interessant. Blåruss blir jo ikke alltid brukt i en positiv betydning.
Kan vi tolke det dithen at du ikke alltid deler de vurderingene som gjøres i styrerommene?
Bennyfyfasan
23.11.2022 kl 20:01 2169

Jeg sitter selv i mange styrer. Der har man en hatt på seg og må være bevisst sin rolle. Man kan ikke gå på tvers av det som er fornuftige for ett selskap. Man har både investorer og andre ansatte man har ansvar for. Høyt skattetrykk overfører mye av ansvaret over til stat når vanskelige tider kommer
Bennyfyfasan
23.11.2022 kl 20:03 2174

Hvis man svindler får de fleste sparken uten sluttpakke. De fleste sluttpakkene er relatert til konflikt mellom styre og daglig leder.

Politikerne kan heller ikke sammenlignes med arbeidere i det private….det vet du
Redigert 23.11.2022 kl 20:04 Du må logge inn for å svare
Dr_Eval
23.11.2022 kl 20:31 2148

Næringsminister Vestre klarer heller ikke å se problemene med innføringen av grunnrenteskatten. Han er tydeligvis for opptatt med fantasien om batterifabrikker. Hvem i all verdens land og riker er det som tør å investere i norske batterifabrikker nå? https://www.finansavisen.no/nyheter/aktuell/2022/11/23/7962889/jan-christian-vestre-vil-satse-pa-batterifabrikker-og-er-fan-av-sjomatnaeringen?internal_source=sistenytt
*JBJB
23.11.2022 kl 21:01 2107

Hei folkens:))

Og...les lederartikkelen i WSJ, folkens - her henges bjella på katten og fremskriver hva Europa og vanlige folk har i vente som følge av politiske værhaner med grønne fantasier - Wall Street Journal er ingen bakgårdsavis og beskriver hvorfor energikrisen har oppstått og hvordan et helt kontinent kjøres utenfor stupet...ZnageZz....

Europe is struggling to keep its lights and the heat on this winter, and fuel supply is only half of the energy crisis. The other half, now coming into view, is the ruinous fiscal cost associated with the failure of green-energy flights of fancy. European taxpayers will pay this bill for years to come.
https://www.wsj.com/articles/europe-pays-for-green-energy-illusions-fuel-crisis-costs-11668451698?mod=opinion_lead_pos4

-TaKK-

Lykke til

Hilzen
Tille Lulla
oto1
23.11.2022 kl 21:54 2059

Er ikke det å slutte å lete i praksis å legge ned oljebransjen da?
Med den letingen vi har i dag så vil norsk produksjon gradvis falle fremover.
Om vi sluttet å lete, og bygge ut nye funn, så ville våre inntekter være halvvert i 2030, og omtrent 0 i 2040.

Dvs et bortfall på ca 1000 mrd per år i inntekter til staten.
Fluefiskeren
23.11.2022 kl 22:19 2028

Et stort funn ala Statfjord, Troll, Ekofisk eller Johan Sverdrup vil kunne produsere i 50 år minst.

Hva er oljeprisen da? Den vil nok synke lenge før det etter hvert som andre energikilder overtar. Norge er et rikt land. Politikere sier at vi skal være det siste landet som slutter med oljeproduksjon. Det er utrolig egoistisk. Det er den tredje verden som burde kunne produsere lengst. Vi har plyndret dem før og det bør vi unngå nå.

Noen andre land som Danmark, Colombia og Costa Rica sier de vil slutte å lete og det blir nok flere.
Bennyfyfasan
23.11.2022 kl 22:30 2004

En ting er sikkert - energi er makt. Vi må aldri la Russland eller Opec få bestemme verdensordenen. Se fotballvm…vi har satt dem i den posisjonen. Det er spesielt en naiv politikk fra europa som gjør røverstater superrik.

Vi må produsere energi om så til tap for å ta ifra dem makt. Jobben med det grønne skiftet vil uansett komme. Makta i fossil energi styrer verden
Pacino
24.11.2022 kl 09:38 1862

Smisk Smisk

Regjeringen deler ut 800 millioner ekstra til laksekommunene.

Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum og fiskeriminister Bjørnar Skjæran
avviser at julegaven gis for å stagge opprøret langs kysten mot grunnrenteskatten.

https://www.dn.no/politikk/havbruk/grunnrenteskatt/trygve-slagsvold-vedum/regjeringen-deler-ut-800-millioner-ekstra-til-laksekommunene/2-1-1360167


Bennyfyfasan
24.11.2022 kl 10:57 1810

Denne har jeg ventet på. Den er helt nødvendig for å prøve å stagge opprøret. De har enda mer å gi, siden skatteøkningen er 12-15 milliarder og ikke 3,5 milliarder som de sier til opinionen. Når det er sagt vil disse pengene forsvinne over tid, slik de gjorde med del 1 av havbruksfondet.

Det har også kommet noe på bygging av settefisk\landbasert. Det må da bygges i selskapet som skal ha smolten, og ikke deles opp i eget. Grunnen til det er at de vil unngå internprising som setter krav til avkastning til kapital. Det vil føre til at prising av smolt\postsmolt vil bli forskjellig mellom eksterne og interne anlegg. De vil undergrave verdikjeden, og jeg skjønner ikke at de vil dette. Politikerne er jo mer og mer på villspor etterhvert som de forsøker å endre grunnrenta til noe som passer havbruk. Når skal de innse at en annen skattemodell er bedre?
nordnes
24.11.2022 kl 11:07 1800

Jeg ser på ilaks at det har vært et møte mellom Mowi og Finansdepartementet med en gjennomgang av hvilke konsekvenser det vil få for Mowi og resten av næringen å innføre den grunnrenteskatt på den måten det er foreslått. Kan de ha formidlet at vekst og arbeidsplasser vil skje andre steder og utenfor Norge ?
nordnes
24.11.2022 kl 11:21 1794

Det er ufint å høre Vedum si at navngitte så og så mye og kan betale mer i skatt. Det Vedum nå deler ut er ikke mer enn det en av de han nevner ved navn betaler i skatt. Så Vedum burde vært litt rausere…
Redigert 24.11.2022 kl 11:21 Du må logge inn for å svare
Bennyfyfasan
24.11.2022 kl 11:23 1786

Vedum er død som politiker for meg. Så lenge han er leder for SP kommer ikke jeg til å tro noe de sier. Jeg vet han lyver nå - for dette er et fagområde jeg er trygg på. Jeg kan tallene bak. Jeg kan godt være uenig med folk - de kan gjerne mene at man skal gjøre slik og sånn - men vær ærlig om intensjonene bak. Ikke lyv!
nordnes
24.11.2022 kl 11:41 1765

Du skriver han lyver og det tror jeg. Witzøe hadde ikke hatt den aggressive satsingen om Vedum hadde sagt han ville innføre grunnrenteskatt. Når det lyves så blir konsekvensen at en løgn må erstattes med en ny, og jeg håper Vedum roter seg inni en så stor floke at også kjernevelgerne rømmer i hopetall. Resultatet av alt bråket rundt grunnrenteskatten er bevisstgjøringen i opinionen om hva som foregår. Konsekvensen er at politikere risikerer å bli ansvarliggjort om investeringer og arbeidsplasser forsvinner ut av landet. Politikere er flink å skylde på andre, men det kan bli vanskelig.
Redigert 24.11.2022 kl 11:42 Du må logge inn for å svare
Bennyfyfasan
24.11.2022 kl 12:22 1733

Litt fra dagens nyheter fra fagpressen (legg merke til hvordan kysten ser på at pengene blir pumpet fra kysten og inn til byene):

De store byene får mest
Som en del av den nye grunnrenteskatten skal bedriftene betale en ny, men fradragsberettiget naturressursskatt som kun skal gå til kommuner og fylkeskommuner. Resten, grunnrenteskatten, skal gå til staten.
Wilsgård viser til at den nye naturressursskatten alene vil gi kommunesektoren 750 millioner kroner til fordeling.

– Nesten 360 millioner av de pengene vil gå til de skattesterke storbyene Oslo, Bergen og Trondheim. 99 skattesvake kyst- og andre kommuner må slåss om 20 millioner kroner. Da er det ikke rart at mange i de store byene vil skattlegge kysten hardere og at kystbefolkningen ikke ser samme nytten, sier Wilsgård.

Nigeria
– De baserer seg på eget ståsted, sier han.
Og så legger han til:
– I forhold til om det sentrale Østlandet ønsker grunnrente, så kan du like godt spørre noen i Nigeria om de syns at Norge bør øke andelen bistandsmidler. Svaret er gitt.

-------------------------

Svaret på hvorfor 800 mill måtte komme over ekstrabevilgninger (dette er komisk)

Ekstrabevilgningen er et svar på den kritikken som har kommet etter at inntektene fra auksjonene vil falle som følge av den foreslåtte grunnrenteskatten. I 2020 og 2021 ble det delt ut 3,35 milliarder fra Havbruksfondet til kystkommunene, inflasjonsjustert. I år og neste år økes summen til 3,59 milliarder. Uten ekstrabevilgningen ville altså kommunene fått mindre på tross av løftene fra regjeringen.
peaf
24.11.2022 kl 12:29 1729

Det er noen her som trur verden består av oppdrett og problematikken rundt det. Mange følger det som blir omtalt der. Men det er nok strøm og matpriser samt renter som opptar folk flest. De lavtlønte med lån har vel ca 20 % mindre i reallønn nå en for et år siden, bare for at noen høyer priserne langt over det normale. Og det merkilige er at løsningen er at ta fra folk pengerne så de ikke har noe at handle med. Klart de legger skylden på regjeringen og oppslutningen til AP og SP raser, når de lovte at det nå var vanlige folk sin tur.
Men inflasjonen og løsningerne hadde nok ikke blitt bedre med en annen regjering.

Og all svartmaling om grunnrenteskatten er bare obekreftede påstand som vi stadigt hør fra de rike og selskap når det blir tal om skatter før dem. Det finns absolut ingen som kan bevise de betalt så mye skatt at de blitt fattige av den grunn. Men det er bevisligen mange som blitt rik i samfunn som Norge, de ligger helt i topp i verden med at produsere rikinger. Det er en klen trøst for de som må betale ekstra til bankerne og långivere når noen tjener seg søkkrik på det de selger.
Bennyfyfasan
24.11.2022 kl 13:03 1694

Whataboutisme nytter ikke....

At det er problemer i samfunnet betyr bare at vi må verne om jobbene, ikke utsette dem for utflagging eller oppsigelse.

- Nå har det kommet en skattepakke som er elendig utredet. Det sier selv mange som er for grunnrente.
- Nå er det umulig å inngå kontrakter for 2023. Det er hevet over enhver tvil. Da blir flere tusen sannsynligvis uten jobb i januar
- Nå blir grunnrenta innført før høringa går ut. Den blir innført 6 mnd før forhandlingene på stortinget er ferdig. Det er ikke vanlig - det er ikke sånn man behandler en så volatil bransje.
- Vi som kan bransjen ser at de som har regnet på dette ikke har forstått verdikjeden - og skjønt hvordan ting henger i sammen. Dette har blitt bagatellisert og ledd bort av Vedum og Skjæra. Man er avhengige av at de som sier de skal lytte lytter.
- Når man sier fra næringa at man er villige til å øke skattene - også med summen det snakkes om her. Hvorfor ikke komme næringa i møte med en innretning som treffer?

--> Da er det lov å komme med argumenter hvor tullete det er uten at de som ikke blir berørt av dette kan bruke hersketeknikker for de vet de får servert gratis middag.
Redigert 24.11.2022 kl 13:05 Du må logge inn for å svare
peaf
24.11.2022 kl 14:14 1624

Det er jo noen saker vi vet som selskapens resultat etter skatt, og hvor mye de betaler i utbytte. Samt vad som går til utlandet av utbytte og verdistegring uten skatt i Norge. Samt eiernes likningsformue i norge og innbetalt skatt. Det er som tur er offentlig informasjon, men påstand som kommer fra advokater og selskap samt en del bedrevitere fra politiske partier både fra venstre og høyre. Som mener seg vite saker og ting skall man ta med en klype salt. At norske fjorder har vist seg overlegne for oppdrett hittils pluss færøyerne og island er vel konstatert og en grunn til havbruk suksessen.

Vi får jo fasit med tiden så ser vi om grunnrenten har drept næringen eller gjør at flere får glede av inntekterne fra den.
Bennyfyfasan
24.11.2022 kl 14:17 1627

Jeg synes den er enkel og rettferdig. Den vil være lett å etterleve, samt at desto større profitt desto større skatt. Det vil også være mulig å regulere den ganske enkelt.

Problemet i Norge er ofte at vi ikke liker enkle modeller. Det skal bygges opp en underskog med offentlige tjenestemenn som skal følge med på at ordningen overholdes. Tenk bare på hvor lenge vi holdt på med TVlisens - hvor det var lønnet en heil haug med folk som gikk rundt å overvåket om der var tv i huset.

Mye er bra i Norge, men vi har noen problemer som fortjener å adresseres.
nordnes
24.11.2022 kl 14:20 1627

Hva er modellene for skatt i andre land enn Norge ?

polakk
24.11.2022 kl 14:36 1613

Jeg har ikke oversikten
På Færøyene har dei forslått dette for 2023
For 2023 innebærer forslaget av inntektsskatten vil være:

0,5 prosent hvis spotprisen på laks er under 39,15 danske kroner pr aksje
2,5 prosent hvis spotprisen på laks er mellom 39,15-44,15 danske kroner pr kilo
5 prosent hvis spotprisen på laks er mellom 54,15-69,15 kroner pr kilo
10 prosent hvis spotprisen på laks er over 69,15 kroner pr kilo
Redigert 24.11.2022 kl 14:41 Du må logge inn for å svare
Pacino
24.11.2022 kl 14:37 1610

Forutsetningen for at lokalsamfunn og kystfylker skal sitte igjen med mer penger er at omsetning og investeringer fortsetter
på samme nivå som før, da kunne også regjeringen ha spart seg for julegaven til laksekommunene. Utvilsomt handler alt om å ødelegge landet totalt, det er det egentlig politikken deres handler om, og det er ikke bare de rike som skal tas, men alle sammen.

Dessuten: Hvis tusenvis mister jobbene sine, så er det ille nok for de som er direkte rammet. Men dette rammer også
lokalsamfunnene, som går glipp av skatteinntekter. Reduserte investeringer går utover leverandørbedrifter og kan på sikt
føre til at flere arbeidsplasser forsvinner
Redigert 24.11.2022 kl 14:43 Du må logge inn for å svare
Bennyfyfasan
24.11.2022 kl 14:38 1607

Jeg mener den er noe over 30% i Canada som er det høyeste pr nå.

Færøyene innfører dette:

0,5 prosent hvis spotprisen på laks er under 39,15 danske kroner pr. aksje
2,5 prosent hvis spotprisen på laks er mellom 39,15–44,15 danske kroner pr. kilo
5 prosent hvis spotprisen på laks er mellom 54,15–69,15 kroner pr. kilo
10 prosent hvis spotprisen på laks er over 69,15 kroner pr. kilo