Staten tar 884 kr i skatt per 1000 kr i resultat i et AS
Denne tråden er stengt for nye innlegg.
30.03.2023 kl 01:22
Automatisk lukket grunnet trådens størrelse. (Beklager.)
Ringern
06.10.2022 kl 21:17
208947
Som et svært forenklet eksempel har jeg brukt et børsnotert oppdrettselskap som har et resultat på 1000 kr før skatt og betaler alt ut i utbytte til aksjonærene som er i formueskatt posisjon
1000 kr resultat før skatt
-220 kr i selskapskatt 22%
-400 kr i grunnrenteskatt 40%
Rest:
380 kr utbetales til aksjonær som utbytte
-144 kr utbytteskatt 37,84%
Rest
236 kr
- 120 kr formuesskatt 1% av beregnet verdi av 1000 kr resultat med p/e 15 dvs 15000x 80% kr i formuesverdi
Rest
116 kr
For et resultat før skatt på 1000 kr i et børsnotert oppdrettselskap har staten fått 884 kr i skatt
Muligens det er bedre å vurdere borgerlønn
1000 kr resultat før skatt
-220 kr i selskapskatt 22%
-400 kr i grunnrenteskatt 40%
Rest:
380 kr utbetales til aksjonær som utbytte
-144 kr utbytteskatt 37,84%
Rest
236 kr
- 120 kr formuesskatt 1% av beregnet verdi av 1000 kr resultat med p/e 15 dvs 15000x 80% kr i formuesverdi
Rest
116 kr
For et resultat før skatt på 1000 kr i et børsnotert oppdrettselskap har staten fått 884 kr i skatt
Muligens det er bedre å vurdere borgerlønn
nordnes
01.12.2022 kl 17:50
1563
Han har definitivt ikke et poeng. En forfatter og filosof, bør problematisere forhold rundt det med entreprenørånd og nytten samfunnet har av privat initiativ. I stedet argumenterer han for planøkonomi som aldri har fungert.
nordnes
01.12.2022 kl 17:56
1567
Når du er så påståelig skal du få et spørsmål;
Hvilken rettskildemessig verdi har EU og EFTA domstolen i forhold til norsk rett ?
«– Man kan se for seg at EFTA- eller EU-Domstolen vil si at dette bryter med retten til fri forflyttelse, i hvert fall innenfor EU og EØS, sier Andreas Økland.»
Hvilken rettskildemessig verdi har EU og EFTA domstolen i forhold til norsk rett ?
«– Man kan se for seg at EFTA- eller EU-Domstolen vil si at dette bryter med retten til fri forflyttelse, i hvert fall innenfor EU og EØS, sier Andreas Økland.»
Den har stor vekt, men innenfor EØS-avtalens rammer. Skatt er normalt ikke tema.
Tyskland og flere andre land har exit-skatt uten at dette bryter med EØS-EU-lovgivningen.
Fjerning av 5-årsregelen er ikke et inngrep retten til fri forflyttelse. Les det som står i linken til Schjødts beskrivelse.
Tyskland og flere andre land har exit-skatt uten at dette bryter med EØS-EU-lovgivningen.
Fjerning av 5-årsregelen er ikke et inngrep retten til fri forflyttelse. Les det som står i linken til Schjødts beskrivelse.
Kajtek skrev Håper det.
Det er jo bare å gjøre opp skatten i henhold til skattelovens paragraf 10-70 det, så kan man flytte dit man vil.
Det er ingen som har hevdet at hovedregelen er i strid med EØS-EU-retten.
Det er ingen som har hevdet at hovedregelen er i strid med EØS-EU-retten.
Redigert 01.12.2022 kl 18:08
Du må logge inn for å svare
nordnes
01.12.2022 kl 18:21
1529
Det blir mer og mer tullete det du skriver. Du leser lover på en talibansk måte og det er lite nyttig for debatten.
Paragrafen
01.12.2022 kl 18:26
1527
Hva du og regjeringen mener er ikke spørsmålet. Det er om det holder i forhold til EØS avtalen som er interresant. Mitt tips er at det ikke vil gjøre det.,skudd fra hofta treffer som regel ikke..
Redigert 01.12.2022 kl 18:28
Du må logge inn for å svare
nordnes
01.12.2022 kl 18:26
1529
Når det gjelder de Tyske reglene så skriver bladet Kapital og problematiser forholdet mellom eiendler og personer, og i Norge er det formuesskatt på personer og mange personer som flytter. I et avsnittet bladet Kapital står det sitat:
«Det er ikke gitt at en praksis som gjelder utflytting av eiendeler, uten videre er overførbar til utflytting av personer. Restriksjoner på flytting av personer kan anses som strengere enn restriksjoner på flytting av ting. Men utviklingen av EU-retten har trolig betydning også for utflyttingsskatter for personer. Dette er lagt til grunn i nye tyske regler om utflytting av personer (som har vært fremme i den norske debatten): Etter disse reglene oppstår det umiddelbar skatteplikt ved utflytting, men skatten kan betales med like store beløp over syv år. Det må stilles sikkerhet, men betalingsutsettelsen er ikke rentebelastet. Skattekravet bortfaller hvis skatteyteren flytter tilbake til Tyskland innen visse frister og aksjene ikke er solgt.
Det har visstnok vært hevdet at disse reglene ikke er holdbare etter EU-retten. Det vil bli avklart etter hvert. Uansett viser de nok en mulig vei.»
hatitchi
01.12.2022 kl 18:28
1525
Opphevelsen av femårsregelen har ikke bare effekt for de som flytter tilbake i Norge. Om du flytter til Sveits og to år senere realiserer aksjegevinster, vil du få et skattekrav fra den norske stat. Etter opphevelsen vil dette kravet også komme 10,20 eller 30 år etter at du har flyttet ut. Om dette også skal gjelde før 29.11 som du antyder, så vil den gis tilbakevirkende kraft, og da må man også vurdere denne endringen opp mot Grunnloven.
"Når det gjelder endringer i reglene om pensjonsytelser etter folketrygdloven, har Høyesterett i plenum uttalt at Grunnloven § 97 rammer tilbakevirkning som er "klart urimelig eller urettferdig", se Rt. 1996 s. 1415 (på s. 1430)." (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-97---endring-av-reglene-om-utbyttebeska/id455904/)
Hvorvidt en utflytting er/var skattemotivert får man nok ikke et klart ja/nei-svar på, men at man bestrider et skattekrav som er ilagt som følge av lovendringer med tilbakevirkende kraft er nok ikke et særlig sterkt argument.
"Når det gjelder endringer i reglene om pensjonsytelser etter folketrygdloven, har Høyesterett i plenum uttalt at Grunnloven § 97 rammer tilbakevirkning som er "klart urimelig eller urettferdig", se Rt. 1996 s. 1415 (på s. 1430)." (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-97---endring-av-reglene-om-utbyttebeska/id455904/)
Hvorvidt en utflytting er/var skattemotivert får man nok ikke et klart ja/nei-svar på, men at man bestrider et skattekrav som er ilagt som følge av lovendringer med tilbakevirkende kraft er nok ikke et særlig sterkt argument.
Useriøs kommentar fra en lekmann.
Skatterett er ikke for amatører.
Skatterett er ikke for amatører.
*JBJB
01.12.2022 kl 18:29
1533
Hei folkens:))
Og...for grundere, jobbskapere++++ som allerede var flyttet før den 29.11.22, men som komiske Ali tror han kan straffe, vil sannsynligvis Grunnlovens $ 97 komme til anvendelse, folkens - skattevedtak er eksplisitt nevnt i grunnloven og "rikingene" kan forholde seg til lovverket slik det forelå før stuntet den 28.11- ZnageZz...
Grunnlovens § 97
Grunnlovens § 97 bestemmer: «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft».
Begrepet «lov» omfatter her ikke bare formelle lover gitt av Stortinget, men også blant annet forskrifter, skattevedtak med videre. Regelen skal tolkes slik at den bare rammer tilbakevirkning til skade for den enkelte. Tilbakevirkning til gunst for den enkelte er tillatt.
-TaKK-
Lykke til
Hilzen
Tille Lulla
Og...for grundere, jobbskapere++++ som allerede var flyttet før den 29.11.22, men som komiske Ali tror han kan straffe, vil sannsynligvis Grunnlovens $ 97 komme til anvendelse, folkens - skattevedtak er eksplisitt nevnt i grunnloven og "rikingene" kan forholde seg til lovverket slik det forelå før stuntet den 28.11- ZnageZz...
Grunnlovens § 97
Grunnlovens § 97 bestemmer: «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft».
Begrepet «lov» omfatter her ikke bare formelle lover gitt av Stortinget, men også blant annet forskrifter, skattevedtak med videre. Regelen skal tolkes slik at den bare rammer tilbakevirkning til skade for den enkelte. Tilbakevirkning til gunst for den enkelte er tillatt.
-TaKK-
Lykke til
Hilzen
Tille Lulla
Der har du et poeng, men det ser ut til at Regjeringen går inn for at latente gevinster utløser skatt ved utflytting i henhold til hovedregelen.
Å kreve skatt på realisert gevinst flere år etter utflytting er jo helt håpløst.
Å kreve skatt på realisert gevinst flere år etter utflytting er jo helt håpløst.
Feil. De har ikke etablert en rettighet ved utflytting. Det gir jo ingen mening om de ikke har planer om å flytte hjem etter 5 år.
Lovgiver står fritt til å vedta skattelover som får rettsvirkning for de som er utflyttet, men jeg ser poenget om at loven dermed slår beina under de som trodde de kunne unngå skatt.
Lovgiver står fritt til å vedta skattelover som får rettsvirkning for de som er utflyttet, men jeg ser poenget om at loven dermed slår beina under de som trodde de kunne unngå skatt.
*JBJB
01.12.2022 kl 18:45
1539
Hei silda/folkens:))
Og...det var en merkelig tilnærming til grunnloven, silda - Røkke og hans skattejurister har tydeligvis en annen forståelse enn deg - vi får se hvem som får det siste ord, du har nok en svak sak skal du se...ZnageZz...
-TaKK-
Lykke til
Hilzen
Tille Lulla
Og...det var en merkelig tilnærming til grunnloven, silda - Røkke og hans skattejurister har tydeligvis en annen forståelse enn deg - vi får se hvem som får det siste ord, du har nok en svak sak skal du se...ZnageZz...
-TaKK-
Lykke til
Hilzen
Tille Lulla
hatitchi
01.12.2022 kl 18:52
1522
Du har virkelig kunnskap om dette, det ser jeg.
Du kan være ansett som skattemessig bosatt i Norge etter internretten, men det er ikke til hinder for at du bare har begrenset skatteplikt til Norge. Da er det bare inntekter som har særlig tilknytning til Norge som kan beskattes, f.eks. utbytte fra selskap hjemmehørende i Norge. Da har du globalskatteplikt til det andre landet som følge av at skatteavtalen mellom de to landene mener at ditt skattemessige bosted er i dette andre landet.
For ordens skyld: Flyttet du ut 1. januar 2022 vil du etter reglene som gjaldt frem til 29. november være skattepliktig for enhver latent aksjegevinst som blir realisert frem til 1. januar 2027. Ikke 3. juli som peaf fabler om. Emigrerer du til et land utenfor EU/EØS er den latente aksjegevinsten skattemessig ansett som realisert dagen før du flyttet ut, og må følgelig betales.
Du kan være ansett som skattemessig bosatt i Norge etter internretten, men det er ikke til hinder for at du bare har begrenset skatteplikt til Norge. Da er det bare inntekter som har særlig tilknytning til Norge som kan beskattes, f.eks. utbytte fra selskap hjemmehørende i Norge. Da har du globalskatteplikt til det andre landet som følge av at skatteavtalen mellom de to landene mener at ditt skattemessige bosted er i dette andre landet.
For ordens skyld: Flyttet du ut 1. januar 2022 vil du etter reglene som gjaldt frem til 29. november være skattepliktig for enhver latent aksjegevinst som blir realisert frem til 1. januar 2027. Ikke 3. juli som peaf fabler om. Emigrerer du til et land utenfor EU/EØS er den latente aksjegevinsten skattemessig ansett som realisert dagen før du flyttet ut, og må følgelig betales.
nordnes
01.12.2022 kl 18:52
1523
Denne femårs regelen som er så mye omtalt, har den fått ufortjent oppmerksomhet. At politikere vil ha den å skylde på ? Den treffer dårlig de rikeste siden de beholder ofte bedriften i mer enn fem år etter at de har flyttet ut.
Er det så mange som flytter tilbake etter fem år?
Politikere er veldig flink å snakke om at folk kan flytte tilbake etter fem år, men de viser aldri til eksempler….
Er det så mange som flytter tilbake etter fem år?
Politikere er veldig flink å snakke om at folk kan flytte tilbake etter fem år, men de viser aldri til eksempler….
Redigert 01.12.2022 kl 18:53
Du må logge inn for å svare
Jeg tror Regjeringen vil oppheve unntaket fra prinsippet om beskatning av latente gevinster ved utflytting, men med rettsvirkning fra 29.11.22. Så Røkke og de andre som fikk ordnet formalia før 29.11 går nok klar.
Jeg har ingen sak.
Jeg har ingen sak.
Redigert 01.12.2022 kl 18:57
Du må logge inn for å svare
For ordens skyld. Det er skatteplikten som opphører etter 5 år uavhengig om vedkommende flytter tilbake til Norge eller ikke.
nordnes
01.12.2022 kl 19:03
1496
Hvorfor har ikke regjeringen gjort det? jf «Jeg tror Regjeringen vil oppheve unntaket fra prinsippet om beskatning av latente gevinster ved utflytting, men med rettsvirkning fra 29.11.22.»
hatitchi
01.12.2022 kl 19:04
1495
https://www.rsm.global/norway/nb/news/foreslatte-endringer-i-utflyttingsskattereglene-i-budsjettforliket-mellom-regjeringen-og-sv
Virkningstidspunkt
Partene varsler i budsjettforliket at endringene skal ha virkning for utflyttinger og overføringer fra og med 29. november 2022.
Ja, de ber Stortinget utrede og foreslå en exit-skatt. De som flytter til Sveits i dag vil måtte betale skatt på den latente aksjegevinsten uten sluttdato, men vil ikke bli omfattet av den varslede exit-skatten. Man slipper imidlertid å betale formuesskatt, så man får en skatt som følger betjeningsevnen din bedre.
At borgerlige parti kommer til å reversere opphevelsen av femårsregelen tviler jeg på.
Virkningstidspunkt
Partene varsler i budsjettforliket at endringene skal ha virkning for utflyttinger og overføringer fra og med 29. november 2022.
Ja, de ber Stortinget utrede og foreslå en exit-skatt. De som flytter til Sveits i dag vil måtte betale skatt på den latente aksjegevinsten uten sluttdato, men vil ikke bli omfattet av den varslede exit-skatten. Man slipper imidlertid å betale formuesskatt, så man får en skatt som følger betjeningsevnen din bedre.
At borgerlige parti kommer til å reversere opphevelsen av femårsregelen tviler jeg på.
nordnes
01.12.2022 kl 19:07
1496
Lysbakken sier de kan komme tilbake til Norge etter fem år og uten skatteplikt.
Mange av de som eier en bedrift beholder den uansett hvor de bor, så hva er problemet ?
Mange av de som eier en bedrift beholder den uansett hvor de bor, så hva er problemet ?
Det er ikke noe problem. Skatteplikten opphører når vilkårene i unntaket er oppfylt.
Dette med fokus på hjemflytting skyldes Lysbakkens tanke om at de rike utflytterne gjør dette for å spare skatt og at de vil hjem igjen når skattefriheten er oppnådd.
Unntaket omtales som et «smutthull».
Dette med fokus på hjemflytting skyldes Lysbakkens tanke om at de rike utflytterne gjør dette for å spare skatt og at de vil hjem igjen når skattefriheten er oppnådd.
Unntaket omtales som et «smutthull».
Redigert 01.12.2022 kl 19:16
Du må logge inn for å svare
nordnes
01.12.2022 kl 19:15
1474
« De som flytter til Sveits i dag vil måtte betale skatt på den latente aksjegevinsten uten sluttdato, men vil ikke bli omfattet av den varslede exit-skatten»
Dette var litt vrientå forstå, kan du forklare ?
« men vil ikke bli omfattet av den varslede exit-skatten» er det skatteavtalen som legges til grunn ?
«uten sluttdato» er det realisajonstidspunket som gjelder ?
Dette var litt vrientå forstå, kan du forklare ?
« men vil ikke bli omfattet av den varslede exit-skatten» er det skatteavtalen som legges til grunn ?
«uten sluttdato» er det realisajonstidspunket som gjelder ?
Linken gir en veldig grei innføring i saken. Enig i at setningen du referer til er vanskelig å forstå, enkelt og greit fordi den er meningsløs.
hatitchi
01.12.2022 kl 19:51
1414
Når du flytter ut av Norge er utgangspunktet at eiendelene dine er ansett som realisert dagen før du flyttet ut. For urealiserte aksjegevinster har du ett unntak, hvor du du ikke må inntektsføre nevnte aksjegevinst før du realiserer de. Praksis frem til 29.11 har vært at Norge frafaller skattekravet fem år etter utflytting iht. internretten (totalt 8 år om du har bodd i Norge i 10 år) eller Skatteavtale. De som flyttet 29.11 eller senere, vil ha nevnte aksjegevinst som en latent skatt frem til den er realisert, ikke lengre er en gevinst eller skattyter igjen blir bosatt i Norge etter internretten eller skatteavtale.
Exit-skatten er ikke utredet, men varslet. Altså at det som i dag blir en latent skatt, blir en betalbar skatt. Å fjerne femårsregelen er et smart trekk, og vil hindre utflytting av de som vil unngå gevinstskatt. For å holde seg innenfor EØS-regelverket kan nok betaling over tid være en måte, men det blir bare spekulasjon.
Sktl. § 10-70 (9)c:
"Skatteplikten bortfaller hvis skattyteren ikke har realisert aksjen eller andelen innen fem år etter at skatteplikten opphørte etter § 2-1 tredje ledd eller skatteavtale med annen stat."
Exit-skatten er ikke utredet, men varslet. Altså at det som i dag blir en latent skatt, blir en betalbar skatt. Å fjerne femårsregelen er et smart trekk, og vil hindre utflytting av de som vil unngå gevinstskatt. For å holde seg innenfor EØS-regelverket kan nok betaling over tid være en måte, men det blir bare spekulasjon.
Sktl. § 10-70 (9)c:
"Skatteplikten bortfaller hvis skattyteren ikke har realisert aksjen eller andelen innen fem år etter at skatteplikten opphørte etter § 2-1 tredje ledd eller skatteavtale med annen stat."
Redigert 01.12.2022 kl 20:00
Du må logge inn for å svare
Paragrafen
01.12.2022 kl 20:26
1385
Har vanskelig for å se hvordan man skal klare å følge opp og administrere en "latent skatt" uten utløpsdato? Etter to tre nye skatterevisjoner og like mange nye storting/regeringer. Og et skatteojekt som kan ha flyttet opp til flere ganger og gitt gaver/arv etc....for å sette det litt på spissen.
Redigert 01.12.2022 kl 20:35
Du må logge inn for å svare
nordnes
01.12.2022 kl 20:43
1358
EU domstolen tenker på de fire friheter etableringsretten og fri bevegelighet for personer. Integrering er viktig for EU domstolen. Det ser en dommerne har hatt i bakhodet i en rekke avgjørelser. Norske myndigheter måtte endre på skatteregler for ca ti år siden da disse kom i konflikt med de fire frihetene. Sett i et historisk perspektiv så kommer dommerne fra hele Europa og begge sider av jernteppet. De er såpass gamle at husker begrensinger på det å reise. Jeg tror ikke Norske myndigheter har så mye sympati å hente.
Denne artikkelen er ganske god og kpmg er tungvektere.
Sitat og artikkel fra kpmg;
«En slik ordning vil mest sannsynlig være i strid med reglene om fri bevegelighet for personer i EØS-området. Den går mye lengre enn det EU-domstolen har akseptert av utflyttingsskatt for fysiske personer. Ved flytting utenfor EØS-området står regjeringen naturligvis friere, selv om en betalbar skatt vil gjøre det vanskelig å drive virksomhet eller ta arbeid i utlandet for norsk næringsliv og norske arbeidstagere.»
https://home.kpmg/no/nb/home/nyheter-og-innsikt/2022/11/skjerper-skattetrykket.html
Denne artikkelen er ganske god og kpmg er tungvektere.
Sitat og artikkel fra kpmg;
«En slik ordning vil mest sannsynlig være i strid med reglene om fri bevegelighet for personer i EØS-området. Den går mye lengre enn det EU-domstolen har akseptert av utflyttingsskatt for fysiske personer. Ved flytting utenfor EØS-området står regjeringen naturligvis friere, selv om en betalbar skatt vil gjøre det vanskelig å drive virksomhet eller ta arbeid i utlandet for norsk næringsliv og norske arbeidstagere.»
https://home.kpmg/no/nb/home/nyheter-og-innsikt/2022/11/skjerper-skattetrykket.html
Redigert 01.12.2022 kl 20:53
Du må logge inn for å svare
Det er vel noe av utfordringen, hvordan skal man skille mellom de som flytter på grunn av skatt, og de som flytter på grunn av jobb, familie, etc...
Paragrafen
01.12.2022 kl 21:02
1328
Ja jeg tror de skal slite her, bare tenk på alle "vanlige" menesker som har OTP, IPS kontoer etc og vil pensjonere seg i Spania, Skal de da bli tvunget til å realisere pensjonsparingen sin om de melder flytting? Eller "gjestearbeidere" som har jobbet I Norge og vil pensjonere seg i sitt opprinnelses land?
Latent gevinst må overstige 500.000 for at loven skal komme til anvendelse. Dessuten tullete å utvandre til Spania, mye bedre å legge seg innenfor antall dager nevnt lenger oppe i tråden, slik de fleste pensjonister faktisk gjør.
Når det gjelder OTP og IPS så kan ikke disse realiseres da de gir løpende ytelser over tid, IPS minimum 10 år og minst til vedkommende er 80 år.
Du må komme opp med noe bedre og mer relevant.
Når det gjelder OTP og IPS så kan ikke disse realiseres da de gir løpende ytelser over tid, IPS minimum 10 år og minst til vedkommende er 80 år.
Du må komme opp med noe bedre og mer relevant.
Redigert 01.12.2022 kl 21:14
Du må logge inn for å svare
nordnes
01.12.2022 kl 21:13
1308
Da kan det bli sånn at de som har statspensjon kommer mye bedre ut enn de som har spart til egen pensjon. Det er ikke rettferdig…
Heldigvis ikke en realitet, men bare grunnløse argumenter.
Paragrafen
01.12.2022 kl 21:27
1284
Spania var bare for å illustrere. Du har rett i at OTP og IPS er bundet over tid men i prinsippet er det en fondskonto som i såfall vill være gjenstand for realisering.
Paragrafen
01.12.2022 kl 21:37
1273
Det er ikke grunnløse argumenter, det finnes mange spareprodukter/investeringer som er bundet over tid. Hvordan prisipielt skille disse fra OTP/IPS?
nordnes
01.12.2022 kl 21:43
1274
Det er mange bedriftseiere som har spart egen pensjon i familie bedriften og disse vil komme særdeles dårlig ut siden de får utflyttingsskatt, mens folk med statspensjon vil slippe utflyttingsskatt om de flytter. EU domstolen har lagt vekt på likebehandling i avgjørelser, men her ser en at gruppen av statsansatte vil komme mye bedre ut enn de som har spart til pensjon i egen bedrift.
Jeg kan aldri tenke med at EU EFTA domstolen godtar en slik skjevhet.
Jeg kan aldri tenke med at EU EFTA domstolen godtar en slik skjevhet.
Redigert 01.12.2022 kl 21:44
Du må logge inn for å svare
Paragrafen
01.12.2022 kl 21:45
1278
Siden du sitter på svarene her kan du vel også forklare meg: Hordan man følger opp en latent skatt uten utløpsdato?
nordnes
01.12.2022 kl 21:46
1274
Det kan hende at finansinstitusjoner vil protestere om noen spareprodukter/investeringer slipper utflyttingsskatt mens andre rammes. Det vil være konkurransevridende.