Boligkrakket 2022/2023

Denne tråden er stengt for nye innlegg.
17.10.2023 kl 07:54
Automatisk lukket grunnet trådens størrelse. (Beklager.)
Olav2
17.10.2022 kl 20:26 511141

BRUKTBOLIGER TIL SALGS I OSLO (fra noprofit sin tråd oslo - varelager statistikk)

xxxxxxxxxxxxxx . 04.01.21: 585 .... 03.01.22: 398 . 02.01.23: 923
xxxxxxxxxxxxxx . 11.01.21: 820 .... 10.01.22: 698 . 09.01.23: 1.424
xxxxxxxxxxxxxx . 18.01.21: 875 .... 17.01.22: 831 . 16.01.23: 1.510
26.01.20: 1.360 . 25.01.21: 835 .... 24.01.22: 864 . 23.01.23: 1.475

02.02.20: 1.244 . 01.02.21: 758 .... 31.01.22: 797 . 30.01.23: 1.362
09.02.20: 1.174 . 08.02.21: 874 .... 07.02.22: 809 . 06.02.23: 1.278
16.02.20: 1.039 . 15.02.21: 916 .... 14.02.22: 861 . 13.02.23: 1.192
23.02.20: 1.199 . 22.02.21: 850 .... 21.02.22: 800 . 20.02.23: 1.065

02.03.20: 1.242 . 01.03.21: 969 .... 28.02.22: 903 . 27.02.23: 1.259
09.03.20: 1.264 . 08.03.21: 1.180 . 07.03.22: 1.032 . 06.03.23: 1.334
16.03.20: 1.300 . 15.03.21: 1.365 . 14.03.22: 1.149 . 13.03.23: 1.445
22.03.20: 1.500 . 22.03.21: 1.313 . 21.03.22: 1.212 . 20.03.23: 1.531
29.03.20: 1.525 . 29.03.21: 672 .... 28.03.22: 1.296 . 27.03.23: 1.269

05.04.20: 1.411 . 06.04.21: 1.117 . 04.04.22: 1.140 . 03.04.23: 697
13.04.20: 1.748 . 12.04.21: 1.384 . 11.04.22: 586 .... 11.04.23: 1.259
19.04.20: 1.752 . 19.04.21: 1.501 . 18.04.22: 1.081 . 17.04.23: 1.486
27.04.20: 1.701 . 26.04.21: 1.507 . 25.04.22: 1.210 . 24.04.23: 1.564

03.05.20: 1.792 . 03.05.21: 1.446 . 02.05.22: 1.203 . 02.05.23: 1.572
11.05.20: 1.807 . 10.05.21: 1.312 . 09.05.22: 1.228 . 08.05.23: 1.644
17.05.20: 1.642 . 18.05.21: 1.119 . 16.05.22: 1.238 . 15.05.23: 1.542
24.05.20: 1.888 . 25.05.21: 1.511 . 23.05.22: 1.412 . 22.05.23: 1.559

02.06.20: 1.903 . 31.05.21: 1.580 . 30.05.22: 1.197 . 30.05.23: 1.796
07.06.20: 2.025 . 07.06.21: 1.735 . 06.06.22: 1.329 . 05.06.23: 1.934
15.06.20: 2.062 . 14.06.21: 1.744 . 13.06.22: 1.491 . 12.06.23: 2.108
22.06.20: 1.949 . 21.06.21: 1.634 . 21.06.22: 1.490 . 19.06.23: 2.065
29.06.20: 1.587 . 28.06.21: 1.255 . 27.06.22: 1.157 . 26.06.23: 1.787

06.07.20: 1.037 . xxxxxxxxxxxx .... 04.07.22: 687 …. 03.07.23: 1.245
13.07.20: 705 .... 12.07.21: 496 .... 11.07.22: 403 .... 10.07.23: 849
20.07.20: 601 .... 19.07.21: 467 .... 18.07.22: 343 .... 17.07.23: 687
28.07.20: 813 .... 26.07.21: 594 .... 25.07.22: 454 .... 24.07.23: 801

03.08.20: 1.056 . 02.08.21: 909 .... 01.08.22: 726 …. 31.07.23: 1.200
09.08.20: 1.533 . 09.08.21: 1.430 . 08.08.22: 1.254 . 07.08.23: 1.794
17.08.20: 1.742 . 16.08.21: 1.683 . 15.08.22: 1.581 . 14.08.23: 2.229
24.08.20: 1.709 . 23.08.21: 1.760 . 22.08.22: 1.648 . 21.08.23: 2.335
31.08.20: 1.567 . 30.08.21: 1.585 . 29.08.22: 1.615 . 28.08.23: 2.317

07.09.20: 1.532 . 06.09.21: 1.465 . 05.09.22: 1.562 . 04.09.23: 2.242
14.09.20: 1.581 . 13.09.21: 1.491 . 12.09.22: 1.668 . 11.09.23: 2.291
21.09.20: 1.515 . 20.09.21: 1.574 . 19.09.22: 1.769 . 18.09.23: 2.365
28.09.20: 1.281 . 27.09.21: 1.374 . 26.09.22: 1.768 . 25.09.23: 2.282

05.10.20: 1.356 . 04.10.21: 1.093 . 03.10.22: 1.480 . 02.10.23: 1.971
12.10.20: 1.371 . 11.10.21: 1.191 . 10.10.22: 1.739 . 09.10.23: 2.199
19.10.20: 1.290 . 18.10.21: 1.360 . 17.10.22: 1.912 . 16.10.23: 2.291
26.10.20: 1.194 . 25.10.21: 1.369 . 24.10.22: 1.973

02.11.20: 1.057 . 01.11.21: 1.155 . 31.10.22: 1.923
09.11.20: 1.049 . 08.11.21: 1.180 . 07.11.22: 1.860
16.11.20: 1.003 . 15.11.21: 1.192 . 14.11.22: 1.814
23.11.20: 982 .... 22.11.21: 1.162 . 21.11.22: 1.743
30.11.20: 915 .... 29.11.21: 1.087 . 28.11.22: 1.598

07.12.20: 753 .... 06.12.21: 938 .... 05.12.22: 1.438
14.12.20: 521 .... 13.12.21: 702 .… 12.12.22: 1.141
21.12.20: 231 .... 20.12.21: 380 …. 19.12.22: 699
xxxxxxxxxxxxxx . 27.12.21: 244 … 26.12.22: 436
Redigert 16.10.2023 kl 09:51 Du må logge inn for å svare
Bullmarked
18.03.2023 kl 16:21 6488

En interessant observasjon. Vil tro den ekstra svekkelsen har flere grunner, blant annet den politiske ønskede avviklingen av hele grunnfundamentet til den Norske velferden er en stor del av det. Investorer liker dårlig usikkerhet, og med politikere grønne i øynene blir det liten grunn til å investere i noe som en gang var en trygg havn. Politikere som er fiendtlige mot det meste av næringsgrunnlag fører til at man legger penger i langt tryggere havner enn mikrovalutaen NOK. Valutaen var lenge koblet mot en svært robust oljenæring, nå er den koblet til rene drømmerier og en tvilsom fremtid. Sikkerheten i investorenes øyne er borte. Det er ikke uten grunn.
Baltazaris
19.03.2023 kl 11:08 6231

Helt riktig, kronen har svekket seg i årevis tross av at vi har hatt høyere rente enn våre handelspartnere i samme periode, dette pga. av norsk politikk.
Halve Norge er snart offentlig ansatt og vi har naive politikere som sløser massivt med penger på drømmerier, og dette begynte ikke med denne regjeringen selv om denne tar idiotien til nye høyder.

Å sette opp renten for å redde kronekursen virker jo ikke og er en utdatert økonomisk teori som dessverre enda lever i beste velgående i økonomi miljøene.
keisam
19.03.2023 kl 11:36 6197

Økonomiske teorier fungerer fint på selskapsnivå. På makro må teorier og modeller stadig tilpasses for å gi et vettu svar. Statsbudsjettet er alt for stort, neste år vil statsbudsjettet lande på nesten 2000milliarder, tilsvarende 350tusen pr. hode. Fem år senere vil statsbudsjettet ligge på halv million pr. hode. Sannsynligheten for at dollaren skal koste 7-8 kr tror jeg er utrolig liten. Spetalen sa for et par år siden at dollaren vil koste 15 kr. Er begrenset hvor mye renta kan heves pga faren for finansiell ustabilitet. Når oljekranene stenges og merdene er tømt kan kronekursen styrkes.
Olav2
19.03.2023 kl 12:22 6161

Oljepris, rentedifferanse med utlandet og finansuro er det som har påvirket kronekursen mest de siste 10 årene. Hvor oljeprisutviklingen har vært desidert mest dominerende f.eks. i form av:

Fra juni 2014 til desember 2015 falt brentoljeprisen med 75 dollar fatet (-67 %) fra 112 til 37 dollar fatet. I samme periode steg dollarkursen med 2,71 kroner (+44 %) fra 6,13 til 8,84 kroner, og eurokursen med 1,20 kroner (+14 %) fra 8,40 til 9,60 kroner.

Fra desember 2015 til februar 2017 steg brentoljeprisen med 19 dollar fatet (+51 %) fra 37 til 56 dollar fatet. I samme periode falt dollarkursen med 0,44 kroner (-5 %) fra 8,84 til 8,40 kroner, og eurokursen med 0,74 kroner (-8 %) fra 9,60 til 8,86 kroner.

Fra 6. januar 2020 til 22. april 2020 falt brentoljeprisen med 49 dollar fatet (-71 %) fra 69 til 20 dollar fatet. I samme periode steg dollarkursen med 1,92 kroner (+22 %) fra 8,86 til 10,78 kroner, og eurokursen med 1,58 kroner (+16 %) fra 9,88 til 11,46 kroner.

Dagens svake krone skyldes at oljeprisen har falt, at norske renter ikke har steget like mye som i utlandet og at det er finansuro. Dagens svake krone gir økt inflasjon som Norges Bank kun kan gjøre noe med i form av å sette opp styringsrenten. Norges Bank har verken kontroll over oljepris eller finansuro.

Historisk svak norsk krone, historisk stort norsk lønnsoppgjør i år og avsluttet matpriskonkurranse vil sende den norske kjerneinflasjonen opp i skyene. Den historisk høyeste årsveksten i KPI-JAE på 6,4 % i årets januar blir nesten garantert slått i en eller flere av de kommende månedene.

Det er igangsatt en norsk lønns-og prisspiral som dagens norske rentenivå ikke er i nærheten av å stoppe. Tvert imot er det norske rentenivået i dag så lavt at inflasjonen får ytterligere stimulans av den lave kronekursen det lave rentenivået (i forhold til utlandet) medfører. En kronekurs som er ytterligere svekket av lav oljepris og økende finansuro. Skal renteoppgang stagge dagens norske inflasjon innen året er omme må styringsrenten over 10 %. Norsk økonomi må kveles med 80-tallets rentenivå hvis inflasjonsmålet skal nås før året er omme.

Renteoppgangen har neppe hatt noen inflasjonsdempende virkning i Norge frem til i dag. Økonomien har vært så overstimulert at økte rentekostnader i alle ledd frem til konsum har blitt lagt på prisen. Det er heller snakk om at renteoppgangen har stimulert inflasjonen frem til nå enn at den har virket inflasjonsdempende. Det er fremtidens oppbremsning av økonomien som vil stagge inflasjonen. Hvor en stor del av virkningen kommer via et stort boligprisfall.
Redigert 19.03.2023 kl 17:35 Du må logge inn for å svare
Baltazaris
19.03.2023 kl 13:54 6108

Oljepris har stor betydning for kronekursen, rentedifferanse har liten betydning. Kronen har f.eks. svekket seg mot Euro i 10 år selv om EU har hatt minus renter.
Men selv i perioder med høye olje og gasspriser har kronen svekket seg, men da påpeker økonomene at usikre tider har skylden.
Finansuro, usikre tider osv er det jo stadig vekk så hvor stor betydning det har er vanskelig å si.

Oljepris og politikken som føres i Norge er det som har størst betydning for kronekursen, rentedifferansen har vist seg å ikke bety særlig mye.
Redigert 19.03.2023 kl 14:13 Du må logge inn for å svare
keisam
19.03.2023 kl 14:09 6125

Olje- gass- og fiskeprisene har indirekte betydning. Problemet er at vi som liten nasjon eksporterer for mye olje, gass og laks/fisk. Forholdet mellom import og eksport er for stor, skaper ubalanse i pengeflyten. Kronen vil svekkes de nærmeste årene, lønningene går opp, inflasjonen blir høy, renten ikke nevneverdig høyere enn i dag. Bonusutbetalingene til de som jobber i nevnte næringer blir høy og kanskje på nivå på godt over halv industrilønn. Blir godt å være normann i Norge.
0001Oslo
19.03.2023 kl 17:00 5997

Brukt 3- eller 4-roms på Teisen?
Tenker du ifht. verdiøkning, utleie, bo selv, eller hva?

For det er vel mest andelsleiligheter der?
Olav2
19.03.2023 kl 17:21 5979

ENDRING I STYRINGSRENTEN SISTE 2 ÅR

USA: +4,50 %
Storbritannia: +3,90 %
EURO: +3,50 %

Danmark: +3,20 %
Sverige: +3,00 %
Norge: +2,75 %

Sveits: +1,75 %
Japan: uforandret
Kina: -0,20 %

...

Norge er dårligst i renteoppgang (i normalklassen) siste 2 år, samtidig som norske kroner har falt mest i verdi. Alle i normalklassen har signalisert at rentetoppen ikke er nådd.

Med historiens høyeste årsoppgang i kjerneinflasjonen i januar og nest høyeste i historien i februar fremstår Norges Bank som sterkt ulydig hvis ikke styringsrenten settes betydelig opp fra dagens nivå. Følger Norges Bank mandatet sitt så bør styringsrenten opp 0,5 % i uken som kommer med signal om at rentetoppen ikke er nådd før man har kommet betydelig høyere enn 3,25 %.
keisam
19.03.2023 kl 17:57 5941

Skal renteutvikling de siste 2 årene være utslagsgivende for rentesetting, merkelig. Hva er hensikten med å heve renta?
Bullmarked
19.03.2023 kl 18:22 5954

Det er vel å få folk til å slutte å bruke penger som gale, og å stoppe en tullete og lite fremtidsrettet utvikling som f.eks i boligmarkedet. Selv nå endrer ikke folk vaner, ser ut som Nordmenn må få et skikkelig støkk før de endrer livvstil.
Bare se under Corona, folk takler ikke tilgangen til billige penger og sender prisene opp på det meste som er mulig å kjøpe. Årevis med overtimulering av en sterk økonomi får nå sin bakside. Håper Norges Bank kjører på langt hardere enn de hittill har gjort. Nordmenn vasser i gjeld, og lever som ingenting har skjedd.
Baltazaris
19.03.2023 kl 18:39 5932

Dette gir jo ingen mening, og har ingenting med kronesvekkelsen å gjøre, de fleste landene på listen har også hevet rentene fra minusrenter. Norge begynte å heve rentene sine lenge før sine handelspartnere, olje og gasspriser gikk til himmels pga av krigen mens kronen svekket seg allikevel. Dette ble som vanlig forklart fra "ekspertene" med at det var uro og ustabilitet, de fleste økonomieksperter går i flokk og forandrer mening annenhver uke.
Redigert 19.03.2023 kl 18:45 Du må logge inn for å svare
keisam
19.03.2023 kl 18:45 5920

De startet med boliglånsforskriften for omkring 6 år siden og hadde mulighet til innskjerping senere uten at det ble gjort. Hvis NB setter renten betydelig opp og kanskje komme opp på 6-8 % så er det ene alene for å rette opp sine egne dumskaper etter finanskrisen og frem mot pandemien. Mange hus, hytter, biler, båter og arbeidsplasser som ryker da. NBs mandat til å opprettholde finansiell stabilitet ryker. Dette kommer ikke til å skje i denne omgangen. Jan Ludvig Andreassen er stort sett den eneste økonomen jeg finner interresant å høre på.
Baltazaris
19.03.2023 kl 18:57 5903

Nå var det vel ikke den lille norske befolkningen sitt overforbruk under coronapandemien som sendte prisene opp på alt mulig i hele verden?, til det er vi nok alt for få og ubetydelige selv om mange nordmenn har god råd:). Å sette rentene skyhøyt i Norge vil kanskje senke inflasjonen litt, men det vil også skape massearbeidsløshet og ustabilitet, så dumme er nok ikke Norges Bank at de gjør det.
Bullmarked
19.03.2023 kl 19:50 5846

Vel, de sendte ihvertfall prisene opp det meste innenlands. Folk ble helt ville når pengene ble gratis. Oppussing, materialer, båter, hyttet osv. steg til himmels lenge før importert inflasjon var et tema. Rentenivået ble misbrukt, og nå vasser folk i verdenstoppen i gjeld. Ikke Norges Bank sin skyld at folk hverken kan kontrollere seg eller ta høyde for andre scenarioer enn billige lån. Ustabilitet i systemet er det jo nettopp denne adferden som i stor grad har skapt. Folk må ta ansvar for egne handlinger. Å ikke sette opp rentene betydelig medfører nok langt verre scenario enn å la være.
keisam
19.03.2023 kl 20:44 5807

Sveitsiske sentralbanken bidrar til å skape finansiell stabilitet med oppkjøp av CS. Blir ingen renteheving til uka.
Baltazaris
19.03.2023 kl 21:57 5760

Om man tar vekk hyttemarkedet så sendte ikke norske forbrukere prisene opp på noe som helst, nesten alt vi forbruker i dette landet er importert og matprisene steg over hele verden pga. energikostnader. Å sette opp renten betydelig vil ha liten effekt på inflasjonen og kronen vil ikke bli særlig sterkere, det har de siste 10 årene vist oss. Norges Bank bør snart stoppe rentehevingene, og det tror jeg de gjør, alt for høy rente over lengre tid vil ødelegge norsk økonomi. Det er ingen vits i å straffe dumme nordmenn med høy rente, økonomiekspertene hadde jo foralt dem at renten skulle være lav til evig tid, nå sier de samme ekspertene at den skal være høy i årevis, så de skjerper seg nok etter at sparepengene er brukt opp.
Redigert 19.03.2023 kl 21:58 Du må logge inn for å svare
Konspiratorix
19.03.2023 kl 22:45 5745

Kanskje tenker de så, for det er riktig at inflasjon er importert, men da importen ga lav inflasjon før, grunnet utflytting av produksjon til Kina, senket man renten.

Hele det rådende paradigmet er jo at renten skal først og fremst sees i forhold til inflasjonen. Det tilsier økning.

På sikt vil og bør nok det paradigmet bli endret, ref. Edward Chancellor sin siste bok, men å tro at det skjer uavhengig i Norge...

Jeg mener, har det noen gang de siste 3-4000 årene vært noen ledende miljøer i dette landet som ikke har fulgt idémessige strømninger fra utlandet?





Redigert 20.03.2023 kl 00:03 Du må logge inn for å svare
keisam
19.03.2023 kl 23:35 5746

NB har ingen mulighet til å styrke krona nevneverdig med renta. Dollaren har vært dyr lenge, USA har økt pengemengden veldig mye(ihvertfall 50%) i samme periode. Ganske merkelig at dollaren blir dyrere når det blir så vanvittig mange flere dollars. Jeg lurer på hva renta skal bli når Oljefondet stiger til 20-30tusenmilliarder, kanskje kredittkortrente i dag kan sammenlignes med fremtidig styringsrenta. Verdien av Oslo børs utgjør mindre og mindre del av Oljefondet. Er ikke mange år siden at argumentene for sterk krone skyldes utenlandske investorer på norsk sokkel, oljefondet var da beskjeden i forhold til i dag. Det beste NB kan gjøre er å slutte med salg av kroner.
Olav2
20.03.2023 kl 02:36 5680

"En økning i rentedifferansen på 1 prosentpoeng (som ville vært en kraftig pengepolitisk innstramming i Norge) gir ifølge flere studier en appresiering av kronen på rundt 3 prosent."

https://www.samfunnsokonomen.no/journal/2021/2/m-132/Den_svake_norske_kronen_–_fakta_eller_fiksjon

...

0,25 % økning i styringsrenten til 3,00 % kommende torsdag antas å være priset inn i kronekursen. En 1,25 % økning i styringsrenten til 4,00 % kommende torsdag ville isåfall gitt en antatt styrking av kronen på 3 %. Skal Norges Bank kommende torsdag motvirke siste års importveide kronefall på 16 % må styringsrenten settes opp 5,50 % til 8,25 %.

Økt styringsrente reduserer inflasjonen via økt kronekurs som gir billigere importerte varer. I tillegg medfører økt styringsrente at økonomien kjøles ned med effekt redusert inflasjon. Samtidig som økt styringsrente gir effekter som øker inflasjonen f.eks. i en opphetet økonomi hvor økte rentekostnader kan skyves over på kundene i form av økt pris.

Norges Bank har i dag bare økt rente som virkemiddel til å bremse inflasjonen og da må det virkemiddelet brukes hvis Norges Bank skal oppfylle sitt mandat.

Det finnes andre virkemidler som f.eks. lønns- og prisstopp som ble brukt på 70-tallet, eller støttekjøp av norske kroner for å øke kronekursen som særlig ble brukt frem til høsten 1992 inntil sentralbanken ble tvunget til devaluering av markedets massive salg av norske kroner. Verken lønns- og prisstopp eller støttekjøp av norske kroner er i dag aktuelle virkemidler for å stagge inflasjonen. På sikt er det langt fra umulig at desperasjonen over at man ikke klarer å kvele inflasjonen får de gamle virkemidlene frem i lyset igjen. Lønns- og prisstopp i en periode fremstår trolig som langt mer spiselig hvis alternativet er en 2-sifret styringsrente.
Ring2
20.03.2023 kl 07:08 5621

Det er heldigvis ingenting som tilsier at vi skal dit Olav;) Den permanent svekkede kronekursen er i hovedsak et resultat av markedets reaksjon på politikernes føringer her til lands.
Slettet bruker
20.03.2023 kl 08:28 5551

Ja mye OBOS på Teisen. Jeg tenker mest verdiøkning ettersom jeg synes området er noe undervurdert i forhold til sentralitet/kommunikasjon. Om du har flaks får du en bra 3-roms under 4 millioner - det gjør du ikke så mange steder så vidt sentralt. Og du bør få + 6.500 / kanskje 7.000 ved å leie ut det ene soveromet.Skattefritt. Tror også det gamle bomiljøet vil få litt løft av det som skjer på strekket Ulven-Økern-Løren osv. Men det er klart - nærmere sentrum er "bedre" - som Etterstad / Vålerenga / Gamlebyen - men koster jo stort sett litt mer.. Hovedpoenget mitt er at jeg synes nybygg relativt til "godt brukt" er er for dyrt - feks når du skal betale mellom 100.000 og 115.000 pr m2 for nytt på et sted som Vollebekk. Brukt på Teisen er et sted rundt 65.000 pr. m2, En god del mer usentralt på Vollebekk - selv med kort vei til T-bane/buss. På Vollebekk har OBOS også bare solgt ca halvparten av leilighetene - til tross for meget solid markedsføring. Med den entreprise kostnaden man har blir det trolig ikke billigere. Lønn utgjør ca 50% av entreprisen faktisk - blir nok ikke billigere å bygge med det første...Og da tror jeg at bruktprisen over tid løfter seg - og at gapet mellom brukt og nytt blir mindre. Men som alt annet tenker jeg langsiktig i forhold til hva jeg tror er lurt - i et langt perspektiv. Minimum 5 / helst 10 år.
Redigert 22.03.2023 kl 16:06 Du må logge inn for å svare
keisam
20.03.2023 kl 08:50 5497

NB har ingen muligheter til å påvirke inflasjon og kronekurs. Økonomiske modeller og teorier har liten betydning på makronivå. Knut Jørgen Røed Ødegård kan regne ut når månen er foran sola om 200 år. Økonomi er bare et tullefag og har fått alt for stor betydning i samfunnsdebatten. Kronekursen styrker seg når det grønne skifte er over og politikerne har rotet bort Oljefondet, og kanskje vi har mottatt Marshallhjelp fra Kina.
Bullmarked
20.03.2023 kl 08:55 5491

Vet ikke helt hvor du har vært i de årene, men ser ut som du husker lite hva som skjedd : ) Blant annet greide Nordmenn å sende opp boligprisene svært kraftig under det som ble betegnet som verste krisen siden krigen. Materialer og elementer til oppussing gikk til himmels, folk skulle ha båter og folk skulle ha dyre biler. Det er snakk om klassisk prisvekst basert på tilbud/etterspørsel, og etterspørselen kom både av at folk var fanget i landet og at de hadde tilgang til gratis penger.
Det som har ødelagt Norsk økonomi er jo motsatt av hva du skriver, en alt for lav rente over en alt for langt tid er synderen. Rentenivået er fremdeles svært lavt, at det kalles for et høyt nivå er bare tøvete. Også merkelig påstand å si at å heve renten tilsvarende store handelspartnere ikke vil føre til sterkere krone, vis gjerne til eksempler her. Økonomien går så det suser, arbeidsledigheten er på svært lavt nivå, og folk bruker enda alt for mye penger. Alle tenkelige signaler til en høyere rente er der. Norges Bank skal ikke drive med sosialpolitikk for folk som har tatt for mye tran i sine låneopptak : )
Baltazaris
20.03.2023 kl 10:50 5400

Det er riktig at nordmenn gikk berserk på oppussing osv og prisene skjøt i været på bygningsmaterialer osv, men de pusset opp i alle andre vestlige land også så lille Norge er ikke grunnen til at bygningsmaterialer gikk opp i pris. Norske styringsrenter har vært mye høyere enn EU i de siste 10 år og også høyere enn USA gjennomsnittelig.
Hadde den utdaterte økonomiske læreboken hatt rett burde Norge hatt en sterk valuta og særlig Euro burde vært svak, men det motsatte har skjedd, kronen har svekket seg kraftig mot begge disse valutaene. Så å sette opp renten for å styrke kronekursen har ikke fungert de siste 10 år.

Norsk gjennomsnittelig styringsrente
2022 1,33
2021 0,08
2020 0,36
2019 1,15
2018 0,57
2017 0,50
2016 0,55
2015 1,05
2014 1,49
2013 1,50
2012 1,55


USA gjennomsnittelig styringsrente
2022 1.68%
2021 0.08%
2020 0.36%
2019 2.16%
2018 1.79%
2017 1.00%
2016 0.39%
2015 0.13%
2014 0.09%
2013 0.11%
2012 0.14%

EU gjennomsnittelig styringsrente har ligget på minus eller null de siste 10 år frem til i fjor høst.
Olav2
20.03.2023 kl 11:41 5412

Nå roter du voldsomt Baltazaris.

At kronen har svekket seg i forhold til euro samtidig som renten har vært høyere i Norge enn i euro sier ikke det samme som at ikke renten påvirker kronekursen. Det sier bare at andre forhold enn renteforskjellen har trukket sterkere og i omvendt retning. Fall i oljeprisen er et slikt forhold. At Norge som et lite land tiltrekker seg mindre kapital enn euro-landene er et annet slikt forhold. Alt annet likt må trolig Norge ha et høyere rentenivå enn euro-landene.

Går du til Sveits så har det landet både hatt hyperlav rente og styrket valutakurs bl.a. som følge av at det er et spesielt attraktivt land å plassere midler i. Med høyere rentenivå i Sveits hadde valutakursen deres styrket seg enda mer.
Bullmarked
20.03.2023 kl 11:58 5407

Fin oversikt. Synes dog de tallene du presenterer viser en større historie her, 5 av 11 år har renten vært høyere i Norge, de første fem på listen. Men husk også at i 2014 startet oljekrisen for fullt, ser man på årene rett etter krisen var renten på full fart opp i USA mens Norge gjorde lite.
Så kom Korona og alt ble satt til nærmest null. I 2013 kostet ett pund rundt 8 kroner. Norge lå høyere mens alt innen olje var på topp, det er jo årene etter den verste svekkelsen har skjedd.
Vil også tro at f.eks idag er det verre å ha styringsrente på 2,75% mens USA har bikket over 5% mot 1,50% og 0.11% i 2013 mens oljenæringen, og valutaen fremdeles var knallsterk. I 2013 var det grunn til å investere i Norge, i 2023 gir det liten mening med både for lav rente og en relativt svak oljesektor.
keisam
20.03.2023 kl 18:57 5162

Ser på Nettavisen at Andreassen og Slyngstadli har motsatt syn som Haugland og Hov på E24. Lurer på hvem som får mest rett og i tillegg hvilken kunnskap har journalistene som ringer disse økonomene for uttalelse.
Baltazaris
21.03.2023 kl 16:04 4847

Renten påvirker kronekursen men ikke i stor grad.
Jeg har overført penger til Filippinene i 30 år på månedsbasis og NOK har også svekket seg kraftig mot filippinsk pesos de siste 10 årene.

Oljepris er mye viktigere for kronekursen enn renten, men t.o.m. i perioder med høy oljepris har kronen svekket seg, nær sagt mot alle valutaer. Så det må være andre underliggende årsåker, f.eks. politikken som føres, eller kanskje det er en villet politikk med svak valuta?

Det er klart investorer er skeptisk til et land der regeringene de siste 10 år har snakket ned petroleumsvirksomheten og samtidig øser ut penger på det grønne skiftet og alt mulig annet.
Vi har stor innvandring fra dysfunksjonelle land og antall offentlig ansatte i Norge må da være helt i verdenstoppen. Alt dette er dårlig for kronen.

Norges Bank kunne sluttet å selge kroner, det hadde ihverfall hjulpet i førte omgang.
Olav2
21.03.2023 kl 16:10 4964

ÅRSVEKST I KJERNEINFLASJON (I %)

Måned: Norge - Euro-land = høyere inflasjon i Norge

02.23: 5,9 - 5,6 = +0,3 ... norsk inflasjon holdt nede av priskonkurranse på mat (KIWI)...

01.23: 6,4 - 5,3 = +1,1
12.22: 5,8 - 5,2 = +0,6
11.22: 5,7 - 5,0 = +0,7

10.22: 5,9 - 5,0 = +0,9
09.22: 5,3 - 4,8 = +0,5
08.22: 4,7 - 4,3 = +0,4

...

STYRINGSRENTE (I SLUTTEN AV MÅNEDEN)

Måned: Norge - Euro-land = høyere styringsrente i Norge

03.23: (3,00?) - 3,00 = (lik rente?)

02.23: 2,75 - 2,50 = +0,25

01.23: 2,75 - 2,00 = +0,75
12.22: 2,75 - 2,00 = +0,75
11.22: 2,50 - 1,50 = +1,00

10.22: 2,25 - 1,50 = +0,75
09.22: 2,25 - 0,75 = +1,50
08.22: 1,75 - 0,00 = +1,75

...

Fra 15. august 2022 til 15. mars 2023 har euro-kursen steget med 1,50 kroner (+15,2 %) fra 9,87 kroner til 11,37 kroner.

...

Fra august i fjor til februar i år har årsveksten i kjerneinflasjonen i EURO-landene steget hver eneste måned med totalt 1,3 prosentpoeng vekst fra 4,3 % i august 22 til 5,6 % i februar 23. Kjerneinflasjonen i Norge har vært mer ustabil i veksten, men trenden er en kraftigere inflasjonsvekst i Norge enn i EURO-landene, inntil den særnorske matpriskonkurransen i februar ga et midlertidig avvik i trenden.

Høyere inflasjonsvekst i Norge enn i EURO-landene skyldes den kraftige økningen i eurokursen i kroner på 15,2 % fra midten av august i fjor til midten av mars i år. Eurokursen har steget så voldsomt at den høyere inflasjonsveksten i Norge henger igjen. 15,2 % økt eurokurs i forhold til kroner siste 7 måneder garanterer en langt kraftigere fremtidig vekst i norsk inflasjon enn vekst i euroinflasjonen. Med den særnorske matpriskonkurransen i februar i tillegg, som holdt den norske inflasjonen nede i februar, blir veksten i norsk inflasjon enda større fremover sett i forhold til inflasjonsveksten i EURO-landene.

Inflasjonen har vokst hver eneste måned i EURO-landene, slik at den neppe starter noen nedtur med det første. Inflasjonen er absolutt ikke under kontroll i EURO-landene som medfører at inflasjonen i Norge, som garantert vil stige mer enn i EURO-landene, er i retning stadig nye rekorder de nærmeste månedene.

Eurokursens økning i forhold til norske kroner kan leses ut av endringene i styringsrenten. Eurorenten har fra august i fjor til mars i år steget med 3,00 % fra 0,00 til 3,00 %, mot at den norske styringsrenten har steget med 1,00 % fra 1,75 % til 2,75 %. Med forventet 0,25 % økt norsk styringsrente om 2 dager har den norske styringsrenten steget med 1,25 % til samme styringsrente som i EURO-landene.

Frem til i dag har eurorenten steget 2 % mer enn den norske styringsrenten med konsekvens kraftig økt eurokurs. En kraftig økt eurokurs som også har blitt foret av kraftig fall i oljeprisen og økt finansuro. 2 % redusert rentedifferanse har anslagsvis skylden for knapt halvparten (6 av 15,2 %) av eurokursøkningen. Resten av eurokursøkningen (9,2 %) skyldes fall i oljeprisen og økt finansuro.

...

Skal man unngå fortsatt økning i den norske inflasjonen, så må den norske styringsrenten settes oppover slik at den igjen blir liggende langt over styringsrenten i EURO-landene. Uten en snarlig oppgang til 5 % i den norske styringsrenten er det lite håp om at norsk inflasjon begynner å falle med det første.
Redigert 21.03.2023 kl 20:04 Du må logge inn for å svare
wire1
21.03.2023 kl 17:39 4851

Jeg tror heller ikke renten har så mye å si på kronekursen. Eller oljeprisen for den saks skyld. Oljeprisen er for kortsiktig, det er de langsiktige prospekter som påvirker valutakurser. Det er faktumet at Norge har et helt sinnsykt budsjett. Resten av verden har naturligvis fanget opp at det er en politisk dreining fra oljevirksomhet mot det grønne skiftet. Problemet er bare at Norge har et nesten dobbelt så høyt budsjett per innbygger (291 000,-) enn resten av landene i Skandinavia (feks Finland 167 000,-). Enda verre blir det per innbygger i arbeid der Norge ligger klart på toppen med 551 000,- per arbeider. Dette var i 2022. Likevel fortsetter budsjettet å stige ukontrollert, samtidig som oljevirksomhet skal nedtrappes, og andelen uføre og unge uten arbeid er sterkt stigende.
Redigert 21.03.2023 kl 17:43 Du må logge inn for å svare
Baltazaris
22.03.2023 kl 17:06 4386

Nå har kronen styrket seg de siste 2 dagene mot de fleste valutaer.
Oljeprisen bitte litt opp og 0,25 heving på torsdag er allerede bakt inn i rentebanen så hvorfor styrker den seg?
Gleder meg til forklaringene fra ekspertene om dette fortsetter.
noprofit
22.03.2023 kl 21:09 4268

😂 ja de kan jo prøve

Men en ting er forskjellig og d r at luringene i sentralbanken har begynt å kjøpe kroner istedet for å selge, men d r jo merkelig at dette ikke har slått ut mer før nå, mener de har gjort d mesteparten av måneden.
Olav2
23.03.2023 kl 13:40 3815

ØKNING I STYRINGSRENTEN (I %) FRA 23.08.22 TIL 23.03.23

Norge: +1,25 ... 1,75 -) 3,00

USA: +2,50 ... 2,50 -) 5,00
EURO: +3,00 ... 0,00 -) 3,00
Storbritannia: +2,50 ... 1,75 -) 4,25

Sverige: +2,25 ... 0,75 -) 3,00
Danmark: +2,70 ... -0,10 -) 2,60
Sveits: +1,75 ... -0,25 -) 1,50


ENDRING I VALUTAKURS FRA 23.08.22 TIL 23.03.23

USA: +7,0 % ... 9,71 -) 10,39
EURO: +16,7 % ... 9,68 -) 11,30
Storbritannia: +11,2 % ... 11,49 -) 12,78

Sverige: +11,0 % ... 0,91 -) 1,01
Danmark: +16,9 % ... 1,30 -) 1,52
Sveits: +12,6 % ... 10,07 - ) 11,34

...

HALV RENTEØKNING I NORGE I FORHOLD TIL ANDRE LAND ER IKKE NOK

Etter dagens økning i den norske styringrenten med 0,25 % fra 2,75 til 3,00 % har Norges Bank økt styringsrenten med 1,25 % de siste 7 måneder. Som er den minste økningen i styringsrenten i vår del av verden. Økningen i den norske styringsrenten er ca halvparten av økningen i de andre landene. Med bl.a. konsekvens at alle andre lands valutakurser har økt i forhold til norske kroner.

Kronesvekkelsen garanterer ytterligere økning i inflasjonen via importert inflasjon som blir ytterligere stimulert av et fremtidig stort lønnsoppgjør stimulert av inflasjonen. Norges Banks halve renteoppgang i forhold til andre lands renteoppgang gir så god foring til lønns- og prisspiralen at inflasjonen ikke bare skyter ytterligere fart, men også blir enda vanskeligere å stagge.

Skal norsk inflasjon temmes må renteforskjellen til utlandet opprettes til normalt nivå. Og dit kommer man ikke med 0,5 % ytterligere økning i norsk styringsrente. Dit kommer man ikke før den norske styringsrenten når 4-tallet. Norges Bank har høyst sannsynlig lagt seg for lavt i sin renteprediksjon til tross for betydelig økt rente fra forrige prediksjon ble gitt. Som Norge Bank helt sikkert har lagt seg for lavt i sin prediksjon om en fremtidig boliglånsrente som ikke når 5-tallet.
Redigert 23.03.2023 kl 14:41 Du må logge inn for å svare
Ring2
23.03.2023 kl 14:34 3717

Rentemarkedet er på ingen måte enig med deg Olav. Markedet skjønner også at det er flere faktorer, i tillegg til differansen mellom NB og de andre sentralbankene, som er styrende for NOK.
wire1
23.03.2023 kl 18:05 3519

Inflasjonen i USA er høyere enn i Norge, hvorfor skal vi ha samme styringsrente da?
Olav2
23.03.2023 kl 20:12 3458

STYRINGSRENTE - KJERNEINFLASJON = "REALRENTE"

Norge: 3,00 - 5,90 = -2,90

USA: 5,00 - 5,50 = -0,50
EURO: 3,00 - 5,60 = -2,60
Storbritannia: 4,25 - 6,20 = -1,95

Sverige: 3,00 - 9,40 = -6,40
Danmark: 2,60 - 6,70 = -4,10
Sveits: 1,50 - 2,40 = -0,90

Samtlige land hadde høyere årsvekst i kjerneinflasjonen i februar enn dagens styringsrente. Størst forskjell mellom styringsrente og kjerneinflasjon, definert som negativ "realrente", hadde Sverige med 6,4 %, fulgt av Danmark med 4,1 % og Norge med 2,9 %. Sverige hadde høyest kjerneinflasjon med 9,4 %, fulgt av Danmark med 6,7 % og Storbritannia med 6,2 %.

Lavest negativ "realrente" hadde USA med 0,5 % som følge av høyest styringsrente og nest lavest kjerneinflasjon, fulgt av Sveits med 0,9 % som følge av lavest styringsrente og lavest kjerneinflasjonen.

Størrelsen på "realrenten" er et mål på hvor aggressivt sentralbanken forsøker å stagge inflasjonen. Jo høyere "realrente" jo mer aggressiv er sentralbanken. USA og Sveits har de mest aggressive sentralbankene og er derfor lengst i retning å stagge inflasjonen. Skandinavia har de mest passive sentralbankene og er derfor kortest i retning å stagge inflasjonen.

Den norske sentralbanken fremstår av "realrenten" som den minst passive av de skandinaviske sentralbankene til tross for at den norske sentralbanken har økt renten minst de siste 7 månedene. Norge startet før de andre skandinaviske landene med renteoppgang og vinner på det i dag.

Sverige er ut fra "realrenten" i den desidert vanskeligste inflasjonssituasjonen av vår nærmeste handelspartnere. Med et meget gjeldstungt næringsliv ligger Sverige i løypa for en voldsom konkursbølge etterhvert som sentralbanken må sette styringsrenten langt høyere enn dagens 3 %. Eiendom går ikke klar av konkursbølgen hvor det norskeide boligselskapet Heimstaden ligger i tet i retning skifteretten. En skandinavisk økonomisk krise starter nesten garantert i Sverige hvis den kommer.

Redigert 23.03.2023 kl 20:21 Du må logge inn for å svare