Boligkrakket 2022/2023

Denne tråden er stengt for nye innlegg.
17.10.2023 kl 07:54
Automatisk lukket grunnet trådens størrelse. (Beklager.)
Olav2
17.10.2022 kl 20:26 515562

BRUKTBOLIGER TIL SALGS I OSLO (fra noprofit sin tråd oslo - varelager statistikk)

xxxxxxxxxxxxxx . 04.01.21: 585 .... 03.01.22: 398 . 02.01.23: 923
xxxxxxxxxxxxxx . 11.01.21: 820 .... 10.01.22: 698 . 09.01.23: 1.424
xxxxxxxxxxxxxx . 18.01.21: 875 .... 17.01.22: 831 . 16.01.23: 1.510
26.01.20: 1.360 . 25.01.21: 835 .... 24.01.22: 864 . 23.01.23: 1.475

02.02.20: 1.244 . 01.02.21: 758 .... 31.01.22: 797 . 30.01.23: 1.362
09.02.20: 1.174 . 08.02.21: 874 .... 07.02.22: 809 . 06.02.23: 1.278
16.02.20: 1.039 . 15.02.21: 916 .... 14.02.22: 861 . 13.02.23: 1.192
23.02.20: 1.199 . 22.02.21: 850 .... 21.02.22: 800 . 20.02.23: 1.065

02.03.20: 1.242 . 01.03.21: 969 .... 28.02.22: 903 . 27.02.23: 1.259
09.03.20: 1.264 . 08.03.21: 1.180 . 07.03.22: 1.032 . 06.03.23: 1.334
16.03.20: 1.300 . 15.03.21: 1.365 . 14.03.22: 1.149 . 13.03.23: 1.445
22.03.20: 1.500 . 22.03.21: 1.313 . 21.03.22: 1.212 . 20.03.23: 1.531
29.03.20: 1.525 . 29.03.21: 672 .... 28.03.22: 1.296 . 27.03.23: 1.269

05.04.20: 1.411 . 06.04.21: 1.117 . 04.04.22: 1.140 . 03.04.23: 697
13.04.20: 1.748 . 12.04.21: 1.384 . 11.04.22: 586 .... 11.04.23: 1.259
19.04.20: 1.752 . 19.04.21: 1.501 . 18.04.22: 1.081 . 17.04.23: 1.486
27.04.20: 1.701 . 26.04.21: 1.507 . 25.04.22: 1.210 . 24.04.23: 1.564

03.05.20: 1.792 . 03.05.21: 1.446 . 02.05.22: 1.203 . 02.05.23: 1.572
11.05.20: 1.807 . 10.05.21: 1.312 . 09.05.22: 1.228 . 08.05.23: 1.644
17.05.20: 1.642 . 18.05.21: 1.119 . 16.05.22: 1.238 . 15.05.23: 1.542
24.05.20: 1.888 . 25.05.21: 1.511 . 23.05.22: 1.412 . 22.05.23: 1.559

02.06.20: 1.903 . 31.05.21: 1.580 . 30.05.22: 1.197 . 30.05.23: 1.796
07.06.20: 2.025 . 07.06.21: 1.735 . 06.06.22: 1.329 . 05.06.23: 1.934
15.06.20: 2.062 . 14.06.21: 1.744 . 13.06.22: 1.491 . 12.06.23: 2.108
22.06.20: 1.949 . 21.06.21: 1.634 . 21.06.22: 1.490 . 19.06.23: 2.065
29.06.20: 1.587 . 28.06.21: 1.255 . 27.06.22: 1.157 . 26.06.23: 1.787

06.07.20: 1.037 . xxxxxxxxxxxx .... 04.07.22: 687 …. 03.07.23: 1.245
13.07.20: 705 .... 12.07.21: 496 .... 11.07.22: 403 .... 10.07.23: 849
20.07.20: 601 .... 19.07.21: 467 .... 18.07.22: 343 .... 17.07.23: 687
28.07.20: 813 .... 26.07.21: 594 .... 25.07.22: 454 .... 24.07.23: 801

03.08.20: 1.056 . 02.08.21: 909 .... 01.08.22: 726 …. 31.07.23: 1.200
09.08.20: 1.533 . 09.08.21: 1.430 . 08.08.22: 1.254 . 07.08.23: 1.794
17.08.20: 1.742 . 16.08.21: 1.683 . 15.08.22: 1.581 . 14.08.23: 2.229
24.08.20: 1.709 . 23.08.21: 1.760 . 22.08.22: 1.648 . 21.08.23: 2.335
31.08.20: 1.567 . 30.08.21: 1.585 . 29.08.22: 1.615 . 28.08.23: 2.317

07.09.20: 1.532 . 06.09.21: 1.465 . 05.09.22: 1.562 . 04.09.23: 2.242
14.09.20: 1.581 . 13.09.21: 1.491 . 12.09.22: 1.668 . 11.09.23: 2.291
21.09.20: 1.515 . 20.09.21: 1.574 . 19.09.22: 1.769 . 18.09.23: 2.365
28.09.20: 1.281 . 27.09.21: 1.374 . 26.09.22: 1.768 . 25.09.23: 2.282

05.10.20: 1.356 . 04.10.21: 1.093 . 03.10.22: 1.480 . 02.10.23: 1.971
12.10.20: 1.371 . 11.10.21: 1.191 . 10.10.22: 1.739 . 09.10.23: 2.199
19.10.20: 1.290 . 18.10.21: 1.360 . 17.10.22: 1.912 . 16.10.23: 2.291
26.10.20: 1.194 . 25.10.21: 1.369 . 24.10.22: 1.973

02.11.20: 1.057 . 01.11.21: 1.155 . 31.10.22: 1.923
09.11.20: 1.049 . 08.11.21: 1.180 . 07.11.22: 1.860
16.11.20: 1.003 . 15.11.21: 1.192 . 14.11.22: 1.814
23.11.20: 982 .... 22.11.21: 1.162 . 21.11.22: 1.743
30.11.20: 915 .... 29.11.21: 1.087 . 28.11.22: 1.598

07.12.20: 753 .... 06.12.21: 938 .... 05.12.22: 1.438
14.12.20: 521 .... 13.12.21: 702 .… 12.12.22: 1.141
21.12.20: 231 .... 20.12.21: 380 …. 19.12.22: 699
xxxxxxxxxxxxxx . 27.12.21: 244 … 26.12.22: 436
Redigert 16.10.2023 kl 09:51 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
11.02.2023 kl 13:30 7130

Ja, og det er vel ikke noen som påstår annet.
Men likevel har Danmark og Sverige lenge hatt negative renter uten at Norge har hatt det. Norge er litt annerledeslandet i i fht Dk, Sv, Fi, da Norge ikke er EU-medlemsland og derfor i mindre grad må følge den Europeiske sentralbanken. Det var kriseflaks i 2007-08-09 da vi kunne ha en svakere krone, og var med til å dempe en potensiell overopheting da oljeprisen var høy tidlg i 10-erne. etc etc.
Da stort sett i takt, men med lokale variasjoner, som kan gå i begge retninger
Konspiratorix
11.02.2023 kl 14:02 7085

Ja, det var for at en kunne se, uten å prøve å forklare.

En annen ting er om vi har vært heldige. Boligene blir ikke bedre av at den almenne gjelden øker. Den dagen vi mister olje-/gassinntekter blir det tyngre å betjene, men den tid, den sorg.
Olav2
11.02.2023 kl 17:59 6965

Sterk økning i leieprisene
9.2.2023 11:20:00 CET | Utleiemegleren Oslo

I januar kostet det i gjennomsnitt 11075 kroner å leie en 1-roms leilighet i Oslo. Sammenlignet med forrige måned øker leieprisene med 4,8%. Sammenlignet med januar i fjor øker leieprisene med 9,6%.

En 2-roms i Oslo kostet i gjennomsnitt 15005 kroner. Dette gir en økning på 2,6% sammenlignet med desember og en økning på 7,7% sammenlignet med januar i fjor.

Gjennomsnittsprisen for 3-roms leilighetene øker med 6,4% sammenlignet med fjoråret. Gjennomsnittsprisen for en 3-roms leilighet i Oslo i januar var 17 893 kroner.

.......

Salgsprisene fortsetter å falle, mens leieprisene øker
10.1.2023 10:59:58 CET | Utleiemegleren Oslo

I desember kostet det i gjennomsnitt 11 004 kroner å leie en 1-roms leilighet i Oslo. Sammenlignet med i fjor, gir det en økning på hele 5,3%.

En 2-roms kostet i gjennomsnitt 14 822 kroner. Dette gir en økning på 2,7% sammenlignet med forrige måned, og en økning på 8,9 % sammenlignet med i fjor.

Gjennomsnittsprisen på 3-roms leilighetene øker også, med 9,4% sammenlignet med fjoråret. Gjennomsnittsprisen for en 3-roms leilighet i Oslo i desember var 18 097 kroner.

.......

1-roms steg med 71 kroner fra 11.004 kroner i desember 2022 til 11.075 kroner i januar 2023. Dvs at 1-roms steg med 0,6 % og ikke 4,8 % som rapportert av Utleiemegleren 9. februar 2023.

2-roms steg med 183 kroner fra 14.822 kroner i desember 2022 til 15.005 kroner i januar 2023. Dvs at 2-roms steg med 1,2 % og ikke med 2,6 % som rapportert av Utleiemegleren 9. februar 2023.

3-roms falt med 204 kroner fra 18.097 kroner i desember 2022 til 17.893 kroner i januar 2023. Dvs at 3-roms falt med 1,1 % som utleiemegleren ikke rapporterer 9. februar 2023.

....

Enda en måned hvor Utleiemegleren kun rapporterer månedsendring hvis leien har steget. De prosentene som presenteres stemmer ikke så lenge de legger inn høyere desemberleier enn hva de rapporterte for 1 måned siden.

Summen av leiene (1-, 2- og 3-roms) steg med 50 kroner fra 43.923 kroner i desember 2022 til 43.973 kroner i januar 2023. Dvs at summen av leiene (1-, 2- og 3-roms) steg med 0,1 % fra desember 2022 til januar 2023.

Utleiemeglerens overskrift på rapporteringen "Sterk økning i leieprisene" fremstår kun inspirerende for de som ikke gidder å regne.

Redigert 11.02.2023 kl 18:00 Du må logge inn for å svare
pedro1
12.02.2023 kl 01:21 6760

Det er økning i leieprisene og stor interesse. Utleiers marked i Oslo iallefall.
Slettet bruker
12.02.2023 kl 15:24 6531

"I dag lanserte DNB tidenes resultat drevet av rekordhøye renteinntekter. Med den bakgrunnen er det usannsynlig at DNB kan heve boliglånsrenta mer enn styringsrenta, et annet moment som også var helt sikkert. "

Usannsynlig kanskje, men allikevel akkurat det som skjedde i 2008 (ca 10 måneder før boligprisene var i fritt fall). Mulig det er annerledes denne gangen.
https://e24.no/privatoekonomi/i/9vrLj5/tjener-raatt-paa-bankkundene

https://tradingeconomics.com/norway/interbank-rate
Mathias2
12.02.2023 kl 19:20 6356

Interessant - tusen takk!
landis
12.02.2023 kl 23:56 6142

For DNBs eiere er 2022-regnskapet en fest med marginale utlånstap, vekst i utlån og rekordutbytte. Og den største eieren er staten. For bankens boliglånskunder endte imidlertid året med syv nye prisøkninger. Og hver gang sendte banken videre regningen for Norges Banks renteøkninger til kundene. Rentene på innskudd har imidlertid steget langt mindre.

https://www.dn.no/marked/dnb/kjerstin-braathen/ingjerd-blekeli-spiten/utbyttefest-for-dnbs-eiere-kundene-betaler-regningen/2-1-1401806

Det er alltids noen som vet bedre. Men at renten på innskudd skal opp er åpenbart, hvis ikke rømmer kundene med innskuddet. Hvorvidt det påvirker utlånsrenten er en annen sak.
Men tidligere har det vært en bra økning i sparing på konto når boligprisene faller, som igjen skjerper konkurransen om innskuddskundene. Mye sannsynlig på bekostning av boliglån.
PederLynsje
13.02.2023 kl 21:25 5639

Jeg rømmer til Sandnes Sparebank denne uken (fra DNB). Får nå 1.35% opp til 500k og 2.75% over 500k noe som er helt latterlig.
I Sandnes Sparebank får jeg 3.2% på innskudd over 25k opp til 2M.

noprofit
14.02.2023 kl 10:00 5389

Det er ikke dyrt å leie bolig i Oslo, det er den 20 dyreste i Europa, altså det er 19 dyrere steder, og det er bare i EUROPA.

Vi ligger bakerst i skandinavia til og med.....................

Hvilket land tror dere har høyest BNP per innbygger? Hvilket land har høyeste gjennomsnittslønninger?

Utdrag fra Numbeo:
Når det gjelder europeiske byer, er Oslo den 20. dyreste byen å leie bolig i, ifølge statistikk publisert på Numbeo. Det er enda dyrere i København, mens Stockholm er noe billigere enn Oslo. De dyreste byene å leie bolig i er Genève, Dublin og London, ifølge dette nettstedet.

og denne undersøkelsen tar for seg 1 roms leiligheter:

Prise er i NOK under:

1 Geneva, Switzerland 18391.17
2 Dublin, Ireland 18005.53
3 London, United Kingdom 17700.56
4 Zurich, Switzerland 17070.86
5 Saint Helier, Jersey 16668.49
6 Zug, Switzerland 16642.43
7 Amsterdam, Netherlands 14964.59
8 Luxembourg, Luxembourg 14344.12
9 Lausanne, Switzerland 13828.42
10 Copenhagen, Denmark 13135.20
11 Reykjavik, Iceland 12941.32
12 Haarlem, Netherlands 12852.14
13 Basel, Switzerland 12448.69
14 Cork, Ireland 12304.82
15 Cambridge, United Kingdom 11846.17
16 Brighton, United Kingdom 11660.33
17 Oxford, United Kingdom 11629.89
18 Guildford, United Kingdom 11568.79
19 Oslo, Norway 11562.03
20 Galway, Ireland 11426.96
21 Munich, Germany 11192.45
22 Limerick, Ireland 11149.05
Redigert 14.02.2023 kl 10:07 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
14.02.2023 kl 12:54 5277

Det er flere paralleller med 2008. En av de er at man ser etter paralleller med det foregående priskrakket.
I 2007-8 ble det til og med påpekt her inne at trenden med hvite biler var kommet igjen likesom i 1987/88.

Det er opplagt at det vil være mange paralleller med den foregående periode hvor rentene økte raskt og betydelig. Det er likevel minst like viktig å se etter forskjellene. Olav2 har tidlig i denne tråden påpekt en vesentlig forskjell. Bankene er mye mer robuste nå enn i 2008 hvilket er både godt og skitt for boligmarkedet, Godt fordi risikoen for en ny finanskrise er mindre, skitt fordi sannsynligheten for at en ny finanskrise utløser et rentekrakk er tilsvarende mindre.
En annen forskjell med 2008 er a vi ikke har hatt et par forutgående år med negativ sparing i husholdningene. Tvert i mot har sparingen under pandemien vært historisk høy, hysterisk sett (eller motsatt). Vi har heller ikke hatt en forutgående 3-4årsperiode med storstilt boligbygging av lavinnskuddsborettslag med avdragsfri fellesgjeld på 85-95% av salgsprisen.
Bankene og boligmarkedet er derfor vesentlig mer solide enn for 15 år siden. Det betyr på negativsiden for boligmarkedet at bankene i høyere grad enn i 2008 kan pushe sin rentemargin uten å torpedere egne panteverdier, men samtidig at bankene ikke trenger være like restriktive overfor nye boligkjøpere som (høst)2007-2008.

En svært vesentlig forskjell mellom nå og 2008 er tilbudssiden i boligmarkedet. Det er nå 1366 aktive annonser på finn.no, hvilket er samme antall som i februar 2011 hvor folketallet var 17% lavere enn nå, og i Midt-februar 2008 var det 2700 (https://e24.no/privatoekonomi/i/K3b9kE/total-boligtoerke-her-er-det-vanskeligst-aa-finne-bolig). De 1366 annonser dekker over total 2256 tilgjengelige boliger (nytt og brukt) i en by med 707tusen innbyggere. I februar 2008 var det rundt 5000 i en by med 568tusen innbyggere.
Denne prisnedgangsperiode er som alle de andre. Det vil si annerledes enn alle de foregående, men med visse paraleller.
Slettet bruker
14.02.2023 kl 17:03 5101

At det er store forskjeller mellom 2007/8 og i dag er en selvfølge. Det er 15 år siden og mye har skjedd.Men det er nettopp derfor det blir så fascinerende når utviklingen blir så lik at til og med overskriftene i media er ordrett de samme.. På ett eller annet tidspunkt vil parallellene brytes fullstendig og da vil vi se det. Kanskje vi ikke får noen finanskrise eller resesjon og rentene forblir høye denne gangen...? i mellomtiden 👀..: https://ksu.no/artikler/tema/105009-hvite-biler-mest-populaere
wibesen
14.02.2023 kl 19:07 4967

Skal man lykkes med eiendom må man ha mer en timing, gode kjøp og nettverk i byggebransjen er essensielt. Klarer man å kjøpe enheter som er billige å fornye så tjener man gode penger og kan kjøpe seg videre opp. Det er vel sånn Olav2 har bygget seg opp til en villa på Madserud…synd han dreit seg ut med dårlig håndverk.
wibesen
14.02.2023 kl 19:15 4926

Hvem er B og hvem er A? Jeg er helt klart ingen av de… kan du utdype hva du mener?
wibesen
14.02.2023 kl 19:21 4909

Og hvorfor putter du pengene dine på innskuddskonto i sparebank? Det er jo garantert tap…?
Slettet bruker
14.02.2023 kl 20:34 4795

Dnb eksempelet mitt over var et eksempel på at banken fint kan øke rentene mer enn styringsrenten selv om det går godt for banken. Ser ikke at dine eksempler viser det samme?
Det er forøvrig ingen annen tidsperiode etter -08 du kan hente eksempler og sammenligne fra (utenom i dag) hvor rentene har steget tilsvarende raskt og kraftig som de gjorde fra 2005 til 2008. Fra høsten -09 til høsten -11 gikk styringsrenten fra 1,25% til 2,25%. Fra høsten -18 til høsten -19 gikk den fra 0,5% til 1,5%. Ellers har den stått i ro eller gått ned. Hele utgangspunktet for å sammenligne -08 med i dag jo den kraftige renteoppgangen og hva som da følger.. https://tradingeconomics.com/norway/interest-rate

Slettet bruker
14.02.2023 kl 20:43 4776

Til forskjell fra Onkel og Olav tilbyr ikke du noe son helst til diskusjonen.
Det er flere paralleller, men boligprisfallet stoppet vel på ca. -10% før rentevåpenet ble brukt, Onkel? Dette er ingen påstand, jeg husker bare sånn ca.

Sv-Halvorsen bad folk gå ut å bruke bankkortet, mens regjeringen selv brukte gullkortet. Piigs, euro og svak dollar, 4,5-9, så da handlet jeg mye på Ebay. Oljeprisen var høy og Statoil kjøpte mye oljesandsøppel i Usa. Øst-europeere starter å komme til Norge, mye elendig arbeidsforhold for dem.
En annen tid.
Eneste som er sikkert er at det er enklere å si hva som har skjedd enn å spå fremtiden.

Jeg tror fremdeles det vil være vanskelig å få kontroll på inflasjonen og de mest risikovillige vil lide under renteøkninger og stadig dyrere essensielle basisvarer. Det er prisen for 15 år med billige penger og global handelslekkasje til Kina og Russland som nå trekkes ut.
Eller det gjør jo ikke det, vi betalte for treningen av Kinas langrennsstjerner for å selge laks til dem.
Kapital trumfer etikk hver gang.
Onkel_S
14.02.2023 kl 20:47 4787

Prøv å les første linje i innlegget mitt igjen.

At journalister gjentar seg selv er neppe unikt for boligprisnedgangsperioder.

Det er ikke heller rekorder i omsetningen eller husleier.

Så at man kan finne nærmest enslydende overskrifter ved å google beviser intet.

Hvis man virkelig er interessert i å sammenligne med det som er skjedd i en tidligere periode (hvilket gir god mening å være) må både likheter og forskjeller være interessante å ta med.
Redigert 15.02.2023 kl 08:52 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
14.02.2023 kl 20:48 4782

Rød tråd: med høyere rente vil boligprisene gå ned pga kvm-prisen eie/leie og villigheten/muligheten til å bo i sentrum kontra periferi vil bli vanskelig. På et eller annet tidspunkt vil ikke folk bo seg i hjel.

Sykepleier-indeksen er en grei indikasjon på muligheten til Ola Nordmann til å bo i egen bolig. Eller muligheten til å beholde egen bolig. Den har ikke akkurat utviklet seg i positiv retning siste året.
landis
14.02.2023 kl 20:52 4792

Det er litt gøy å se på nybilsalget. Sammenlignet med 88 krakket så er bilsalget helt likt. Men med noen viktige unntak, tilsynelatende i alle fall.
Nye rekorder i bilsalget før luften gikk ut av ballongen og salget falt til bunns. Men ved nyttår ble det innført delvis mva på elbiler, noe som kan ha korrumpert statistikken. En må i alle fall se det an et par måneder til før man drar bastante konklusjoner, men inntil videre er det forstemmende likt -88
Slettet bruker
15.02.2023 kl 07:42 4466

Synes disse fra SSB er interessant: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_b948.pdf

https://www.ssb.no/300692/gjennomsnittlig-utlans-og-innskuddsrente-i-bankene.per-31.desember.prosent-sa-454

Jeg synes det er interessant med bildiskusjonen, men økning i konsum, kredittkortbruk og feriereiser/fly er kanskje andre indikatorer en bør følge med på?

På tross av inflasjon og økte renter er det vist fremdeles full gass i næringslivet. Gode tall både i Europa, Usa og Norge.
Det synes jeg er rart.
MtBlanc
15.02.2023 kl 09:38 4335

BNP-tallene i dag er nok en bekreftelse på hvor bakpå Norges Bank er i forhold til rentesetting! Hvor mange slike bekreftelser trenger de før de skjønner tegningen? Rentene er altfor lave, og boligprisfallet kommer til å fortsette også i andre halvdel av 2023 og inn i 2024, tror jeg...
Onkel_S
15.02.2023 kl 15:45 4065

Kan du forklare likhetene litt mer i detalj? Presis hvordan er bilsalget helt likt med 1988-krakket?

SSB gir oversikten over antall biler i Norge til og med inngangen av 2021. Jeg har supplert med utviklingen i
2021: https://snl.no/personbiler_i_Norge, og
2022: https://ofv.no/bilsalget/bilsalget-i-desember_2022

(Jeg antar samme antall avregistrerte biler i 2022 som i 2021 (74522 beregnet etter 2021-dataene), så totalen for inngangen til 2023 er +- ca 2-3000.

År antall Endring (antall) Endring %

1955 122143
1956 134111 011968 9,80 %
1957 153391 019280 14,38 %
1958 172630 019239 12,54 %
1959 192748 020118 11,65 %
1960 225439 032691 16,96 %
1961 276514 051075 22,66 %
1962 322214 045700 16,53 %
1963 364782 042568 13,21 %
1964 416170 051388 14,09 %
1965 465707 049537 11,90 %
1966 516368 050661 10,88 %
1967 569693 053325 10,33 %
1968 619592 049899 8,76 %
1969 700316 080724 13,03 %
1970 747966 047650 6,80 %
1971 806556 058590 7,83 %
1972 854237 047681 5,91 %
1973 838140 -16097 -1,88 %
1974 890361 052221 6,23 %
1975 953657 063296 7,11 %
1976 1022918 069261 7,26 %
1977 1106605 083687 8,18 %
1978 1146894 040289 3,64 %
1979 1189754 042860 3,74 %
1980 1233615 043861 3,69 %
1981 1278817 045202 3,66 %
1982 1337884 059067 4,62 %
1983 1383367 045483 3,40 %
1984 1429710 046343 3,35 %
1985 1513954 084244 5,89 %
1986 1592195 078241 5,17 %
1987 1623137 030942 1,94 %
1988 1621955 -01182 -0,07 %
1989 1612674 -09281 -0,57 %
1990 1613037 000363 0,02 %
1991 1614623 001586 0,10 %
1992 1619438 004815 0,30 %
1993 1633088 013650 0,84 %
1994 1653678 020590 1,26 %
1995 1684664 030986 1,87 %
1996 1661247 -23417 -1,39 %
1997 1758001 096754 5,82 %
1998 1786404 028403 1,62 %
1999 1813642 027238 1,52 %
2000 1851929 038287 2,11 %
2001 1872862 020933 1,13 %
2002 1899767 026905 1,44 %
2003 1933660 033893 1,78 %
2004 1977922 044262 2,29 %
2005 2028909 050987 2,58 %
2006 2084193 055284 2,72 %
2007 2154837 070644 3,39 %
2008 2197193 042356 1,97 %
2009 2244039 046846 2,13 %
2010 2308548 064509 2,87 %
2011 2376426 067878 2,94 %
2012 2442964 066538 2,80 %
2013 2500265 057301 2,35 %
2014 2555443 055178 2,21 %
2015 2610352 054909 2,15 %
2016 2662910 052558 2,01 %
2017 2719395 056485 2,12 %
2018 2751948 032553 1,20 %
2019 2801208 049260 1,79 %
2020 2810475 009267 0,33 %
2021 2882233 071758 2,55 %
2022 2983987 101754 3,53 %
2023 3083794 099807 3,34 %
landis
15.02.2023 kl 16:05 4115

Antall solgte nye biler satte ny rekord i fjor, en rekord som ikke har blitt slått siden -86 når jappetiden var på sitt beste. Hvorpå salgstakten havarerte totalt like etterpå, ref januar tallene i år.
Som skrevet, elbilmoms gir mye støy rundt årsskiftet, så en kan ikke trekke konklusjoner.
https://ofv.no/aktuelt/2022/2021-ble-tidens-rekord%C3%A5r-for-nybilregistreringer

Likheten synes jeg er slående, i alle fall foreløpig.
Onkel_S
15.02.2023 kl 16:15 4082

Det gjaldt 2021 som kom rett etter et år med veldig få nye biler (grunnet pandemien?), da skulle bilkrasjet vel vare kommet i 2022 vis det skulle vært likt? og i andel av biler er endringen vesentlig lavere enn for 35 år siden. Det samme gjelder i forhold til antall personer i landet.
Dølle
15.02.2023 kl 16:17 4084

Bare å legge ned alle tråder som inneholder krakk. Patetisk. Boligmarkedet er friskmeldt.
Slettet bruker
15.02.2023 kl 17:35 3974

Jeg leste første linjen og jeg svarte på det. Litt usikker på om du leste svaret? Det ligger nå der..

Når det gjelder å sammenligne forskjeller og likheter er forøvrig mye av det du skriver subjektive meninger og ikke nødvendigvis riktig. Feks: "Vi har heller ikke hatt en forutgående 3-4årsperiode med storstilt boligbygging av lavinnskuddsborettslag med avdragsfri fellesgjeld på 85-95% av salgsprisen. Bankene og boligmarkedet er derfor vesentlig mer solide enn for 15 år siden"

Det hadde vi heller ikke i 2007/8. Det var en liten andel av nybyggsalget som media hauset veldig opp (les: Hvitsten). Her kan du lese mer om det hvis du ønsker (ser du, Google er bra!) : https://www.finansnorge.no/politikk/aktuelle-brev/Eldre/2008/Finansiering-av-borettslag-med-hoy-fellesgjeld-mv/

Det som derimot er en stor forskjell og det som nærmest ryddet opp i spekulasjonen i nybyggmarkedet slik at det er mye mindre av det i dag enn den gang, er at meglerene begynte å sjekke finansiering på kjøperene før de fikk kjøpe prosjekterte boliger. Det var ikke vanlig før 2008, og det resulterte i at du lett kunne kjøpe 10-20 leiligheter uten at noen visste eller spurte noe om finansieringen din. I tillegg sluttet utbyggerne med å lokke med 50.000 i innskudd istedenfor 10% av kjøpesum. Les: https://e24.no/privatoekonomi/i/4qrKL9/krystallen-saken-poppe-tapte-i-retten

Onkel_S
15.02.2023 kl 17:53 3946

Det var faktisk ikke uten grunn st modellen ble forbudt... (https://e24.no/privatoekonomi/i/b54wW5/nye-lavinnskudds-borettslag-forbys)

Og strengt tatt var det vel heller ikke 'mange' sub-prime lån i USA, men de hadde likevel en viss betydning.

Siste avsnitt er jeg enig i. Lavinnskuddsborettslagmodellen var den som mest inviterte til videresalgsspekulasjon, men ikke eneste. At bankene nå sjekker bedre opp på finansiering er også en forskjell som gjør både bankene og markedet mer stabilt.

Som nevnt mange ganger anser jeg også markedet for å være overpriset nå i fht leie og renter (ca 20% - skal begrunne det senere i kveld), og jeg forventer ikke at et nytt rentekrakk skal sende prisene voldsomt opp igjen foreløpig.
Redigert 15.02.2023 kl 18:02 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
15.02.2023 kl 22:59 3716

Begrunnelse gitt i telletråden.
PederLynsje
15.02.2023 kl 23:13 3712

Nei, det er jo ikke det.
Det eneste som er garantert i et finansmarked er at det ikke eksisterer noen garantier.
Avkastningen er jo i fremtiden.

Alle investorer med hjerneceller har bankinnskudd som en del av porteføljen sin.
Olav2
16.02.2023 kl 20:05 3408

Visningssuksess (i %) - gjennomsnitt av 3 første uker i februar
2023: 60

2022: 79
2021: 82
2020: 68

2019: 64
2018: 62
2017: 76

Visningssuksessen i årets februar på 60 % er den laveste registrerte visningssuksessen i februar. I de siste 7 årene er visningssuksessen lavest i 2023. Årets 60 % er 12 prosentpoeng lavere enn snittet i de foregående 6 årene. Omgjort til prisendring gir årets visningssuksess 1,2 % lavere prisendring i februar enn snittet av de foregående 6 årene. Med korrekt sesongjustering gir årets februartall sesongjustert prisfall så lenge årets tall er hele 1,2 % under snittet av de foregående årene. 1,2 % per mnd i prisvekst gir 15 % prisvekst i 1 år som er langt høyere årlig prisvekst enn årssnittet i de 6 foregående årene.
Redigert 16.02.2023 kl 20:06 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
16.02.2023 kl 20:32 3417

En liten detalj.
Det er for tidlig å sammenligne tre første ukene i februar. Tellingen onsdag 1. februar dekker teknisk sett siste visningshelg i januar.
Dette er ikke helt likegyldig. Vi er i 2023 1 dag foran 2018. Det vil si at vi samtidig er seks dager etter. Så en mer korrekt sammenligning med 2018 vil være onsdagene 31/1, 07/02 og 14/02 som ga 59% og dermed 1%-poeng lavere enn 2023 (får vi mellom 60 og 64% neste helg vil 2023 matche 2018 perfekt). Boligprisene steg i Oslo i 2018 med 1,4%, noe som i følge grafen må ha vært +0,2 eller 0,3% sesongjustert. ( https://e24.no/norsk-oekonomi/i/EWlXVa/boligprisene-i-norge-steg-med-11-prosent-i-februar-2018 )
Redigert 16.02.2023 kl 20:34 Du må logge inn for å svare
Ring2
16.02.2023 kl 22:06 3301

Det summeres og adderes, side opp, side ned, dag ut, dag inn. Gleder meg til neste datasett som er valgt ut utelukkende for å bekrefte at vi befinner oss i et udefinert krakk.
Krakknisser vet selvsagt dette, men vil likevel bare informere om at vi nu i år vil passere et punkt der 1 av 100 borgere vil være en ukrainsk flyktning.
Redigert 16.02.2023 kl 22:06 Du må logge inn for å svare
Olav2
17.02.2023 kl 10:16 3065

31.01.2018 - visningsprosenten er 56 mot 58 uken før og 60 uken etter. Erstatter du den tredje uken i februar med denne siste uken i januar så erstatter du med en unormalt lav uke som ut fra uken før og etter skulle vært 3 % høyere. 3 % høyere 31.01.2018 gir 60 i snitt som må justeres med 1 dag fremover for å bli likt med 2023.

Det er vel like greit å bruke de dataene man har for februar 2018 så lenge man uansett må konkludere med at visningssuksessen i februar 2023 har vært meget lav sett i forhold til i tidligere års februar som visningssuksessen i januar 2023 var meget lav i forhold til tidligere års januar.

Visningssuksessen din Onkel_S viser at man er i det samme krakket som man har vært i de siste 6 månedene. Det som ser positivt ut i dine tall når man ikke sammenligner med tilsvarende tidspunkter i tidligere år blir negativt når man sammenligner med tilsvarende tidspunkter i tidligere år.

Er man etter sesongjustering av dine tall fortsatt i tvil om man er i et krakk eller ei så bør man ta en titt på nyboligsalget i januar 2023 rapportert av Boligprodusentenes Forening. Salget av nye boliger var i januar 2023 57 % under salget i januar 2022. Salget av nye boliger i januar 2023 var såvidt høyere enn halvparten av salget i indeksmåneden januar 2010. Salget av nye boliger i januar 2023 var langt under halvparten av snittet i de siste 13 årenes januar.

De siste 3 måneder er det solgt 3.998 boliger samtidig som det er igangsatt 6.628 boliger. Dvs at det er igangsatt 2.630 flere boliger siste 3 måneder enn det er solgt. Siste 12 måneder er det per januar 2023 igangsatt 4.377 flere boliger i Norge enn det er solgt. Det hoper seg opp usolgte boliger under bygging i et antall man aldri tidligere har opplevd. Usolgte boliger som blir ferdigstilte fremover som vil øke boligtilbudet både i salgs- og leiemarkedet.
Onkel_S
17.02.2023 kl 11:03 3018

Poenget er mest at første tre februaruker først kan sammenlignes neste uke, og at det er svært sannsynlig at resultatet for 2023 blir samme eller innenfor +- 1%-poeng fra 2018.
2023 og 2018 har det til felles at høsten før var tydelig svak og at man i januar-februar ser en gradvis økning i visningssuksessen. Det gir da ganske god mening å sammenligne direkte med 2018.
Denne økningen er helt riktig mye sesongbasert, og jeg tror ikke vi får samme marsverdier i 2023 som vi hadde i 2018 hvor 3 ukers middel kom opp på 68%.

Det man også må ta med når man sammenligner februar 2023 med 2017-2022 er at februar i alle årene kommet i et positivt marked, selv i 2017 hvor fallet startet et par måneder etterpå. Gjennomsnittlig nominell prisvekst for februar har vært +1,8% og omtrent +0,8% sesongjustert. At noe er klart svakere enn noe som er veldig sterk gjør ikke i seg selv det klart svakere veldig svakt. Mer noe som er +-neutralt. Enda nærmere neutralt kommer man når man tar med at visningssukseen ikke har en helt lineær sammenheng med boligprisveksten. Særlig fanges ikke opp de halt ekstreme periodene. 2021 ga +3,5% mot +1,5% i 20 og 22, mens visningssuksessen bare er 3%-poeng over 2022. Uansett hvor sterkt markedet har vært har aldri visningssukseen kommet over 85%. Hadde tellemetoden ikke hatt dette 'kunstige' loftet og fortsatt oppover for å måle den helt ekstreme feb. 2021 kunne gjennomsnittlig visningssuksess for 17-22 fint ha vært ca 2% høyere.

Sammenlignet med 2018 som er det mest sammenlignelige enkeltåret ser markedet ut til å være neutralt+, sammenlignet med alle årene neutralt-. Så kanskje flatt er et godt bud?

Som nevnt tidligere og i dette innlegget tror jeg også at pilene vil peke ned igjen ut over våren, men tallene må brukes reelt.

år nominell (sesongjustert - ca er når jeg ikke finner en kilde for dette, da har jeg antydet ut fra de omkringliggende årene)
2017 +1,6% (ca +0,6%)
2018 +1,4% (ca +0,2 / 0,3%)
2019 +1,1% (+0,3%)
2020 +1,5% (ca +0,5%)
2021 +3,5% (+2,4%)
2022 +1,5% (+0,7%)
Redigert 17.02.2023 kl 11:23 Du må logge inn for å svare
Olav2
18.02.2023 kl 10:29 2588

2018 MOT 2023

I februar 2018 var styringsrenten 0,50 % mot dagens 2,75 %.
I februar 2018 var renten på nye boliglån 2,4 % mot dagens 4,0 %.
I februar 2018 var 10 års renten 1,9 % mot dagens 3,3 %.

I januar 2018 var gjennomsnittlig kvm-pris i Obos 57.028 kroner mot 76.355 kroner i januar 2023.
I januar 2018 var det solgt 27 tusen nye boliger siste 12 måneder mot 18 tusen nye boliger i januar 2023.
I januar 2018 var det igangsatt 31 tusen nye boliger siste 12 måneder mot 23 tusen nye boliger i januar 2023.

18. og 19. februar 2018 var det 376 visninger i Oslo mot 309 19. og 20. februar 2023.
11. og 12. februar 2018 var det 576 visninger i Oslo mot 458 12. og 13. februar 2023.

Det var prisnedgang frem til februar 2018 som det har vært frem til februar 2023. Og visningssuksessen til Onkel_S har vist tilsvarende tall i februar 2018 og februar 2023. I tillegg til dette er det ikke så mye som er likt.

Rentenivået er ekstremt mye høyere enn for 5 år siden, boligprisene er langt høyere enn for 5 år siden, og salget av nye boliger og igangsettelsene har krakket i forhold til salget for 5 år siden. Om ikke det var nok så har også visningene som er grunnlaget for Onkel_S sin visningsstatistikk krakket i forhold til visningene for 5 år siden. Krakket enda mer hvis man tar inn i analysen at antall osloboliger og antall beboere i Oslo har økt siste 5 år.

I februar 2018 ble det solgt like mange nye boliger som i februar 2017 som markerte avslutningen av den tidens boligprisnedgang provosert av strengere krav for å få boliglån i en periode med ekstremt lavt rentenivå.

I februar 2023 blir det selvfølgelig ikke solgt like mange nye boliger som i februar 2022 som markering av avslutning av denne tidens boligprisnedgang provosert av ekstrem økning i boliglånsrenten i en periode hvor boliglånsrenten fortsetter å øke.

Man lurer seg selv hvis man bruker det som skjedde for 5 år siden som input til hva om vil skje i dag. Skal man finne input i historien for hva som vil skje i dag så må man gå 15 år tilbake. Dvs tilbake til en tid med tilsvarende endring i boliglånsrenten og ikke tilbake til noe helt annet i form av endringer som følge av strengere krav for å få boliglån i en periode med hysterisk lav boliglånsrente.

Boligkrakket 2022/23 er fortsatt kun i startfasen. Spørsmålet er ikke om boligprisfallet er over så lenge svaret er et rungende NEI. Spørsmålet er om boligprisfallet vil fortsette også i 2024 så lenge svaret dras i retning et rungende JA. Boliglånsrenten har langt fra toppet ut med dagens styringsrente. Boliglånsrenten skal opp ytterligere minst 1 % med dagens styringsrente og styringsrenten signaliseres ikke bare ytterligere 0,25 % opp med toppen til høsten, men mer i retning 0,5 til 0,75 % opp med toppen skjøvet ut i 2024. Inflasjonen er så absolutt ikke under kontroll og sentralbanken har soleklart signalisert at inflasjonen skal ned koste hva det koste vil.

Redigert 18.02.2023 kl 11:17 Du må logge inn for å svare
Olav2
18.02.2023 kl 11:06 2568

Hvem kjøper bolig i dag?

Renteoppgangen og de ekstremt høye boligprisene har gjort det så ekstremt dyrt å eie en lånefinansiert bolig at det er det knapt noen som går inn på i dag. I dag er den kjøpergruppen nesten radert vekk. Det kjøpes fortsatt mange boliger så spørsmålet blir hvem er disse kjøperne.

En typisk kjøper i dag har ikke behov for å låne for å kjøpe, eller må låne så lite at rentekostnaden ikke er avskrekkende. En annen typisk kjøper i dag, som man inntil nå trolig har glemt, er de som kjøper noe billigere enn det man har i dag. Renteoppgangen provoserer å investere seg ned i bolig og det har trolig allerede begynt å bli dominerende i dagens marked.

Onkel_S sin nye kreative statistikk hvor han ser på størrelsen og prisen på det som selges kontra det som ikke selges bør tolkes i retning at det å investere seg ned i bolig har blitt utbredt. Det hoper seg opp store og dyre usolgte boliger i dag og selges billige og små. Som det hoper seg opp store og dyre utleieboliger i dag som det leies ut billige og små.

Den typiske kjøperen av 1-roms leiligheter i Oslo i form av en ung førstegangskjøper med lite egenkapital har blitt borte og har blitt delvis erstattet av en eier av en 2-roms leilighet i Oslo som må ned i boliginvestering pga økte låne- og strømkostnader i en periode med historisk høy inflasjon uten full lønnskompensasjon.