Boligkrakket 2022/2023

Denne tråden er stengt for nye innlegg.
17.10.2023 kl 07:54
Automatisk lukket grunnet trådens størrelse. (Beklager.)
Olav2
17.10.2022 kl 20:26 511166

BRUKTBOLIGER TIL SALGS I OSLO (fra noprofit sin tråd oslo - varelager statistikk)

xxxxxxxxxxxxxx . 04.01.21: 585 .... 03.01.22: 398 . 02.01.23: 923
xxxxxxxxxxxxxx . 11.01.21: 820 .... 10.01.22: 698 . 09.01.23: 1.424
xxxxxxxxxxxxxx . 18.01.21: 875 .... 17.01.22: 831 . 16.01.23: 1.510
26.01.20: 1.360 . 25.01.21: 835 .... 24.01.22: 864 . 23.01.23: 1.475

02.02.20: 1.244 . 01.02.21: 758 .... 31.01.22: 797 . 30.01.23: 1.362
09.02.20: 1.174 . 08.02.21: 874 .... 07.02.22: 809 . 06.02.23: 1.278
16.02.20: 1.039 . 15.02.21: 916 .... 14.02.22: 861 . 13.02.23: 1.192
23.02.20: 1.199 . 22.02.21: 850 .... 21.02.22: 800 . 20.02.23: 1.065

02.03.20: 1.242 . 01.03.21: 969 .... 28.02.22: 903 . 27.02.23: 1.259
09.03.20: 1.264 . 08.03.21: 1.180 . 07.03.22: 1.032 . 06.03.23: 1.334
16.03.20: 1.300 . 15.03.21: 1.365 . 14.03.22: 1.149 . 13.03.23: 1.445
22.03.20: 1.500 . 22.03.21: 1.313 . 21.03.22: 1.212 . 20.03.23: 1.531
29.03.20: 1.525 . 29.03.21: 672 .... 28.03.22: 1.296 . 27.03.23: 1.269

05.04.20: 1.411 . 06.04.21: 1.117 . 04.04.22: 1.140 . 03.04.23: 697
13.04.20: 1.748 . 12.04.21: 1.384 . 11.04.22: 586 .... 11.04.23: 1.259
19.04.20: 1.752 . 19.04.21: 1.501 . 18.04.22: 1.081 . 17.04.23: 1.486
27.04.20: 1.701 . 26.04.21: 1.507 . 25.04.22: 1.210 . 24.04.23: 1.564

03.05.20: 1.792 . 03.05.21: 1.446 . 02.05.22: 1.203 . 02.05.23: 1.572
11.05.20: 1.807 . 10.05.21: 1.312 . 09.05.22: 1.228 . 08.05.23: 1.644
17.05.20: 1.642 . 18.05.21: 1.119 . 16.05.22: 1.238 . 15.05.23: 1.542
24.05.20: 1.888 . 25.05.21: 1.511 . 23.05.22: 1.412 . 22.05.23: 1.559

02.06.20: 1.903 . 31.05.21: 1.580 . 30.05.22: 1.197 . 30.05.23: 1.796
07.06.20: 2.025 . 07.06.21: 1.735 . 06.06.22: 1.329 . 05.06.23: 1.934
15.06.20: 2.062 . 14.06.21: 1.744 . 13.06.22: 1.491 . 12.06.23: 2.108
22.06.20: 1.949 . 21.06.21: 1.634 . 21.06.22: 1.490 . 19.06.23: 2.065
29.06.20: 1.587 . 28.06.21: 1.255 . 27.06.22: 1.157 . 26.06.23: 1.787

06.07.20: 1.037 . xxxxxxxxxxxx .... 04.07.22: 687 …. 03.07.23: 1.245
13.07.20: 705 .... 12.07.21: 496 .... 11.07.22: 403 .... 10.07.23: 849
20.07.20: 601 .... 19.07.21: 467 .... 18.07.22: 343 .... 17.07.23: 687
28.07.20: 813 .... 26.07.21: 594 .... 25.07.22: 454 .... 24.07.23: 801

03.08.20: 1.056 . 02.08.21: 909 .... 01.08.22: 726 …. 31.07.23: 1.200
09.08.20: 1.533 . 09.08.21: 1.430 . 08.08.22: 1.254 . 07.08.23: 1.794
17.08.20: 1.742 . 16.08.21: 1.683 . 15.08.22: 1.581 . 14.08.23: 2.229
24.08.20: 1.709 . 23.08.21: 1.760 . 22.08.22: 1.648 . 21.08.23: 2.335
31.08.20: 1.567 . 30.08.21: 1.585 . 29.08.22: 1.615 . 28.08.23: 2.317

07.09.20: 1.532 . 06.09.21: 1.465 . 05.09.22: 1.562 . 04.09.23: 2.242
14.09.20: 1.581 . 13.09.21: 1.491 . 12.09.22: 1.668 . 11.09.23: 2.291
21.09.20: 1.515 . 20.09.21: 1.574 . 19.09.22: 1.769 . 18.09.23: 2.365
28.09.20: 1.281 . 27.09.21: 1.374 . 26.09.22: 1.768 . 25.09.23: 2.282

05.10.20: 1.356 . 04.10.21: 1.093 . 03.10.22: 1.480 . 02.10.23: 1.971
12.10.20: 1.371 . 11.10.21: 1.191 . 10.10.22: 1.739 . 09.10.23: 2.199
19.10.20: 1.290 . 18.10.21: 1.360 . 17.10.22: 1.912 . 16.10.23: 2.291
26.10.20: 1.194 . 25.10.21: 1.369 . 24.10.22: 1.973

02.11.20: 1.057 . 01.11.21: 1.155 . 31.10.22: 1.923
09.11.20: 1.049 . 08.11.21: 1.180 . 07.11.22: 1.860
16.11.20: 1.003 . 15.11.21: 1.192 . 14.11.22: 1.814
23.11.20: 982 .... 22.11.21: 1.162 . 21.11.22: 1.743
30.11.20: 915 .... 29.11.21: 1.087 . 28.11.22: 1.598

07.12.20: 753 .... 06.12.21: 938 .... 05.12.22: 1.438
14.12.20: 521 .... 13.12.21: 702 .… 12.12.22: 1.141
21.12.20: 231 .... 20.12.21: 380 …. 19.12.22: 699
xxxxxxxxxxxxxx . 27.12.21: 244 … 26.12.22: 436
Redigert 16.10.2023 kl 09:51 Du må logge inn for å svare
baltuz
18.02.2023 kl 11:14 4970

krakk og ekstreme renter er kanskje litt voldsomme begreper å bruke enn så lenge.?

Folk låner penger til bolig med 20-30 år nedbetaling/horisont og vet selfølgelig at det kommer renter på lånene.

vi har bare i en kort periode fra renten ble satt ned pga korona og frem til økningen begynte igjen i fjor sommer hatt EKSTREM LAV RENTE rente. dvs nesten 0.
VI HAR NÅ 4-5% boliglånsrente minus rentefradraget. Det er nok noe folk flest vil håndtere og svært mange av lånene ble tatt opp på samme nivå. DETTE ER IKKE EKSTREMT.
wire1
18.02.2023 kl 11:29 4979

Du kommer med noen helt merkelige hypoteser. Tror ikke det er mange som selger sine 2R for å flytte inn i en 1R. Hadde det vært pga kostnader ville det vært mer fornuftig å leid ut sin egen 2R og leid noe rimeligere til kostnadene gikk ned.

For øvrig skriver du "Det var prisnedgang frem til februar 2018 som det har vært frem til februar 2023". Det har ikke vært prisnedgang til feb 23, men til des 22. Prisene har steget siden des, og vil sannsynligvis gjøre det i feb også.
Olav2
18.02.2023 kl 11:35 4991

4-5 % boliglånsrente med 22 % rentefradrag gir 3,12 - 3,90 boliglånsrente etter skatt. Forut for siste tidens renteoppgang har det kun en kort periode i 2019/20 vært høyere boliglånsrente etter skatt enn 2 % 8 år tilbake i tid. Det er ekstremt mye dyrere å lånefinansiere i dag enn tidligere med dobbelt så høy rente som det som har vært vanlig i mange år tilbake.

Du bagatelliserer hva som skjer baltuz når du ikke tar inn over deg at det allerede har blitt dobbelt så dyrt å låne hver kroner man investerer i bolig. Tar du inn over deg at boligprisene også har steget kraftig så blir det enda mer ekstremt dyrt å lånefinansiere boligkjøp og enda mer bagattelisering å påstå at dette ikke er ekstremt.

Det som skjer i dag er det mest ekstremt negative ved å eie bolig som har skjedd i historien. Det finnes ingen annen periode tidligere hvor kombinasjonen økte renter, lavere rentefradrag, økte boligpriser, økte strømkostnader og økt inflasjon uten full lønnskompensasjon har gjort det så ekstremt mye mindre attraktivt å kjøpe bolig som i dag.
wire1
18.02.2023 kl 12:47 4969

Du greide å bruke "ekstremt" ikke mindre fem ganger i det korte innlegget ditt. Er det ikke på tide å utvide/nyansere vokabularet? Det eneste som er ekstremt her din bruk av ordet "ekstremt". Foreslår at du bruker dagen på å trekke litt luft i finværet enn å hamre på tastaturet om krakk, kanskje du ser at virkeligheten ikke stemmer med din teori. Hadde dine teorier stemt burde prisene allerede vært ned 40%, men det stemmer altså ikke..
Olav2
18.02.2023 kl 14:04 4926

Økt arbeidsløshet er en garantert konsekvens av det som skjer. Når byggebransjen setter på bremsene etter 1,5 års alt for høy igangsetting i forhold til salget så krakker både antall boliger i arbeid og antall bygningsarbeidere mer voldsomt enn noen gang tidligere i vår historie. Det selges færre nye boliger i dag enn noen gang tidligere i vår historie som garantert vil medføre færre bygningsarbeidere i boligbygging enn noen gang tidligere i vår historie når byggebransjen bremser igangsettelsene ned til og under salgsnivået.

Går man videre til fritidsboliger så er nedgangen enda mer voldsom som vil gi enda mer voldsomt sysselsettingsfall i bygging av fritidsboliger enn hva som skjer i bolig. Og så vil selvfølgelig alt innen bygging av næringsbygg oppleve det samme. Alt innen bygningsbygging vil garantert havne ned på et lavere nivå enn noen gang tidligere i vår historie som vil gi tilsvarende fall i sysselsettingen i alt som sysselsettes av bygningsbygging. Det er ikke bare håndverkere som vil miste jobben av det som skjer, men alt fra arkitekter til boligselgere via håndverkerne og de som lever av alt det som brukes til å bygge bygninger.

Det vil bli 50 til 100 tusen færre sysselsatte knyttet til bygningsbygging som følge av det som skjer provosert av den voldsomme renteøkningen vi har hatt og kommer til å få. Salgsnedgangen av nye boliger stopper ikke opp før renteoppgangen stopper opp. Salgsnedgangen av nye boliger tar seg ikke opp igjen før rente x nyboligpris krakker fra dagens nivå. Igangsettelsen følger salget med forsinkelse både opp og ned. Dvs at boligbyggingen tar seg ikke opp igjen før en god stund etter at rente x nyboligprie har krakket fra dagens nivå.
Slettet bruker
18.02.2023 kl 15:15 4865

"Hadde dine teorier stemt burde prisene allerede vært ned 40%, men det stemmer altså ikke.."

Nei ikke riktig. Sist sentralbanken satt opp renten med 2.75%poeng var fra 1,75% sommeren 2005 til 4,50% sommeren 2007. Da var ikke "prisene ned 40% allerede". Ikke før styringsrenten var satt opp til 5,75% sommeren 08 begynte det å skje ting. Januar til april 2008 var forresten gode boligmåneder hvor du også kunne sagt at teorien ikke stemte. Her februar 2008 (etter at sentralbanken hadde økt renten fra 1,75% til 5,25% på 32 måneder) https://www.nettavisen.no/na-stiger-boligprisene/s/12-95-1645188
Redigert 18.02.2023 kl 15:19 Du må logge inn for å svare
Millennial
18.02.2023 kl 18:32 4752

«Prisene for fritidsboliger steg med 10,1 prosent i 2022»

« - Fritidsboligmarkedet er tilbake på nivået før pandemien, mens prisene vokste i rekordtakt, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.»

https://www.estatenyheter.no/prisene-for-fritidsboliger-steg-med-101-prosent-i-2022/365657
Onkel_S
18.02.2023 kl 18:40 4744

Nei, boligprisene må naturligvis ikke ha fallet 40% allerede. Dertil tar boligprisendringer alt for lang tid. Boligprisene skulke ikke heller fordobles på et halvt år under pandemien pga halverte bankrenter. Overdrivelse fremmer ikke forståelsen...

Den helt store forskjellen mellom 2008 pg nå er likevel tilbudssiden. Antall biliger til salgs økte allerede i 2006 og økningen høst 2007 kom fra et normalt til normalt+ nivå. Økningen vi hadde høst 2022 kom fra et helt bunn skrapt nivå, men ble likevel nominelt lavere enn da.
Og som Olav2 påpeker er også antall visninger krakket nå. Denne gangen er - likesom alle andre ganger - anderledes enn tidligere.

Jeg forventer fortsatt nedadgående trend fra et tidspunkt på våren.

Fra lenken:

"
Den «stygge ulven» i boligmarkedet er ifølge Prognosesenteret det store lageret av usolgte resalgboliger; boliger som er kjøpt opp i nye prosjekter med tanke på videresalg, men som viste seg å ikke være så lette å kvitte seg med likevel.

Senneset indikerer at det på toppen kan vært så mange som 10.000 resalgboliger på markedet. Før sommeren tror han likevel de fleste vil være solgt. Derfor er det i Prognosesenterets analyser også lagt inn en svak prisvekst til høsten".
Redigert 18.02.2023 kl 18:48 Du må logge inn for å svare
Mathias2
18.02.2023 kl 20:47 4690

Det nevnes boligpriser i 2018 vs 2023, som er fair. Lønnsveksten nevnes derimot ikke med et ord. Dere får tilgi omtrentlige tall, men gjennomsnittslønn i 2018 var ca 574k, mens vi i 2023 kanskje nærmer oss 700k. Uansett hvordan man vrir og vender på det er det en del av regnestykket.
landis
18.02.2023 kl 22:55 4604

Median månedslønn i Norge har økt nesten nøyaktig 10.000 siden 2015. Hverken mer eller mindre.
Gjennomsnittlig inntekt som mål gir et dårlig bilde på norske husholdningers økonomi.
pengex
18.02.2023 kl 23:20 4564

Median inntekt er umålbar da skille mellom rik og fattig i norge er blitt STOR. Når ca 50% av boligene i oslo er utleie enheter bør man se hvor dette går. Vi er vel rundt 30% utleie på landsbasis. Altså de som casher inn og de som sitter i saksa. Burde holde kjeft da jeg er en av utleierne.
Og som resten av utleierne selger man ikke i ett bear marked. Så boligkrakk avlyst.
noprofit
18.02.2023 kl 23:29 4560

Helt riktig 🤣

Og d r tydeligvis noen som ikke forstår at d r mye penger blant ganske mange her i landet.,,,,,

Kikk på bnp pr innbygger så skjønner du hvor d ligger an
Redigert 18.02.2023 kl 23:29 Du må logge inn for å svare
landis
18.02.2023 kl 23:43 4539

Bedre med median enn gjennomsnittet. De rikeste øker inntekten betydelig mer enn medianen. Forskjellene blir som du påpeker stadig større.
Utleiere som ser boligpriser falle og har tilbud om gode renter på innskudd bør seriøst vurdere å realisere gevinst. Dagens leiepriser er nok noe kunstig høye grunnet krigen i Ukraina og flyktninger derfra, samtidig som vi ser på en løpsk inflasjon og en rentetopp som stadig øker og forflyttes frem i tid.
Oljen berger Norge atter en gang, men den stopper ikke renten eller inflasjonen.
Onkel_S
18.02.2023 kl 23:51 4550

Det er 15,7% sekundærboliger i Oslo og 14,6% i landet som helhet.
Av en total reduksjon på 9300 enheter i landet komner de 5000 fra Oslo:

https://nef.no/nyheter/ny-bunn-notering-for-sekundaerboliger-rammer-leiemarkedet/
noprofit
19.02.2023 kl 00:15 4529

Hvordan mener du Oslo ligger an i forhold til andre større byer i Europa?
Onkel_S
19.02.2023 kl 00:41 4656

For lønnsutviklingen siden 2015 er det likegyldig om man ser på gjennomsnittslønn eller medianlønn. De har utviklet seg i takt og med samme forholdsmessige verdier.

"Forskjellen mellom medianinntekten og gjennomsnittsinntekten har ligget stabilt på 12-prosenttallet i alle disse årene". (https://www.smartepenger.no/jobb/2584-lonnsutvikling)
Onkel_S
19.02.2023 kl 00:49 4677

Et lite sidespor:
En interessant detalj når det kommer til lønn er at det fylket i Norge hvor husholdningenes medianlønn er suverent laveste er .... Oslo(!).(https://www.ssb.no/97014/median-inntekt-etter-skatt-etter-fylke-og-husholdningstype.kroner)
Når man går inn i de enkelte befolkningskategorier scorer Oslo likevel høyt i alle og høyst i noen. Litt av et paradoks eller 😉
Redigert 19.02.2023 kl 00:49 Du må logge inn for å svare
Marximat
19.02.2023 kl 03:26 4731

Det er vel ikke så overraskende, all den tid Oslo har landets suverent høyeste andel singelhusholdninger.
Onkel_S
19.02.2023 kl 09:51 4693

Nemlig. Og også landets suverent yngste befolkning.
Var ment som et lite varsko om tall og statistikk generelt. Bakgrunnen for tallene må tas med.
Redigert 19.02.2023 kl 09:58 Du må logge inn for å svare
Olav2
19.02.2023 kl 10:44 4688

BOLIGYIELD VS BANKENES UTLÅNSRENTE

År: Boligyield - Utlånsrente = yieldgap : Boligyield / Utlånsrente = nettoleie i % av rentekostnader

2022: 2,91 - 4,90 = -1,99 : 59,4
2021: 2,86 - 2,85 = +0,01 : 100,4

2020: 3,13 - 2,72 = +0,41 : 115,1
2019: 3,29 - 4,01 = -0,72 : 82,0
2018: 3,36 - 3,51 = -0,15 : 95,7
2017: 3,31 - 3,41 = -0,10 : 97,1
2016: 3,44 - 3,49 = -0,05 : 98,6

2015: 3,84 - 3,55 = +0,29 : 108,2
2014: 4,10 - 4,36 = -0,26 : 94,0
2013: 4,15 - 4,74 = -0,59 : 87,6
2012: 4,20 - 4,72 = -0,52 : 89,0
2011: 4,40 - 5,03 = -0,63 : 87,5

2010: 4,65 - 4,61 = +0,04 : 100,9
2009: 4,74 - 4,28 = +0,46 : 110,7
2008: 4,94 - 7,28 = -2,36 : 67,9
2007: 4,30 - 6,65 = -3,35 : 64,7
2006: 4,03 - 4,70 = -0,67 : 85,7

2005: 4,50 - 4,02 = +0,48 : 111,9
2004: 4,69 - 3,99 = +0,70 : 117,5
2003: 5,52 - 4,66 = +0,86 : 118,5

https://m2.union.no/segmenter/bolig/det-negative-sentimentet-fortsetter
https://www.ssb.no/statbank/table/08175/

Forut for finanskrisen bunnet leie i prosent av rentekostnader i 2007 på 64,7 %. I starten på vår tids største boligkrakk var leie i prosent av rentekostnader 59,4 % i 2022. Boligkrakket i 2007/09 ble stoppet av rentekrakket finanskrisen dro med seg. Boligkrakket i 2022/24 blir foret av renteøkningen inflasjonen drar med seg.

Utgangspunktet for boligkrakk er langt bedre i 2022 enn i 2007 så lenge leien i prosent av rentekostnader er betydelig lavere i 2022 enn i 2007. Fortsettelsen av boligkrakket er høyst sannsynlig langt bedre i retning boligkrakk i 2023/24 enn i 2008/09 så lenge man i 2023/24 nesten sikkert vil oppleve økte utlånsrenter i bank mot finanskriseprovosert lånerentefall i 2008/09.
Redigert 19.02.2023 kl 10:50 Du må logge inn for å svare
Olav2
19.02.2023 kl 15:35 4521

BOLIGER UNDER ARBEID I DESEMBER

2022: 47.614
2021: 47.720
2020: 47.534
2019: 48.017
2018: 47.788
https://www.ssb.no/statbank/table/03723

Boligbyggingen var den samme i desember 2022 som den har vært i desember de siste 5 årene. Per desember 2022 hadde renteoppgangen fortsatt ikke nådd boligbyggingen.

Til tross for vår histories voldsomste krakk i salget av nye boliger var det fortsatt like mange boliger under bygging i Norge i desember i fjor som det har vært de siste 5 årene. Selv med langt mer enn halvering av salget av nye boliger bygges det like mange nye boliger som før.

Renteoppgang reduserer salget av nye boliger med en forsinkelse. Redusert salg av boliger reduserer igangsettelsene av boliger med en forsinkelse. Redusert igangsetting av boliger reduserer antall boliger under arbeid med en forsinkelse. Summen av forsinkelsene har medført at renteoppgangen fortsatt ikke synes i hvor mange boliger som er under arbeid og dermed heller ikke synes i sysselsettingen som er knyttet til boligbygging.

Norges Bank setter opp renten for å stagge økonomien for på den måten å presse prisoppgangen nedover. Stagge bl.a. boligbyggingen som har en meget klar sammenheng med rentenivået. Økt rentenivå reduserer boligbyggingen på sikt. Stor økning i rentenivået krakker boligbyggingen på sikt. Norges Banks renteoppgang har fortsatt ikke hatt merkbar effekt på det Norges Bank er satt til å endre.

Selvaag Bolig, OBOS og alle de andre boligbyggerne har først den siste tiden begynt å respondere på den voldsomme salgsnedgangen den ekstreme renteoppgangen har medført. Frem til desember i fjor fremstod stort sett alle boligbyggere i Norge som rentearrogante i troen på at dette går over av seg selv. Etter nyttår er bremsene påsatt hos de aller fleste boligbyggere i Norge. Boligbyggernedturen er først igangsatt i 2023 etter at styringsrenten er satt opp fra 0 % til 2,75 % i god tid før 2023 startet.

Null igangsetting medfører ca 5 % redusert boligbygging per måned. Dvs at det tar nesten 2 år å nullstille boligbyggingen hvis man slutter å igangsette bygging av boliger. Selv om man nå endelig har begynt å redusere igangsettelsene vil det ta lang tid før boligbyggingen, og dermed sysselsettingen i boligbygging, får slagside. Halveres igangsettingene så tar det nesten 2 år å halvere boligbyggingen.

I tillegg stoppes også allerede igangsatt boligbygging med så ekstrem renteoppgang som vi har opplevd. Det har begynt å skje i Norge, men fortsatt ikke på samme dramatiske måte som man f.eks. opplevde for 15 år siden sør i Europa. Fortsatt står det 15 års gamle ruiner av påbegynt boligbygging mange steder sør i Europa som påminnelse om hva stor renteoppgang provoserer. Og som påminnelse om det som kommer tilbake nå som renteoppgangen har enda mer voldsomme konsekvenser enn for 15 år siden.

2023 blir vår histories mest blodige for boligbyggingen i Norge. Det blir en nedtur i boligbyggingen i år som man vil huske i lang tid som året da alt gikk galt. Da både boligbyggingen og sysselsettingen knyttet til boligbygging krakket og da mange boligbyggere og andre engasjerte i boligbygging gikk på ryggen økonomisk.

Krakket i boligbygging med tilbehør blir et langt mer voldsomt krakk i 2023 enn boligpriskrakket. Hvis det er noen trøst for de som helst ikke vil at boligprisene skal falle.
Redigert 19.02.2023 kl 15:43 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
19.02.2023 kl 16:41 4468

Takk for veldig gode lenker og data.
Jeg har forsøkt å sammenligne yieldgapet med års-veksten i boligpriser i Oslo samme årene. Både samme året og året etter (da det er utlånsrenten ved utgangen av året) og årsvekst i pris sammenlignet med gjennomsnittsrente for året. Beste korrelasjoner kommer faktisk med renten ved samme års utgang som boligprisen, og ved yieldgapet beregnet lineært heller enn som forhold / i %. Jeg viser kun beste korrelasjonene her.
Boligprisene her hentet fra Eiendom-norges (tidl. EFF) boligstatistikker dersom jeg har funnet dem eller referanser til dem, ellers har jeg brukt OBOS så boligprisserien er ikke 100% konsistent. Det er 12månedersvekstn for året som brukes.

r^2 for alle årene er 0,25 med en positiv korrelasjon. Den noe jevne forklaringsgrad styres i høy grad av enkelte år som er tydelige outliers. Mest tydelig er 2006 samt 2016 og 17. Tar man disse tre årene ut får man en r^2 på respektable 0,59 og en tydelig positiv korrelasjon med formelen. Modellen er helt bestemt vanskelig å forkaste...
y (endring i %) = 4,7x +6,8% hvor x er yieldgapet i %-poeng. Det betyr at utenfor bobleterreng (eller et negativt slikt) kan man forvente at en endring på 1 i yieldgap skal endre årsveksten med i underkant av 5% svarende til en endring i månedsvekst på 0,4%.
Det som likevel også må tas med i analysen er at skjæringspunktet ikke ligger i 0,0 men nært 0,7 (x=0; y=6,8). Et neutralt yieldgap har altså de siste 20 årene vært sammenfallende med en gjennomsnittlig månedsvekst prisvekst på mellom 0,5% og 0,6% totalt 6,8% på et år. Det yieldgap som i følge regresjonsanalysen gir 0-vekst vil være ca -1,5%. Det er noe overraskende. Det er tre potensielt gode grunner: 1. Bankenes utlånsrenter i snitt kan dekke over annet og mer enn deres boliglån / normale boliglån, 2: Rentefradraget gjør at selvboere (= langt langt de fleste boligkjøpere i Norge) kan akseptere et begrenset negativt yieldgap og likevel finne kjøpet attraktivt, og 3: Inflasjonen vil overtid gjøre et kjøp av bolig attraktivt til tross for et begrenset her-å-nå yieldgap (husleie vil stige over tid, mens man kjøper på et fixt tidspunkt).

Merk at 2006 var da den tydelig store outlier hvor en nedgang i yieldgap på 1,15 fra året og en prisvekst(!) på 15%(!!) fra året før er sammenfallende.
år yieldgap 12-mndvekst

2022 -1,99 +1,80 %
2021 +0,01 +2,20 %
2020 +0,41 +12,00 %
2019 -0,72 +5,50 %
2018 -0,15 +6,30 %
2017 -0,10 -6,20 %
2016 -0,05 +23,30 %
2015 +0,29 +9,50 %
2014 -0,26 +8,70 %
2013 -0,59 -3,90 % (obos, passer med mulige intervaller)
2012 -0,52 +8,00 %
2011 -0,63 +9,50 % (leiligheter +10,1%, eneboliger og delte boliger +8,x)
2010 +0,04 +7,50 % (obos)
2009 +0,46 +10,10 %
2008 -2,34 -12,50 % Obos
2007 -2,35 -2,70 % Obos
2006 -0,67 +22,40 % Obos
2005 +0,48 +7,80 % Obos
2004 +1,30 +8,40 % Obos
2003 +0,86 +11 % Obos


Redigert 19.02.2023 kl 16:43 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
19.02.2023 kl 17:38 4400

Vanskelig å være uenig i dette innlegget, og det er jeg heller ikke.

Bildet er likevel ikke helt det samme når man ser på hovedstaden separat.
For Oslo er det ikke høye tall for igangsatte bygg ved utgangen av 2022. Det var det ved utgangen av 2017 og fortsatt noe i ved utgangen av 2018, men fra 2019 og frem har det vært jevnt 5600 boliger under arbeid, med en nedgang til 5100 i 2022. opp til 2007/08-krakket var det mange boliger under arbeid i 04-05-06-07-08 med topp i 04. Om man normaliserer boligbyggingen i forhold til folketallet treder denne perioden enda tydeligere frem og det ses at vi for å ha matchet boligbyggingen i de åren mangler ca 2000 enheter de siste tre årene. Selv når man tar med byggeperioden 2017-18 er vi fortsatt 5000 enheter i minus i forhold til årene opptil 2007/08-krakket.

år.. und.arb år und.arb (per 575k innbyggere - folketallet for utg 2008)
2007 6277 2022 4183
2006 6635 2021 4603
2005 6413 2020 4419
2004 7142 2019 4664
2003 5431 2018 6720
2002 4349 2017 7789
år-des. i gangs. Normalisert etter folketall med 2008 som fix-punkt
2022M12 5124 4183
2021M12 5598 4603
2020M12 5352 4419
2019M12 5620 4664
2018M12 7953 6720
2017M12 9115 7789
2016M12 6312 5448
2015M12 3996 3493
2014M12 3854 3424
2013M12 5354 4856
2012M12 5045 4653
2011M12 5364 5033
2010M12 2543 2442
2009M12 4351 4267
2008M12 6074 6074
2007M12 6113 6277
2006M12 6635 6960
2005M12 6413 6854
2004M12 7142 7757
2003M12 4925 5431
2002M12 3910 4349
2001M12 3658 4107
2000M12 1676 1896
Redigert 19.02.2023 kl 17:44 Du må logge inn for å svare
landis
19.02.2023 kl 19:08 4300

https://e24.no/privatoekonomi/i/nQmz0B/betydelig-oekning-i-billaan-inkasso-det-foerste-sykdomstegnet

Yep. Bilsalget er mye likt krakket sist på 80 tallet.
Kan kanskje bli litt grumsete på bilfronten fremover.
Olav2
20.02.2023 kl 10:22 3967

BOLIGYIELD / LÅNERENTE NYE BOLIGLÅN = LEIEINNTEKTER I % AV RENTEKOSTNADER

Q4-22: 2,91 / 3,99 = 72,9
Q3-22: 2,91 / 3,27 = 89,0
Q2-22: 2,91 / 2,38 = 122,3
Q1-22: 2,91 / 2,12 = 137,3

Q4-21: 2,86 / 1,92 = 149,0
Q3-21: 2,86 / 1,73 = 165,3
Q2-21: 2,86 / 1,74 = 164,4
Q1-21: 2,86 / 1,76 = 162,5

Q4-20: 3,13 / 1,77 = 176,8
Q3-20: 3,13 / 1,81 = 172,9
Q2-20: 3,13 / 1,80 = 173,9
Q1-20: 3,13 / 2,77 = 113,0

Q4-19: 3,29 / 3,04 = 108,2
Q3-19: 3,29 / 2,88 = 114,2
Q2-19: 3,29 / 2,72 = 121,0
Q1-19: 3,29 / 2,52 = 130,6

Q4-18: 3,36 / 2,54 = 132,3
Q3-18: 3,36 / 2,42 = 138,8
Q2-18: 3,36 / 2,41 = 139,4
Q1-18: 3,36 / 2,41 = 139,4

Q4-17: 3,31 / 2,42 = 136,8
Q3-17: 3,31 / 2,49 = 132,9
Q2-17: 3,31 / 2,51 = 131,9
Q1-17: 3,31 / 2,52 = 131,3

Q4-16: 3,44 / 2,44 = 141,0
Q3-16: 3,44 / 2,36 = 145,8
Q2-16: 3,44 / 2,38 = 144,5
Q1-16: 3,44 / 2,48 = 138,7

Q4-15: 3,84 / 2,54 = 151,2
Q3-15: 3,84 / 2,78 = 138,1
Q2-15: 3,84 / 3,00 = 128,0
Q1-15: 3,84 / 3,08 = 124,7

Q4-14: 4,10 / 3,49 = 117,5
Q3-14: 4,10 / 3,73 = 109,9
Q2-14: 4,10 / 3,78 = 108,5
Q1-14: 4,10 / 3,95 = 103,8

Q4-13: 4,15 / 3,97 = 104,5

https://m2.union.no/segmenter/bolig/det-negative-sentimentet-fortsetter
https://www.ssb.no/statbank/table/10748

---
nettoleie / boligverdi = boligyield, og
rentekostnader / boligverdi = boliglånsrente
=) boligyield / boliglånsrente = (nettleie / boligverdi) / (rentekostnader / boligverdi) = nettoleie / rentekostnader, dvs leieinntekter i % av rentekostnader
---

Med unntak av siste halvår i 2022 har leieinntekene alltid vært høyere enn rentekostnadene så langt tilbake som det finnes tall for lånerenten for nye boliglån. I de siste drøyt 9 årene har "fullfinansierte" utleiere kun gått med løpende underskudd siste halvår av 2022 hvis man bruker renten på nye boliglån som lånerente.

Renteoppgangen har gjort boligutleie ulønnsomt så lenge rentekostnadene ved "fullfinansiering" langt overstiger leieinntektene. Ulønnsomt før verdiendring. En verdiendring som er et boligpriskrakk.

Fremover vil både boligyielden og lånerenten stige videre. Forutsetter man 3,11 % yield i 2023, dvs en oppgang i yielden på 0,2 prosentpoeng fra 2022, og en boliglånsrente som stiger 0,25 % per kvartal i 2023 får man følgende utvikling i 2023:

Q4-23: 3,11 / 4,99 = 62,3
Q3-23: 3,11 / 4,74 = 65,6
Q2-23: 3,11 / 4,49 = 69,3
Q1-23: 3,11 / 4,24 = 73,3

Den ytterligere økningen i boliglånsrenten fremover vil, til tross for yieldøkning provosert av boligprisfall, presse leieinntekter i % av rentekostnader ytterligere nedover og gjøre det enda mindre attraktivt å være boligutleier. Enda mindre attraktivt å være boligutleier selv om man ikke tar hensyn til at boligverdiene krakker.
Redigert 20.02.2023 kl 12:01 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
20.02.2023 kl 10:53 3931

Det forklarer i hvert fall hovedårsaken til at skjæringspunktet var så langt fra 0,0. Rentene i første sammenligning er 1 - 1,5%-poeng over renten på nye boliglån. Synn at det ikke er statistikk tilgjengelig for denne størrelsen for siste store boligprisfallsperiode. Jeg kommer nok å teste i hvor høy grad om man kan estimere renten på nye boliglån ut fra renten på lån generelt.

Fortsettelse:
Det kunne man i meget høy og enkel grad. Nye boliglån Q4 som funksjon av utlånsrente ve utgangen av året er 1,06x-1,18 me en r^2 på 0,99.

Hvis man omregner dataene for 2012 og tilbake i tid etter denne formel fås tilnærmet samme bilde og samme stigningsgrad, men med den logiske forskjell at skjæringspunkt mellom x og y kasen rykker nærmere 0,0.

Ny formel er da boligprisvekst = 4,6% * yieldgap +2,6% med r^2 på 0,62.

Da er 2006. 2016-17 tatt ut.

Det betyr at vi basert på de siste 21 årene kan forvente nullvekst i boligmarked ved yieldgap på ca -0,6 og Ca inflasjonsjustert nullvekst ved yieldgap på 0 (inflasjonsmålet har det meste av perioden vært 2,5%).

Absolutt en brukbar og logisk modell.

I følge denne er forventet prisutvikling for 2023 gitt antydet renteutvikling
Yieldgap = -1,88 (3,11-4,99) -1,88*4,6%+2,6% = -6,05%

Det virker umiddelbart nok så konservativt all den tid 2008 ga dobbelt så sterk prisnedgang. Og resultatet er til dels styrt av at 2007 og 2008 begge hadde yieldgap på rundt -1,6 mens prisutviklingen er vidt forskjellig. Det siste grunnet at prisene bare falt halve 2007 med hele 2008. Så det tatt i betraktning er det nok mer sannsynlig at estimatet for 2023 er for konservativt enn for negativt. Samtidig er det faktorer som ikke er like negativt nå som i 2008, f. eks. har vi ikke hatt et boblet år som 2006 i umiddelbar nærhet og boligbyggingen har vært effektivt 5000 enheter færre over de siste fem årene og effektivt 6500 lavere de siste tre. Så kanskje noe ca midt mellom -6% og -12% er et brukbart estimat for 2023?
Redigert 20.02.2023 kl 13:59 Du må logge inn for å svare
Olav2
20.02.2023 kl 11:13 3938

UTLEIEREGEL NR 1:
Hvis boligprisene må krakke for at man ikke skal tjene på "fullfinansiert" utleie så gjør selvfølgelig ikke boligprisene det.

UTLEIEREGEL NR 2:
Hvis boligprisene må stige kraftig for at man skal tjene på "fullfinansiert" utleie så gjør selvfølgelig ikke boligprisene det.


UTLEIEREGEL NR 3 (utledet av utleieregel nr 1):
Boligprisene stiger kraftig når man tjener mye på "fullfinansiert" utleie.

UTLEIEREGEL NR 4 (utledet av utleieregel nr 2):
Boligprisene krakker når man taper mye på "fullfinansiert" utleie.

....

De fleste engasjerte debattanter på Hegnars eiendomsforum leier ut en eller flere boliger som de eier. De fleste av disse er motstandere av UTLEIEREGEL NR 4, og oppfører seg deretter på dette forumet.
Olav2
20.02.2023 kl 11:50 3941

Jeg foretrekker "yield/rente" foran "yield - rente" som input Onkel_S så lenge "yield/rente" er justert for rentenivået i motsetning til "yield - rente".
baltuz
20.02.2023 kl 12:15 3909

En liten reminder når vi samenligner med 2008.

Den gang var det ikke bare høye renter som var årsak til at boligprisene falt. Det var vel knapt mulig å få lån pga manglende likviditet i bankmarkedet over hele verden.
Dette gjaldt både næringsliv og privatkunder.

Det er en del forskjeller vi må ta innover oss. jeg fornekter på ingen måte at ting kan gå riktig ille om systemet brekker sammen , men det er iverfall en del forskjeller og ikke bare likeheter når vi sammeligner med disse årene som en bør ha bak øret..

her er slik Norges Bank beskriver 2008:

Finanskrisen i 2008
Etter at den amerikanske storbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008 forsvant mye av tilliten mellom bankene. Dermed tørket kredittlinjene opp.
Norges Bank var raskt ute og tilførte likviditet i pengemarkedet, blant annet ved utlån av amerikanske dollar til norske banker. Samtidig ble styringsrenten satt ned mye og raskere enn utsiktene for inflasjon og vekst alene tilsa. Norges Bank foreslo også en obligasjonsbytteordning og tilførsel av statlig likviditet til markedet, mens regjeringen opprettet Statens finansfond og Statens obligasjonsfond.

Bakgrunnen for utviklingen var en amerikansk lånekrise. Store tap på boliglån skapte tap i amerikanske banker, og også i internasjonale banker som hadde kjøpt deler av lånene. Internasjonale aksjemarkeder falt også kraftig. I Norge falt Oslo Børs med 64 prosent i løpet av seks måneder i 2008, det kraftigste fallet siden tidlig på 1920-tallet.

Med sterke statsfinanser grunnet høye oljeinntekter ble likevel Norge mindre rammet av krisen enn andre land.

Finanskrisen avdekket vesentlige mangler i systemet som skulle regulere og føre tilsyn med det finansielle systemet. Både i Norge og internasjonalt ble det i tiden etterpå satt i gang arbeid med sikte på forbedringer i dette systemet.
Hassan77
20.02.2023 kl 16:49 3814

Olav2,

Her kommer du med større mengder påstander som i beste fall kan kalles spekulasjon.

Kan du forklare hvilke tall/analyser som viser at at det knapt fins kjøpere i boligmarkedet som må lånefinansiere pga renteoppgangen?

Kan du dokumentere at en typisk kjøper i dag ikke har behov for å låne for å kjøpe?

Kanskje aller mest vil jeg ha dokumentasjon eller noe som helst som underbygger påstanden din om «Renteoppgangen provoserer å investere seg ned i bolig og det har trolig allerede begynt å bli dominerende i dagens marked.» pensjonister eller par i 50-60 årene kan gjerne selge huset sitt på 300 m2 for å kjøpe en mindre leilighet, men da er ofte motivet lettere vedlikehold på en leilighet, barna har flyttet ut, ikke behov for all plassen, etc etc.

Olav2, disse mildt sagt vidløftige påstandene virker på meg å vær produsert for å underbygge ditt eget håp/syn på boligmarkedet. Motbevis det gjerne.
Slettet bruker
20.02.2023 kl 18:05 3745

Jeg har søkt om finansieringsbevis med ca. 50% egenkapital. Ikke fordi jeg skal kjøpe, men fordi jeg ønsker å ha det klart til jobbytte og fast bosettelse i byen jeg kommer fra.
Jeg har bodd, jobbet og spart opp EK andre steder enn årrekke.

Tidligere har jeg fått fornyet uten noe styr, men nå måtte jeg ha samtale med rådgiver og det ble stilt krav om arbeidskontrakt der jeg vil flytte. Jeg har 100% fast og tilhører det jeg selv vil kalle nedre middelklasse.
Det har jeg ikke vært med på før, selv om jeg har samme bank, Nordea/Nordea direct. Sammenslåing, det kan ha noe med saken å gjøre, men det er likevel en tankevekker.

På bakgrunn av dette føler jeg bankene er mer restriktiv og forsiktig.
Olav2
20.02.2023 kl 20:39 3594

Du virker mindre fientlig i det du skriver nå enn tidligere Hassan77...

Jeg har ikke mye bedre forklaring på det du kaller spekulasjon enn det jeg allerede har gitt. Lånefinansiert kjøp eksisterer selvfølgelig fortsatt, men etter hva jeg forstår på et helt annet nivå enn tidligere. Kjøperne har i snitt langt mer egenkapital og kjøper i snitt langt mindre bolig enn tidligere. Det er mitt inntrykk ut fra hva som selges i dag og de observasjonene jeg gjør direkte selv eller via de jeg har kontakt med.

I aldersgruppen 20 til 35 år har det i mine omgivelser skjedd en større endring i adferden enn jeg kan huske å ha observert tidligere. De jeg kjenner som før var på jakt etter den første boligen eller den neste boligen har lagt slike planer på hylla. De som eier egen bolig fremstår som mer enn normalt ukomfortable med renteoppgangen og hva det vil medføre for den løpende økonomien og for verdiutviklingen av boligen. Mange fremstår med angst når bolig er tema.

De eldre kjøper seg trolig mer ned i overgangen fra enebolig til leilighet i dag enn tidligere. Som de eldre i sitt siste parforhold i mindre grad enn tidligere beholder begge boligene i årevis etter at de ble sammen. De som går fra hverandre selger oftere boligen de hadde sammen enn tidligere for å skaffe seg 2 langt mindre boliger enn den de hadde sammen. Som de som sliter med alt for høye boligkostnader selger for å kjøpe noe billigere eller selger for å bli leietakere. Renteoppgangen har gitt så voldsom økning i eierkostnaden at mange endrer adferden fordi de ikke ønsker så høye boligkostnader og/eller fordi de må for å overleve økonomisk.

Når styringsrenten går fra 0,00 % til 2,75 % på vei mot det som nå ser ut som blir en topp på 3,50 % så skjer det noe dramatisk med adferden til de som må låne mye eller de som krever markedsavkastning for den egenkapitalen de har spart opp. Det har blitt dramatisk mye dyrere å bo i egen bolig på veien til å bli ikke bare litt dyrere, men mye dyrere. 3,50 % styringsrente gir 6 % boliglånsrente for de med egenkapital som tilnærmet har blitt borte av verdifallet. Det er det mange som begynner å forstå og begynner å tilpasse seg. 6 % boliglånsrente kontra 1,5 % boliglånsrente som mange hadde tidligere. 4 ganger så mye i rentekostnader er et økonomisk mareritt for en hel generasjon boligeiere i alderen 20 til 35 år. I tillegg til for mange eldre enn 35 år som også har høy gjeld.
Redigert 21.02.2023 kl 09:38 Du må logge inn for å svare
Olav2
21.02.2023 kl 11:32 3339

ANTALL IGANGSATTE BOLIGER I JANUAR

2023: 1.775
2022: 2.555
2021: 2.392

2020: 2.217
2019: 2.966
2018: 2.648
2017: 3.062
2016: 2.498

2015: 2.479
2014: 1.837
2013: 2.972
2012: 2.509
2011: 3.051

2010: 2.325
2009: 2.383
2008: 2.679
2007: 3.625
2006: 2.907

2005: 3.179
2004: 2.186
2003: 2.604
2002: 2.152
2001: 2.486

2000: 2.117
1999: 1.375
1998: 1.365
1997: 1.527
1996: 1.196

1995: 1.783
1994: 1.417
1993: 1.072

https://www.ssb.no/statbank/table/03723

Dagens rapporterte igangsettelser for januar 2023 fra SSB kom inn med laveste igangsettelse av boliger i Norge i dette århundret. Man må tilbake til årene etter vår tids inntil nå største boligkrakk for å finne en lavere igangsetting enn i årets januar.

Til tross for vårt århundrets laveste igangsetting var igangsettingen i årets januar nesten dobbelt så stor som salget av nye boliger. Igangsettingene må falle voldsomt videre nedover for å nå vår histories laveste salg av nye boliger.

Den lave igangsettingen i januar 2023 medførte at antall boliger under arbeid er ned 2,4 % fra januar i fjor. Som er 2,2 prosentpoeng mer nedgang enn nedgangen i desember 2022 fra året før på 0,2 %. Boliger under arbeid har påbegynt fallet med en månedstakt på drøyt 2 % som medfører en halvering av boliger under arbeid om ca 2 år hvis månedstakten på drøyt 2 % fortsetter. Med ytterligere kraftig fall i igangsettelsene provosert av det langt lavere salget av nye boliger enn igangsettinger vil trolig halveringen skje før 2 år har gått. Halvering av boliger under arbeid antas å sammenfalle i tid med det markedet predikerer er første rentenedsetting fra Norges Bank et godt stykke ut i 2024.
Redigert 21.02.2023 kl 20:41 Du må logge inn for å svare
Ring2
21.02.2023 kl 12:00 3336

Ja, det er helt krise og det vil gi en meget sterk rekyl i 2024 og 2025, da spesielt for Oslo by. Man har dermed en ypperlig mulighet til å sikre seg bolig i disse dager, før den varslede skvisen inntreffer.
Marximat
21.02.2023 kl 12:18 3290

Enig i at det ser "skummelt" ut for 2024 og 2025.

En liten kikk på igangsettelssestallene for januar 2014 - som var (nesten) like lave som igangsettelsestallene for januar 2023 - og et minne om tilstandene i 2016 ... :-o
e.hansen
21.02.2023 kl 13:04 3234

Du skal ikke se bort i fra at etterspørselen lot seg påvirke av rentenedsettelsen. Styringsrenta var 200% høyere i november 2014 enn i april 2016.
Olav2
21.02.2023 kl 16:41 3082

FULLFØRTE BOLIGER PER ÅR

2022: 28.010
2021: 28.398

2020: 29.164
2019: 30.397
2018: 32.830
2017: 31.470
2016: 29.286

2015: 28.265
2014: 28.072
2013: 28.456
2012: 26.275
2011: 20.046

2010: 18.090
2009: 21.705
2008: 28.640
2007: 31.056
2006: 28.455

2005: 29.544
2004: 23.504
2003: 21.185
2002: 21.157
2001: 23.183

2000: 19.407

https://www.ssb.no/statbank/table/03723

Teorien om at den lave igangsettelsen i januar 2014 skapte et rekyl i 2016 pga lavt antall fullførte boliger fremstår som lite fornuftig når man ser at det ble fullført 1.021 flere boliger i 2016 enn i 2015. I 2016 ble det fullført flere boliger enn i alle forutgående år med unntak av årene 2005 og 2007.

Det blir heller ikke noe fremtidig rekyl av dagens lave antall igangsettelser. Dagens lave antall igangsettelser er langt høyere en antall salg som sier at dagens igangsettelser er langt høyere enn behovet for nye boliger. Salget definerer behovet og er bare drøyt halvparten av igangsettelsene. Nesten halvparten av dagens igangsettelser overstiger behovet. Det igangsettes i dag alt for mange boliger som absolutt ikke skaper noe fremtidig rekyl. Tvert imot skaper den fremtidige større og større mengden usolgte fullførte boliger et prispress nedover.

Rentenedgangen frem mot 2016 skapte boligprisoppgangen frem mot 2016. Hadde antall fullførte boliger styrt boligprisutviklingen i 2016 så hadde boligprisene falt i 2016 pga det høye antall fullførte boliger som kun hadde årene 2005 og 2007 foran seg i antall.
baltuz
21.02.2023 kl 22:16 2863

Endring i folketall og antall fullførte boliger i Oslo pr år siden 2011. kilde oslostatistikken /ssb

I snitt en årlig økning i folketall på 9145. i snitt ferdigstilt 3075 boliger , Dette betyr i snitt 3,4 ny innbygger pr fullført bolig.

Fullførte boliger på tur ned, og økning i folketall på tur opp i Oslo nå etter noen unntaksår pga korona.

år -økning folketall- fullførte boliger - økning innbygger pr fullført bolig
2011-14055-1362–10,3
2012-10681-3962 -2,7
2013-10497-3329-3,6
2014-13213–3351-3,9
2015-10714-2059- 5,2

2016-8369-2398-3,5
2017-6710-2686-1,8
2018-7598-4241-1,8
2019-12424-4849-2,6
2020-3519-2974-1,2

2021-2817-2619-1,1
2022-7210-1959-3,7
Redigert 21.02.2023 kl 22:16 Du må logge inn for å svare
Millennial
21.02.2023 kl 22:20 2869

Det kommer til å smelle i Oslo i 2024. At det blir en tosifret boligprisoppgang er tilnærmet gitt.