Boligkrakket 2022/2023

Denne tråden er stengt for nye innlegg.
17.10.2023 kl 07:54
Automatisk lukket grunnet trådens størrelse. (Beklager.)
Olav2
17.10.2022 kl 20:26 508963

BRUKTBOLIGER TIL SALGS I OSLO (fra noprofit sin tråd oslo - varelager statistikk)

xxxxxxxxxxxxxx . 04.01.21: 585 .... 03.01.22: 398 . 02.01.23: 923
xxxxxxxxxxxxxx . 11.01.21: 820 .... 10.01.22: 698 . 09.01.23: 1.424
xxxxxxxxxxxxxx . 18.01.21: 875 .... 17.01.22: 831 . 16.01.23: 1.510
26.01.20: 1.360 . 25.01.21: 835 .... 24.01.22: 864 . 23.01.23: 1.475

02.02.20: 1.244 . 01.02.21: 758 .... 31.01.22: 797 . 30.01.23: 1.362
09.02.20: 1.174 . 08.02.21: 874 .... 07.02.22: 809 . 06.02.23: 1.278
16.02.20: 1.039 . 15.02.21: 916 .... 14.02.22: 861 . 13.02.23: 1.192
23.02.20: 1.199 . 22.02.21: 850 .... 21.02.22: 800 . 20.02.23: 1.065

02.03.20: 1.242 . 01.03.21: 969 .... 28.02.22: 903 . 27.02.23: 1.259
09.03.20: 1.264 . 08.03.21: 1.180 . 07.03.22: 1.032 . 06.03.23: 1.334
16.03.20: 1.300 . 15.03.21: 1.365 . 14.03.22: 1.149 . 13.03.23: 1.445
22.03.20: 1.500 . 22.03.21: 1.313 . 21.03.22: 1.212 . 20.03.23: 1.531
29.03.20: 1.525 . 29.03.21: 672 .... 28.03.22: 1.296 . 27.03.23: 1.269

05.04.20: 1.411 . 06.04.21: 1.117 . 04.04.22: 1.140 . 03.04.23: 697
13.04.20: 1.748 . 12.04.21: 1.384 . 11.04.22: 586 .... 11.04.23: 1.259
19.04.20: 1.752 . 19.04.21: 1.501 . 18.04.22: 1.081 . 17.04.23: 1.486
27.04.20: 1.701 . 26.04.21: 1.507 . 25.04.22: 1.210 . 24.04.23: 1.564

03.05.20: 1.792 . 03.05.21: 1.446 . 02.05.22: 1.203 . 02.05.23: 1.572
11.05.20: 1.807 . 10.05.21: 1.312 . 09.05.22: 1.228 . 08.05.23: 1.644
17.05.20: 1.642 . 18.05.21: 1.119 . 16.05.22: 1.238 . 15.05.23: 1.542
24.05.20: 1.888 . 25.05.21: 1.511 . 23.05.22: 1.412 . 22.05.23: 1.559

02.06.20: 1.903 . 31.05.21: 1.580 . 30.05.22: 1.197 . 30.05.23: 1.796
07.06.20: 2.025 . 07.06.21: 1.735 . 06.06.22: 1.329 . 05.06.23: 1.934
15.06.20: 2.062 . 14.06.21: 1.744 . 13.06.22: 1.491 . 12.06.23: 2.108
22.06.20: 1.949 . 21.06.21: 1.634 . 21.06.22: 1.490 . 19.06.23: 2.065
29.06.20: 1.587 . 28.06.21: 1.255 . 27.06.22: 1.157 . 26.06.23: 1.787

06.07.20: 1.037 . xxxxxxxxxxxx .... 04.07.22: 687 …. 03.07.23: 1.245
13.07.20: 705 .... 12.07.21: 496 .... 11.07.22: 403 .... 10.07.23: 849
20.07.20: 601 .... 19.07.21: 467 .... 18.07.22: 343 .... 17.07.23: 687
28.07.20: 813 .... 26.07.21: 594 .... 25.07.22: 454 .... 24.07.23: 801

03.08.20: 1.056 . 02.08.21: 909 .... 01.08.22: 726 …. 31.07.23: 1.200
09.08.20: 1.533 . 09.08.21: 1.430 . 08.08.22: 1.254 . 07.08.23: 1.794
17.08.20: 1.742 . 16.08.21: 1.683 . 15.08.22: 1.581 . 14.08.23: 2.229
24.08.20: 1.709 . 23.08.21: 1.760 . 22.08.22: 1.648 . 21.08.23: 2.335
31.08.20: 1.567 . 30.08.21: 1.585 . 29.08.22: 1.615 . 28.08.23: 2.317

07.09.20: 1.532 . 06.09.21: 1.465 . 05.09.22: 1.562 . 04.09.23: 2.242
14.09.20: 1.581 . 13.09.21: 1.491 . 12.09.22: 1.668 . 11.09.23: 2.291
21.09.20: 1.515 . 20.09.21: 1.574 . 19.09.22: 1.769 . 18.09.23: 2.365
28.09.20: 1.281 . 27.09.21: 1.374 . 26.09.22: 1.768 . 25.09.23: 2.282

05.10.20: 1.356 . 04.10.21: 1.093 . 03.10.22: 1.480 . 02.10.23: 1.971
12.10.20: 1.371 . 11.10.21: 1.191 . 10.10.22: 1.739 . 09.10.23: 2.199
19.10.20: 1.290 . 18.10.21: 1.360 . 17.10.22: 1.912 . 16.10.23: 2.291
26.10.20: 1.194 . 25.10.21: 1.369 . 24.10.22: 1.973

02.11.20: 1.057 . 01.11.21: 1.155 . 31.10.22: 1.923
09.11.20: 1.049 . 08.11.21: 1.180 . 07.11.22: 1.860
16.11.20: 1.003 . 15.11.21: 1.192 . 14.11.22: 1.814
23.11.20: 982 .... 22.11.21: 1.162 . 21.11.22: 1.743
30.11.20: 915 .... 29.11.21: 1.087 . 28.11.22: 1.598

07.12.20: 753 .... 06.12.21: 938 .... 05.12.22: 1.438
14.12.20: 521 .... 13.12.21: 702 .… 12.12.22: 1.141
21.12.20: 231 .... 20.12.21: 380 …. 19.12.22: 699
xxxxxxxxxxxxxx . 27.12.21: 244 … 26.12.22: 436
Redigert 16.10.2023 kl 09:51 Du må logge inn for å svare
Traktor94
10.03.2023 kl 11:52 5575

Takk for utfyllende svar! Har trygg jobb og takler opp mot 20% rente, men da blir det veldig trangt. Så da dropper jeg nok fastrente.
Slettet bruker
10.03.2023 kl 11:57 5564

Husk - jeg ga dårlige råd for 30 år siden ! Kanskje jeg har fortsatt med det......Men med den marginen du har ville jeg selv også beholdt flytende - noe helt annet hvis man er litt mer presset. Da kunne jo et alternativ være å dele 50/50 feks. Og feks betalt ned på den flytende delen og hatt den faste avdragsfritt..
Baltazaris
10.03.2023 kl 12:59 5538

Helt enig, det rare er at mange av økonomene er overrasket over dette? Jeg tror rentetoppen ikke er så langt unna og inflasjonen vil synke fremover men så er ikke jeg økonom:)
wire1
10.03.2023 kl 15:11 5445

Dette er vel litt som forvententet da det var først nå samme tid 2022 inflasjonen skjøt fart og holdt et høyt nivå frem til august. Kpi år til år vil derfor fremdeles være høy, men være fallende frem mot sommeren, akkuart som SSB forventer. Kpi mnd til mnd siden sep/okt har vært helt på snittet siden 2019. Bankene som skrek om rentetopp på 3,75 ville nok bare skremme folk til å binde renta på 4,5%.
Baltazaris
10.03.2023 kl 17:58 5355

Nei jeg er ikke statistiker, jobber ikke med noe som er relevant til økonomi eller eiendom.
Men jeg er interessert i eiendom og følger derfor med på inflasjon, renter osv. Men med kun 9 årig skolegang så skjønte t.o.m. jeg at inflasjonen ville gå ned i februar når man måler mot "krigsmånedene" i fjor da inflasjonen for alvor begynte å stige, den vil også falle videre de neste månedene er min spådom.


Som Wire også skriver så er dette som forventet så man kan jo lure på hvilken agenda bankene som er overrasket har.
Redigert 10.03.2023 kl 17:59 Du må logge inn for å svare
all4one
10.03.2023 kl 21:14 5287

Bankene har ingen agenda, annet enn å tjene penger. Det er ikke lenge siden en kunne binde renta på relativt lave nivåer.
De tjener rått om dagen, fordi rentene de får inn er langt høyere enn rentene de selv må betale. Selv om betalingsanmerkninger har gått opp er vi langt fra rivende rusk gale tvangssalg.

Det største problemet nå er den geopolitiske usikkerheten. Både knyttet til energi, men også handel. USA markerer veien, så hvorfor tror vi rentene skal være så mye lavere her. En forskjell har det bestandig vært, men jeg tror inflasjonen fremdeles ligger på sekstallet i Norge om fire måneder og renteanslagene til økonomer er høyere enn i dag.

Tyskland, med sin industri, produserer nesten ikke energi.
Europa må få i gang våpenindustri igjen.
Slutter vi å handle billig dritt med Kina?

Den som lever får se, men akkurat nå lever likt som før med ganske redusert kjøpekraft og en tro på 1/3 styringsrente av inflasjonen.
Alt blir mye bedre i morgen!
Onkel_S
10.03.2023 kl 22:37 5245

hehe, regnet ikke med at du var statistiker heller (selv er jeg kun ca 24,8% statistiker).
Disse betraktningene (og de øvrige) fra Økonomiprofessor Marcus Hagedorn i hans kommentar på DN.no i dag har jeg meget vanskelig med å være uenig i::

"Mange nordmenn kan bare drømme om å ha en så enkel jobb som sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Hun kan bare lene seg tilbake og se på at inflasjonen avtar – økt rente vil ha liten effekt."
(...)

"Hvis den årlige inflasjonen allerede faller betydelig i løpet av sommeren 2023, kanskje til under fire prosent, er det klart at dette fallet ikke er et resultat av Norges Banks beslutninger i år, men at inflasjonen helt enkelt går ned av seg selv".
Olav2
11.03.2023 kl 11:26 5097

KPI-JAE (I %)

Måned: månedsendring - normal månedsendring = unormal månedsendring : sum unormal månedsendring siste 6 mnd

02.23: 0,7 - 0,8 = - 0,1 : +1,7
01.23: 0,2 - (-0,3) = +0,5 : +1,9
12.22: 0,4 - (-0,1) = +0,5 : +2,2

11.22: -0,1 - (-0,1) = +0,0 : +1,8
10.22: 0,3 - 0,1 = +0,2 : +2,0
09.22: 1,0 - 0,4 = +0,6 : +2,2

08.22: -0,5 - (-0,6) = +0,1 : +1,7
07.22: 1,5 - 0,6 = +0,9 : +2,0
06.22: 0,5 - 0,4 = +0,1 : +1,1

-Normal månedsendring er snittet av tilsvarende måned i årene 2016 - 2020.
-Sum normal månedsending januar - desember: 2,3 %
https://www.ssb.no/statbank/table/05327

---

I februar i år var inflasjonen ex. avgifter og energi (KPI-JAE) +0,7 % som var 0,1 % lavere enn normalt. I de 6 månedene fra september 2022 til årets februar var inflasjonen 1,7 % høyere enn normalt. Multipliseres den unormale 6 månedsendringen med 2 får man 3,4 % unormal årsending i årets februar som tillagt normal årsendring på 2,3 % gir årsendring på 5,7 %. Dvs at siste 6 måneder har KPI-JAE økt med en årstakt på 5,7 %.

Årets februarinflasjon var 0,1 % lavere enn normalt etter 2 måneder med 0,5 % høyere inflasjon enn normalt. Siste 3 måneder var inflasjonen 0,9 % høyere enn normalt som gir 3,6 % unormal årsendring som tillagt normal årsendring på 2,3 % gir årsendring på 5,9 %. Dvs at siste 3 måneder har KPI-JAE økt med en årstakt på 5,9 %

Er man både økonom og statistiker så blir man sjokkert over hvor lett de som ikke er økonomer og/eller ikke er statistikere lar seg lure til å tro at inflasjonen er iferd med å gå over av seg selv.
Redigert 11.03.2023 kl 12:13 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
11.03.2023 kl 13:56 5007

Det er en vesentlig forskjell på å "gå over av seg selv" og "gå ned av seg selv".
Gå over vil for inflasjonen være å komme ned rundt 2,0%. Gå ned er å være mindre enn nå.
Nedgangen i februar er like opplagt som den 'overraskende' oppgangen i januar. Dette speiler et lokalt minimum i januar 22 og lokalt maksimum i februar 22.
Det er ikke heller vanskelig å spå at inflasjonen kommer å gå ned mot sommeren all den tid det særlig var mars-juli at inflasjonenen steg siste år.
Det er lite som tyder på at endringen måned for måned blir like sterk iår som siste år.
Redigert 11.03.2023 kl 13:59 Du må logge inn for å svare
indeks-sparer
11.03.2023 kl 15:52 4946

Med den svake kronekursen vi har nå, så vil importert inflasjon bli høy framover. Dvs at byggevarer vil bli dyrere, og det vil øke nybolig-prisene. Hvor mye av kostnadene på et nyboligprosjekt utgjør byggevarer? Hvor mye er lønnskostnader og hvor mye er tomtekostnad?
Olav2
11.03.2023 kl 20:03 4858

KPI-JAE (I %)

Måned: månedsendring - normal månedsendring = unormal månedsendring ..... sum unormal månedsendring siste 3 mnd

02.23: 0,7 - 0,8 = - 0,1 ..... +0,9
01.23: 0,2 - (-0,3) = +0,5

12.22: 0,4 - (-0,1) = +0,5 ..... +0,7
11.22: -0,1 - (-0,1) = +0,0
10.22: 0,3 - 0,1 = +0,2

09.22: 1,0 - 0,4 = +0,6 ..... +1,5
08.22: -0,5 - (-0,6) = +0,1
07.22: 1,5 - 0,6 = +0,9

06.22: 0,5 - 0,4 = +0,1 ..... +0,7
05.22: 0,4 - 0,2 = +0,2
04.22: 0,9 - 0,5 = +0,4

03.22: 0,3 - 0,3 = 0,0 ..... +0,4
02.22: 1,2 - 0,8 = 0,4
01.22: -0,3 - (-0,3) = 0,0

...

Onkel_S:

I de 5 månedene fra mars til juli i fjor steg KPI-JAE 1,6 % mer enn normalt. I de 5 siste månedene fra oktober i fjor til februar i år steg KPI-JAE 1,6 % mer enn normalt. Fortsetter inflasjonen å stige like mye over normalt de neste 5 månedene som i de siste 5 månedene så er årsinflasjonen like stor i juli som i februar. Det er kun hvis inflasjonstakten faller at inflasjonen kommer ned mot sommeren. Det er intet som sier at inflasjonen er på vei ned når man ser på sesongjustert månedsinflasjon.

I de siste 14 månedene steg månedsinflasjonen mest i juli i fjor med 0,9 % over normalt, fulgt av september i fjor med 0,6 %, og april i fjor, desember i fjor og januar i år med 0,5 %. 2 av de 3 månedene som deler 3. plassen inflasjonsmessig siste 14 måneder har kommet i de 3 siste månedene.

Siste 3 måneder steg inflasjonen 0,9 % mer enn normalt som er mer stigning enn i 3 av de 4 kvartalene i fjor. Det var bare i 3. kvartal i fjor at inflasjonen steg mer over normalt enn i de siste 3 månedene.

I februar i år steg inflasjonen 0,1 % mindre enn normalt som har provosert dette åpenbare tullet om at inflasjonen er på vei ned av seg selv. Tvert imot viser de sesongjusterte tallene at inflasjonen er på vei opp når man tar inn i analysen hva som har holdt inflasjonen nede i februar i år. Matvareprisene steg langt mindre i februar i år som følge av priskonkurransen KIWI igangsatte i form av å ikke sette opp prisene. Matvareprisøkningen ble hemmet av den priskonkurransen KIWI igangsatte. En priskonkurranse som erfaringsmessig ikke vil fortsette særlig mye lenger. Matvareprisøkning kommer til å dra inflasjonen mer enn normalt oppover de kommende månedene som følge av den igangsatte priskonkurransen i februar i år.

Krona har svekket seg mer enn hva som foreløpig er reflektert i inflasjonen som vil trekke inflasjonen ekstra sterkt oppover fremover. Kommende lønnsoppgjør vil høyst sannsynlig være det høyeste lønnsoppgjøret i dette århundret og som vil trekke inflasjonen ekstra sterkt oppover fremover.

Rentenivået i utlandet er på opptur som vil trekke inflasjonen ekstra sterk oppover via importert inflasjon hvis ikke norsk rentenivå følger etter det utenlandske.

Inflasjonen og rentenivået er på vei videre oppover Onkel_S og ikke på vei nedover enten man vil det eller ikke.
Redigert 13.03.2023 kl 10:47 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
11.03.2023 kl 21:47 4794

Jeg tippet som skrevet 3,9% for juli 23 for en måned siden og det er het fair å tippe i mot.
Redigert 11.03.2023 kl 21:59 Du må logge inn for å svare
-sannheten-
11.03.2023 kl 21:58 4783

Om USAs privateide sentralbank Federal Reserve den 22 mars setter opp styringsrenten med 0.50 prosentpoeng,
har Norges Bank i realiteten denne gangen ikke annet valg enn å sette opp 0.50 de også dagen etter.
Norge må nå vektlegge omsorgen for kronekursen i en annen grad enn hittil i den senere tid.
Og sannsynligheten for opp 0.50 i USA ansees som 75 % sikkert.
Redigert 11.03.2023 kl 21:59 Du må logge inn for å svare
noprofit
11.03.2023 kl 22:04 4791

Hva er renta i Sveits?
Olav2
12.03.2023 kl 10:47 4585

KPI-JAE indeksen må stige mindre enn normalt frem til juli for at ditt tips skal treffe. Jeg tipper da 4,0 % som medfører at jeg høyst sannsynlig vil komme nærmest og dermed vinne. Mindre inflasjon enn normalt frem til juli fremstår som meget lite sannsynlig.

Når marstallene offentliggjøres 11. april vil høyst sannsynlig årsveksten i KPI-JAE være høyere enn februar på 5,9 % så lenge månedsveksten i mars 2022 var 0,3 % som var som normalt. Mer enn normal månedsvekst i mars vil gi høyere årsvekst i mars enn i februar. KPI-JAE kommer høyst sannsynlig opp igjen på 6-tallet i mars 2023.
Onkel_S
12.03.2023 kl 11:42 4556

Hehe, et såkalte Marximat-tipp er alltid lurt. Særlig når man har hatt en måneds ekstra tid på seg 😉. Men samtidig vil det være mulig at det kommer en inn nå med tipp 4,1%...
Jeg er ikke så opptatt av å få rett, så den er grei.
Poenger er mest at det var fra og med mars siste år at inflasjonen økte og at det var to samtidige "sjokk" bak dette, slutt på pandemi (=etterhengende inflasjon) og krig i Europas matfat.
Over korte tidshorisonter er kpi delvis et speilbilde av året før, når man sammenligner med lave tall fås høye og omvendt.
Samtidig ser jeg at jeg ikke hadde sjekket datagrunnlaget helt godt, jeg burde skrevet inflasjonen ikke kjerneinfladjonen (som siste år lagget noe, men det er min feil).
Onkel_S
13.03.2023 kl 10:41 4153

Tror vi må akseptere at det eneste som er helt sikkert nå er at det er mye som er usikkert.
For 2 uker siden var ti-åringen oppe i 3,55% nå er den dykket under 3% igjen og dermed 3 ti-deler ned bare siden torsdag (2,97% i skrivende stund, mye volatil, så kan gjerne være over 3 når dette leses), mye hjulpet av bankuro (https://www.finansavisen.no/finans/2023/03/13/7992927/goldman-sachs-forventer-ikke-lenger-renteheving-neste-uke).

En finanskrise-light rettet mot tech- i stedet for en stor mot boligobligasjoner (som i 2008) er nok ikke nær så dramatisk, men ikke likefrem usannsynlig heller, og jo høyere rentene går desto større sannsynlighet(?).

(tillegg: 13.44: For å understreke volatiliteten: 10-års statsrente var nå 2,900)
https://www.dn.no/bors/finans/oslo-bors/silicon-valley-bank/ekstreme-rentebevegelser-etter-bankkollapsen-kan-ikke-huske-a-ha-sett-noe-slik-for/2-1-1418338
Redigert 13.03.2023 kl 14:09 Du må logge inn for å svare
Olav2
13.03.2023 kl 11:28 4084

I mars i fjor var månedsinflasjonen normal i form av nøyaktig samme økning (+0,3 %) som gjennomsnittet i mars i årene 2016 til 2020. I april i fjor steg månedsinflasjonen 0,4 % mer enn normalt etterfulgt av mai med 0,2 % og juni med 0,1 % mer enn normalt. Det var først i juli i fjor at inflasjonen virkelig tok fart med 0,9 % høyere månedsinflasjon enn normalt.

I de 4 månedene fra mars til juni i fjor steg inflasjonen 0,7 % mer enn normalt. I de 4 siste månedene steg inflasjonen 0,9 % mer enn normalt. Fortsetter månedsinflasjonen å stige like mye over normalt de neste 4 månedene som de steg mer enn normalt de siste 4 månedene så havner årsinflasjonen i juni i år 0,2 % høyere enn februars 5,9 %. Dvs at årsinflasjonen i juni isåfall blir 6,1 %.

Det viktige her er ikke om du eller jeg vinner veddemålet så lenge det vet vi allerede. Det viktige her er å ta inn over seg at inflasjonen ikke har begynt å dabbe av i Norge. Tvert imot trekkes man mot konklusjonen at inflasjonen er på ytterligere vei oppover når man justerer for hva som skjedde med matprisene i februar.

Månedsendring i matvarer i februar (i %):

2023: +1,7
2022: +4,5
2021: +2,0

2020: +2,5
2019: +2,8
2018: +1,8

Snitt 2018 - 2022: 2,7 %

Matprisene steg minst i årets februar av de siste 6 årene, steg 2,8 % mindre enn i fjor og steg 1,0 % mindre enn snittet i de 5 foregående årene. Hadde ikke KIWI igangsatt priskonkurransen i form av unnlatt prisøkning så hadde matprisene steget mer i årets februar enn i februar i fjor så lenge importerte priser og hjemlig prisøkning var kraftigere i årets februar enn i fjorårets februar. Uten KIWIs igangsatte priskonkurranse ville månedsinflasjonen i KPI-JAE havnet opp mot 0,5 % høyere enn normalt i februar i år. Dvs på samme nivå som i de to foregående månedene desember i fjor og januar i år.

Hadde månedsinflasjonen i februar i år vært 0,5 % over normalt så ville siste 3 månedersvekst havnet på 1,5 % over normalt som ville vært like høy vekst over normalt som den høyeste 3-månedersveksten i fjor i form av veksten i månedene juli, august og september. Årsveksten ville uten KIWI trolig blitt 6,5 % i februar i år som ville slått januarrekorden på 6,4 %. Uten KIWI ville trolig konklusjonen blitt at inflasjonen er på vei oppover i år fra fjorårets rekordhøye nivå.

I de neste månedene vil priskonkurransen KIWI igangsatte ebbe ut med konsekvens at matprisene tar igjen det tapte. Og da kommer høyst sannsynlig inflasjonsrekorden som ikke kom i årets februar. Sannsynligheten for at årsveksten i KPI-JAE havner over 6,4 % i en eller flere av de neste månedene er så høy at du ikke bør vedde imot at det vil skje Onkel_S.
Redigert 13.03.2023 kl 12:19 Du må logge inn for å svare
sondresb
13.03.2023 kl 12:03 4019

Skal bli spennende å se hva SVB-ringvirkningene får å si for boligmarkedet i Norge. Kan fort bli en spagat for NB (og andre sentralbanker, for den del) med renta, og inflasjon langt over målet. Er ikke trivielt å spå nå, verken renta isolert sett eller virkning på norsk boligmarked. Redningspakken der man garanterer innskudd måtte nesten komme, hvis ikke hadde man de-facto endt med 3-4 innskuddsbanker i USA og fullt bank run mot alle andre denne uka... Lange renter er vel i alle fall tydelig ned og forventninger til neste rentemøte (i USA, primært) i samme retning.
Onkel_S
13.03.2023 kl 12:50 3936

Inngår ikke veddemål på noe, men gjerne uhøytidelige tippekonkurranser.
Matvareprisjusteringene i februar var spesielt høye i 2022, hvilket er medvirkende til at det var nemt å tippe 12-måneders inflasjonen ned i februar 23 mot januar 23. Og dette kom av at januar justeringene var spesielt lave i 2022 noe som atter gjorde at vi ikke burde vært overraskede over inflasjonshopp i januar 2023.

Jeg ser at jeg for en måned siden husket noen måneder galt på når toppen / største stigning kom i 2022, det er min feil og hadde jeg skullet inngå et veddemål hadde jeg sjekket bedre på forhånd. Om jeg er noen måneder galt i min tipping lever jeg fint med det, poenget er uansett det samme.

Jeg ergrer meg fortsatt litt over at jeg i 2014 klarte å treffe med en liknende spådom "Renter på 2-tallet innen årets utgang", fremsatt i september 2014. Dette holdt med et nødskrik da første landsdekkende bank tilbød 2,85% som 3 års fastrente fra og med 22. desember. Det jeg ergrer meg over er at jeg ikke spesifiserte "flytende" foran "rente". For da hadde jeg bommet med een bankdag. Dette skjedde på årets første bankdag 2. januar 2015...

(...minnst een av de større bankene i Norge vil tilbyde boliglån med rente på 2-tallet før vi runder 31/12 2014)
(https://www.finansavisen.no/forum/archive/thread/2246411/view/20498537)
wire1
14.03.2023 kl 14:22 3405

"I februar i år steg inflasjonen 0,1 % mindre enn normalt som har provosert dette åpenbare tullet om at inflasjonen er på vei ned av seg selv."

Det er ikke bare i februar at inflasjonen har vært lav.
KPI siden oktober, som var da inflasjonen begynte å roe seg ned, er 0,10pp lavere enn snittet de siste 10 årene. Forutsatt at inflasjon holder seg på samme nivå vil det være en utflating i årlig inflasjon i mars mtp. lav KPI på 0,60% for mars 2022 før inflasjon faller litt igjen i april da inflasjonen gikk en del opp igjen med 1,20%.
Redigert 14.03.2023 kl 14:23 Du må logge inn for å svare
Maxx
14.03.2023 kl 14:31 3391

Har ikke skrivd noe her på 2 - 3 mnd :O)

Nei , jeg er ikke skadefro ovenfor de som dessverre vil oppleve et boligprisfall.............

Men sist jeg skrev her hadde rentene for fol flest steget fra ca 1,90 - 2,15 til ca 3,2 og nå ender nok rentetoppen ut til kundene i sommer/høst med at de fleste vil ha ca 4 - 4,20% nominell rente

Dersom ikke dette sammen med økte strømregninger, økte matvarepriser, økte drivstoffpriser med mer skal slå ut negativt på boligprisene så skjønner ikke jeg noe som helst
Olav2
14.03.2023 kl 15:40 3325

Om 2 dager er det 1 år siden FED startet renteoppgangen i USA i form av å sette opp styringsrenten fra 0,25 til 0,50 %. Styringsrenten har vært 4,75 % de siste 41 dagene og om 8 dager settes trolig styringsrenten videre opp med 0,25 eller 0,50 % til 5,00 eller 5,25 %.

3 elendig risikostyrte banker, tillatt av hjernedød regnskapsregel, gikk på ryggen i forrige uke. At bankenes rett til å bokføre obligasjoner til pålydende selv når markedsprisen krakker ikke ble avskaffet etter finanskrisen er så dumt at det bør gå inn på listen over vår tids største økonomiske dumskap. Selvfølgelig er det noen banker som har så elendig risikostyring, eventuelt er så grådige, at de plasserer flytende innskudd i lange papirer med fast rente. Det har gitt gevinst i årevis og da er det selvfølgelig noen som har latt seg friste til å ta risikoen.

Det kommer ikke som et sjokk at noen banker har gått på ryggen, med en slik regnskapsregel, etter at styringsrenten er satt opp med 4,5 % til 19 ganger nivået for 1 år siden. Sjokket er heller at at det ikke har skjedd tidligere og at ikke flere banker har gått på ryggen.

Det er selvfølgelig mange flere banker som sliter med enorme reelle tap i lange papirer som de ikke har bokført. Både i USA og i Europa som har den samme hjernedøde regnskapsregelen. Hvis ikke bankene strammes opp og hjelpes ut av uføret både i USA og Europa så er forrige uke starten på en langvarig periode med banker som går på ryggen. Så mange og så alvorlig at det isåfall blir en ny finanskrise hjulpet av alt det andre som bankene sliter med. Som f.eks. tap på utlån til selskaper som ikke er liv laga etter at nullrenteperioden er over og tap på alt som smaker av krypto. I tillegg kommer de enorme tapene som oppstår når alt av eiendomsverdier krakker.

Trolig reddet forrige ukes 3 banker verden fra en snarlig finanskrise så lenge deres fall fikk myndighetene opp av dvalen. Nå finkjemmes trolig hele banknæringen på jakt etter det som fikk de 3 til å falle og da blir det trolig også ryddet opp både i USA og i Europa. Da er isåfall første store finanskriseprovokasjon stoppet og da må man anta at også noe annet som kan fremprovosere en finanskrise blir sett på. Sannsynligheten for en ny finanskrise provosert av den enorme renteoppgangen har falt betydelig etter forrige ukes fall av 3 banker i USA.

Innen 8 dager har gått er trolig bankenes fall såpass historie at renteoppgangen fortsetter foret av en inflasjon som fortsatt ikke har bremset opp. Slik renteoppgangen trolig vil fortsette i Europa, inkludert i Norge.
Redigert 14.03.2023 kl 17:43 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
14.03.2023 kl 20:21 3164

Vi får se hva som skjer ut over året.

Hva mener du presis med at inflasjonen "fortsatt ikke har bremset opp"? Om du mener at den fortsatt er langt over inflasjonsmålene er det vanskelig å være uenig, men "bremset opp" betyr vel vanligvis at styrken avtar, noe som bestemt har skjedd på flere områder (internasjonale mat- og energipriser f. eks.).

https://www.statista.com/statistics/1328128/eu-energy-inflation-rate-by-commodity/
https://tradingeconomics.com/world/food-price-index
https://tradingeconomics.com/norway/inflation-cpi?embed/forecast
Redigert 14.03.2023 kl 20:24 Du må logge inn for å svare
Mønny
14.03.2023 kl 22:08 3067

Når man analyserer boligpriser på ukesbasis bør man også se på andre relevante tall for boligmarkedet med like fin granulering, men det er klart at hvis det svekker synspunktet man fremmer er det fristende å se på inflasjon år til år.
Redigert 14.03.2023 kl 22:09 Du må logge inn for å svare
china
14.03.2023 kl 22:59 3125

Hva tenker folket om dette??? Folk har knapt råd til strømmen. Kostnad på 1 million pr. bolig:

Sjokkregning

til boligeiere. Klimamål fra EU innen 2033
Olav2
15.03.2023 kl 01:17 3044

Sesongjustert kjerneinflasjon i USA hadde en månedsvekst i februar på 0,5 % som gir en årstakt på 6,0 %, og var i januar + februar 0,9 % som gir en årstakt på 5,4 %. Fra februar i fjor til februar i år steg kjerneinflasjonen i USA med 5,5 %.

Årstakten i kjerneinflasjonen i USA steg 0,5 % mer siste måned enn siste års stigning. Årstakten i kjerneinflasjonen i USA steg 0,1 % mindre siste 2 måneder enn siste års stigning. Ut fra kjerneinflasjonstallene siste 2 måneder og siste år kan man konkludere med at inflasjonen heller ikke har bremset opp i USA.

https://www.bls.gov/news.release/cpi.t01.htm
Redigert 15.03.2023 kl 09:07 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
15.03.2023 kl 08:22 2894

... og hvis man kun ser på jan-feb får man en årstakt på 4,8%, og skulle man ta med nov-dec får man en årstakt på 4%...

Og hvis man ser på de tunge vektene i indeksene er det vel bare boligkost hvor ikke de siste tre månedene sesongjusterte tall lagt sammen er vesentlig lavere enn inflasjonen/4
Redigert 15.03.2023 kl 08:42 Du må logge inn for å svare
Olav2
15.03.2023 kl 09:04 2844

Nå må du ha sett feil Onkel_S. Januar til februar er 0,5 % som gir 6,0 % i årstakt. Januar + februar er 0,9 % som gir 5,4 % i årstakt. Desember til januar er 0,4 % som gir 4,8 % i årstakt.

Husleie steg 1,5 % i januar + februar som gir årstakt på 9,0 % mot siste årsvekst på 8,1 %. Husleie har trekt inflasjonen oppover siste 2 måneder og siste år.

Mener du at inflasjonen i USA har bremset ut fra disse tallene?
Redigert 15.03.2023 kl 09:05 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
15.03.2023 kl 09:52 2805

Første linje siste kollonner "Seasonally adjusted percentage change"
nov-dec; dec-jan; jan-feb
+0,1.....; +0,5......;+0,4


Det er fullstendig irellevant hva jeg mener, jeg forholder meg til tallene slik de er og er rapportert og til andres fremskrivinger (se lenker ovenfor).

Matvareprisene internasjonalt har falt de siste 11 måneder
Energi er vesentlig rimeligere nå enn for 10 måneder siden.

Det vil si at med mindre vi får nye sjokk så vil vi om 1-2 måneder ha en "automatisk" vesentlig lavere 12-måneders inflasjon enn nå på de områdene, noe som allerede er en realitet og vises i tallene, også i tabellen du lanker til.


Se eksempelvis på energi i tabellen
12-måneders veksten er +5,2% men de siste tre månedene er sesongjustert i snitt -0,6%. At energi fortsatt drar inflasjonen opp vil være et overstått kapitel om 1-2 måneder med mindre vi får et nytt sjokk a la invasjon av Ukraine.

Energy
12 mnd siste nov-des des-jan jan-feb (seasonally adjusted)
+5.2 .... -0.6... -3.1.... +2.0... -0.6

Tilsvarende for mat. 12månedersveksten er+9,5% svarende til ca +0,8% per måned alt imens sesongjustert vekst siste tre måneder er rundt halvparten

12 mnd siste nov-des des-jan jan-feb (seasonally adjusted)
+9.%... +0.4... +0.4.. +0.5.. +0.4

Den eneste tunge vekten hvor siste tre måneder ligger over 12-månedersveksten er "Shelter" altså boligen. Årsveksten er +8,1% noe som svarer til litt 0,68 per måned, hvor de siste tre månedene ligger på 0,77 i snitt

12 mnd siste nov-des des-jan jan-feb (seasonally adjusted)
+8.1%.. 0.8%... 0.8%.. 0.7%.. 0.8%
Redigert 15.03.2023 kl 10:09 Du må logge inn for å svare
Olav2
15.03.2023 kl 10:04 2777

SALGSREGISTRERING AV LEILIGHETER I OSLO FORETATT I DAG ONSDAG FØR KL 09.00

- Ingen av de 44 største leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 142-348 kvm: 0,0 %.
- 21 av de 200 største leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 96-348 kvm: 10,5 %.
- 51 av de 400 største leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 79-348 kvm: 12,8 %.

- 25 av de 83 minste leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 15-36 kvm: 30,1 %.
- 48 av de 183 minste leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 15-44 kvm: 26,2 %.
- 98 av de 383 minste leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 15-55 kvm: 25,6 %.

Små leiligheter i Oslo selges fortsatt som iskrem på 17. mai. Store leiligheter selges det knapt noen av. Utvalget som går inn i prisstatistikkene er fortsatt meget størrelsesskjeft som gir høyere statistikkpris så lenge små leiligheter har langt høyere kvm-pris enn store.
Olav2
15.03.2023 kl 10:18 2761

Kjerneinflasjonen er inflasjonstallet for FEDs rentesetting. Kjerneinflasjonen i USA er uten energi og mat pga den sterke fluktuasjonen i disse prisene. Pga strukturen i matproduksjonen følger matprisene mer andre priser i Norge enn i USA slik at mat er med i vår kjerneinflasjon.

Kjerneinflasjonen i USA har ikke bremset opp og da har ikke FED oppnådd noe foreløpig med sin oppgang i styringsrenten fra 0,25 % til 4,75 % ispedd massivt salg av statsobligasjoner for å presse lange renter oppover. Selv ikke med hjelp av fallende energipriser har kjerneinflasjonen bremset opp det siste året. Årstakten i kjerneinflasjonen var litt lavere i forrige måned og noen måneder før det enn i siste måned som sier at kjerneinflasjonen har økt i siste måned. Bremsing ser man ingen ting til i februartallet.
Redigert 15.03.2023 kl 10:20 Du må logge inn for å svare
Ring2
15.03.2023 kl 10:30 2740

Hvilket tidsperspektiv er dette? Hvor lenge har de ligget ute?
Onkel_S
15.03.2023 kl 10:36 2741

Energi utgjør 7,07% av den samlede indeksen, men transportkostnader slår ut på flere områder, ikke minst på varehandelen.

Nøyer vi oss med "All items less food and energy" (samlet vekt 79,4%) gir det ikke noe andreledes bilde det heller.
12 måneder: +5,5% mot +1,3% siste tre måneder >=årsvekst 5,2%, og her er det fortsatt bare "shelter" som drar opp:

Commodities less food and energy commodities (vekt 21,3%): 12 måneder:+1,0 mot +-0,0 samlet siste tre måneder => årstakt 0%
Shelter (vekt 34,4%): 12 måneder + 8,1% mot +2,3% siste tre måneder => årstakt +9,2%
Medical care (vekt 6%): 12 måneder: +2,1% mot -1,4% siste tre måneder =>årsvekst -5,2%
Transportation (vekt 5,7%) 12 måneder: +14,6% mot +2,6% siste tre måneder => årsvekst 10,4%

Samtidig har jeg ikke argumentert noe i forhold til FED's rentefastsettelse, bare at inflasjonen "automatisk" vil gå ned de neste månedene. Legg gjerne til "stort sett uavhengig av rentefastsettelsen".
Redigert 15.03.2023 kl 10:38 Du må logge inn for å svare
Onkel_S
15.03.2023 kl 15:48 2473

Samme undersøkelse på pris kl 15.45

priskl. solgt ..total .. Andel
0-3 mill... 21 79 ..27 %
3-4 mill... 72 252 ..29 %
4-5 mill... 74 284 ..26 %
5-6 mill... 38 180 ..21 %
6-7 mill... 17 137 ..12 %
7-8 mill... 18 99 ..18 %
8-9 mill... 14 81 ..17 %
9-10mill... 11 47 ..23 %
>10 mill... 12 136 ...9 %


Og størrelse samme tid

Størrel. solgt total Andel
0 - 30 13 42 31 %
31 -40 31 105 30 %
41 -50 35 132 27 %
51 -60 56 203 28 %
61 -70 54 240 23 %
71 -80 36 193 19 %
81 -90 25 133 19 %
91-100 12 84 14 %
>100 18 159 11 %
Redigert 15.03.2023 kl 15:49 Du må logge inn for å svare
Mathias2
15.03.2023 kl 20:37 2242

At de største og dyreste bostedene tar lengre tid å selge har jo en veldig naturlig forklaring. I lavere prisklasser er det mange potensielle kjøpere og mulighet for budrunder og prisene settes for å få raskt salg med trykk. En bolig på 40 MNOK prises ikke på samme måte. Der er det kanskje kun en potensiell kjøper som tar tid å finne. Til slutt kan det ble en forhandling. Boligene ligger lenge til man treffer en kjøper som er betalingsvillig. Det er ikke unikt for 2023.
landis
15.03.2023 kl 22:27 2114

Beste 5 års fastrente øker kraftig denne uken og er ca 4.45% og oppover.
Onkel_S
15.03.2023 kl 22:36 2087

4,05% i følge finansportalen. (og 3,98% på 10-års forresten)
Redigert 15.03.2023 kl 22:36 Du må logge inn for å svare