Strøm
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WRREpK/presser-kraftselskapene-jeg-mener-alvor
Det er et svært bredt ønske blandt det norske folk om, at i Norge skal vi ha rimelige strømpriser som et konkurransefortrinn.
Jeg har problemer med å forstå hvordan man kan forutse hhv. 115 øre/kWh og 93 øre/kWh i hhv. 2024 og 2025. Er det slik
at Norge plutselig skal komme fri fra europeiske strømpriser ? Og/eller skal Europa plutselig forlate klima ambisjonene fullstendig ?
Jeg får ikke dette til å gå opp.
Vi kan ikke i Norge la bedrifter plutselig få forhøyede strømregninger på 5, 10, eller 20 gangen. Det går ikke. Det må alle skjønne.
Vi skal ikke ved en hårreisende vilkårlighet helt unødvendig rasere en masse bedrifter i Norge. INGEN nordmenn ønsker dette.
Ingen nordmenn vil tillate dette. Og nordmenn har betydelige maktmidler hvis de vil her.
I Norge skal vi ha moderate strømpriser. Det skal være et konkurransefortrinn for Norge. Og vi trenger mer strøm enn andre.
Det norske folk er sterke motstandere av å rasere Norge med for høye strømpriser.
Det er et svært bredt ønske blandt det norske folk om, at i Norge skal vi ha rimelige strømpriser som et konkurransefortrinn.
Jeg har problemer med å forstå hvordan man kan forutse hhv. 115 øre/kWh og 93 øre/kWh i hhv. 2024 og 2025. Er det slik
at Norge plutselig skal komme fri fra europeiske strømpriser ? Og/eller skal Europa plutselig forlate klima ambisjonene fullstendig ?
Jeg får ikke dette til å gå opp.
Vi kan ikke i Norge la bedrifter plutselig få forhøyede strømregninger på 5, 10, eller 20 gangen. Det går ikke. Det må alle skjønne.
Vi skal ikke ved en hårreisende vilkårlighet helt unødvendig rasere en masse bedrifter i Norge. INGEN nordmenn ønsker dette.
Ingen nordmenn vil tillate dette. Og nordmenn har betydelige maktmidler hvis de vil her.
I Norge skal vi ha moderate strømpriser. Det skal være et konkurransefortrinn for Norge. Og vi trenger mer strøm enn andre.
Det norske folk er sterke motstandere av å rasere Norge med for høye strømpriser.
-sannheten-
01.11.2022 kl 17:50
3305
Strømhjelpepakken i Danmark :
Efter 38 dages ventetid har Danmark nu fået EU’s ja til, at statskassen stiller en garanti overfor landets energi- og fjernvarmeselskaber i forbindelse med de nye energilån – den såkaldte indefrysningsordning. Dermed er energilånene klar til at blive udbetalt. Der er bare ét problem.
Hjæpepakken
Der indføres et midlertidigt loft over prisen på el, gas- og fjernvarme i en 12 måneders periode. Ordningen træder i kraft den 1. november (for fjernvarmeudgifter dog først den 1. januar 2023).
Private og virksomheder med et almindeligt energiforbrug
Private kan udskyde betalingen for den del af el-, gas- og fjernvarmeregningen, som de kommende 12 måneder overstiger det fastsatte prisloft.
For virksomheder gælder, at de kan udskyde betaling af el- og gasregingen for op til 15 mio. kr. Der kan sideløbende udskydes fjernvarmeudgifter for op til 3,75 mio. kr.
Den udskudte betaling skal tilbagebetales over fire år efter et års afdragspause i slipstrømmen på udløbet af den midlertidige indefrysningsordning.
Renten for private er 2,0 pct. For virksomheder er renten 4,4 pct.
Prisloftet (engrospriser excl. afgifter, tillæg for transport og eventuel moms):
Gas: 5,84 kr. pr. m3
El: 0,80 kr. pr. kilowatt-time (kWh)
Fjernvarme: 1,44 kr. pr. kWh
Storforbrugende virksomheder
Storforbrugende virksomheder er virksomheder, der i 2021 brugte mindst 3 pct. af omsætningen på energiudgifter.
Disse virksomheder kan udskyde betalingen for 50 pct. af den del af el- og gasregningen, som de kommende 12 måneder overstiger det fastsatte prisloft.
Prisloftet er her aftalt til det dobbelte af den gennemsnitlige spotpris i 2021 på el og gas.
Der kan maksimalt udskydes betalinger for op til 190 mio. kr.
Den udskudte betaling skal tilbagebetales over fire år efter et års afdragspause i slipstrømmen på udløbet af den midlertidige indefrysningsordning.
Renten på energilånet er 4,4 pct.
Prisloftet (engrospriser excl. afgifter, tillæg for transport og eventuel moms):
Gas: 8,37 kr. pr. m3
El: 1,42 kr. pr. kilowatt-time (kWh)
Kilde: Finansministeriet
______________________________________________________________________________
I Norge er det et annet opplegg og mer vilkårlighet. Den norske ordningen er mer ødeleggende på kort sikt.
Og er det egentlig kamuflert pengetrykke finansiering EU driver med for seg ?
Efter 38 dages ventetid har Danmark nu fået EU’s ja til, at statskassen stiller en garanti overfor landets energi- og fjernvarmeselskaber i forbindelse med de nye energilån – den såkaldte indefrysningsordning. Dermed er energilånene klar til at blive udbetalt. Der er bare ét problem.
Hjæpepakken
Der indføres et midlertidigt loft over prisen på el, gas- og fjernvarme i en 12 måneders periode. Ordningen træder i kraft den 1. november (for fjernvarmeudgifter dog først den 1. januar 2023).
Private og virksomheder med et almindeligt energiforbrug
Private kan udskyde betalingen for den del af el-, gas- og fjernvarmeregningen, som de kommende 12 måneder overstiger det fastsatte prisloft.
For virksomheder gælder, at de kan udskyde betaling af el- og gasregingen for op til 15 mio. kr. Der kan sideløbende udskydes fjernvarmeudgifter for op til 3,75 mio. kr.
Den udskudte betaling skal tilbagebetales over fire år efter et års afdragspause i slipstrømmen på udløbet af den midlertidige indefrysningsordning.
Renten for private er 2,0 pct. For virksomheder er renten 4,4 pct.
Prisloftet (engrospriser excl. afgifter, tillæg for transport og eventuel moms):
Gas: 5,84 kr. pr. m3
El: 0,80 kr. pr. kilowatt-time (kWh)
Fjernvarme: 1,44 kr. pr. kWh
Storforbrugende virksomheder
Storforbrugende virksomheder er virksomheder, der i 2021 brugte mindst 3 pct. af omsætningen på energiudgifter.
Disse virksomheder kan udskyde betalingen for 50 pct. af den del af el- og gasregningen, som de kommende 12 måneder overstiger det fastsatte prisloft.
Prisloftet er her aftalt til det dobbelte af den gennemsnitlige spotpris i 2021 på el og gas.
Der kan maksimalt udskydes betalinger for op til 190 mio. kr.
Den udskudte betaling skal tilbagebetales over fire år efter et års afdragspause i slipstrømmen på udløbet af den midlertidige indefrysningsordning.
Renten på energilånet er 4,4 pct.
Prisloftet (engrospriser excl. afgifter, tillæg for transport og eventuel moms):
Gas: 8,37 kr. pr. m3
El: 1,42 kr. pr. kilowatt-time (kWh)
Kilde: Finansministeriet
______________________________________________________________________________
I Norge er det et annet opplegg og mer vilkårlighet. Den norske ordningen er mer ødeleggende på kort sikt.
Og er det egentlig kamuflert pengetrykke finansiering EU driver med for seg ?
Redigert 01.11.2022 kl 17:54
Du må logge inn for å svare
-sannheten-
17.06.2023 kl 20:14
3140
Endelig en som forteller hvor skapet skal stå.
https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/reis-til-brussel-og-still-noen-krav/o/5-95-1159528
Da kreves det baller.
https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/reis-til-brussel-og-still-noen-krav/o/5-95-1159528
Da kreves det baller.
keisam
17.06.2023 kl 20:36
3111
Spiller ingen rolle, strømmen blir dyr til evig tid. Aller meste av strømproduksjon eies av oss, og vi trenger mere penger for å opprettholde velferden. Om vi må betale ekstra skatt eller betaler vi strømregninga spiller ingen rolle, er enklest for regjeringa å få legge skylden på Putin som dermed legitimerer økte inntekter til staten. Vil anbefale folk å sette av et par helger på vinteren og hugge ei favn med ved. Tidsstyring på bereder og vaskemaskin.
Hugoil
14.07.2023 kl 21:53
2864
Hvem står bak planene om å gjøre Norge til ressurskoloni?
Vindkraftvandalene ødelegger norsk natur i rekordtempo.
Arbeiderpartiet og Høyre har sørget for at norsk vannkraft er under EUs kontroll gjennom Acer. Vindkraftprosjektene er blitt avslørt som prosjekter som først og fremst ødelegger norsk natur og norske lokalsamfunn, men ikke har noen betydning for norsk energisikkerhet. Derimot er de svært nyttige til å flytte kapital over landegrensene. Nylig har også regjeringa kommet med signaler om at norske mineralressurser skal havne i klørne til multinasjonal storfinans.
Les: Gribbene samles om Norges mineralrikdommer
Man behøver ikke være veldig skarp for å se at det avtegner seg et tydelig bilde av Norge som framtidig ressurskoloni.
Men hvem står bak dette?
Det spurte også Bernt Øien om i en artikkel i Trønderbladet i vår. Vi anbefaler den. Han setter fingeren på mange ubehagelige sannheter.
ACER har nå myndighet til å bestemme over medlemslandene i grenseoverskridende spørsmål om energi. Hvem står egentlig «bak forhenget» med å gjøre Norge til ressurskoloni?
I 2019 sa Black Rock i klartekst at en ny økonomisk krise ville bli så stor at de gamle metodene med kvantitative lettelser, som betyr pengetrykking og rentenedsettelser, ikke ville være nok for å rette opp situasjonen.
Black Rock kjøpte Guleslettene vindkraftverk av Zephyr, som eies av norske offentlige kraftselskap, mens historien om Tellesnes vindpark finner du her.
Internasjonal storkapital har oppdaget muligheten for å høste av romslige norske subsidier, lite eller ingen skatt, gratis nett til transport av vindkraften, og ikke minst transformasjon av variabel vindkraft til jevn kraft ved bruk av norsk rimelig fornybar vannkraft som balansekraft. Vi er tilbake til «fossespekulantenes» tid med rovkapitalisme og globalisme.
Dette skjer under et system som har gjort det lovlig å drenere nordmenns lommebok gjennom statlige overføringer i grønne sertifikater og høy strømpris, et forhold som er tematisert i tredje sesong av NRK- serien Exit, ettergått av Tax Justice Norge i en faktasjekk. «Når privatpersoner bygger noe ulovlig vil staten, i form av kommunen, kunne gi et pålegg om å stanse virksomhet, fjerne bebyggelse, samt vedta løpende tvangsmulkter dersom man ikke lystrer. Fosen Vind DA, som blant annet er eid av Statkraft, har ikke fått pålegg eller tvangsmulkter for vindparken, til tross for Høyesteretts enstemmige storkammerdom.» (Børsen.no, 4. mars)
Og Bernt Øien avslutter slik:
Matkøene i Norge vokser som følge av høye energipriser, Sintef jobber på oppdrag for kraftbransjen med å gjøre Norge til Europas batteri, noe som ikke vil bidra til lavere energipriser. Fosen sakens dilemma viser at regjeringen er et talerør og en forsvarer av en statskapitalisme ved bruk av den privateide strømbørsen Noor Pools algoritmer. Alt for å få ut makspris på strøm til norsk næringsvirksomhet og forbrukere. Det er på høy tid å se på politikken som har ført til dette slik at vi alle ikke blir gjort til sosialklienter gjennom «strømstøtte».
Er det snart på tide å gjenvinne nasjonal selvrespekt?
Vel talt!
Vindkraftvandalene ødelegger norsk natur i rekordtempo.
Arbeiderpartiet og Høyre har sørget for at norsk vannkraft er under EUs kontroll gjennom Acer. Vindkraftprosjektene er blitt avslørt som prosjekter som først og fremst ødelegger norsk natur og norske lokalsamfunn, men ikke har noen betydning for norsk energisikkerhet. Derimot er de svært nyttige til å flytte kapital over landegrensene. Nylig har også regjeringa kommet med signaler om at norske mineralressurser skal havne i klørne til multinasjonal storfinans.
Les: Gribbene samles om Norges mineralrikdommer
Man behøver ikke være veldig skarp for å se at det avtegner seg et tydelig bilde av Norge som framtidig ressurskoloni.
Men hvem står bak dette?
Det spurte også Bernt Øien om i en artikkel i Trønderbladet i vår. Vi anbefaler den. Han setter fingeren på mange ubehagelige sannheter.
ACER har nå myndighet til å bestemme over medlemslandene i grenseoverskridende spørsmål om energi. Hvem står egentlig «bak forhenget» med å gjøre Norge til ressurskoloni?
I 2019 sa Black Rock i klartekst at en ny økonomisk krise ville bli så stor at de gamle metodene med kvantitative lettelser, som betyr pengetrykking og rentenedsettelser, ikke ville være nok for å rette opp situasjonen.
Black Rock kjøpte Guleslettene vindkraftverk av Zephyr, som eies av norske offentlige kraftselskap, mens historien om Tellesnes vindpark finner du her.
Internasjonal storkapital har oppdaget muligheten for å høste av romslige norske subsidier, lite eller ingen skatt, gratis nett til transport av vindkraften, og ikke minst transformasjon av variabel vindkraft til jevn kraft ved bruk av norsk rimelig fornybar vannkraft som balansekraft. Vi er tilbake til «fossespekulantenes» tid med rovkapitalisme og globalisme.
Dette skjer under et system som har gjort det lovlig å drenere nordmenns lommebok gjennom statlige overføringer i grønne sertifikater og høy strømpris, et forhold som er tematisert i tredje sesong av NRK- serien Exit, ettergått av Tax Justice Norge i en faktasjekk. «Når privatpersoner bygger noe ulovlig vil staten, i form av kommunen, kunne gi et pålegg om å stanse virksomhet, fjerne bebyggelse, samt vedta løpende tvangsmulkter dersom man ikke lystrer. Fosen Vind DA, som blant annet er eid av Statkraft, har ikke fått pålegg eller tvangsmulkter for vindparken, til tross for Høyesteretts enstemmige storkammerdom.» (Børsen.no, 4. mars)
Og Bernt Øien avslutter slik:
Matkøene i Norge vokser som følge av høye energipriser, Sintef jobber på oppdrag for kraftbransjen med å gjøre Norge til Europas batteri, noe som ikke vil bidra til lavere energipriser. Fosen sakens dilemma viser at regjeringen er et talerør og en forsvarer av en statskapitalisme ved bruk av den privateide strømbørsen Noor Pools algoritmer. Alt for å få ut makspris på strøm til norsk næringsvirksomhet og forbrukere. Det er på høy tid å se på politikken som har ført til dette slik at vi alle ikke blir gjort til sosialklienter gjennom «strømstøtte».
Er det snart på tide å gjenvinne nasjonal selvrespekt?
Vel talt!
Hugoil
15.10.2023 kl 20:11
2571
Det begynner å bli kaldt. Bør politikerene planlegge for doblet oljepris og 50% høyere strømpris i årene framover enn dyrtiden siste åra?
--
Av Siri Hermo.
I disse dager har statens strømprisutvalg kommet med sine konklusjoner ifm. den høye strømprisen i Norge. Strømprisutvalget skriver i sin rapport at forbrukerne i perioder må vente høye strømpriser ut 2025 også. Hva som skjer etter 2025 nevnes ikke, blir verden plutselig et bedre sted da?.
Samtidig kan en i Energinytt24.no lese at «Staten har betydelige ekstraordinære inntekter som følge av de høye strømprisene, og det er anslått at statens ekstrainntekter er ca. 40 milliarder kroner etter at kostnaden med strømstøtten er trukket fra.»
– Så staten gjør seg rik, mens norske bedrifter går konkurs, jobber forsvinner, hus og biler på tvangssalg, avgifter, mat- og drivstoffpriser øker i takt med køen utenfor fattighuset.
Så til elefanten i rommet:
Statens strømprisutvalg sier at «Eit grunnleggjande spørsmål er kor store nasjonale grep Noreg kan gjere – utan å komme på kant med EØS-avtalen.»
– Tygg gjerne litt på denne setningen.
Strømprisutvalget konkluderer med at «Politikk for å sikre eit varig kraftoverskot er det viktigaste tiltaket» for å hindre flere strøm-sjokk.
Utvalget nevner kutt av kablene for å hindre prissmitte, og det snakkes om å utforske og utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.
Norge har nok kraft til eget bruk. Vi er i denne situasjonen fordi vi er påkoblet et stort umettelig marked, der vi via EØS-avtalen har forpliktet oss til å levere varen – strømmen.
Det er ikke kablene i seg selv som er problemet, det er vår forpliktelse via EØS avtalen, for den setter våre avtaler, lovverk og politikk sjakk matt, jft jussen. EU har forøvrig bestemt at høye strømpriser ikke er en god nok grunn til å strupe eksporten.
Det såkalte handlingsrommet våre eksperter og folkevalgte snakker om gjelder kun før ting er ført inn i EØS-avtalen, etterpå eies det av EU- som krafta vår.
Varig kraftoverskudd som ekspertutvalget snakker om får vi først når EØS-avtalen er sagt opp, og direktiv, forordninger og pakker er reversert. Først da bestemmer vi igjen over egen kraft.
For de av dere som har kjøpt Norges «kraftunderskudd» kan dere gjerne lese rapport som sier at Norge skal bygge 30 GW Havvind, og at det hovedsakelig er for eksport. Det tilsvarer den totale norske havvind-produksjonen i dag. Støre forsikret både kommisjonen og rådets president at Norge også vil bidra med olje og gass i tillegg til vindindustri.
Kan også nevne at EUs RePower plan for fornybar energi er underveis som en Trojansk hest der EU bestemmer hvor mye av Norges urørte natur som skal raseres. Ord som «raskere og kortere prosedyrer» burde skremme det norske folk som bryr seg om naturen vi har. Kommunene vil ikke ha noe de skulle sagt.
Videre kan nevnes energipakke 4. Når den føres inn i EØS-avtalen har vi forpliktet oss til å eksportere 70%, til enhver tid.
Norge trenger ikke rasere natur på land og hav i det «grønne» skiftet sitt navn. Det grønne skiftet tok vi for leenge siden vha. vannkrafta vår.
Derimot vil det «grønne» skiftet og FNs bærekraftsmål fullstendig rasere Norge og norges befolkning, på alle områder, for dette gjelder ikke kun krafta vår, det gjelder alt annet som er ført inn i EØS-avtalen også. Limet som sikrer raseringa er EØS-avtalen.
Så da er 1000 kroners spørsmålet:
Tenker folk flest at vi bestemmer i eget hus når ekspertutvalget må se på hvor store nasjonale grep Norge kan ta uten at dette kommer i konflikt med EØS-avtalen?
Burde ikke det norske folk snart kreve EØS-avtalen oppsagt, mens vi fortsatt har et land å kjempe for….
Siri Hermo
--
Av Siri Hermo.
I disse dager har statens strømprisutvalg kommet med sine konklusjoner ifm. den høye strømprisen i Norge. Strømprisutvalget skriver i sin rapport at forbrukerne i perioder må vente høye strømpriser ut 2025 også. Hva som skjer etter 2025 nevnes ikke, blir verden plutselig et bedre sted da?.
Samtidig kan en i Energinytt24.no lese at «Staten har betydelige ekstraordinære inntekter som følge av de høye strømprisene, og det er anslått at statens ekstrainntekter er ca. 40 milliarder kroner etter at kostnaden med strømstøtten er trukket fra.»
– Så staten gjør seg rik, mens norske bedrifter går konkurs, jobber forsvinner, hus og biler på tvangssalg, avgifter, mat- og drivstoffpriser øker i takt med køen utenfor fattighuset.
Så til elefanten i rommet:
Statens strømprisutvalg sier at «Eit grunnleggjande spørsmål er kor store nasjonale grep Noreg kan gjere – utan å komme på kant med EØS-avtalen.»
– Tygg gjerne litt på denne setningen.
Strømprisutvalget konkluderer med at «Politikk for å sikre eit varig kraftoverskot er det viktigaste tiltaket» for å hindre flere strøm-sjokk.
Utvalget nevner kutt av kablene for å hindre prissmitte, og det snakkes om å utforske og utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.
Norge har nok kraft til eget bruk. Vi er i denne situasjonen fordi vi er påkoblet et stort umettelig marked, der vi via EØS-avtalen har forpliktet oss til å levere varen – strømmen.
Det er ikke kablene i seg selv som er problemet, det er vår forpliktelse via EØS avtalen, for den setter våre avtaler, lovverk og politikk sjakk matt, jft jussen. EU har forøvrig bestemt at høye strømpriser ikke er en god nok grunn til å strupe eksporten.
Det såkalte handlingsrommet våre eksperter og folkevalgte snakker om gjelder kun før ting er ført inn i EØS-avtalen, etterpå eies det av EU- som krafta vår.
Varig kraftoverskudd som ekspertutvalget snakker om får vi først når EØS-avtalen er sagt opp, og direktiv, forordninger og pakker er reversert. Først da bestemmer vi igjen over egen kraft.
For de av dere som har kjøpt Norges «kraftunderskudd» kan dere gjerne lese rapport som sier at Norge skal bygge 30 GW Havvind, og at det hovedsakelig er for eksport. Det tilsvarer den totale norske havvind-produksjonen i dag. Støre forsikret både kommisjonen og rådets president at Norge også vil bidra med olje og gass i tillegg til vindindustri.
Kan også nevne at EUs RePower plan for fornybar energi er underveis som en Trojansk hest der EU bestemmer hvor mye av Norges urørte natur som skal raseres. Ord som «raskere og kortere prosedyrer» burde skremme det norske folk som bryr seg om naturen vi har. Kommunene vil ikke ha noe de skulle sagt.
Videre kan nevnes energipakke 4. Når den føres inn i EØS-avtalen har vi forpliktet oss til å eksportere 70%, til enhver tid.
Norge trenger ikke rasere natur på land og hav i det «grønne» skiftet sitt navn. Det grønne skiftet tok vi for leenge siden vha. vannkrafta vår.
Derimot vil det «grønne» skiftet og FNs bærekraftsmål fullstendig rasere Norge og norges befolkning, på alle områder, for dette gjelder ikke kun krafta vår, det gjelder alt annet som er ført inn i EØS-avtalen også. Limet som sikrer raseringa er EØS-avtalen.
Så da er 1000 kroners spørsmålet:
Tenker folk flest at vi bestemmer i eget hus når ekspertutvalget må se på hvor store nasjonale grep Norge kan ta uten at dette kommer i konflikt med EØS-avtalen?
Burde ikke det norske folk snart kreve EØS-avtalen oppsagt, mens vi fortsatt har et land å kjempe for….
Siri Hermo
Hugoil
17.10.2023 kl 11:02
2387
Ser ut som "alle" leser Armstrong nå: Fra FA i dag/går:
--
– Du må ikke bli overrasket over noen ting - neste år, sa sjeføkonom i Aker, Torbjørn Kjus, i Børsmorgen torsdag. Han viste til at president Joe Biden kan finne på å legge eksportavgift på olje for å få ned pumpeprisen i USA.
– Da går Brent-prisen bananas, la han til.
Men på kort sikt at det andre ting som kan påvirke, og sende oljeprisen videre opp, ikke bare til 100 dollar, men til 170 dollar, tror Torbjørn Kjus.
Se klippet fra intervjuet med Torbjørn Kjus i videoruten over eller se hele intervjuet på TV-siden.
--
– Du må ikke bli overrasket over noen ting - neste år, sa sjeføkonom i Aker, Torbjørn Kjus, i Børsmorgen torsdag. Han viste til at president Joe Biden kan finne på å legge eksportavgift på olje for å få ned pumpeprisen i USA.
– Da går Brent-prisen bananas, la han til.
Men på kort sikt at det andre ting som kan påvirke, og sende oljeprisen videre opp, ikke bare til 100 dollar, men til 170 dollar, tror Torbjørn Kjus.
Se klippet fra intervjuet med Torbjørn Kjus i videoruten over eller se hele intervjuet på TV-siden.
Hugoil
01.11.2023 kl 11:37
2097
Acer-dommen gir Støre mer handlingsrom når neste EU-pakke skal svelges
Høyesterett gir Jonas Gahr Støre juridisk ryggdekning for å fortsette innlemmingen av EU-regler på energifeltet, men den politiske kampen om EØS-tilpasningen er selvsagt ikke over.
(Det er 2-3 linker på linken https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/klimavalg21/acer-dommen-gir-store-mer-handlingsrom-nar-neste-eu-pakke-skal-svelges/ )
Av Anders Bjartnes
Nei til EU tapte på alle punkter. Dommens konklusjon er at myndighetsoverføringen «kun er lite inngripende» og at Stortinget derfor opptrådte i samsvar med Grunnlovens bestemmelser da vedtaket om å slutte Norge til EUs tredje energimarkedspakke ble gjort i 2018.
Det var ikke nødvendig med tre-fjerdedels flertall for å la Acer/ESA overta håndhevingen av spørsmål som av Høyesterett beskrives som å være i «ytterkant av hva som kan regnes som myndighetsoverføring».
Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at Stortinget kan fortsette sin praksis, så sant videre tilpasning til regelverket er av samme karakter. Det politisk brennbare spørsmålet som kan komme opp ganske raskt, er om Norge bør slutte seg til EUs fjerde energimarkedspakke. Senterpartiet er imot, mens olje- og energiminister Terje Aasland så sent som i forrige uke drøftet hvordan det kan skje med EUs energikommisær Kadri Simson.
En dom med en annen konklusjon fra Høyesterett ville gitt Senterpartiet et arsenal av juridiske argumenter mot videre tilpasning og i realiteten makt til å blokkere nye EU-regler i samspill med SV og Rødt. Men med krav om alminnelig flertall, så holder det om Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og MDG er enige i at det er klokt å innlemme også den fjerde energimarkedspakken.
Slik påvirker dommen de politiske maktforholdene i «EØS-flertallets» favør. Mindretallsvernet er ikke borte, men det kan ikke påberopes i saker der myndighetsoverføringen er liten.
Internt i regjeringen styrker dommen Arbeiderpartiets posisjon overfor Senterpartiet. Det er nok av saker innen klima/energifeltet Senterpartiet kan velge å gå på hvis partiet vil ut av regjering, men hvis de vil sitte videre kan det tenkes at fjerde energimarkedspakke nå er noe som må svelges. Det er heller ikke sikkert at det har stor praktisk betydning om den blir liggende i skuffene ytterligere i noen år, men Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide har tydeligvis tenkt å rydde flest mulig problemsaker i forholdet mellom Norge og EU av veien.
Høyesterett slår fast at Acer ikke har noen betydning for spørsmålet folk flest er mest opptatt av, nemlig strømprisen. Forhåpentlig vil påstander og overdrivelser om Acers rolle ta mindre plass i debatten fremover.
De reelle politiske konfliktene handler om EØS-avtalen og Norges deltakelse i klima- og energisamarbeidet med EU. Dette er mye større og mer avgjørende politiske spørsmål enn om hvordan forvaltningen av eventuelle tvister om kapasitetsutnyttelsen i grenseoverskridende kraftkabler skal utøves.
Dommen slår fast at «myndigheten som er overført til ESA ved Stortingets samtykke til innlemmelsen av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen, (ikke) gjelder de store samfunnsmessige valgene, som spørsmål om å bygge utenlandskabler, bestemme eksportrestriksjoner eller fastsette strømpriser. Myndighetsoverføringen har heller ikke mer indirekte nevneverdig betydning for strømprisene og energisituasjonen i Norge.»
Som dommen konkluderer om kraftpriser: «Det er en kjensgjerning at strømprisene fastsettes i markedet som en funksjon av en rekke forhold. Jeg nøyer meg med å nevne overføringskapasitet, værmessige forhold som vind, nedbør og snøsmelting, og prisen på CO2-kvoter, kull og gass», skriver førstevoterende dommer Knut Erik Sæther.
Hva vi betaler for strømmen, om vi skal bygge flere kabler, og om vi skal bygge ut mer kraftproduksjon, er ikke noe Acer har noe med. Derimot er det overført myndighet når det gjelder «fastsetting av praktiske og funksjonelle løsninger for å få strømforsyningen til å virke best mulig over landegrensene når landene ikke blir enige seg imellom. Dette begrenser den samfunnsmessige og politiske betydningen av selve myndighetsoverføringen».
De viktige og store politiske spørsmålene handler enten om ting som vi uansett suverent bestemmer i Norge, som kraftutbygging og beslutninger om kabler. Eller om ting som reguleres av andre deler av EØS-avtalen, som regler om eksportrestriksjoner og selve kraftmarkedet der prisdannelsen på strøm foregår.
Da kraftopposisjonen i Fellesforbundet i forrige uke vant frem på forbundets landsmøte, var kravet om utmelding av Acer det sentrale punktet. Men kampen handler i realiteten om andre ting. Industriaksjonen og Rødt vil EØS-avtalen til livs. Striden om Acer har i noen år nå fungert som en slags stedfortrederarena for denne kampen.
Også her vil trolig dommen fra Høyesterett gi Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre litt etterlengtet hjelp. Å utfordre selve EØS-avtalen er en tyngre oppgave enn å kjempe mot et akronym som steller med forvaltning av tekniske spørsmål knyttet til driften av det grenseoverskridende strømnett i Europa.
Høyesterett gir Jonas Gahr Støre juridisk ryggdekning for å fortsette innlemmingen av EU-regler på energifeltet, men den politiske kampen om EØS-tilpasningen er selvsagt ikke over.
(Det er 2-3 linker på linken https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/klimavalg21/acer-dommen-gir-store-mer-handlingsrom-nar-neste-eu-pakke-skal-svelges/ )
Av Anders Bjartnes
Nei til EU tapte på alle punkter. Dommens konklusjon er at myndighetsoverføringen «kun er lite inngripende» og at Stortinget derfor opptrådte i samsvar med Grunnlovens bestemmelser da vedtaket om å slutte Norge til EUs tredje energimarkedspakke ble gjort i 2018.
Det var ikke nødvendig med tre-fjerdedels flertall for å la Acer/ESA overta håndhevingen av spørsmål som av Høyesterett beskrives som å være i «ytterkant av hva som kan regnes som myndighetsoverføring».
Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at Stortinget kan fortsette sin praksis, så sant videre tilpasning til regelverket er av samme karakter. Det politisk brennbare spørsmålet som kan komme opp ganske raskt, er om Norge bør slutte seg til EUs fjerde energimarkedspakke. Senterpartiet er imot, mens olje- og energiminister Terje Aasland så sent som i forrige uke drøftet hvordan det kan skje med EUs energikommisær Kadri Simson.
En dom med en annen konklusjon fra Høyesterett ville gitt Senterpartiet et arsenal av juridiske argumenter mot videre tilpasning og i realiteten makt til å blokkere nye EU-regler i samspill med SV og Rødt. Men med krav om alminnelig flertall, så holder det om Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og MDG er enige i at det er klokt å innlemme også den fjerde energimarkedspakken.
Slik påvirker dommen de politiske maktforholdene i «EØS-flertallets» favør. Mindretallsvernet er ikke borte, men det kan ikke påberopes i saker der myndighetsoverføringen er liten.
Internt i regjeringen styrker dommen Arbeiderpartiets posisjon overfor Senterpartiet. Det er nok av saker innen klima/energifeltet Senterpartiet kan velge å gå på hvis partiet vil ut av regjering, men hvis de vil sitte videre kan det tenkes at fjerde energimarkedspakke nå er noe som må svelges. Det er heller ikke sikkert at det har stor praktisk betydning om den blir liggende i skuffene ytterligere i noen år, men Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide har tydeligvis tenkt å rydde flest mulig problemsaker i forholdet mellom Norge og EU av veien.
Høyesterett slår fast at Acer ikke har noen betydning for spørsmålet folk flest er mest opptatt av, nemlig strømprisen. Forhåpentlig vil påstander og overdrivelser om Acers rolle ta mindre plass i debatten fremover.
De reelle politiske konfliktene handler om EØS-avtalen og Norges deltakelse i klima- og energisamarbeidet med EU. Dette er mye større og mer avgjørende politiske spørsmål enn om hvordan forvaltningen av eventuelle tvister om kapasitetsutnyttelsen i grenseoverskridende kraftkabler skal utøves.
Dommen slår fast at «myndigheten som er overført til ESA ved Stortingets samtykke til innlemmelsen av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen, (ikke) gjelder de store samfunnsmessige valgene, som spørsmål om å bygge utenlandskabler, bestemme eksportrestriksjoner eller fastsette strømpriser. Myndighetsoverføringen har heller ikke mer indirekte nevneverdig betydning for strømprisene og energisituasjonen i Norge.»
Som dommen konkluderer om kraftpriser: «Det er en kjensgjerning at strømprisene fastsettes i markedet som en funksjon av en rekke forhold. Jeg nøyer meg med å nevne overføringskapasitet, værmessige forhold som vind, nedbør og snøsmelting, og prisen på CO2-kvoter, kull og gass», skriver førstevoterende dommer Knut Erik Sæther.
Hva vi betaler for strømmen, om vi skal bygge flere kabler, og om vi skal bygge ut mer kraftproduksjon, er ikke noe Acer har noe med. Derimot er det overført myndighet når det gjelder «fastsetting av praktiske og funksjonelle løsninger for å få strømforsyningen til å virke best mulig over landegrensene når landene ikke blir enige seg imellom. Dette begrenser den samfunnsmessige og politiske betydningen av selve myndighetsoverføringen».
De viktige og store politiske spørsmålene handler enten om ting som vi uansett suverent bestemmer i Norge, som kraftutbygging og beslutninger om kabler. Eller om ting som reguleres av andre deler av EØS-avtalen, som regler om eksportrestriksjoner og selve kraftmarkedet der prisdannelsen på strøm foregår.
Da kraftopposisjonen i Fellesforbundet i forrige uke vant frem på forbundets landsmøte, var kravet om utmelding av Acer det sentrale punktet. Men kampen handler i realiteten om andre ting. Industriaksjonen og Rødt vil EØS-avtalen til livs. Striden om Acer har i noen år nå fungert som en slags stedfortrederarena for denne kampen.
Også her vil trolig dommen fra Høyesterett gi Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre litt etterlengtet hjelp. Å utfordre selve EØS-avtalen er en tyngre oppgave enn å kjempe mot et akronym som steller med forvaltning av tekniske spørsmål knyttet til driften av det grenseoverskridende strømnett i Europa.
Redigert 01.11.2023 kl 12:33
Du må logge inn for å svare
Hugoil
01.11.2023 kl 12:33
2053
Det snør.
Fryser hun?
Hadia Tajiks bok kan endre den klimapolitiske debatten, skriver Aslak Bonde.
Fryser hun?
Hadia Tajiks bok kan endre den klimapolitiske debatten, skriver Aslak Bonde.
Hugoil
03.11.2023 kl 07:43
1945
Og de sier at Acer ikke påvirker de norske kraftprisene??! EU gjør jo det, et rottereir.
https://www.finansavisen.no/naeringseiendom/2023/11/03/8053644/refinansierer-4-7-milliarder-mange-skjonner-ikke-risikoen
https://www.finansavisen.no/naeringseiendom/2023/11/03/8053644/refinansierer-4-7-milliarder-mange-skjonner-ikke-risikoen
Hugoil
18.02.2024 kl 12:56
1204
Hvor blåser strømmen?
"Googles etablering av et stort datasenter i Skien kan føre til en betydelig økning i strømprisene i Sør-Norge. Det mener strømanalytiker Sigbjørn Seland. Dette skriver ABC Nyheter.
Strømanalytikeren i Storm Geo Nena Analysis sier til NRK at etableringen kan påvirke strømprisene til abonnenter i Sør-Norge.
Google skal investere nærmere 6,8 milliarder kroner i senteret, som kan bli en av verdens største.
Seland peker på at Google til første byggetrinn har fått innvilget tilgang på 240 megawatt av Statnett, men at selskapet har søkt om, og står i kø for hele 840 megawatt. Det tilsvarer 5 prosent av Norges strømforbruk i dag.
– Da er det kjempestort. Det vil bli Norges største kraftforbruker, isolert sett. Og det kommer til å påvirke strømprisene, sier Seland. Han mener det ikke er noen tvil om at dette vil øke strømprisene betydelig.
Og fortjenesten går til de vanlige mistenkte
Og hvem er det som eier Google/Alphabet?
Du har gjettet det allerede. De tre største eierne er Vanguard, BlackRock og State Street. Norge legger seg flatt for de rikeste av de rike. Nok en gang. Regninga går til norske strømkunder og norsk natur."
"Googles etablering av et stort datasenter i Skien kan føre til en betydelig økning i strømprisene i Sør-Norge. Det mener strømanalytiker Sigbjørn Seland. Dette skriver ABC Nyheter.
Strømanalytikeren i Storm Geo Nena Analysis sier til NRK at etableringen kan påvirke strømprisene til abonnenter i Sør-Norge.
Google skal investere nærmere 6,8 milliarder kroner i senteret, som kan bli en av verdens største.
Seland peker på at Google til første byggetrinn har fått innvilget tilgang på 240 megawatt av Statnett, men at selskapet har søkt om, og står i kø for hele 840 megawatt. Det tilsvarer 5 prosent av Norges strømforbruk i dag.
– Da er det kjempestort. Det vil bli Norges største kraftforbruker, isolert sett. Og det kommer til å påvirke strømprisene, sier Seland. Han mener det ikke er noen tvil om at dette vil øke strømprisene betydelig.
Og fortjenesten går til de vanlige mistenkte
Og hvem er det som eier Google/Alphabet?
Du har gjettet det allerede. De tre største eierne er Vanguard, BlackRock og State Street. Norge legger seg flatt for de rikeste av de rike. Nok en gang. Regninga går til norske strømkunder og norsk natur."
keisam
18.02.2024 kl 13:51
1147
Jon Hustad har i flere år snakket om kraftproduksjon og fremtidig underskudd. Beklageligvis så er det kun et fåtall som går i Jons fotspor, som Eivind Salen og Kent Andersen.
Faktum er at Norge har signert Parisavtalen og denne setter føringer for bruk av Europas grønne batteri og Norges kraftproduksjon. Ble tydelig fremvist under debatten sist uke hvor Bjelland Eriksens frigjøring av 20 Twh spillvarme. Regjeringen eller byråkratiet har ingen løsning utenom markedskreftene styrer strømforbruket med skyhøye priser. Når Hjørdis og Karstein skal konkurrere med å kjøpe strøm sammen med Equinor, Google, Aker, Bring/Posten, ferjerederiene, oppdrettsbransjen osv blir maktforholdet skjevt og vanlige folk blir taperne.
Norge har foreløbig stabilt strømnett og det er en av hovedgrunnene til at Google vil bygge her sammen med gunstige innkjøpsbetingelser. Det er ikke lenge siden London måtte kjøpe uhyre dyr strøm fra Belgia for at ikke strømnettet skulle kollapse.
Leste om en fyr i VG for et par uker siden som fikk strømregningen på over 5000,- for januar inkl. strømstøtte. Kan ikke se bort fra at vanlige husholdninger vil måtte betale 100000 i året for strøm.
Nylige meningsmålinger viser at Erna blir statsminister neste år og da vil tilknytningen til EU og europeisk kraftbehov bli enda tettere. Nikolay Astrup har tidligere ymtet frempå om salg av norsk vannkraft ut fra norske hender. Om dagens regjering er skuffende blir skuffelsen større etter Ernas inntreden.
Parisavtalen må opp til revisjon og målene må utsettes med noen generasjoner. Får håpe Trumph blir valgt til president og at han skroter avtalen med de aktuelle betingelsene.
Stortingsvalget 2025 er viktig for nasjonen og vil sette store føringer for de neste tiårene fremover. Parisavtalen er ikke forenelig med overgangen til det grønne skifte. Folk vil rett og slett ikke ha råd til dette og uansett hvordan man vrir og vender på dette så må folket betale dette både direkte og indirekte via bedriftene. Bedriftene har ikke lov å drive på kredittorenes regning mens folk får lov å leve på kredittorenes regning(ei god stund i det minste). Vi kan heller ikke outsource skatter og avgifter til elg og rådyr.
Faktum er at Norge har signert Parisavtalen og denne setter føringer for bruk av Europas grønne batteri og Norges kraftproduksjon. Ble tydelig fremvist under debatten sist uke hvor Bjelland Eriksens frigjøring av 20 Twh spillvarme. Regjeringen eller byråkratiet har ingen løsning utenom markedskreftene styrer strømforbruket med skyhøye priser. Når Hjørdis og Karstein skal konkurrere med å kjøpe strøm sammen med Equinor, Google, Aker, Bring/Posten, ferjerederiene, oppdrettsbransjen osv blir maktforholdet skjevt og vanlige folk blir taperne.
Norge har foreløbig stabilt strømnett og det er en av hovedgrunnene til at Google vil bygge her sammen med gunstige innkjøpsbetingelser. Det er ikke lenge siden London måtte kjøpe uhyre dyr strøm fra Belgia for at ikke strømnettet skulle kollapse.
Leste om en fyr i VG for et par uker siden som fikk strømregningen på over 5000,- for januar inkl. strømstøtte. Kan ikke se bort fra at vanlige husholdninger vil måtte betale 100000 i året for strøm.
Nylige meningsmålinger viser at Erna blir statsminister neste år og da vil tilknytningen til EU og europeisk kraftbehov bli enda tettere. Nikolay Astrup har tidligere ymtet frempå om salg av norsk vannkraft ut fra norske hender. Om dagens regjering er skuffende blir skuffelsen større etter Ernas inntreden.
Parisavtalen må opp til revisjon og målene må utsettes med noen generasjoner. Får håpe Trumph blir valgt til president og at han skroter avtalen med de aktuelle betingelsene.
Stortingsvalget 2025 er viktig for nasjonen og vil sette store føringer for de neste tiårene fremover. Parisavtalen er ikke forenelig med overgangen til det grønne skifte. Folk vil rett og slett ikke ha råd til dette og uansett hvordan man vrir og vender på dette så må folket betale dette både direkte og indirekte via bedriftene. Bedriftene har ikke lov å drive på kredittorenes regning mens folk får lov å leve på kredittorenes regning(ei god stund i det minste). Vi kan heller ikke outsource skatter og avgifter til elg og rådyr.
velkjent
18.02.2024 kl 16:23
1074
Skal Paris-avtalen realiseres, vil det bli umulig å produsere den maten som trengs og klodens befolkning må reduseres drastisk, kanskje halveres eller minimeres til før-industriell tid da gjennomsnittlig leveralder var ca.50 år. Dette kan selvsagt løses ved en ny verdenskrig og sultkatastrofe, men særlig humant blir det neppe.
At så mange mennesker kan la seg lure av en propaganda om en klimaendring ingen har observert, bare kortsiktige væromslag, er rimelig utrolig, for rapporter om de reelle observasjonene i klimamessig forstand finnes jo, selv om de ikke publiseres i NRK.
At så mange mennesker kan la seg lure av en propaganda om en klimaendring ingen har observert, bare kortsiktige væromslag, er rimelig utrolig, for rapporter om de reelle observasjonene i klimamessig forstand finnes jo, selv om de ikke publiseres i NRK.
Hugoil
13.04.2024 kl 12:17
258
Sentralbanksjefen tror det grønne skiftet vil gi høyere strømpriser
adressa.no
https://www.adressa.no › okonomi › sentralbanksjefen-t...
Vinterens høye strømpriser kan være et tidlig varsel, sier avtroppende sentralbanksjef Øystein Olsen. Han tror det grønne skiftet kan øke prisene på sikt.
Sentralbanksjefen tror det grønne skiftet vil gi høyere ...
mn24.no
https://www.mn24.no › nyheter › pWEdl1 › sentralban...
Feb 17, 2022 — – Både husholdninger og foretak har mottatt høye strømregninger. Mye av oppgangen er midlertidig, sier sentralbanksjefen i sin siste årstale ...
>> En gammel erfaren MANN tror prisene vil øke på sikt. Noen som har lest artikkelen - hvor mye er mye?
Belgias sentralbanksjef: – Det grønne skiftet vil gjøre folk ...
document.no
https://www.document.no › belgia...
·
Translate this page
Feb 21, 2024 — «Dette skiftet kommer ikke til å gjøre oss kollektivt rikere», sa Pierre Wunsch til EU-parlamentet i Brussel. «Vi burde være mer oppriktige… og ...
>>Ikke kollektivt rikere, pga. høyere priser eller mer skjødesløs bruk eller mer lekkasje til fjerntliggende markeder. Han er MANN og 57, og tom. fra EU-vugga.
--
Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen
Aftenposten
https://www.aftenposten.no › sentr...
·
Translate this page
Feb 17, 2019 — Hos sentralbanksjef Øystein Olsens inkluderer det grønne skiftet fortsatt jakt på svart gull. Han vil ikke bruke klimahensyn til å bremse ...
Artikkelarkiv
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
https://www.nho.no › artikler
·
Translate this page
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache vil redusere ... NHO-presidenten om grønt skifte: Norge lunter etter. NHO ... Kan uro få fart på det grønne skiftet? Les mer i ...
>> uro? Dette må være en glipp, sånn som med Biden. Det var nok noe annet hun mente.
Har ikke sentralbanksjefen skjønt det?
besteforeldreaksjonen.no
https://www.besteforeldreaksjonen.no › ...
·
Translate this page
Feb 25, 2016 — Statsministeren holdt innledning på Broen til Framtiden-konferansen. Hun snakker forholdsvis varmt om det grønne skiftet, fra oljeindustri til ...
"Etter alt vi nå vet om om klima, etter Paris-avtalen, etter det som har skjedd i norsk og internasjonal økonomi de siste åra, har de fleste tatt innover seg at vi må ha et grønt skifte der de store pengene investeres i bærekraftige arbeidsplasser, mens olje- og gassøkonomien trappes ned. På «Broen til framtiden» 19. februar talte statsministeren om «grønn vekst». Men dagen før, 18. februar holdt sentralbanksjef Øystein Olsen sin årlige tale om rikets tilstand – uten med ett ord å tilkjennegi forståelse for at vi står foran disse nye utfordringene. Det overrasker og provoserer Turid Lilleheie, tidligere forbundsleder NTL og besteforeldreaktivist.
Kronikk i Drammens Tidende 24. februar
Av en eller annen grunn har jeg hatt en barnslig tiltro til sentralbanksjefer, at deres analyser og vurderinger er til å stole på, noe vi kan forholde oss til. Så skjer det underlige at sentralbanksjefens hovedbudskap i 2016, er at oljealderen i norsk industri ikke er over. Det nesten alle andre har skjønt om nødvendig omstilling til et lavutslippssamfunn, det grønne skiftet, nevnte han ikke med et ord.
Folk flest har skjønt det. Fredag 19. februar, dagen etter sentralbanksjefen sin tale, var mellom 500 og 600 personer samlet på den årlige konferansen som Broen til Framtiden arrangerer. Broen til Framtiden er en klimaarena mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen og kirken. Det er en treenighet, en folkelig klimabevegelse, som ved hjelp av mobilisering og opplysning vil påvirke politikerne nedenfra."
>> Hun er KVINNE, men hun er gammel og har ikke vært i Jackson Hole. Men hun har med seg kirken. Blir menigheten litt som med Hillarys deplorables?
Alt er relativt, heter det....: "etter det som har skjedd i norsk og internasjonal økonomi de siste åra," tom. 2015. altså. Ja klart, det måtte jo bare komme - the great reset.med korona-furora og krig. Takk!
Innlegg fra eks-sentralbanksjef: Vi må se på hvilken jobb ...
DN
https://www.dn.no › oljefondet › i...
·
Translate this page
Dec 21, 2021 — ... grønne skiftet. Dette vil bringe fondet inn i enda mer krevende terreng. Spørsmålet om hvem som skal ta beslutninger og representere fondet ...
>> Antyder han at fondet blir politisk styrt, eller kan bli det i for stor grad?
https://www.itromso.no/naering/i/a75kna/tidligere-sentralbanksjef-mener-tiden-for-lave-stroempriser-er-forbi
>>La oss for en gang skyld være greie og si at korona-furora ikke var menneskevillet (selv om den store heldags-generalprøven Virus-angrep Excercise 201 - ikke omtalt av norsk media - initiert av Bill Gates var meget vellykket) og vi dermed ikke kan klandres for starten på inflasjonens oppgang;
men at hele rente-oppgangen skyldes Putin og Ukraina-krigen. BURDE VI DA stå solidarisk med Europas yttergrense Ukraina, som hadde drevet 8 års borgerkrig med sitt altoverveiende russis-befpolkede øst-Uktraina?
JA eller NEI?
Flere gode grunner for ja?
500.000 ukrainske menneskeliv for nei?
(Russerene er for skyldige til å telles med.)
Bemerk Zelenskys opplysning om 31.000 døde ukrainske soldater de første 2 krigsårene og flere titusener sivile døde. Tallene har selvfølgelig ikke blitt vurdert av norsk media. Heller ikke at den militære forsvarssjefen (som var den som var populær og hadde tillit) ble avsatt av Z omtrent samtidig.
Hvis det norske folk satt med MENTOMETER-knappene - ville SVARET blitt JA eller NEI?
Og hvordan ville svarene fordelt seg på de med eierskap i olje og våpenaksjer og de som ikke hadde det?
Dette er langt fra så vanskelig at vi må spørre Sindre Finnes.
Dette handler om du er sjef i DITT EGET LIV.