Venstresiden i norsk politikk mener formueskatten bør økes, og at den ikke er høyere enn i 2014.
Ingen av disse politikerne skjønner hvorfor denne skatten bør fjernes.
Det handler om arbeidsplasser, men det forstår ikke politikere som aldri har vært en del av verdi skaping.
Hvorfor bør formue skatten avvikles?

For å betale formuesskatten, forutsettes det at man må ta ut utbytte fra selskapet sitt for å dekke denne. Under Erna i 2021, måtte man ta ut like i underkant av 3,5 millioner kroner for å betale formuesskatten på 2.324.000 kroner, mens en under Jonas i 2023 må ta ut like i overkant av 7 millioner kroner for å betale en formuesskatt på 4.363.000 kroner – begge basert på den samme bruttoformuen på 500 millioner i nominelle kroner. På to år er det altså blitt dobbelt så dyrt for bedriftene å kvittere ut formueskatten som blir ilagt eierne.

Formuesskatten slår uheldig ut – og bør avvikles - fordi den tapper bedriftene for verdier som ellers kunne gått til å sikre arbeidsplasser, innovasjon og «det grønne skiftet». Hvis en først skal ha formueskatt, bør en ha romslige rabatter på aksjer og annen arbeidende kapital. En reduksjon i aksjerabattene er urimelig – fordi 37,84 prosent av aksjeformuen vil bli statens eiendom i form av utbytteskatt før den personlige aksjonæren vil få glede av midlene. Litt upresist kan en si at aksjonærer betaler formuesskatt av statens (latente) midler når aksjerabatten reduseres under 37,84 prosent. Det er ikke rimelig.

Folk ryker og reiser – altså er tålegrensen nådd, og vel så det. Så enkelt er det.