Jeg er ingen ekspert på valuta, men på ett eller annet tidspunkt vil forutsetningene endre seg. Hvis svak laksepris i Euro og styrking av krona skjer samtidig får man en KORTSIKTIG giftig kombinasjon. Det er den muligheten jeg venter på.

Akkurat nå er det heller ingen oppside på kort og mellomlang sikt - annet enn en videre utbombing av NKR. Går euro til 15kr vil det gange lakseaksjer, men....jeg tviler. Det er ille nok nå.

Det er nettopp det som er problemet med en rik norsk stat. Politikerne er egoistiske og avskriver all skyld på andre når ting går galt. De henter inn verdiskapning fra distriktene (som har vært gjort siden vikingtiden) og bygger noen monumenter for å sole seg i glansen. Vi kommer aldri til å bli rikere enn nå, men allikevel klarer vi ikke å få ambisiøse planer for samferdsel og infrastruktur som legger til rette for gode liv og vekst.

Pengestrømmen går en vei - og at det ikke er blitt bygd jernbane for å frakte varer i hele landet er en skandale. Det er ikke lagt ned en eneste meter jernbane etter 1945

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2020/03/01/195651765/sa-langt-nord-kom-tyskerne-da-de-ville-bygge-jernbane-i-nord-norge

Man må se litt historikk rundt hvorfor det er ett svik at grunnrente blir innført på ressurser som i dag løfter distriktene. Politisk svik fra SP vil ikke bli glemt. AP vet vi ikke bryr seg.

Dette er i aller høyeste grad meget betenkelig......

I dagens situasjon et lite paradoks at jo mer ubrukelig norske politikere er jo bedre går det med lakseaksjene, siden en svekkelse av norske kroner sender lakseaksjer opp.

Det blir artig å se folkeavstemmingen i Geneve om formuesskatt. Norge brukes som et skrekkeksempel på hvordan investorer kan jages.

Svekkelsen er ennå ikke dramatisk.

Av alt er jeg mest spent på valuta....og neste års regnskap rundt hva oppdretterne klarer i skattetilpasning.

Er det noen som tør gjette hva de beste skattejuristene tar pr time? (jeg vet hvor grunnrenta tar veien).

Som kjent ble Norge brukt som skrekkeksempel når det i Sveits skal stemme over en økning i formuesskatten. Det ser ut som folk og politikerne i Sveits har evne til å lære av andres feil og erfaring, men norske politikere har ingen evne til å lære av egne feil og erfaring.

«Genève vraker økning i formuesskatten. Velgerne i Genève ligger an til å stemme imot en økning i formuesskatten for de rikeste, viser foreløpige resultater.»

Det var nå ikke det som sto da. Det er velgerne og ikke politikerne som avviser skatten. Ikke særlig overraskende med andre ord.

Her var det mange bortskjemte drittunger som bare tenker på seg sjøl, og blåser i Norge.
Det er for disse om å gjøre å få kronekursen ned og lakseaksjene opp i norske kroner.
Alt annet blåser disse i.

Mht. Geneve bruker sveitserne øyensynlig metaforen med Norge som forsøk på å tiltrekke
seg flere kapitalister. Dette har ikke med formuesskatt i Sveits å gjøre. Men å få internasjonal
oppmerksomhet knyttet til tilflytting av kapitalister.

Sveitserne har i mange mange decennier levd av å gi bankinnskudd lave renter. Men til
gjengjeld gi innskyterne valutakursgevinst på CHF plasseringene sine i tillegg. Innskuddsmidlene
de på denne måten får tak i billig, turner de rundt over hele verden med målsetting om 30 % p.a.
(Det var i allefall denne satsen som gjaldt før). Og beholder hele nettoen her.

Styringsrenten i Sveits er til opplysning for tiden 1,50 %. (Norge kan bli stående på 3,25 % om det
fins guts i Norge til å øke kronekursen til primo mars 2022 nivåer).

Og her skildringer fra Geneve : https://www.20min.ch/fr/comment/911021525004
Sveits her jo i alle år vært et sted hvor tyskere, franskmenn, italienere, østerrikere og andre
gjemmer bort penger. Samme med Liechtenstein. Og så tar de i mot billige arbeidere midlertidig
fra lavkostland. Nå er visstnok Portugal og Kosovo i skuddet i Geneve.

Littegrann politisk sosiologi er vel kanskje på sin plass her. Jeg tror Geneve er mest kjent som industriby, og etterhvert som hjem for noen FN institusjoner. Zurich er nok mer å regne som finanssentrum i Sveits, selv om Geneve har klart å tiltrekke seg noen handelshus som driver med råvarehandel. Det var de franske hugenottene (protestanter) som bragte med seg industritradisjoner, når de samlet seg i området. Til tross for at det var liten tilgang på råvarer, klarte hugenottene å skape seg en plass i verdikjeden med å videreforedle importert råstoff. Urmakeriet er blant annet velkjent. Jeg tror kanskje Hugenottenes forståelse av seg selv (hardarbeidende dyktige håndverkere), men som også har kapasitet til å erkjenne at de er avhengig av utenverden for å lykkes bidro til at valgresultatet ble som det ble. Blant annet har store selskaper som Pepsi og Colgate etablert store administrasjonssentra i området. Velgerne konkluderte nok med at det ikke var så lurt å tukle med sin egen attraktivitet når de har så mye "good things going for them".

Det er ikke vanskelig å være enig i mye av det du skriver. Men grunnrenteskatten til laksebaronen mener jeg er helt på sin plass. Hvorfor skal ikke personer med pågangsmot og kapital betale for å benytte seg av fellesskapets areal til lands og til vanns. Men når en ser hvordan politikkere bruker skattepenger så blir en nedslått å motløs. Noe som fører til dårlig skatte moral i befolkningen.

Først og fremst - om du vil bli tatt seriøst slutt å bruk ord som baron. Det er ikke annet enn baroner og baronesser som eier hva som helst i Norge. Det er ett ord som innehar ett snev av både sjalusi og hersketeknikk. Vi trenger rike med risikokapital.

Grunnrente og skatter har blitt hentet fra kysten i all tid. Nå har vi en investeringsboom på kysten som igjen gir økt sysselsetting i en grad norske politikere aldri har greid....det er det havbruksnæringa som driver. Om det er noen få personer som har en PAPIRVERDI langt over det vi vanlige har - lever jeg fint med det så lenge det drypper nedover på andre. Utbyttene de tar er hovedsakelig for å betale formueskatt og skatt på formueskatten.

Skattemoralen forsvinner når man innser at man har ett av verdens rikeste land - som vil ha mer skatt - og ikke har råd til å asfaltere utenfor ring 3. Man har ikke råd til å legge en eneste jernbaneskinne etter 1945 i nord norge. Man har ikke råd til en sammenhengende vei i landet....for å klare det må man kjøre igjennom sverige fergefritt. Selv i Nord Sverige har man en langt bedre veistandard enn nord Norge....

Skattemoral (nedadgående) og politikerforakt fikk man en god dose av med grunnrenteskatten. Politikerne valgte den totalt verste løsningen og modell. Jeg er personlig for økt lokal skatt på oppdrett, men modellen som er valgt er ikke for å finansiere lokale forhold hvor næringa er "belastende".

Det blir spennende å se om kommunene taper mye på lavere pris på auksjon + den andelen de får av grunnrente....dvs totalen av det. Vinneren er befolkningsrike kommuner...dvs de store byene.

Dommen kommer - bare vent.

Jeg ser på e24.no at Oljefondsjefen Tangen uttaler seg om bla matpriser og inflasjon.

«Nicolai Tangen sier til avisen at han er skeptisk til den fremtidige utviklingen i verdensøkonomien, og trekker frem flere ting han ikke liker.

Inflasjon i verden som er vanskelig å få ned, som drives av matvarepriser. Vi ser en globalisering som til en viss grad er i ferd med å snu. Vi ser lønnsøkninger i større grad, som gir en spiral, sier Tangen og fortsetter:

Klimaet påvirker inflasjonen med høyere priser på olivenolje, kaffe, poteter og kjøtt med mer. Så det er mange ting som ikke ser så bra ut.

Markedet kan fort falle 40 prosent»

https://e24.no/boers-og-finans/i/O8XpEV/nicolai-tangen-markedet-kan-fort-falle-40-prosent

Vanskelig å være fullstendig uenig med Tangen. Kjerneinflasjonen har bitt seg fast i de fleste land med den faren dette skaper for en lønns- og prisspiral. Derfor har viktige sentralbanker spredd budskapet "høyere for lengre" siste uke. Til torsdag kommer Norges Bank garantert med samme budskap. Jeg har spådd 50 basispunkter opp.

Nå har matvareinflasjonen kommet ned fra fjoråret, men klimaet er skummelt for tiden. I sør-Europa har en fått et tilnærmet permanent problem med tørke. Også har en idiosynkratiske hendelser med ekstremvær. Den store flommen i Italia nylig, rammet en av de viktigste områdene for produksjonen av frukt i Europa.

"Markedet kan fort falle 40 %", ja, det kan det, men det kan det alltid. Det er limidlertid litt unormalt at markedet faller nye 40 %, etter at et nytt bull-market nettopp har startet. Vi må huske på at mye av USAs selskaper falt 20 % og mer fjor. Norge falt nesten like mye i utenlandsk valuta. I tillegg er vi inni en periode i verdensøkonomien som kommer til å bli like omveltende som den industrielle revolusjonen. Min spådom er at de fleste børsnoterte norske selskaper vil søke å fylle rollen Chief AI officer (CAIO) i løpet av året. Jeg tror også de fleste arbeidstakerne vil ha en AI-copilot som hjelper de med arbeidsoppgaver i løpet av de neste 5 - 10 årene. Vanligvis skaper revolusjoner av denne typen markedsbobler og ikke depresjoner. Husk at markedet liker "to climb the wall of worry".

Husk at det lønner seg å være bullish. Markedet er historisk opp 90 % av tiden. Av en eller annen grunn får optimister mindre oppmerksomhet enn pessimister. Du virker med en gang mindre reflektert om du er ukelig optimist, selv om historien viser at du har oddsen på din side. Tangen kan egentlig mene hva han vil. Han er nødt til å vøre investert hele tiden.

Jeg tror Tangen har et poeng.

Har dere hørt om inflasjonskongen Hugo Stinnes ? Han levde i Weimarrepublikken.

https://www.wealthplaybook.ca/post/who-was-hugo-the-inflation-king-of-1920-s-germany-stinnes

At Hugo Stinnes liksom var Tysklands rikeste, tror jeg man skal ta med store klyper salt.
De virkelig rike har ikke vist seg frem. Og mannen døde i 1924. Hvorfor det ?
Andre var milevis rikere enn Stinnes rundt 1923.

Det var en dårlig dag, huff.

Jeg tenker på hvilke krefter som påvirker lakseaksjene mest; valuta, grunnrenteskatt eller inflasjon. Derfor synes jeg det er vanskelig å vite hvilken vei lakseaksjer går fremover.

Det var derfor jeg tenkte på Hugo Stinnes.
Poenget med artikkelen var hvordan han taklet inflasjon den gangen. I 1923 kalte det amerikanske magasinet Time ham «Den nye keiseren av Tyskland» for å beskrive hans vidtrekkende politiske innflytelse og rikdom. At han døde av trøbbel med galleblæren, var ikke det forfatteren av artikkelen brukte tid på.

Interessant utvikling på Island. Der tas dyrevelferd mer seriøst.
Forbyr hvalfangst i sommer
Myndighetene på Island har besluttet å midlertidig forby hvalfangst denne sommeren, og oppgir grunnen til å være bekymring for dyrevelferden.
Islands fiskeri- og landbruksminister, Svandís Svavarsdóttir, opplyser at sesongen opprinnelig skulle starte onsdag denne uka, men at det nå er klart at det ikke blir gjort før tidligst 1. september.
- Nå er spørsmålet om denne bransjen har en framtid, sier hun.
Avgjørelsen kommer etter en utredning om fiskemetoden som brukes til jakt på hval. Konklusjonen er at den ikke er i samsvar med loven om dyrevelferd.
- Jeg har tatt beslutningen om å midlertidig stoppe hvalfangsten i lys av fagrådets oppfatning, sier ministeren.
Nå skal saken undersøkes videre før en endelig konklusjon legges fram.
- Hvis regjeringen og lisensinnehavere ikke kan garantere at det opereres innenfor velferdskravene, har denne aktiviteten ingen framtid, sier Svandís Svavarsdóttir.
_______________________________________________________________________-
Ja, kanskje man burde stoppe med hele hvalfangsten ?

Det burde komme strengere velferdskrav i norsk fiskeoppdrett.
Dette blir det også sunnere, fastere og mer velsmakende fisk av. (Som vil gi bedre salgspriser
og få salget ute i butikkene til å gli lettere). I utlandet. I Norge bør det være moderate sjømats-
priser, som et konkurransefortrinn kostnadsnivåmessig over hele fjelen, for Norge.

1) hva vet du om forskjellene i avlivning av hval i Norge og Island? Er det identisk?

2) Hvorfor uttaler du deg og velferd og fiskehelse etter å ha vært avkledd så grundig innen dette feltet du ikke OVERHODE har noen kompetanse innen?

3) Sunnere, mer velsmakende, fastere????? Du har ikke peiling - norsk oppdrettet laks er etterspurt i de mest kresne markedene. Man foretrekker oppdrettet laks, siden villaks har parasitter og mer gift og tungmetaller.

https://sudachirecipes.com/salmon-sashimi/

"Salmon raised in the region of Norway, where the water temperature is low, and which have passed strict standards are labelled as "Norwegian salmon" and are highly valued in Japan."

4) Oppdretterne bør nå flytte ut av Norge å ta med seg industriarbeidaplassene på land. Sviket fra AP\SP må svares på - og velgerne må straffes hardt. De som valgte dette bilkrasjet av en regjering må få vite hva de har stemt på - og det er ikke billigere laks innad i landet ;-)

5) Nasjonalisering ville jo SV at vi skulle kopiere av Venezuela. Les hvordan det gikk....les hvordan økonomien i en av verdens rikeste land har gått siden...hehehe

Du traff bra med dine analyser av lakseaksjer, det har falt mye siste dagene. Hva ser du for deg fremover?

Ellers skjønner jeg lite av hva hvalfangst gjør på denne tråden, og -sannheten- er at hval er et pattedyr.

Det virker som sesonginnprisingen av fallende laksepris er godt i rute - og vel så det!
Sjekk fishpool!
Det kan se ut som bunnfisksesongen starter tidligere i år? :-)

Akjsekursen, eller rettere sagt fair value estimat for Salmar (og alle andre sjømatselskaper) avhenger av 6 forhold:
1. Topplinjen (kiloprisen)
2. Drift (operasjonell dyktighet)
3. Skattekostnad (selskapsskatt, grunnrenteskatt, produksjonsavgiften, arbeidsgiveravgift, formueskatt)
4.Depresiering & amortisering
5. Investeringstakt (cap.ex)
6. Forandringer i arbeidskapital

Av alle disse faktorene er punkt 1 det mest volatile, og det som bruker å forandre seg fra dag til dag, uke for uke. De 5 siste punktene pleier å være stabile og være noe som selskapet har kontroll på. Salmar har normalt vært gode på drift: ebit-marginen har over tid vært "best in class" i bransjen. Det er grunn til å tro at dette vil fortsette, og at SALM vil ta ut synergier fra NRS/NTS oppkjøpet og øke effektiviteten på alle lokalitetene. Det spesielle det siste året er at punkt 3 har vært så ustabil, og at dette punktet forpurrer tidligere lagte investeringsplaner. Således vil grunnrenteskatten redusere fri kontantstrøm, mens lavere investeringstakt innenfor grunnrenteberørte områder vil styrke den på kort sikt. Så SALM har vært gjennom en turbulent periode. Det er fortsatt vanskelig å putte effektene av alt dette inn i et regneark.

Hvis vi holder lakseprisen og topplinjen utenfor, så vil jeg anta at regjeringens skattepolitikk har svekket Salmars evne til å generere fri kontantstrøm med sånn cirka 15 - 20 %. Hvis vi bruker aksjekursen på sånn cirka 700,. som base case (før regjeringen lanserte grunnrenteskatten), så vil vi dermed kunne uteske at Salmars kurs bør ligge et sted mellom 550 - 600. Nå vet vi at lakseprisen har vært utrolig sterkt det siste året. Dette burde også ha virket inn på kursen, men til tross for dette, så vet vi at SALM har hatt problemer med å ligge innenfor dette båndet på en konsistent basis.

Vi kan begynne å forme en konklusjon. Det er fortsatt en stor usikkerhet blant investorene for hvordan de skal regne på selskapets profitabilitet "going forward". I tillegg har vi en viss usikkerhet for hvordan lakseprisene skal utvikle seg framover. Hvis vi ser på de siste dagers børsutvikling, så synes det på meg som en "knee jerk reaction" på at ytterligere kronesvekkelse synes vanskelig å oppnå, samtidig som lakseprisene står overfor en dupp. Usikre makroøkonomiske forhold bidrar til at også dette er vanskelig å få et grep om.

Konklusjonen er derfor: det er uvanlig mye usikkerhet, og det liker ikke investorene. Kursen til SALM er derfor unormalt volatil. På den positive siden kan vi likevel si at SALM er undervurdert her,, og at det er viss sannsynlighet for at kursen går opp, når usikkerheten går ut av markedet.

Fin gjennomgang der! Kort sagt: Ekstraordinær usikkerhet forsterker sesongdepresjonen dette året.
Men har ikke det meste av dette grunnrentestyret lagt seg nå? Kanskje bortsett fra i de delene av markedet som faktisk "lever av" usikkerhet? (markedet er slett ikke entydig på sin holdning til usikkerhet. Det er en stor misforståelse!)
Håpet er vel nå mest på oppsiden i den forstand at "Erna" kanskje vil lempe på dette etterhvert?

"Styret" har lagt seg i media Ibyx, men for selskapene og investorene har det nettopp startet. Vi har fortsatt mange usikkerhetspunkter:
1. Hvor mye av skatten klarer konsulenter som Benny og skattejurister å "trylle" bort ved hjelp av skattetilpasninger?
2. I tillegg har du dette normprisrådet som ikke virker helt transparent (jeg skjønner ikke en dritt av dette). Hva slags priser disse byråkratene setter, vil avgjøre skattekostnaden (tror jeg). Vær så vennlig å hjelpe meg på dette punktet, som sagt: skjønner bæra!
3. Hvor fort klarer selskapet å barbere bort kostnader som berører grunnrenta. Jeg antar at mer av verdikjeden med fordel bør flyttes utenlands, men hvor fort kan dette skje?
4. Hvor kommer investeringene? Kommer eksempelvis SALM til å øke innsatsen på Island og redusere den i Norge. Svaret på dette er antakelig ja, men så er spørsmålene: hvor mye og hvor raskt? Og hvordan vil dette slå ut på produksjonsveksten.

Dette er bare noen punkter jeg klarte å liste opp "from the top of my head". Det er sikkert andre punkter også, men for å gjøre en lang historie kort: visibiliteten er ikke akkurat 100 % for å si det forsiktig.

1) Foreløpig er det for lite - men det er allikevel betydelig. Litt betalt må man få når man leier skattejurister til 7000kr timer (det er ikke kødd).

2) Det er allerede startet en liten kampanje med små drypp her og der angående utvidede fullmakter for normprisrådet. Det samme skjedde angående grunnrenta i god tid før den ble lansert. Ut ifra det vet vi at det er noe som ligger bak dette utvidede ansvars og fullmaktsområdet det er snakk om. Teorien er at de skal tvinge næringa til å ta max kostpris + normal industriavkastning på tjenester inn mot havbruk. For kapitalintensiv industri som dette er vil det være svært giftig. Kort fortalt er jo der du trenger mye egenkapital (settefisk og slakteri\foredling) - og du må bygge den egenkapitalen på sjø. AP\SP henter stort sett all profitten og mulighet til å bygge kapital. Dermed må mange lete etter eksterne investorer til å realisere landbaserte prosjekt. Her blir det rettsaker i mange år - oppdretterne kommer ikke til å akseptere denne giftige miksen av begrensende faktorer.

3) Jeg tror vi ender med at de store blir integrert i matvarekjedene. Det blir UMULIG å følge pengestrømmene - det blir tatt ut overskudd andre plasser enn i havbruksselskapene. Første skritt er å fremskynde foredling i eksterne selskap i utlandet. Det kan skje fort. Det samme gjelder slaktebåter som leverer i tyskland og danmark.

4) Det er en voldsom fokus på utlandet nå - også for leverandørene. Den produksjonen som er i Norge vil være der, men veksten av betydning kommer i utlandet. Det lever både SP og AP helt fint med. Det er ikke næringer de fokuserer betydelig på.

Her er ett eksempel på en leverandør som ser ut.

https://www.intrafish.no/teknologi/fishglobe-skor-seg-for-det-chilenske-markedet-lakseskatten-har-gitt-fart-pa-eksportplanene/2-1-1471546

Valuta er joker nord - både på kort og lang sikt.

Lakseprisene skal videre ned, men akkurat nå i midtuka er de litt opp.

Produksjonsvolumet skal betydelig opp....så er veldig spent på om volummarkedene er istand til å betale noe i nærheten av det vi krever for tiden. Jeg personlig tror ikke det...

Dette med å forutsi lakseprisenes nedgang på denne årstid er jo å slå inn åpne dører. Se på fishpool. Noen store aktører prøver sikkert å lirke ut mest mulig høyest mulig. Det har garantert pågått en tid allerede!
Spørsmålet blir da hvor mye som er priset inn av disse "åpne dataene", samt hvor mye spillerom det er igjen for flere "runder" med "lakseskattskremming" (her spiller jo "Vedum" fint på lag! Ikke klag! :-))
Så volumene vil tas unna. Selvsagt til lavere pris enn dagens, som indikert!
Priser litt under 80 kroner i et par måneder er ikke verdens undergang (joda vi har den hvert år i laksen). Se i bakspeilet.
:-)

Jeg tror du har mye rett i det du skriver Benny, men siden jeg ikke kjenner detaljene like godt som deg, så kan jeg ikke verifisere det på noen annen måte, enn at det høres ut som fornuftige betraktninger. Slik korta er lagt, vil jeg forvente den utviklingen slik du skisserer. På meg virker det som sjømatselskapene vil klare å klore til seg noe av den profitten som gikk tapt med regjeringens sjøslag. Dette vil på sikt borge for at selskapene kan valueres høyere enn i dag. Jeg klarer ikke helt å se at dette er så positivt for havbrukskommunene som Vedum sier. Veksten kommer til å skje innenfor kommunal sektor istedetfor privat næringsliv. Vel, vel, om kommunene bygger ut sykestuen, kulturhus og svømmehaller på eksempelvis Helgelandskysten, så gir dette mer areal som skal vaskes og vedlikeholdes, og det er jo arbeid det og (les med ironisk undertone).

Det er mange innfallsvinkler til dagens situasjon i næringen.... Jeg driver en privat bedrift. Det er vi mange som gjør langs kysten.. At vi opplever en viss form for pessimisme er en ting, men de siste åra har vi opplevd at det er umulig med ny rekrutering så lenge havbruk betaler en langt høyere timesats en tariff.. I år sliter vi med å få avviklet ferie til alle pga manglende arbeidskraft. Jeg sitter godt inne i oppdrett så jeg har ingen fare. Men er det sunt at næringen er så lønnsdrivende?? Jeg mistet en god mann med lang erfaring, over til oppdretts næringen. Jeg hadde ikke mulighet til å komme med samme lønnsvilkårene!! Kanskje er det helt greit samfunnsøkonomisk at næringen må snu litt på krona etter hvert... Ikke vet jeg, men det jeg vet er at dette er ganske kompleks!!!

Det du tar opp her Milk er et eldgammelt problem innenfor kapitalismen. Kapitalismen har som forutsetning at kapitalen alltid flyter dit den gir mest profitt. Sånn går verden videre, og til slutt blir vi alle rikere. Ingen samfunn lar imidlertid kapitalen "herje fritt", for da får vi som du peker på mangel på andre tjenester, som også er viktig for samfunnet: Vaskekoner, prestene, lærerne og sykepleierne etc. Rendyrket kapitalisme blir uten en viss form for stabilitet rett og slett uutholdelig. Den norske velferdsstaten er bygd opp for å stabilisere kapitalismen. Andre stabiliseringsmomenter er trepartssamarbeidet (stakeholder capitalism), reguleringer og et vel utbygd utdanningssystem. Så er det store spørsmålet hvor balansen mellom disse elementene settes. I mine øyne legges det litt for stor vekt på stabilisering per i dag. Det offentlige har vel sånn cirka 60 % av verdiskapingen. Å gå videre til 70 % mener jeg skaper større problemer enn det løser. Husk på at uten Nærøy, så ville det ikke vært økonomisk vekst i Nord-Trøndelag de siste årene. Vi skal ikke ha rovdriftskapitalisme, det er helt klart, men vi må passe på at vi ikke dreper høna som legger gullegget.

Enig i det - og det har vi holdt igjen på så lenge som mulig der jeg jobber. Problemet er oljeindustrien og fiskere...de tjener enormt mye bedre enn innen oppdrett.

Det som er synd med grunnrenta er at det blir lettere å matche lønn og arbeidstidsordning innen olje når det går til direkte fradrag. Dette var faktisk en av poengene til Ulltveit Moe - og som tidligere sagt har jeg allerede merket det.

Regjeringa fjerner også nettolønnsordning og sjømannsfradrag for mange innen havbruk og kystflåte. Resultatet er at arbeidsgiverne må kompensere for dette i økt lønn. Ergo, lønningene vil eksplodere pga politiske grep.

Resultatet blir at det blir verre for bedriftseiere som deg.

Ingenting er etter boka i år, inkl prisfallet denne og forrige uke. Volumene tilsier ikke dette, men jeg er spent på hva som skjer når nettopp det skjer. I tillegg kommer valuta...og de kostnadene slepende etter + skatt.

Jeg ser enkelte tror det nå er tilbake til normalen med næringa når skatteprosenten er satt. De som mener det bruker strutseteknikk. Hodet i sanda.

Til Benny: En kan si mye positivt om at arbeidstakerne tar mer av kaka all den tid profitten har utgjort en stor andel av BNP veksten siden finanskrisen, selv om dette ikke er et så utalt problem i Norge som I USA. Alt jevner seg ut over tid (mean reversion). En slik utvikling bidrar til gode konsumtall på tvers av økonomien og således mindre forskjeller mellom "vinnere" og tapere" (større egalitet mellom arbeid og kapital for eksempel). På den negative siden fører det til svekket shareholder value. Lønn er en kostnad, selv om en vrir og vender på det mot fradrag for skatter og andre ting.

Til Nordnes: Siden Schengen ble et felles arbeidsmarked, så har Norge nytt godt av billig arbeidskraft fra tidligere Øst-Europa. Norge må imidlertid konkurrere med andre land om denne arbeidskraften, og da vil land med sunn økonomisk politikk over tid bli mer attraktive enn land som vanskjøtter seg. Når en dansk lærer tjener mer enn en norsk professor (valutaen tatt i betraktning), så er det ikke vanskelig å skjønne hvor dette bærer hen. I forlengelsen av den svekkede attraktiviteten får vi følgevirkninger, der mangel på arbeidskraft fører til partiell inflasjon innenfor bransjer hvor utenlandske arbeidere tidligere har presset prisene ned. Dette bidrar igjen til å gjøre det enda vanskeligere for Norges Bank å drepe norsk inflasjon. Det er som George Soros alltid har sagt: økonomer undervurderer resiprokale effekter, eller som Spetalen har sagt; "når dette begynner å skli, så kan det skli skikkelig utfor".

Da fikk jeg rett i min spådom. Det ble 50 basispunkter, og krona reagerte momentant. Rentebanen ble hevet også. Jeg skal ikke skremme dere med høy gjeld alt for mye, men det er en liten tommelfingerregel at renta som låntakerne betaler på boliglånet må over kjerneinflasjonen for å få inflasjonen ned. I mine øyne så ser jeg derfor rentetoppen litt høyere enn Norges Bank, men ikke mye høyere. Min target er 4,75 i løpet av 2024. Der kommer den til å låses en stund, selv om antakelig FED vil komme med sin første rentenedsettelse i løpet av året. Krona går derfor inn i en mye roligere periode, og jeg tror den kan styrke seg littegrann fra disse nivåene. Mye vil avhenge av oljeprisen (svak eller sterkere global økonomi) og markedsklima (risk on/risk off).

Det er derfor jeg er i denne sektoren. Meget spennende å uforutsigbart for mange ! Jeg har en del kammerater (enda) som er rimelig sur for at jeg anbefalte sektoren for en del år tilbake. De har pr i dag tapt penger, selv etter utbytte.. I samme tidsperioden har jeg økt verdien av mine investeringer! Dette måtte vi gå en runde på.. Det viste seg at de fleste solgte aksjene når de hadde oppnådd en viss fortjeneste.. Så fortsatte kursene å stige å de trodde de hadde solgt for tidlig... De kjøpte seg inn igjen til en langt høyere kurs å ble dermed med på nedturen som førte til panikksalg.. Dermed ble di sittende med tap. En klassisk feil de fleste gjør, å alle hadde stolt blindt på analytikerne. Noe man aldri skal gjøre. Alle som er ansatt av et meglerhus, prater selvfølgelig opp eller ned kursen etter eget befinnende... Vi er blitt venner igjen når de skjønner feilene de selv har gjort... Man kan faktisk tjene penger ved å sitte stille å ha is i magen. Enten man sitter i et finansieringsselskap eller på tofta i en båt ... :-)

Det du tar opp her Milk er en gammel heuristikk innenfor finans. "Beware of the action man". En annen måte å si det på er at det ikke dreier seg om å "time the market", men "time in the market".. I forlengelsen av dette har du den gamle heuristikken: la vinnerne dine løpe, og kvitt deg med taperne. All forskning viser at det er umulig å forutsi hvor markedet skal gå. Likevel mener mange investorer at de er bedre enn alle andre, og kan spekulere seg til større gevinst ved å gå inn og ut. Det er to problemer med å være "action man". 1. Du pådrar deg høyere transaksjonskostnader. 2. Når du først er ute av markedet, sliter du med å komme deg inn igjen på en fornuftig måte. Ofte overrasker vinnerne med bare å løpe videre, og når du skal inn igjen så kjøper du ofte på topp bare for å bli med på nedturen for så å selge i panikk. Samtidig kan det hende at en går glipp av dividender. På lang sikt utgjør ofte dividendene mer enn 80 % av avkastningen.

Folk vil kanskje komme over dette og ta det innover seg. Alt jeg sier er ikke bare gamle jungelord, men noe som har støtte i akademia. Likevel vil folk fortsette som før og la seg styre av emosjoner, hybris og hva analytikere eller media sier. Det er som Buffet sier. for å gjøre det bra innenfor investeringer trenger du ikke spesielt høy IQ, men du trenger en god del selvdisiplin. Personlig karakter er viktigere enn brains.

Norges Bank satte opp renta. Krona fikk en puff oppover, men så falt oljeprisen, og det ble risk off i markedet. Ved ukeslutt ble resultatet jagga-jagga-bada-boom og krona står lavere enn da uka begynte. Sånn kan det gå her i verden. Jeg har tidligere sagt til den som tror på rask og umiddelbar kronestyrkelse - "Bare glem det". Lakseprisene kan likevel synke framover, selv om krona vil danse litt roligere rundt disse svake nivåene en stund framover, fordi matvareinflasjonen kommer gradvis ned, og det er store sjanser for at laksen slår følge. Større volum skal også ut på markedet til høsten. Bakteppet er derfor negativt. Sjømataksjene kan likevel stabiliseres her, siden markedet er en fremoverskuende mekanisme, og mye av negativiteten er allerede tatt ut. Ellers slår det meg at yrkespolitikere i regjeringen ikke klarer å holde styr på habilitetsreglene. Det er det første en lærer i politikken. Så det er ikke akkurat en "confidence booster", selv om det ikke påvirker markedet direkte. Inntrykket av politisk kaos og amatørskap, styrkes blant investorer.

Dette er bare en begynnelse! Når advokatene begynner å "se litt på" Grunnrenteskatten, vil både Støre, Vestre og Vedum få hendene fulle....