https://www.svd.se/a/Llqn1q/eu-besked-om-elstod-till-foretag-pa-gang
30 mrd. kr. er det snakk om.

Så Norge bør nå utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å få til selvbestemmende strømpriser i Norge.
Skal EU få kjøpt strøm fra Norge, er dette en betingelse. Ellers blir det ikke noe strøm på EU fra Norge.
Selv Von der Leyen skjønner at dette må til. (Og har fått det servert med spiseskje fra undertegn.).

Norge bør forøvrig bygge nye vannmagasin inntil liggende eksisterende vannmagasin. Slik at disse nye
magasiner kan benyttes som depoter for tilbakepumpingsvann til høyereliggende magasin.

Og nye gjennomslippningskanaler for kraftproduksjon.

Det kommer mye ny vindkraft i nord Europa. Når disse snurrer maks blir prisene lave eller negative.
Da kan Norge pumpe magasinvann tilbake. For så senere å selge dette vannet nedstrøms ved høye strømpriser.
Dette tiltaket er antagelig det beste Norge kan ty til. Vil gi lavere selvkost for strømproduksjon enn noe annet
utbyggingstiltak. (Og vi tar vare på overskuddsstrøm som ellers lett blir sløst bort. Så ordningen vil i praksis gi
mer anvendbar strøm i Europa. Altså i praksis en tilførsel av mer netto strøm).

Er folk klar over at det i Norge fins store vannmagasin med meget store reguleringshøyder ? Helt opp i 140 meter
reguleringshøyde. Noen er på 125 og 105 meter.
Bare å terrassere her kan være gode investeringer i seg selv.

Sverige har muligheter for store magasinflater, men reguleringshøydene er veldig små. F.eks. bare 1,6 meter o.lign.
Innsjøer i Sverige er også ofte grunne. Norge stiller i en særklasse når det gjelder vannmagasin i Europa.

Kunne vi kjøre magsinvann for f.eks. 5 - 10 - 15 - 20 TWh opp og ned stadig vekk, kunne det hjelpe mye. Det krever god kapasitet
for både tilbakepumping (reservoar og tilbakepumpingsapparatur) og vannkraft produksjonsapparatur, særlig de aktuelle steder.
Bygge det slik at det blir maksimalt effektivt. At tilbakepumpingsvannet hentes aller korteste vei, ved integrert løsning.
Og jo høyereliggende magasin, og dypere magasin (mindre overflate pr. m3), jo mindre fordampning.
Skulle det norske vannmagasinsystemet evne å tilbakepumpe 5 TWh 10 ganger i året, skulle det gi bortimot 50 TWh ekstra.
(Fordi effektivitetsgraden er ikke 100 %). Og nesten 50 TWh ekstra i året, er ikke småtteri.
Hva sier statistikken om makssnurring for vindmøllene i Nord-Europa ? Hvor mange ganger i året skjer det, og over hvor mange timer ?
Og det vil komme enormt med vindkraft i Nordsjøen og Nord-Europa forøvrig. Uregulerbar solkraft i Nord-Europa kan også iakttas.